MØTEINNKALLING 1 Kommunestyret

Møtetid: 04.05.2015 Kl. 16.30 INVITASJON Kl. 18:00 INNKALLING MØTEINNKALLING 1 t Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på servicetorget. Dokumentene publiseres på www.frogn.kommune.no. KL. 16:30 INVITASJON KL. 16:30 - Tema Gamle Drøbak. Informasjon fra: - Næringsrådet - Byforeningen - Frogn videregående skole KL. 17:15 - SPØRSMÅL OG INNSPILL FRA INNBYGGERE Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra innbyggerne. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. KL. 17:30 MIDDAG KL. 18:00 INNKALLING 13/00340

Saksliste Side Orienteringer Muntlig orientering fra ordfører Muntlig orientering fra rådmannen 05/15 Skriftlig orientering fra ordfører til kommunestyret Spørsmål og innspill fra innbyggerne Saker til behandling 69/15 Sammenslåing av Drøbak og Frogn kirkesokn - uttalelse fra Frogn kommune 70/15 Rådmannens oppfølging av anbefalingene i rapport om psykisk helsearbeid for unge 71/15 Prosjekt Belsjø terrasse - Godkjenning av prinsipper for utvikling av bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne 72/15 Fastsetting av revidert planprogram - Områderegulering Gamle Drøbak 4 7 11 18 73/15 Endring av festekontrakt Frogn videregående skole 36 74/15 Gnr 86 bnr 87 - Torggata 2 Handelshuset - forslag om fredning. Oversendelse for behandling i kommunestyret iht. kulturminneloven 22.3 40 75/15 Drøbak Havneblues 2015 - søknad om skjenkebevilling 47 76/15 Oscarsborg akustiske festival 2015 - søknad om skjenkebevilling 53 77/15 Høring om endrede åpningstider 57 Sak 78, helsebygg og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme og sak 79 om kjøp av eiendom Gnr. 69/Bnr 39 er unntatt offentlighet sendes som egen innkalling. Spørsmål fra medlemmene Frogn, 09.04.2015 Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf. 64 90 61 98 eller e-post politisketjenester@frogn.kommune v/asle Moe. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 61

Orienteringer 5/15 Orientering fra ordfører til kommunestyret 4. mai 2015 15/01154-1 Spørsmål og innspill fra innbyggerne Side 3 av 61

Saker til behandling KS-69/15 - Sammenslåing av Drøbak og Frogn kirkesokn - uttalelse fra Frogn kommune Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 15/01013-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 7/15 21.04.2015 2 69/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: Frogn kommune støtter sammenslåingen av Drøbak og Frogn sokn Vedlegg: Sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn - Drøbak og Frogn kirkesokn Sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn - uttalelse fra Frogn kommune Side 4 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Drøbak og Frogn menighetsråd skal søke bispedømmerådet om sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn fra 1.1.2016. Frogn kommune inviteres til å uttale seg i saken. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar å støtte sammenslåingen. Bakgrunn for saken: Frogn kommune har mottatt et brev fra Frogn kirkelige fellesår, datert 13. mars 2015, der Frogn kommune inviteres til å uttale seg vedrørende søknad om sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn. Søknaden til bispedømmerådet måtte sendes inn senest 25. mars. Etter avklaring med ordfører og med forbehold om kommunestyrets behandling, sendte rådmannen et brev til fellesrådet den 24. mars, der det står at Frogn kommune støtter sammenslåingen. Drøbak og Frogn sokn har siden 2006 hatt en prøveordning med felles menighetsråd for de to soknene. På bakgrunn av de gode erfaringene man har høstet gjennom denne prøveperioden, anbefaler Drøbak og Frogn menighetsråd at det søkes om permanent sammenslåing av de to soknene med virkning fra 1.1.2016. Menighetsmøtet i de to soknene fikk uttale seg i saken søndag 15.3.2015, og begge ga sin tilslutning til menighetsrådets vedtak. Kirkelig fellesråd skriver i sitt brev at en sammenslåing ikke vil ha noe å si for bemanningen i soknet. Noen administrative rutiner vil bli forenklet, ved at tre organisasjonsnummer samles i ett og menighetsrådet overtar fellesrådets oppgaver. Sammenslåing av sokn vedtas av Bispedømmerådet etter søknad fra menighetsrådet. Menighetsmøtene, prosten og kommunen kan uttale seg. Alternativer: 1. Som innstilling 2. Frogn kommune støtter ikke sammenslåingen av Drøbak og Frogn sokn. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: En sammenslåing vil føre til forenkling av administrative rutiner. Det er grunn til å anta at dette vil medføre en mer effektiv bruk av ressurser. Vurdering: Rådmannens vurdering er at en sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn virker hensiktsmessig og fornuftig. Rådmannen har også merket seg at menighetsmøtet for begge sokn er positive til sammenslåingen. Rådmannen har ingen motforestillinger mot sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn. Side 5 av 61

Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyre vedtar å støtte sammenslåingen. Rådmannen i Frogn 25.03.2015 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 61

KS-70/15 - Rådmannens oppfølging av anbefalingene i rapport om psykisk helsearbeid for unge Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/01130-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 70/15 04.05.2015 Kontrollutvalgets innstilling: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets vedtak.pdf Side 7 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kontrollutvalget tok 16.03.2015 rådmannens andre tilbakemelding om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrapporten «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret tar oppfølgingen av rapporten til orientering. Bakgrunn for saken: Frogn kontrollutvalg vedtok den 16.03.2015 å ta rådmannens tilbakemelding om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrapporten «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Kontrollutvalget vedtok også å oversendes saken til kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Saken er utredet slik fra Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat: Vurdering: t behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten «Psykisk helsearbeid for unge» i møte den 24. februar 2014. I følge vedtaket skulle rådmannen følge opp rapportens anbefalinger, og melde tilbake til kontrollutvalget om oppfølgingen etter henholdsvis seks og tolv måneder. Forvaltningsrevisjonsrapporten kan leses på: www.follofiks.no Rådmannens første tilbakemelding ble behandlet i kontrollutvalget 27.10.2014 jf. KU sak 38/14. Rådmannen er invitert til møtet for å svare på eventuelle spørsmål og gi utfyllende opplysninger. Oppsummering av rådmannens oppfølging av anbefalingene etter tolv måneder: 1) Kommunen bør vurdere om organiseringen av det psykiske helsearbeidet for barn og unge er tilfredsstillende i forhold til viktigheten dette arbeidet har, eller om det er behov for en sterkere forankring i kommunens ledelse, både faglig og administrativt. Rådmannens svar: Overordnet ansvar for arbeidet er gitt til Enhet for barn, unge og familier, BUF v/enhetsleder. Side 8 av 61

2) Kommunen bør ha oversikt over barn og unge som er risikoutsatt i forhold til utvikling av psykiske vansker eller lidelser. Rådmannens svar: Arbeidet med å utarbeide en plan for psykisk helsearbeid i kommunen er igangsatt og skal ferdigstilles påsken 2015. Planen skal inneholde opplysninger om risikofaktorer nasjonalt og lokalt, kunnskapsbaserte faktaopplysninger om forekomst, årsak og tiltak som virker. 3) Kommunen bør ha en samlet oversikt over individuelle planer og bruken av disse. Rådmannens svar: En oversikt over personer med individuelle planer er utarbeidet. Et eksempel ligger vedlagt. 4) Kommunen bør iverksette opplæring av koordinatorer for individuell plan, og utvikle veileder og annet materiell til støtte for koordinatorer og utviklingen av individuelle planer. Rådmannens svar: Opplæring er planlagt i april og oktober hvert år. Veiledning skal dessuten gis etter behov. Sekretariatet mener at rådmannen har tatt anbefalingene til følge. Ås, 9. mars 2015 Lene H. Lilleheier/s./ sekretær Rådmannen i Frogn 07.04.2015 Harald K. Hermansen Side 9 av 61

Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 10 av 61

KS-71/15 - Prosjekt Belsjø terrasse - Godkjenning av prinsipper for utvikling av bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Bjørn Nordvik Saksnr.: 15/00751-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 3/15 14.04.2015 2 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 11/15 21.04.2015 3 Formannskap 12/15 22.04.2015 4 71/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: Prosjekt Belsjø terrasse videreføres etter følgende mål og prinsipper: a) Prosjektet skal ha som hovedmål å tilrettelegge for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. b) Kommunen tar ansvaret for utbyggingen (byggherre) og forskutterer for kostnadene i forbindelse med prosjektering og gjennomføring av prosjektet. c) Det opprettes et eget borettslag hvor beboerne kan kjøpe sin andel i borettslaget som da gir eksklusiv bruksrett til en egen boenhet. d) Kommunen søker Husbanken om investeringstilskudd til bygging av omsorgsboligene og sikrer at borettslaget vedtektsfester at kommunen skal disponere og tildele omsorgsboligene i minst 30 år, og at andelseierne ikke fritt kan omsette boligene på det åpne eiendomsmarkedet når eierforholdet avsluttes. e) Andelene (boenhetene) i borettslaget skal være forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslagets skal således ha vedtekter om prisregulering og vilkår for eierskifte. Disse vilkårene spesifiseres gjennom etableringen av borettslagets vedtekter og innebærer at andelseierne ikke kan omsette sine andeler til markedspris ved videresalg av egen andel. Dette skal være basert på kommunal tildeling etter søknad og omsorgsbehov. f) Kommunen skal i prinsippet ikke eie mer en andel i borettslaget (personalbasen), men kan for en kortere periode kjøpe ut en andel i forbindelse med et eierskifte. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre prosjektet og bes fremme forslag til reguleringsplan, skisseprosjekt og prosjektets kostnadsramme. Vedlegg: Side 11 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: I Frogn kommune er det i dag ca. 60 personer med psykisk utviklingshemming og per dags dato står 17 personer i alderen 18-66 år uten tilbud om egen bolig og det er 4 personer i alderen 15-18 år som om kort tid vil kunne ha behov for bolig og heldøgnstjenester. Denne saken søker å avklare prinsippene for utviklingen av Belsjø terrasse og forankre at prosjektet skal ha som hovedmål å tilrettelegge for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås at kommunen tar ansvaret for utbyggingen (byggherre), det opprettes et eget borettslag og hvor beboerne kan kjøpe sin andel i borettslaget som da gir eksklusiv bruksrett til en egen boenhet. Kommunen må før igangsetting søke Husbanken om investeringstilskudd til bygging av omsorgsboligene. Dette innebærer at borettslaget må vedtektsfeste at kommunen skal disponere og tildele omsorgsboligene i minst 30 år, og at andelseierne ikke fritt kan omsette boligene på det åpne eiendomsmarkedet når eierforholdet avsluttes. Andelene (boenhetene) i borettslaget skal være forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslagets må således ha vedtekter om prisregulering og vilkår for eierskifte. Disse vilkårene må spesifiseres gjennom etableringen av borettslagets vedtekter og det vil innebære at andelseierne ikke kan omsette sine andeler til markedspris ved videresalg av egen andel. Det vil være basert på kommunal tildeling etter søknad og omsorgsbehov. Det bør være et mål at kommunen ikke eier mer enn en andel i borettslaget (personalbasen), men at situasjoner kan oppstå der kommunen for en kortere periode må kjøpe ut en andel i forbindelse med et eierskifte. Ved en etablering av bofellesskapet på Belsjø terrasse, vil kommunen kunne effektivisere og samtidig øke kvaliteten på miljøarbeidertjenesten i større grad enn om den enkelte bruker hadde bodd hver for seg, spredd omkring i kommunen. Bakgrunn for saken: I Frogn kommune er det i dag ca. 60 personer med psykisk utviklingshemming. I dag bor 32 personer i tilrettelagte omsorgsboliger med kommunale heldøgns omsorgstjenester. Per dags dato står 17 personer i alderen 18-66 år uten tilbud om egen bolig og det er 4 personer i alderen 15-18 år som om kort tid vil kunne ha behov for bolig og heldøgnstjenester. I 2005 ble det vedtatt i kommunestyret, vedtak 0093/05, å inngå en samarbeidsavtale med Follo boligbyggelag (FBBL). Det ble inngått en samarbeidsavtale der FBBL skulle oppføre inntil 23 boliger hvorav 10 ble ferdigstilt høsten 2008. Etter planen skulle de resterende 13 boligene ferdigstilles i 2010. Imidlertid ble det tatt en beslutning av administrasjon å skinlegge dette prosjektet fordi staten innførte endringer i regelverket for tildeling av prosjektrettede virkemidler fra Husbanken som innebar at det var bare kommunen selv som måtte stå som byggherre for oppføring av denne typer boliger dersom man skulle kunne motta statlig investeringstilskudd. Uten denne finansielle støtten fra Husbanken ville aldri et slikt prosjekt kunne bli økonomisk bærekraftig. Side 12 av 61

I 2012 behandlet kommunestyret kommunestyremeldingen om boligutvikling. Som del av denne behandlingen ble det vedtatt som et prinsipp at omsorgsboliger for personer med psykisk utviklingshemming utvikles og bygges i kommunal regi og at personer i denne målgruppen skal kunne gis mulighet til å kjøpe egen bolig gjennom de prosjekter som gjennomføres i kommunal regi. Gjennom denne kommunestyremeldingen ble det også vedtatt at kommunen skulle igangsette prosesser med å anskaffe Belsjø terrasse 19+21. Arealet ble av kommunestyret vedtatt kjøpt 17.06.13 (sak 96/13). Som del av behandlingen vedtok kommunestyret at rådmannen skulle sette i gang regulering av arealet i den hensikt å utvikle omsorgsboliger og fremme sak om gjennomføring av boligprosjektet når ny reguleringsplan er vedtatt. Det fremgår av handlingsprogrammet for 2015 2018 at reguleringsarbeid og skisseprosjektering pågår for Belsjø terrasse med mål om å få frem et prosjekt for bygging av 17 boenheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utover dette utvikles ytterligere 6 boenheter for kommersielt salg. Det tas sikte på at reguleringsplanen blir fremmet for første gangs behandling i hovedutvalget for miljø-, plan og byggesaker (MPB) i løpet av 2015. Denne saken søker å avklare prinsippene for utviklingen av Belsjø terrasse og forankre at prosjektet skal ha som hovedformål å tilrettelegge for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen. Alternativ 2: Som innstillingen med følgende endringer: a) b) c) Alternativ 3: Prosjektet gjennomføres ikke. Miljømessige konsekvenser: Dokumenteres i reguleringsplanen. Frogn kommune erfarer gjennom omsorgsdriften av de tre eksisterende bofellesskap i kommunen at denne type bofellesskap har en positiv miljøeffekt for beboerne og omgivelsene. Side 13 av 61

Økonomiske konsekvenser: Utredes nærmere i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektet. Prosjektets kostnadsramme og driftskonsekvenser godkjennes som del av byggeprosjektet etter at reguleringsplan er vedtatt. Prosjektet vil gis prosjektrettede virkemidler fra Husbanken (ca. 1,5 millioner kroner per boenhet). Det er et mål at prosjektet kan gjennomføres med en kostnadsramme som innebærer en kjøpesum for den enkelte beboer på ca. 2 millioner kroner og som utgjør en månedlig bokostnad på ca. kr 10000,-. Ved etablering av denne type bofellesskap må kommunen påregne en heldøgnsbemanning. Erfaringsmessig har ca. 75 % av denne målgruppen behov for tjenester i et omfang på ca. et årsverk hver, men dette er helt individuelt ut fra brukerens funksjonsnivå. Kommunens kostnader for årlig omsorgsdrift av dette bofellesskapet må kunne forventes å ligge på ca. 10 millioner kroner. Dette er dog vanskelig å beregne helt eksakt før en vet hvilke brukere som skal bo der og deres behov for omsorgstjenester fra kommunen. Vurdering: Målet med ansvarsreformen (1991) på boligsiden var at flest mulig skulle få eie eller leie egen bolig og at boligen skulle få samme utforming, standard og plassering som boliger for folk flest. Det skulle utformes fleksible boligtilbud, og boligtilbud til utviklingshemmede med omfattende hjelpebehov skulle så langt som mulig utformes slik at de ikke fikk et institusjonspreg. Erfaringene med at personer med psykisk utviklingshemming som bor alene har imidlertid ikke vært gode. Personene risikerer å bli mye alene med lite nettverk, og risikoen for å bli utnyttet sosialt, økonomisk og seksuelt oppfattes som stor. Erfaringene i Frogn viser at brukerne blir mer fornøyd med et større boligkompleks som er samlokalisert. Omsorgskostnadene er også rimeligere for kommunen med et mindre antall samlokaliserte bofellesskap. I Frogn kommune er det i dag ca. 60 personer med psykisk utviklingshemming. I dag bor 32 personer i tilrettelagte omsorgsboliger med kommunale heldøgns omsorgstjenester. Per dags dato står 17 personer i alderen 18-66 år uten tilbud om egen bolig og det er 4 personer i alderen 15-18 år som om kort tid vil kunne ha behov for bolig og heldøgnstjenester. Kommunens praksis har vært at bolig bør tildeles til personer som passer sammen, som der i gjennom gis mulighet til å knytte vennskap og sosiale nettverk. Dette fremmer trivsel og effektiv drift da det reduseres behov for spesialløsninger for å hindre mistilpasninger og konflikter. Behov for spesiell fagkompetanse for å ivareta brukenes behov på best mulig måte vurderes ved tildeling. To bofellesskap med 10 leiligheter (Einebu og Fugleveien) og et bofellesskap med 12 leiligheter (Haukåsen) er bygget til personer med utviklingshemming. Frogn kommune har valgt plasseringen av boligene ut fra nærhet til jobb og aktiviteter, buss, kjøpesenter/ butikk, og de øvrige boligene. Dette oppfattes som viktig for tilgjengelighet for brukere, det reduserer transportkostnader, og gir muligheter for samarbeid på tvers mellom brukernes arenaer. Side 14 av 61

I flere kommuner har foreldre tatt initiativet til å gå sammen for bygging av egne boliger til sine funksjonshemmede barn gjennom flere år. Rygge kommune hadde ett slikt prosjekt på begynnelsen av 1990 hvor de etter hvert bygget 2 slike boliger. Tangerudbakken i Oslo og Hjertebakken på Nesodden er andre eksempler. I Nesodden kommune har de fått til det de selv karakteriserer som Norges fineste boligprosjekt for psykisk utviklingshemmede. Dette gjennom et godt samarbeid mellom foreldregruppen, Nesodden kommune, utbyggerselskapet Funksjonell og Husbanken. På grunn av regelendringer knyttet til statlige låne- og tilskuddsordninger er det bare kommunene selv som kan søke og få tildelt slike midler. Dette kan løses ved at kommunen tar ansvaret for utbyggingen (byggherre), det opprettes et eget borettslag og hvor beboerne kan kjøpe sin andel i borettslaget og som da gir eksklusiv bruksrett til en egen boenhet. Kommunen må før igangsetting søke Husbanken om investeringstilskudd til bygging av omsorgsboligene. Dette innebærer at borettslaget må vedtektsfeste at kommunen skal disponere og tildele omsorgsboligene i minst 30 år, og at andelseierne ikke fritt kan omsette boligene på det åpne eiendomsmarkedet når eierforholdet avsluttes. Andelene (boenhetene) i borettslaget må da være forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslagets må således ha vedtekter om prisregulering og vilkår for eierskifte. Disse vilkårene må spesifiseres gjennom etableringen av borettslagets vedtekter og det vil innebære at andelseierne ikke kan omsette sine andeler til markedspris ved videresalg av egen andel. Det vil være basert på kommunal tildeling etter søknad og omsorgsbehov. Det bør være et mål at kommunen ikke eier mer enn en andel i borettslaget (personalbasen), men det kan oppstå situasjoner der kommunen for en kortere periode må kjøpe ut en andel i forbindelse med et eierskifte. Ved en slik modell vil kommune måtte forskuttere kostnadene ved prosjektering og bygging av omsorgsboligene, inntil borettslaget er opprettet og har overtatt ansvaret for omsorgsboligene mot vederlag til kommunen. Den enkelte kjøper må påregne å innbetale inntil 10% av kjøpesummen for sin andel i borettslaget ved fremtidig inngåelse av bindende kjøpekontrakt, og resterende beløp senest ved overtagelse av boligen. Størrelsen på kjøpesummen vil være avhengig av byggekostnadene for prosjektet og det vil etter godkjent reguleringsplan bli fremmet en sak til kommunestyret om godkjennelse av byggeprosjektets kostnadsramme. Det har pågått en dialog med Husbanken og de vil kunne gi tilskudd til et prosjekt som for bygging av et bofellesskap på inntil 16 boenheter (jf vedlagte skisser) og med den forutsetning at de seks boligene i samme utviklingsprosjektet selges kommersielt på det åpne eiendomsmarkedet. Med finansiell støtte fra Husbanken på ca. 1,5 millioner kroner per boenhet vil det være et mål å få bygget dette bofelleskapet til en kjøpesum for beboerne på ca. 2 millioner kroner. Det kan tenkes at en modell kan være at ca. 75 % av denne summen utgjør andelenes fellesgjeld i borettslaget og at den enkeltes innskudd ved overtakelse blir på ca. 500 000,- kroner (derav 10% av innbetales ved kontraktinngåelse). For finansiering av Side 15 av 61

innskudd kan den enkelte beboer søke kommunen om startlån som er Husbankens personrettede virkemiddel for denne brukergruppen. Når det gjelder omfanget på miljøarbeidertjenesten i et slikt bofellesskap vil det skje etter enkeltvedtak basert den enkeltes funksjonsnivå og hjelpebehov. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fastsetter at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester og det omfatter alle pasienter og brukergrupper. Det fremgår videre av denne loven at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Etter loven plikter kommunen å gi tilbud til denne brukergruppen om personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Det vil i løpet av inneværende år gjennomføres prosesser med å få klargjort tildelingskriterier for dette bofellesskapet. Disse kriteriene vil bli utviklet med basis i kommunens samlede behov for yte tjenester innen dette omsorgsfeltet. Det legges opp til at disse kriteriene behandles av kommunestyret i forbindelse med fremleggelsen og godkjenningen av byggeprosjektet. Ved en etablering av bofellesskapet på Belsjø terrasse, vil kommunen kunne effektivisere og samtidig øke kvaliteten på miljøarbeidertjenesten i større grad enn om den enkelte bruker hadde bodd hver for seg, spredd omkring i kommunen. Ut fra de kunnskaper vi har om denne brukergruppen vil de fleste ha behov for en person til stede på natt (hvilende nattvakt). For eksempel har mange beboere epilepsi og de bruker epilepsialarm. Dersom en beboer får et anfall må det være kvalifisert personell tilstede for å ivareta beboernes helse og sikkerhet. Ved en etablering av dette bofellesskapet vil flere kunne dele samme nattvakt. Det totale bemanningsbehovet i bofellesskapet vil legges frem som en del av godkjenningen av selve byggeprosjektet. Da vil vi også ha kunnskap om hvilke personer som tildeles og kjøper bolig, og hvilke tjenestebehov den enkelte har. Medbestemmelse: Saken har vært drøftet med Utdanningsforbundet og Fagforbundet, og de har følgende kommentar til saken: Ser behovet for boliger og støtter forslaget om etablering av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Bemanningen må gjenspeile den enkeltes beboers behov for bistand uansett tid på døgnet. Ved tildeling av bolig må det legges til rette for at alle som trenger det får hjelp til finansiering. Konklusjon: Prosjekt Belsjø terrasse bør videreføres etter de prinsipper som fremkommer av saken. Rådmannen i Frogn 30.03.2015 Harald K. Hermansen Side 16 av 61

Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 17 av 61

KS-72/15 - Fastsetting av revidert planprogram - Områderegulering Gamle Drøbak Saksbehandler: Jochen Caesar Saksnr.: 13/01122-42 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 41/15 20.04.2015 2 72/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: t slutter seg til vurdering i saksframlegget og fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert 23.3.2015. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 12-9. Vedlegg: forslag planprogram 23.3.15.doc Sammendrag av innkomne innspill.docx Innspill 1 - Kari Iversen.pdf Innspill 2 - MdG v.stefan Docksjø.pdf Innspill 3a - Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud.pdf Innspill 3b - Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud.pdf Innspill 4 - Gina Krogsvold.pdf Innspill 5 - Sølve Bærug.pdf Innspill 6 - Sigurd Nes.pdf Innspill 7 - Fylkesmannen i OA.pdf Innspill 8 - Allis Preus.pdf Innspill 9 - John Ambjørnrud.pdf Innspill 10 - beboerne på Engenehøy.pdf Innspill 11 - Rolf Midtgarden.pdf Innspill 12 - Helge Grinrød.pdf Innspill 13 - Sameiet Rico og Chreisten Setsaas.pdf Innspill 14a - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 14b - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 14c - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 15 - Arne Werner Bentzen.pdf Innspill 16 - Drøbak Vel.pdf Innspill 17 - Verneforeningen Gamle Drøbak.pdf Innspill 18 - Jan-Erik Pavels Smith.pdf Innspill 19 - Petter Bjerke.pdf Innspill 20 - Marit og Sverre Christensen.pdf Innspill 21 - Anki Røssel - OA-bygg AS.pdf Innspill 22 - Per Aspelund.pdf Innspill 23 - Akershus fylkeskommune.pdf Side 18 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen anbefaler at planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert 23.3.2015 fastsettes av kommunestyret. Planprogrammet har vært på høring, og rådmannen har vurdert innspillene til planprogram og plangrense og mulige konkrete utviklingsområder. Rådmannen anbefaler at planområdet opprettholdes, og at de foreslåtte områdene for mulig utvikling tas med i det videre planarbeidet for vurdering. Bakgrunn for saken: Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker har i møte 19.11.2012 gitt administrasjonen mandat til å starte planarbeid med hensikt å revidere reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak», ofte kalt «verneplanen», vedtatt i 2000, sist revidert i 2005. Planoppstart ble varslet 4.3.2013. Samtidig ble en prosjektbeskrivelse sendt på høring. Prosjektbeskrivelsen ble vedtatt av hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i møte 13.5.2013. Arbeidet med rullering av reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak» for Drøbak er godt i gang (områderegulering Gamle Drøbak). I Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker 2.6.2014 ble områdereguleringen Gamle Drøbak drøftet og det kom fram synspunkter om at byutvikling bør være et tema i planen, i tillegg til vern. I møte 20.10.2014 vedtok Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker «endret mandat for videre arbeid med områdereguleringen Gamle Drøbak som omfatter en revidering av gjeldende prosjektbeskrivelse med et moderat ambisjonsnivå som kartlegger konkrete områder for byutvikling/endring.» Prosjektbeskrivelse eller planprogram Navnet «prosjektbeskrivelse» ble endret til «planprogram» for å få en tydeligere forankring i plan- og bygningsloven, siden «prosjektbeskrivelsen» uansett var bygget opp og hovedsakelig ble behandlet som «planprogram». Plan- og bygningslovens 4-1. Planprogram: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Side 19 av 61

Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Plan- og bygningslovens 12-9. Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger: For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Kommunen avgjør om planprogram skal fastsettes. Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret. t kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens regler. Endringer av planprogram i forhold til tidligere prosjektbeskrivelse: - oppdatering av styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe - justert fremdriftsplan - oppdatert tekst med hensyn til ny kommuneplan - innarbeidet HMPB-vedtak 104/14 den 20.10.2014 - tatt inn tekst om brannsikring Etter vedtak i Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker 26.1.2015 ble forslag til revidert planprogram sendt på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 16.3.2015. Høringsfristen er gått ut og det er (pr. 23.3.15) kommet inn 23 innspill. Rådmannen har vurdert disse og fremmer nå planprogrammet for kommunestyret for fastsettelse. Mange av innspillene er rene arealinnspill, innspill til planens innhold eller generelle innspill om aktivitet, tilbud og vern. Disse blir ikke vurdert nå, men følger planarbeidet og blir en del av vurderingen når planen fremmes til 1.gangsbehandling. Det er kun innspill som gjelder mulige utviklingsområder, plangrense og planprogram som blir vurdert i denne omgang. For innholdet i planprogrammet i sin helhet vises det til vedleggene. I tabellen nedenfor er innspillene nummerert fra 1-23. Innholdet i innspillene er kun gjengitt med stikkord og det vises til vedlegg for innspillene i sin helhet. Rådmannen har også laget sammendrag av hovedinnholdet i innspillene, sammendraget ligger som vedlegg. Side 20 av 61

Utviklings områder Plangrense Planprogram Øvrig Planarbeid Frogn kommune Tabellen under angir om innspillet gjelder plangrense, utviklingsområder, planprogram eller planarbeidet for øvrig. Alle innspill tas med i det videre planarbeidet for nærmere vurdering. Navn Innhold/ Stikkord Rådmannens kommentar 1 Kari Iversen Generelt om tilbud til turister, butikkutvalg, overnatting, fri ferdsel i strandsonen. Utbygging av akvariet og badeland ved havet. - - - X Innspillet tas med videre i arbeidet. Muligheter for et badeland ved havet vurderes som liten med tanke på Seierstenutbyggingen. 2 Miljøpartiet de Grønne levende sentrum hele året, fortetting med respekt for omgivelsene, bysjelen må vernes, vern gjennom bruk, øk sikkerhet mot brann og flom mm., bedre kollektivtilbud, fri ferdsel i strandsonen. - - X X Brannforebyggende tiltak i Gamle Drøbak behandles som eget prosjekt i regi av byantikvaren. Kollektivtilbud i Drøbak er et viktig tema, må sees i en større sammenheng med bl.a. byutviklingsplanen for Dyrløkke/Ullerud/Seierst en, og behandles ikke særskilt i denne planen. Innspill for øvrig tas med videre. 3 Bror Gevelt Bør redusere «vernesonen» for styrke ressursbruk innenfor det «unike» med Drøbak. Plangrense som skiltet «Gamle Drøbak» for bedre begrepsforståelse. Viser til tidligere uttalelse. X - X X Ressursene innen kulturminnevern ble styrket ved ansettelse av byantikvar, foreløpig i to år. Om plangrensen endres må vurderes i det videre planarbeidet. Rådmannen ser problemene med begrepsforståelsen «Gamle Drøbak». Gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesial-område Drøbak» omfatter Drøbak by med grensene fra 1962. 4 Gina Krogsvold Bør vurdere moderat fortetting i Osloveien 4. Ny boligtomt? - X - X Området er merket på kartet, innspillet tas med videre i arbeidet og vurderes senere. 5 Sølve Bærug Bevar åpne områder - X - X Områdene er merket på Side 21 av 61

ved Tamburbakken og Bankløkka. Mulig fortetting i lia øst for N.Carlsens gate/ S.Ellefsens vei, øst for Tranga, Prestegården og mellom Montessoriskolen og Osloveien. 6 Sigurd Nes Grandeveien 5 bør tas ut av planområdet 7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Viser til tidligere uttalelse. Positiv at Frogn kommune ønsker å vurdere utviklingsmuligheter. 8 Allis Preus Ta vare på gamle store trær ikke bare de i badeparken. kartet, innspillet tas med videre i arbeidet og vurderes senere. X - - - Innspill tas med videre i arbeidet for vurdering. - - X - Tas til etterretning - - X X Vegetasjon er en viktig del av verneområdet og nevnt i planprogrammet. Innspill tas med videre i planarbeidet. 9 John Ambjørnrud 10 Beboerne fra Engenehøy 11 Rolf Midtgarden Det er feil at samme regler skal gjelde for hele området. Det må tas hensyn til omgivelsene, husvolum, plassering, gateløp mm i hver enkelt sak. Åpne for nye byggestiler. Utbygger skal bruke byantikvar som ressurs. Ikke sett for mange restriksjoner. Byen må følge utviklingen for å ikke ende opp som «Disney-by» Engenehøy burde heller være del av byutviklingsplanen Dyrløkke / Ullerud / Seiersten og burde tas ut av planområdet. Lette kravene ved vedlikehold/renovering. Gjør eksisterende arealer i bebyggelsen tilgjengelig på en fornuftig måte. Ikke mer grøntarealer. «Myldretorg» på - - X X I planprogrammet er det nevnt under pkt. 4.1 at det er et mål, at de nye bestemmelsene har en gradering av verneverdiene. Rådmannen er positiv til å bruke byantikvaren som ressurs. Debatten om «god» eller «dårlig» tilpassing av nybygg og tilbygg vil følge oss videre. Innspillet tas med i det videre arbeidet. X - - - Området ligger ved grensen av «Gamle Drøbak» mot Seiersten og må sees i sammenheng med begge områdeplaner. Innspillet tas med i det videre arbeidet og vurderes senere. - X X X Forslag til utviklingsområder er merket på kartet. Innspillet for øvrig tas med i det videre arbeidet for vurdering. Ønsket om spørreundersøkelse Side 22 av 61

12 Helge Grinrød 13 Sameiet Rico og Christen Setsaas 14 Opplysningsvesenets fond Bankløkka med parkering under. Flytt kommunale funksjoner ned. Ny dagligvarebutikk i sentrum. Utnytte akvariet og Sjøtorget bedre. Mennesker skaper miljø ta byen tilbake. Spørreundersøkelse om innspillene. Ønsker bestemmelser om bruk av solpaneler og vedr. grønne tak/dyrking på flate tak. Ta ut Sorenskriver Ellefsensvei 34 og 36 av planområdet Utvikling av Prestegårdentomt vedrørende innkomne innspill tas til orientering, men vil trolig ikke gjennomføres, fordi faren er stor at man mister oversikt over helheten ved å avstemme basisdemokratisk over enkeltinnspill. - - - X Innspillet tas med i det videre arbeidet for vurdering. X - - - Planområdet opprettholdes, men innspillet tas med i det videre arbeidet for vurdering. - X - X Området er merket på kartet, innspill tas med i det videre arbeidet for vurdering. 15 Arne Bentzen Nybygg må tilpasses områdets preg. Parkering under bakken. Kritisk til økende festivalaktivitet. Bevar området rundt Jacobinestatuen. Rehabilitering av deler av Britaniatomten. 16 Drøbak Vel Det helhetlige gamle inntrykket er viktigere enn hensyn til bruk. Bevar gamle bygg og grønne lunger. Et levende havne- og fiskemiljø sjømatboder i havna. Bevaring av det gamle uttrykket er viktigere enn «historisk korrekt» vedlikehold. Ikke så rigide bestemmelser. Tillatt stilkopi men ikke «tidsriktig» arkitektur. Brannvern gammeldagse brannhydranter? Bedre bredbånd nedgravd. - X - X Øvrige innspill tas med videre for vurdering. - X X X Konkret innspill om sjømatboder er merket av på kartet. Brannsikkerhet i Gamle Drøbak behandles som eget prosjekt i regi av byantikvaren. Debatten om «god» eller «dårlig» tilpassing av nybygg og tilbygg vil følge oss videre. Innspillet tas med i det videre arbeidet. Side 23 av 61

17 Verneforeningen Gamle Drøbak 18 Jan-Erik Pavels Smith Det er behov for økt kommunal innsats i form av kompetanse og ressurser. Områdereguleringsplan en er OGSÅ en verneplan. Vurder å innlemme Kopås-Husvik i planområdet. Registrer detaljert utbyggingsmuligheter. Stor behov for illustrasjonsmateriell. Vurdere plannavn. Økt vekt på visualisering av byggeprosjekter. Ikke bygg ned hver eneste flekk bevar siktlinjer mot sjøen. 19. Bjørn Bjerke Ønsker på sikt å bygge bolig på 81/104. Området sør fra dagens «verneplan» bør reguleres til fremtidig boligformål. X - X X Ressursene innen kulturminnevern ble styrket ved ansettelse av byantikvar, foreløpig i to år. Kopås-Husvik anbefales ikke innlemmet i denne plan. Området vil trolig bli regulert i en egen plan og dette avklares i kommende planstrategi. Arbeid med veiledende illustrasjonsmateriell er i gang. Innspillet forøvrig tas med videre. - - - X Innspill tas med videre. - X - X Arealbruken er ikke endelig avklart, men i kommuneplanen er området avsatt til «boligformål». Innspill tas med videre for vurdering. 20 Marit og Sverre Christensen Områder som skal vurderes for utvikling bør ta hensyn til eksisterende eiendomsgrenser. - - - X Avgrensning av avmerkede mulige utviklingsområder er grovt på vedlagt kart. Det tas sikte på å ivareta eksisterende eiendomsgrenser, men det må tas høyde for justeringer. 21 Oslo & Akershus Bygg AS Ønskelig med kombinert formål forretning/kontor/bolig for Wienerbrødskjæringa 3 22 Per Aspelund Bør ta ut området nord fra dagens «verneplan» - X - X Området er merket som mulig utviklingsområdet, innspill tas med videre i planarbeid for vurdering. X - - - Planområdet opprettholdes, men innspillet tas med i det videre arbeidet for vurdering. 23 Akershus fylkeskommu ne Positiv til utvikling på kulturminnenes premisser. Løfte fram kulturminners potensiale som drivkraft i næringsog samfunnsutvikling. Satsing på formidling av kulturminner. - - - X Innspillet tas til etterretning og tas med i det videre planarbeid. Side 24 av 61

Det unike ved Drøbak ligger i detaljene bestemmelsene om istandsetting og vedlikehold må være tydelige. Behov for veiledning. Ber om tilgjengelighet for alle i den grad det er mulig. Vurderer innsigelse dersom planen ikke tilstrekkelig ivareta nasjonale eller regionale kulturminneverdier. Alternativer: 1. Rådmannens innstilling. 2. t fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak.» datert 7.1.2015 med følgende endring: a. Planområdet reduseres tilbake til planavgrensningen fra gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», vedtatt 13.11.2000. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 12-9. 3. t sender planprogram og plangrense tilbake til rådmannen. Følgende legges til grunn for videre behandling: t setter føringer og angir eventuelt endret plangrense Om planprogrammet og rådmannens vurdering av innspill til dette 6 av innspillene er av rådmannen vurdert til å gjelde plangrensen, 8 innspill gjelder mulige utviklingsområder og 8 innspill gjelder programmet forøvrig. Rådmannen vil ikke vurdere innspillene en etter en, men heller gå gjennom planprogrammet temavis- basert på innholdsfortegnelsen. Om planavgrensningen: Det er kommet 5 innspill om å redusere, og et innspill om å utvide planområdet. De fleste innkomne innspill angående plangrense gjelder områder som i dag ikke er omfattet av gjeldende reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak» og som ønskes tatt ut av områdereguleringen. Kart på side 10 viser endringsforslagene. Dette gjelder Grandeveien 5 (Sigurd Nes), Engenehøy (beboerne i Engenehøy), Side 25 av 61

Sorenskriver Ellefsensvei (Sameiet Rico og Christen Setsaas) og arealene nord fra dagens «verneplan» (Per Aspelund). Det argumenteres med, at bebyggelsen på disse eiendommene ikke har samme verneverdi som store deler av Gamle Drøbak for øvrig og derfor ikke burde omfattes av de samme vernebestemmelsene. Bror Gevelt ønsker en reduksjon av planområdet til det, som i dag er skiltet som «Gamle Drøbak». Dette for å oppnå en bedre begrepsforståelse og for å styrke ressursbruken innenfor det som må defineres som det «unike» ved Drøbak og tilpasse området til eksisterende ressurser og kompetanse i kommunen. Verneforeningen Gamle Drøbak ønsker at det vurderes å innlemme Kopås-Husvikområdet i områdereguleringen. Generelt er det bedre å varsle for stort enn for lite planområdet- både for å sikre nødvendig areal og for å unngå tidsspille ved å varsle utvidelser senere. Samtidig er det ikke ønskelig å båndlegge unødige arealer. Kostandene til planarbeidet henger også sammen med størrelsen på planen, og utredningskravene øker med arealet. Rådmannen mener følgende forhold må vurderes når det gjelder plangrensen: Plangrensen må vurderes ut fra de oppgavene planen skal løse- hva som er hovedhensikten med planarbeidet, som er å sikre vern av den verneverdige bebyggelsen i Drøbak i en samlet plan. Selv en fastsatt, varslet plangrense er grov og må betraktes som midlertidig og under arbeid inntil komplett planforslag foreligger. Den endelig fastsatte plangrensen bør for eksempel være fornuftig i forhold til tilgrensende planer. For flere forhold og utredningstemaer må en uansett se langt utover plangrensen. Når det gjelder trafikkforhold er sammenhengene med det øvrige lokale veinettet og regionale veier selvsagt. Men også for andre temaer vil det være nødvendig å utrede og analysere utover plangrensen. Sentrale arealer kan derfor ligge utenfor plangrensen, men ha mye å si for planarbeidet likevel. Plangrensen av områdereguleringen ble endret i forhold til gjeldene reguleringsplan av Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i sak 62/13 13.5.2013. Utgangspunkt for planavgrensningen i prosjektbeskrivelsen er et innspill fra Verneforeningen Gamle Drøbak og bygger på deres lokale kunnskap om verneverdig bebyggelse i området utenfor dagens reguleringsplan som man ønsker vurdert. I varsel om oppstart av planarbeidet sendt ut 4.3.2013, ble områdeavgrensningen i prosjektbeskrivelsen vedlagt. I høringsperioden i 2013 ble det fra kommunens side foretatt en grundig gjennomgang av planavgrensning. Dette har resultert i en justering av opprinnelig forslag. Justert forslag til planavgrensning omfatter dagens reguleringsområde til spesialområde for bevaring vedtatt i 2000/2005, samt en mindre utvidelse som inkluderer kyststripen nordover mot Husvik; vest for Husvikveien til Husvikholmen, og Side 26 av 61

mindre arealer mot øst bl.a. ved Engenehøy på toppen av Buggebakken, samt en utvidelse mot sør til Sjøstuveien; vest for Løkkedalsveien, jf. kart datert 18.4.2013. Begrunnelse for forslaget om å utvide planavgrensningen utover eksisterende plan er at det i foreslåtte områder ligger verdifulle kulturminner tett inntil eksisterende reguleringsplan som delvis har både stor kulturhistorisk, arkitektonisk og miljømessig betydning. Kommunen ønsker muligheten til å vurdere disse områdenes betydning i det videre planarbeidet. Når det gjelder området Kopås-Husvik, så er deler av området fredet i forbindelse med fredningen av Oscarsborg. For de andre arealene er fremtidig bruk så pass uavklart at det ville forsinke prosessen med områdereguleringen for «Gamle Drøbak» ytterligere, dersom området skulle tas med i dette planarbeidet. Utvikling av Kopås er beskrevet i notat av 3.2.2015. Hovedgrepet er å forankre en reguleringsplan i kommende planstrategi. Rådmannen anbefaler at plangrensen opprettholdes slik det ble vedtatt av Hovedutvalget i møte 13.5.2013, vist med svart strek på kartet datert 18.4.2013. Innspillene er merket på kartet på side 10. Før 1. gangs behandling i Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker, vil forslaget til områdeavgrensing og avgrensning av reguleringsområdet bli drøftet i ulike forum som referansegruppen og i temadrøfting i hovedutvalget. Side 27 av 61

Side 28 av 61

Foreslått planområde strekker seg ut til 30 meters dyp i sjøen, ved normal vannstand. Om det finnes ytterligere skjulte kulturminner i sjøen og/eller i grunnen innenfor planområdet vil ofte ikke bringes på det rene uten nærmere undersøkelse. Dette må avklares med Akershus fylkeskommune. Om medvirkning: Planprogrammer legger opp til en bred intern og ekstern medvirkningsprosess, som er beskrevet under pkt. 2.3 i planprogrammet. Det ble mottatt innspill fra Rolf Midtgarden, som bl.a. ønsker at kommunen gjennomfører en spørreundersøkelse, der innbyggere innenfor planområdet skal ha mulighet til å krysse av for de forskjellige innspill. Rådmannen anbefaler ikke å gjennomføre en slik basisdemokratisk avstemning over enkeltinnspill. Faren er stor at man mister oversikten over det store bildet. Det kan derimot være nyttig med en spørreundersøkelse i andre sammenheng for å få fram hva beboere / eiere innenfor planområdet mener. Om kulturminner og kulturmiljø: Ut fra mottatte innspill foreligger det tilsynelatende stor enighet og forståelse for verdien og betydningen av den gamle trehusbebyggelsen og det særegne miljøet i Gamle Drøbak. Miljøpartiet de Grønne skriver i sin høringsuttalelse at «bysjelen» skal vernes og det skal fortettes med respekt for omgivelsene. «Vern må skje gjennom bruk» (MdG), arealene i eksisterende bygninger må gjøres tilgjengelig på en fornuftig måte (Rolf Midtgarden), men det helhetlige inntrykket er viktigere enn hensyn til bruk (Drøbak Vel). Nybygg skal tilpasses områdets preg (Arne Berntzen), og det må tas hensyn til omgivelsene, husvolum, plassering og gateløp i hver enkel sak (John Ambjørnrud). Rolf Midtgarden ønsker at kravene ved renovering og vedlikehold lettes og Drøbak Vel ønsker ikke «så» rigide bestemmelser og sier at bevaring av det gamle uttrykket er viktigere enn «historisk korrekt» vedlikehold. Etter rådmannens vurdering utløser innspillene ikke behov for endringer i planprogrammet. Utfordringene angående kulturminner og kulturmiljøet er tilstrekkelig beskrevet i planprogrammets pkt. 4.1. Det er et mål at de nye bestemmelsene har en gradering av verneverdiene, for å skape tydeligere og mer forutsigbare reguleringsbestemmelser. Diskusjonen om det er riktig å tillate stilkopier og utelukke moderne arkitektur, som Drøbak Vel ønsker, eller om det skal tillates nye byggestiler for å ikke ende opp som «Disney-by» (John Ambjørnrud) vil følge det videre planarbeidet. Side 29 av 61

Om landskap: Drøbak vel ønsker å bevare de grønne lungene og Allis Preus ønsker at det generelt tas vare på gamle store trær, ikke bare i badeparken. Jan-Erik Pavels Smith ønsker at siktlinjene mot sjøen bevares og at «hver eneste flekk» ikke bygges ned. Rådmannen ser ikke behov for å endre planprogrammet, da disse punktene ansees tilstrekkelig ivaretatt under pkt. 4.2. i planprogrammet. Om teknisk infrastruktur: To av innspillene berører dette tema. MdG ønsker økt brannsikkerhet og sikkerhet mot flom mm, mens Drøbak Vel spiller inn etablering av «gammeldagse» brannhydranter som ledd i brannvernet. Dessuten etterlyses det et bedre kollektivtilbud (MdG) og bedre bredbåndsløsning i Gamle Drøbak (Drøbak Vel). Rådmannen anbefaler ikke å endre planprogrammets pkt. 4.3 om teknisk infrastruktur og brannsikring. Det vil gjennomføres et eget prosjekt om brannforebyggende tiltak i Gamle Drøbak i regi av byantikvaren. Beredskap for flom og andre naturkjenninger tas ikke med som tema i dette planarbeidet, dette omhandles i kommunens ROS-analyse og i de enkelte detaljreguleringer og byggesaker. Trafikksituasjon og kollektivtilbud må sees i større sammenheng med bl.a. byutviklingsplanen for Dyrløkke/Ullerud/Seiersten. Områdereguleringen for Gamle Drøbak vil ikke omhandle trafikk og kollektivtilbud som eget tema, med mindre det berører direkte vernehensyn eller potensielle utviklingsområder. Likevel burde man ta stilling til i hvilken grad det er forenlig med vernehensynet å ha busstrafikk i Storgata for eksempel. Om utviklingsmuligheter: I høringsbrevet ble grunneiere bedt om innspill til konkrete utviklingsmuligheter i Gamle Drøbak, basert på kartet «T4-utvikling», utarbeidet av Asplan Viak i forbindelse med DIVE-analysen 2012 («Kulturhistorisk stedsanalyse Gamle Drøbak»). Det ble mottatt noen innspill om mulige utviklingsområder og et par innspill, der man er kritisk til foreslåtte områder. Kart på side 13 viser innspillene. Gina Krogsvold ønsker å skille ut en boligtomt i Osloveien 4. Sølve Bærug ser fortettingsmuligheter i lia øst for villabebyggelsen i N. Carlsens gate / S. Ellefsens vei, i området øst for Tranga, Prestegårdentomt og området mellom Montessoriskolen og Osloveien, sist nevnte området er delvis innenfor gjeldene reguleringsplan «antikvarisk spesialområde Drøbak», men er tatt ut av planområdet for områdereguleringen. De åpne områdene ved Tamburbakken og Bankløkka ønskes derimot bevart. Prestegårdentomta er også foreslått for en moderat fortetting av grunneier Opplysningsvesenets Fond. Rolf Midtgården foreslår å utvikle Bankløkka til en «myldretorg» med parkering under bakken og en bedre utnyttelse av Sjøtorget. En bedre utnyttelse og utvidelse av akvariet er foreslått fra flere (Kari Iversen og Rolf Midtgården). Det var også disse to som ser behovet for en ny dagligvarebutikk i Side 30 av 61

sentrum, eventuell en sommerbutikk i nærheten av gjestehavna. Drøbak Vel foreslår sjømatboder i havna, for et levende havne- og fiskemiljø, og at et større akvarium legges stort sett under bakken. Oslo & Akershus Bygg AS har på vegne av grunneiere spilt inn ønske om å åpne eiendommen også for boligformål. Arne Berntzen ønsker å bevare området rundt Jacobinestatuen og ser for seg en rehabilitering av deler av Britaniatomten. Bjørn Bjerke ønsker at området sør fra dagens «verneplan» reguleres til «fremtidig boligformål», som muliggjør en utnyttelse av ubebygde tomter i området. Alle innspill om utviklingsmuligheter er markert på kartet og tas med i det videre planarbeidet, der områdene vil bli vurdert nærmere. Side 31 av 61

kart T4-utvikling, DIVE-rapport 2012, side 63 AsplanViak med påførte innspill Side 32 av 61

Miljømessige konsekvenser: Miljømessige konsekvenser vil bli vurdert i behandling av planforslaget. Økonomiske konsekvenser: Ressursbruk vil være ca 500.000 kr. til byplanmessig kompetanse/konsulent. I handlingsprogrammet er det satt av 300.000 kr. til planarbeidet. Resterende midler dekkes innenfor rammen av ressursene i enhet for samfunnsutvikling. Prosess, organisering og framdrift Prosjektet med å revidere eksisterende reguleringsplan er organisert gjennom en prosjektgruppe ledet av en styringsgruppe. Medvirkning skal sikres gjennom en allerede etablert referansegruppe av ressurspersoner fra lokalmiljøet som følger planarbeidet. I tillegg vil det bli avholdt åpent temamøte. Øvrig medvirkning vil også sikres gjennom vanlig høring i planperioden. Oppstart av planarbeidet ble varslet i mars 2013. I henhold til foreslått framdriftsplan vil 1.gangs behandling bli i november 2015, og planlagt endelig vedtak vil fattes i juni 2016. Høsten 2012 fikk Frogn kommune utført en kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE). Denne analysen utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med områdereguleringen. Det er nødvendig å gjøre lokal registrering av et utvalgt antall kulturminner, slik at grunnlagsmateriale for kart og reguleringsbestemmelsene blir best mulig. Frogn kommune kan ikke se at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift. Konsekvenser av konkrete områder som settes av til byutvikling må vurderes. Viktige problemstillinger å avklare I planarbeidet vil det være nødvendig å ta stilling til viktige problemstillinger i forhold til miljø, samfunn og kulturminner/kulturmiljøers betydning. Planarbeidet må gi svar på spørsmålene om hvorfor, hva og hvordan vi verner. I tillegg må planen avklare forhold til landskap, teknisk infrastruktur og brannsikring, stedsutvikling, energibruk, universell utforming og naturmangfoldloven. Vurdering: For å få oversikt over konkrete områder som kan utvikles/endres innenfor områdereguleringen foreslo rådmannen i sak 104/14 den 20.10.14 at det gjennomføres et planarbeid med moderat ambisjonsnivå, og med bestemmelser som er integrert i planen forøvrig. Dette innebærer at innholdet om byutvikling tar utgangspunkt i allerede utarbeidet materiale som kommunen har fått utført. Aktuelle utredninger er: Tettstedsanalyse for Drøbak fra 1996 Side 33 av 61

Kommunedelplan Drøbak 1997-2007 fra 1998 Stedsanalyse Drøbak og omegn fra 2011 DIVE-analysen fra 2012. Det er nødvendig å supplere dette materiale med byplankompetanse i kombinasjon med kulturminnefaglig kompetanse, slik at endrings/byutviklingsområdene kan konkretiseres. Innenfor disse områdene vil det bli lagt en egen hensynssone med krav om felles planlegging, jf plan- og bygningsloven 11-8 punkt e, og muligheter for egne bestemmelser. Ressursbruk vil være ca 500.000 kr. til byplanmessig kompetanse/konsulent. I forhold til utvikling i Gamle Drøbak framkommer det i DIVE-analysen: at gamle Drøbak som helhetlig kulturmiljø ikke har store rom for endringer. Det er likevel et spørsmål om hvor det faktisk kan være rom for forsiktig fortetting i Drøbak sentrum og hvor det evt. kan rives noe. I DIVE-analysen ble det skissert noen områder som eventuell kan tåle noe mer utvikling eller transformering enn andre områder. Disse områdene skal i områdereguleringen vurderes nærmere med tanke på utviklingspotensial. Andre områder kan også være aktuelle og ved høring av planprogram ønsket rådmannen innspill til konkrete områder som nå skal vurderes videre i planarbeidet. Innkomne forslag for potensielle utviklingsområder er merket av på vedlagt kart T4 og er tatt med i planprogrammet. Utover det medfører innkomne innspill etter rådmannens vurdering ingen endringer i planprogrammet. Rådmannen anbefaler at plangrensen opprettholdes slik det ble vedtatt av Hovedutvalget i møte 13.5.2013, vist med svart strek på kartet datert 18.4.2013. Generelt er det bedre å varsle for stort enn for lite planområdet- både for å sikre nødvendig areal og for å unngå tidsspille ved å varsle utvidelser senere. I dette planarbeid er det viktig å kunne vurdere verneverdien av bebyggelsen i randsonen av nåværende reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak» som ikke omfattes av dagens plan. Samtidig er det ikke ønskelig å båndlegge unødige arealer. Medbestemmelse: I planprosessen skal det legges til rette for deltakelse. Planprogrammet ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble avholdt åpent møte om planprogrammet på rådhuset den 23.2.2015 med rundt 25 deltakere. Møtet ble streamet på internett og opptaket kan sees via kommunens hjemmeside. Medvirkningsaktiviteter er for øvrig beskrevet i forslag til planprogrammet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at revidert planprogram datert 23.3.2015 fastsettes av t. Side 34 av 61

Rådmannen i Frogn 25.03.2015 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 35 av 61

KS-73/15 - Endring av festekontrakt Frogn videregående skole Saksbehandler: Martin Tjugen Lundby Saksnr.: 15/01036-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 8/15 22.04.2015 2 73/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til endring av festekontraktens punkt 1 godkjennes 2. Forslag til endring av festekontraktens punkt 5 godkjennes ikke. Vedlegg: Gjeldende festekontrakt.pdf Forslag til endret festekontrakt.docx Side 36 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Akershus fylkeskommune har henvendt seg vedrørende en endring av et punkt i festekontrakt mellom kommunen og fylket på eiendommene der Frogn videregående skole ligger. Endringen anbefales godkjent. Bakgrunn for saken: Frogn kommune ervervet i 2002 grunn til ny videregående skole i kommunen. Eiendommene fikk gnr/bnr og det ble inngått festeavtale med Akershus fylkeskommune, som er eier og drifter av skolen. Høsten 2014 mottok Frogn kommune en henvendelse fra fylkeskommunen om ønske om en endring av den gjeldende festekontrakt. Fylket foreslår endringer i to av punktene, kontraktens punkt 1 og 5. Kontraktens punkt 1. gjelder hvilken eiendom denne kontrakten gjelder og kontraktens punkt 5 omhandler retten til forlengelse av kontrakten. Den gjeldende kontrakt inneholder en feil i punkt 1. Der står det: «Akershus fylkeskommune fester av Frogn kommune eiendommen gnr. 22 bnr. 395.» Fylkeskommunen fester riktignok eiendommen gnr. 22 bnr. 395, men de fester også eiendom gnr. 22 bnr 159. Dette er derfor foreslått endret slik at punktet er korrekt. Vedrørende kontraktens punkt 5, rett til forlengelse, står det i den gjeldende kontrakt: «Ved utløp av festetiden, skal partene på fritt grunnlag avgjøre om festeforholdet skal fortsette og i tilfelle på hvilke premisser.» Den foreslåtte endring av punktet lyder slik: «Skoleeier skal ha rett til å forlenge festekontrakten etter 40 år på samme vilkår.» Alternativer: 1. Som innstillingen. 2. Forslag til endring av festekontraktens punkt 1 og punkt 5 godkjennes. Miljømessige konsekvenser: Ikke relevant. Økonomiske konsekvenser: Akershus fylkeskommune betaler ikke festeavgift for eiendommene. Ved utløpet av den gjeldende festekontrakt, i år 2046, kan dette endres med bakgrunn i kontraktens punkt 5. Side 37 av 61

Med den foreslåtte endring av kontrakt vil det ikke være rom for dette. Hvilket innebærer at kommunen risikerer å gi slipp på en fremtidig inntekt ved en endring av dette punktet. Vurdering: Festekontraktens punkt 1 er ukorrekt og bør derfor endres slik at kontrakten omfatter de eiendommer som faktisk er bebygd, ikke bare den ene av dem. Den store endringen som foreslås gjelder hvilken rett fester skal ha til forlengelse av festekontrakt vet utløpet av festetiden. Gjeldende bestemmelse gir hver av partene rett til: på fritt grunnlag avgjøre om festeforholdet skal fortsette og i tilfelle på hvilke premisser. Dette gir kommunen flere muligheter. Kommunen kan: - Avslutte festeforholdet - Fortsette festeforholdet, men legge inn en festeavgift - Fortsette festeforholdet på samme premisser som gjeldende kontrakt. Ved en endring av dette punktet i festekontrakten gis skoleeier rett til forlengelse av på samme vilkår som gjeldende kontrakt. Dermed mister kommunen mulighetene beskrevet og overlater valget til skoleeier. Rådmannen anbefaler at kontraktens punkt 5 forblir uendret slik at kommunen har handlingsrom ved utløpet av festetiden. Medbestemmelse: Konklusjon: Rådmannen anbefaler at punkt 1 i festekontrakten endres, men ikke kontraktens punkt 5. Rådmannen i Frogn 24.03.2015 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 38 av 61

Side 39 av 61

KS-74/15 - Handelshuset - forslag om fredning. Gnr 86 bnr 87 - Torggata 2 Handelshuset - forslag om fredning. Oversendelse for behandling i kommunestyret iht. kulturminneloven 22.3 Saksbehandler: Liv Lund Nygaard Saksnr.: 14/03044-7 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 11/15 22.04.2015 2 74/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: t er positive til Akershus fylkeskommunes forslag om fredning av Handelshuset, Torget 2 i Drøbak, med hovedhus, uthus, hage og gårdsplass, med hjemmel i kulturminnelovens 15, i tråd med fylkesrådmannens forslag. Fredningsforslaget er i samsvar med arealformål og hensynssoner i gjeldende kommuneplan og gjeldende reguleringsplan for antikvarisk spesialområde Drøbak t er positiv til at fredningsforslaget oversendes Riksantikvaren for sluttbehandling. Vedlegg: Følgeskriv - Forslag om fredning - oversendelse for behandling i kommunestyret iht kulturminneloven 22.3 - Gbnr 86 bnr 87 - Torggata 2 Handelshuset - Fredningssak Forslag om fredning - oversendelse for behandling i kommunestyret iht kulturminneloven 22.3 - Gbnr Frogn kommune - Gbnr 86 87 - Torggata 2 - Handelshuset Forslag om fredning Saksfremlegg Saksprotokoll 10.11.2014 Saksprotokoll 08.12.2014 Side 40 av 61

Side 41 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune har mottatt forslag om fredning av Handelshuset i Drøbak etter kulturminneloven 15 for behandling i t iht kulturminneloven 22.3. Rådmannen anbefaler at fredningsforslaget godkjennes, som er i tråd med kommuneplanen og gjeldende reguleringsplan for antikvarisk spesialområde Drøbak. Fredning omfatter hovedhus, uthus, hage og gårdsplass. Formålet er å bevare et handelsanlegg som uttrykk for Drøbaks utvikling som trelasts og sjøfartsby fra 1600 til 1900 tallet, hvor hele eiendommen innehar viktige funksjonelle og historiske deler av anlegget, samt spor i grunnen etter den tidligere hage og gårdsplass. Bakgrunn for saken: Akershus fattet vedtak om midlertidig fredning av Handelshuset 29.03. 2007 som følge av omfattende rivearbeider som ville innebære at kulturminner av nasjonal verdi kunne gå tapt. Ordinær fredningsprosess ble varslet 23.11.2007 og Frogn kommune sendte uttalelse til varslet i brev av 15.01.2008, hvor rådmannens foreløpige konklusjon var: Frogn kommune har ingen kommentar til igangsetting av fredning av Handelshuset, gnr.86 bnr 87 med uthus, gårdsplass og hage som vist i vedlegg til samme brev. Fredningsforslaget ble sendt på offentlig høring i perioden 03.07.2014 10.09.2014. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i Frogn kommune behandlet fredningsforslaget i møte 08.09.2014 og avga følgende høringsuttalelse: Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker er positive til Akershus fylkeskommunes forslag til fredning av gnr 86 bnr. 87 Handelshuset, Torget 2 med medhold i kulturminneloven (kml) 15. Fredningen er i samsvar med arealformål og hensynssoner i gjeldende kommuneplan og gjeldende reguleringsplan for antikvarisk spesialområde Drøbak. Fredningsforslaget ble fremmet i Fylkesutvalgets møte 10.11.2014, men ble utsatt for befaring. Endelig votering foregikk i møtet 08.12.2014. Se vedlagt protokoll. Nå oversendes fredningsforslaget Frogn kommune for behandling i t iht. lov om kulturminner av 09.juni 1978 nr.50 22.3, før fredningssaken oversendes til Riksantikvaren til sluttbehandling. Omfang av fredning: Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter fredningen av 1. Hovedhuset (handelshuset) mot Torggata (SEFRAK- nr 0215 0003 106) 2. Uthuset (SEFRAK- nr 0215 0003 107) 3. Gårdsplassen 4. Hagen mot torget Side 42 av 61

For hovedhuset (Handelshuset) gjelder fredningen eksteriøret, interiørene og konstruksjonene. Fredningen av uthuset gjelder eksteriøret og konstruksjonen. Fredningen av gårdsplassen omfatter arealet mellom hovedhuset og uthusbebyggelsen, dvs. arealet på nordsiden og vestsiden av hovedhuset. Fredningen omfatter også utkjøring mot torget. Fredingen av hagen omfatter dagens avgrensning med stakittgjerde, eldre hagevekster, bed, grusdekke og spor under bakken etter den gamle hagen(nyttehagen og prydhagen). Fredningsområdet er redusert noe i forhold til den midlertidige fredningen, ved at grensen er trukket lenger inn på gårdsplassen mellom garasjen og hushjørnet på naboeiendommen i nord. Formål med fredningen: Side 43 av 61

Formålet med fredningen av Handelshuset, hagen, gårdsplassen og uthuset er å sikre bevaring av et helhetlig handelsanlegg som uttrykk for Drøbaks utvikling som trelasts- og sjøfartsby fra (1600- ) 1700-, 1800- og 1900- tallet. Formålet med fredning av Handelshuset (hovedhuset) er å bevare hovedform og godt bevarte bygningsdetaljer fra bygningens ulike tidsepoker, og som viser skiftende økonomiske forhold, beboernes livsform, næringsvirksomhet og påvirkning av utenlandsk stil og mote. Formålet med fredning av uthuset er å bevare en viktig funksjon i et helhetlig handelsanlegg. Videre er formålet å bevare uthusets eksteriørmessige uttrykk som økonomibygning, med overflater, opprinnelig og eldre bygningsdetaljer og konstruksjoner. Formålet med fredning av gårdsplassen er å bevare en viktig del av anleggets helhet, gårdsplassens funksjonelle rom mellom hovedhuset og uthuset som har hatt historisk betydning. Dette innebefatter bevaring av spor i grunnen, som gammelt brosteinslag, rester etter tidligere bygninger og evt. andre rester etter tidligere anlegg. Formålet med fredning av hagen er å bevare denne som en del av det helhetlige anlegget, der den var en naturlig del av et hjem for borgerskapet og for handelshuset i perioden 1700- til 1900-tallet. Hagen utgjør en sammenheng med hovedhuset. Formålet er også å sikre spor etter den gamle hagen under bakken, slik at den i størst mulig grad kan tilbakeføres til en situasjon fra første halvdel/tidlig 1800-tallet. Følger av fredningen: For behandling av fredningsområdet, bygninger og anlegg vises det til kulturminneloven 15a- 18, og vedlagte fredningsbestemmelser i fredningsforslaget datert 03.07.2014. Generelt sier forslag til bestemmelser at det ikke er tillat å skade, rive eller flytte bygninger eller deler av disse. Det er ikke tillat å bygge om bygningenes eksteriør og for hovedbygningen omfatter dette også interiør, eller foreta endringer som går ut over vanlig vedlikehold. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utforming kan tillates på dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. For ny bruk og mindre endringer/tilpasninger som ikke medfører vesentlig inngrep, jf. kulturminneloven 15a, kan det søkes om dispensasjon til forvaltningsmyndigheten. Arbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven må i tillegg oversendes Frogn kommune. Tillatelse både etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven må foreligge før arbeider kan igangsettes. Det er anledning til å søke fylkeskommunen om statlig tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Begrunnelse for fredningssaken: Eiendommen er lokalt kjent som «Handelshuset», og utgjør et av flere gamle handelsbygninger rundt torget i Drøbak. Handelshuset har en sentral plassering og Side 44 av 61

står i en viktig sammenheng i trehusmiljøet. Handelshuset er et anlegg som består av uthus, gårdsplass og hage, som sammen med hovedhuset utgjør en viktig historisk og funksjonell helhet. Handelshuset er på grunn av sin hovedform med høyt tak og svai ved gesims, representativt for byggeskikken i Drøbak. Svaitaket er et trekk fra rokokko / Louisseize-stilen, som også finnes i byggeskikken på storgårder i området rundt Drøbak. I følge verneforeningen i Drøbak anslås det at det kan ha vært 80-100 svaitakshus i Drøbak, i dag er det rundt 40 50 igjen. Dette er et høyt antall og ingen andre byer i Oslofjordområdet har denne bygningstypen vært så framtredende. I Riksantikvarens NB! register for byer og tettsteder i Norge av nasjonal interesse, er denne bygningstypen, som det finnes flere av rundt torvet, trukket fram som en av begrunnelsene for den nasjonale verneinteresse som Drøbak innehar. Handelshuset er et av de best bevarte og mest autentiske svaitakshusene i Drøbak, noe som er en viktig begrunnelse for fredningen. Anleggets kulturminneverdi er også knyttet til dets alder. Det utkragete utbygget til hovedbygget med rester etter en svalgang, som muligens kan dateres tilbake til 1600-tallet eller tidlig på 1700-tallet. Funnene i forbindelse med gravearbeidene på gårdsplassen i 2010 dokumenterer bebyggelse på stedet tilbake til 1600-tallet. På denne tiden tok handel og sjøfartsvirksomheten fart i Drøbak, og tettstedet vokste fram. Handelshuset kan derfor knyttes til utviklingen av ladestedet gjennom et langt tidsrom, trolig helt fra 1600-tallet og fram til 1900-tallet. Hovedbyggets utforming og detaljering tilsier at det hadde sin storhetstid ved slutten av 1700-tallet eller tidlig på 1800-tallet, da framgangsrike kjøpmenn innredet bygningen for sin virksomhet. I denne perioden hadde Drøbak omfattende handelsforbindelse med kontinentet. De mange eksklusive tapetfunnene i bygningen står i en særstilling og vitner om påvirkning fra europeisk stil og mote. Hovedbygget har bevart mange detaljer av høy alder og har stor grad av autentisitet både i eksteriør og interiør, sammenlignet med tilsvarende bygninger i Drøbak. Detaljer som listverk, dører, ildsteder og den dekorerte brannmuren i ett av forretningslokalene i første etasje, vitner om bygningens funksjon og posisjon helt tilbake til 1700-tallet. Bygningen har på denne bakgrunn stor kunnskaps- og opplevelsesverdi. De andre fredete bygningene i Drøbak, Skrivergården og Hospitalet, har i hovedsak vært boliger for velstående borgere og har hatt sosiale formål, blant annet som bolig for enker tilbake til 1700-tallet. Handelshuset representerer selve handel- og sjøfartsvirksomheten, som var grunnlaget for stedets fremvekst. Fylkeskommunen vurderer det som viktig at også en av de best bevarte bygningene som kan knyttes til denne virksomheten fredes. Miljømessige konsekvenser: Handelshuset utgjør et viktig og sentralt anlegg i den tradisjonelle trehusbebyggelsen i Drøbak. I gjeldende kommuneplan har trehusbebyggelsen fått en sentral plassering Side 45 av 61

innenfor målsetningene for flere av de 4 satsningsområdene, bl.a. innenfor stedsutvikling med stedskvalitet og næringsutvikling og verdiskaping. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering: Rådmannen er positiv til Akershus fylkeskommunes begrunnelse for å frede Handelshus med fredsområder og bestemmelser. Konklusjon: Rådmannen er positiv til Akershus fylkeskommunes forslag til fredning av gnr 86 bnr 87 Handelshuset, Torggata 2 med medhold i kulturminneloven (kml) 15. Fredningsforslaget er i samsvar med arealformål og hensynssoner i gjeldende kommuneplan og gjeldende reguleringsplan for antikvarisk spesialområde Drøbak. Rådmannen i Frogn 25.03.2015 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 46 av 61

KS-75/15 - Drøbak Havneblues 2015 - søknad om skjenkebevilling Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00797-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 10/15 21.04.2015 2 75/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: Søknad om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1+2 (øl og vin) i forbindelse med Drøbak Havneblues 2015 innvilges jf. alkoholloven 1-7 med følgende spesifikasjon Punkt 1 - Sjøtorget: Fredag 24. juli kl. 18.00 01.00 (tradisjonelle konserter) Lørdag 25. juli kl. 11.00 16.00 (gratis arrangement, musikk og underholdning) Lørdag 25. juli kl. 16.00 01.00 (tradisjonelle konserter) a) Det gis dispensasjon fra forskrift om åpnings- og skjenketider i kommunen og tillatelse til å drive skjenking med musikk/underholdning til kl. 00.30 i utendørsserveringen på Sjøtorget. b) Søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet på Sjøtorget, lørdag 25. juli kl. 11.00 16.00, avslås på grunn av at den er i strid med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer, punkt 6, kulepunkt 5. Begrunnelsen er at t mener at arrangementet som fremføres av kommunens unge talenter, har barn, unge og familier som hovedmålgruppe. Aldersgrensen i skjenkeområdet skal være 18 år. Vilkår: Skjenkingen skal kun skje i områdene beskrevet i søknad. Skjenkingen må være avsluttet kl. 00.30 og området avstengt kl. 01.00. Vakthold og sikring skal være tilfredsstillende, spesielt mot sjøen. Det skal sendes melding til Mattilsynet om servering. Det forutsettes at tillatelse fra grunneier til bruk av området er innhentet. Bryggen på Sjøtorget kan benyttes i henhold til avtale med enhet for miljø, idrett og kommunal teknikk. Eventuelle krav fra politiet må følges. Ansvarlig for skjenkingen er Lars Tønnes og stedfortreder er festivalsjef Sander Thorstensen. Punkt 2 - Båthavna: Side 47 av 61

Lørdag 25. juli kl. 11.00 23.00 (musikk, underholdning og gratisarrangement dagtid) a) Det gis dispensasjon fra forskrift om åpnings- og skjenketider i kommunen og tillatelse til å drive skjenking med musikk/underholdning til kl. 23.00 i utendørsserveringen i Båthavna. b) Søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet i Båthavna, lørdag 25. juli kl. 11.00 23.00, avslås på grunn av at det er i strid med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer, punkt 6, kulepunkt 5. Begrunnelsen er at kommunestyret mener at gratisarrangementet i havneområdet på dagtid, lørdag 25. juli har barn, unge og familier som hovedmålgruppe. Aldersgrensen i skjenkeområdet skal være 18 år. Vilkår: Skjenkingen skal kun skje i områdene beskrevet i søknad. Skjenkingen må være avsluttet kl. 23.00 og området avstengt kl. 23.30. Vakthold og sikring skal være tilfredsstillende, spesielt mot sjøen. Det skal sendes melding til Mattilsynet om servering. Det forutsettes at tillatelse fra grunneier til bruk av området er innhentet. Eventuelle krav fra politiet må følges. Ansvarlig for skjenkingen er Lars Tønnes og stedfortreder er festivalsjef Sander Thorstensen. Punkt 3: Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknad om skjenkebevilling med vilkår beskrevet i kommunestyrets vedtak nevnt ovenfor når uttalelse fra politiet og enhet for psykisk helse og rustjenester er mottatt. Vedlegg: Side 48 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Drøbak Havneblues søker om serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med den årlige bluesfestivalen i Drøbak den 24. 25. juli. Det blir gratis arrangement på dagtid lørdag i havneområdet med salgsboder, foreningsaktiviteter og kulturinnslag. Rådmannen anbefaler at søknad om serverings- og skjenkebevilling innvilges, men at søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet i Båthavna og Sjøtorget avslås. Bakgrunn for saken: Drøbak Havneblues ved festivalsjef Sander Thorstensen søker om serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med den årlige Bluesfestivalen i Drøbak. Festivalen har vært avviklet årlig gjennom de siste 14-16 år. Søkers beskrivelse av arrangementet, utdrag fra søknaden: «Hele arrangementet er basert på frivillighet og ulønnet arbeidsinnsats i alle ledd. I år faller arrangementet på fredag den 24. og lørdag 25. juli. Vi har i flere år vært ansvarlig for gjennomføringen av dette arrangementet og vi gjør oss stadig nyttige erfaringer og justerer deretter slik at arrangementet skal oppleves mest mulig positivt for alle parter. Dette gjelder de musikalske innslag på Sjøtorget og ikke minst det store gratis arrangementet i hele havneområde med barneleker, salgsboder, foreningsaktiviteter og kulturinnslag på dagtid lørdag. Dispensasjon Som det fremgår ovenfor søkes det for om dispensasjon fra Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Frogn kommune, slik at det ved Sjøtorget gis anledning til skjenking med musikk/underholdning frem til kl. 00.30 for begge dager. Videre søker vi om dispensasjon om fri aldersgrense på dag-arrangementet på Sjøtorget fra 11:00-16:00, og i båthavna 11 23. Begrunnelsen for å søke denne dispensasjonen er at dette er gratis arrangementer med musikk og underholdning som passer for alle og vi ønsker inkludere alle. Vi har godkjente ordensvakter på begge steder til enhver tid. Viser for øvrig til praksis på de fleste konserter, festivaler osv. i Norge hvor det normalt er fri aldersgrense på arrangementet, men med legitimasjonsjekk ved utsalgspunkt for alkohol.» Alternativer: 1) Som innstillingen. 2) Som innstillingen, men kommunestyret innvilger søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet i Sjøtorget, lørdag 25. juli kl. 11.00 16.00 og i Båthavna kl. 11.00 23.00. Begrunnelsen er 3) Som innstillingen, men kommunestyret innvilger søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet i Sjøtorget, lørdag 25. juli kl. 11.00 16.00. Begrunnelsen er Side 49 av 61

4) Som innstillingen, men kommunestyret innvilger søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet i Båthavna, lørdag 25. juli kl. 11.00 23.00. Begrunnelsen er Vurdering: Bluesfestivalen i Drøbak er et godt innarbeidet arrangement som har vært avviklet igjennom de siste årene. Festivalen har vært avholdt på Sjøtorget og Båthavna og det vises til at samme arrangør har vært ansvarlig for arrangementet de siste seks årene. Rådmannen viser til at erfaringer fra tidligere festivaler er gode. Søknad om dispensasjon for utendørs musikk/underholdning etter kl. 22.00. Søker ønsker dispensasjon fra forbudet om musikk/underholdning etter kl. 22.00 i uteserveringer. t kan når særlige grunner foreligger dispensere fra denne bestemmelsen. Rådmannen vurderer at forbudet mot musikk/underholdning i uteserveringer etter kl. 22.00 kan fravikes under denne typen enkeltstående arrangement. Det vises til at kommunestyret har praksis med å gi dispensasjon til søker fra denne bestemmelsen. Tidligere er det gitt tillatelse til å drive med musikk/underholdning til kl. 00.30 under arrangementet fredag og lørdag på Sjøtorget, samt frem til kl. 23.00 i Båthavna lørdag. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon fra forbudet mot utendørs musikk/underholdning etter kl. 22.00 innvilges i henhold til søknad. Aldersgrense i skjenkeområdet: Arrangør har søkt om fri aldersgrense i skjenkeområdet under dagarrangementet på lørdag på Sjøtorget kl. 11:00-16:00 og i båthavna 11.00 23.00. Søker har oppgitt følgende begrunnelse: «Begrunnelsen for å søke denne dispensasjonen er at dette er gratis arrangementer med musikk og underholdning som passer for alle og vi ønsker inkludere alle. Vi har godkjente ordensvakter på begge steder til enhver tid. Viser for øvrig til praksis på de fleste konserter, festivaler osv. i Norge hvor det normalt er fri aldersgrense på arrangementet, men med legitimasjonsjekk ved utsalgspunkt for alkohol.» Rådmannen har registrert søkers ønske om fri aldersgrense og at søker viser til praksis i andre kommuner. Det er i sakens anledning bedt om uttalelse fra Næringsetaten i Oslo kommune, som har uttalt følgende: «Vi har ingen punkter om dette i vår Alkoholpolitiske Handlingsplan. Så alle konserter her er det arrangøren som setter aldersgrensen på. Øyafestivalen har for eksempel fri aldersgrense, men ulike armbånd for å skille personer over og under 18 år». Side 50 av 61

Rådmannen viser til at alkoholloven ikke legger føringer på hvilke aldersgrenser som kommunen bør benytte under arrangementer der det serveres alkohol og at det er ulik praksis mellom kommunene hvordan aldersgrenser benyttes. Av Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer, punkt 6, kulepunkt 5, kommer det frem at det ikke skal gis bevilling til arrangementer som har barn/unge evt. Familier som hovedmplgruppe. Utdrag fra de alkoholpolitiske retningslinjene: «6. Skjenking av alkohol må ikke alminneliggjøres. Skjenkebevilling skal kun gis til konsepter som fremstår som rene skjenke/serveringssteder. Videre kan ikke skjenkebevilling gis til: Virksomheter hvor servering ikke inngår som en naturlig del av konseptet Virksomheter som fremstår som gatekjøkken Virksomheter hvor serveringstilbudet er begrenset til baker-/konditorvarer Arrangementer som avholdes utendørs i Badeparken (inkludert Parrstranda) Arrangementer som har barn/unge evt. familier som hovedmålgruppe Virksomheter hvor det er utplassert spilleautomater fra Norsk Tipping» Rådmannen legger til grunn at arrangementet på Sjøtorget, lørdag 25. juli kl. 11.00 16.00, som fremføres av kommunens unge talenter har barn, unge og familier i sin hovedmålgruppe. Det samme antas å gjelde for deler av arrangementet i Båthavna kl. 11.00 23.00. Søker har i søknaden opplyst at det skal arrangeres barneleker i Båthavna, og rådmannen vurderer at barn, unge og familier, naturlig vil være i målgruppen. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det å tillate fri aldergrense under arrangementene kan være i strid med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer, punkt 6, kulepunkt 5. Rådmannen viser også til tidligere praksis der kommunestyret har tradisjon for å vedta 18 års aldersgrense i skjenkeområder til arrangementer som har barn, unge og familier er i hovedmålgruppene. Rådmannen anbefaler at kravet til 18 år aldersgrense i skjenkeområdet opprettholdes og at søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet Sjøtorget, lørdag 25. juli kl. 11.00 16.00 og i Båthavna kl. 11.00 23.00 avslås. Kvalifikasjonskrav: Det stilles ikke krav om kunnskapsprøve etter alkoholloven når bevilling gis for enkelt anledning, men ansvarlig for skjenkebevillingen har etter eget ønske avlagt kunnskapsprøve i alkoholloven. Stedfortreder har opplyst at han vil gjennomføre kunnskapsprøve i alkoholloven i forkant av festivalen. Uttalelser: Søknaden er oversendt politiet og Psykisk Helse og rustjenester for uttalelse, men disse er ennå ikke mottatt. Side 51 av 61

Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges, men at søknad om fri aldersgrense i skjenkeområdet avslås da dette vurderes å være i strid med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer, punkt 6, kulepunkt 5. Rådmannen i Frogn 18.03.2015 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 52 av 61

KS-76/15 - Oscarsborg akustiske festival 2015 - søknad om skjenkebevilling Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00792-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 9/15 21.04.2015 2 76/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: Punkt 1: Søknad om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 + 2 (øl og vin) i forbindelse med Oscarsborg akustiske festival 2015 innvilges. Jf. alkoholloven 1 7 medfølgende spesifikasjon. Fredag 26. juli kl. 16.00 00.00 Lørdag 27. juli kl. 16.00 00.00 Søknad om disposisjon fra forskrift om åpnings- og skjenketider innvilges og det gis tillatelse til å drive med musikk/underholdning i uteserveringen frem til kl. 00.00. Vilkår: Aldersgrensen i skjenkeområdene er 18 år. Skjenking skal kun foregå på avgrenset område i henhold til søknad. Vakthold og sikring skal være tilfredsstillende og arrangør er ansvarlig for at publikums sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. Eventuelle krav fra Follo politidistrikt skal følges. Det forutsettes at tillatelse fra grunneier til bruk av området er innhentet. Ansvarlig for skjenkingen: Ottar Schanke Eikum. Stedfortreder for skjenkebevillingen: Siri Hjelmbrekke Hveem. Punkt 2: Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknad om skjenkebevilling med vilkår beskrevet i kommunestyrets vedtak nevnt ovenfor når uttalelse fra politiet og enhet for psykisk helse og rustjenester er mottatt. Vedlegg: Side 53 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Oscarsborg akustiske AS, org. nr. 998 061 555 har søkt om skjenkebevilling i forbindelse med Oscarsborg akustiske festival 26. 27. juni 2015. Oscarsborg Hotel AS, som disponerer skjenkeområdet utendørs i Festningsplassen og i Borggården, har sagt fra seg skjenkeretten i området under festivalen. Begrunnelsen er at Oscarsborg akustiske AS har søkt om skjenkebevilling for enkeltanledning i disse områdene og konsertområdet utendørs. Rådmannen anbefaler at søknad om skjenkebevilling innvilges i henhold til søknad. Bakgrunn for saken: Oscarsborg akustiske AS har levert søknad 9. mars 2015 om skjenkebevilling i forbindelse med Oscarsborg akustiske festival 26. og 27. juni 2015. Alternativer: 1) Som innstillingen. 2) Hele søknaden, eller deler av denne, kan avslås ut fra en alkoholpolitisk begrunnelse. Vurdering: Rådmannen viser til at festivalen første gang ble arrangert i 2012 og at erfaringene med festivalen er gode. Sikkerhet: Rådmannen opptatt av at arrangør skal ivareta publikums sikkerhet på en best mulig måte. Søker har forevist kopi av melding om arrangementet til politiet. Av denne kommer det frem at vaktselskapet Protect vakthold og sikkerhet AS vil være ansvarlig for å ivareta sikkerheten ved årets arrangement i tett samarbeid med arrangør. Det er også vedlagt vaktplan som viser hvor mange vakter som er på jobb til enhver tid. Rådmannen forutsetter at sikkerheten ivaretas på en god måte i samarbeid med arrangør og politi. Skjenketider: I Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider er det lagt føringer på skjenketidene på Oscarsborg: «Utendørs: Skjenking av alkohol i gruppe 1 og 2 foregår fra kl. 0600 til kl. 0030. På Oscarsborg kan skjenking av alkohol i gruppe 1 og 2 foregå fra kl. 0600 til kl. 0300». Side 54 av 61

De omsøkte skjenketidene er godt innenfor rammene definert i forskrift om åpningsog skjenketider for kommunen. Rådmannen kan ikke se at det er behov for å innskrenke salgs- og skjenketidene ut over det som kommer frem av forskriften. Begrensing i utendørs musikk/underholdning: I kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider er det lagt begrensning på musikk/underholdning i uteserveringene: «I uteserveringer er det forbudt med musikk/underholdning etter kl. 22.00. Videre kan Rådmannen for enkelt anledning gi dispensasjon for bestemmelsene i forskriften. t kan når særlige grunner foreligger dispensere fra denne forskrift». Rådmannen er av den oppfatning at forbudet mot musikk/underholdning i uteserveringer etter kl. 22.00 kan fravikes under denne typen enkeltstående arrangement. Rådmannen viser til at kommunestyret har praksis med å innvilge søknad om dispensasjon i forbindelse med festivalen. Informasjon fra Oscarsborg Hotell AS: «Helgen 26-27 juni arrangeres festivalen Oscarsborg Akustiske på Oscarsborg Festning. I likhet med i 2012, skal festivalselskapet stå for skjenkingen i år. Festivalen arrangeres av selskapet Oscarsborg Akustiske AS og vil holdes adskilt fra vår drift under disse 2 festivaldagene. Festivalen skal selv drifte serveringstjenestene til denne festivalen. Det betyr at vår aktivitet i lokaler innendørs (samt ute på terrassen i Forpleiningen) vil leveres som vanlig innenfor vår eksisterende skjenkebevilling. Mens alt utendørs innenfor festivalområdet vil leveres av Oscarsborg Akustiske. Vi frasier oss herved skjenkebevillingen på Festningsplassen og i Borggården under dette arrangementet slik at Oscarsborg Akustiske kan søke en ambulerende skjenkebevilling i samme periode for festivalområdet.» Etterfest: Søker har opplyst at det skal være «etterfest» kl. 00.00 02.00 etter at festivalene er avsluttet og at denne skal foregå innendørs. Oscarsborg Hotell AS vil være ansvarlig for skjenkebevilling til «etterfesten». Uttalelser: Rådmannen tar forbehold om å endre uttalelsen hvis det eventuelt kommer opplysninger fra politiet eller enhet for psykisk helse og rustjenester som vil gi grunnlag for dette. Side 55 av 61

Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges og at rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknaden når uttalelse fra politiet og enhet for psykisk helse og rustjenester er mottatt. Rådmannen i Frogn 20.03.2015 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 56 av 61

KS-77/15 - Høring om endrede åpningstider Saksbehandler: Wenche Korpberget Saksnr.: 15/01107-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 9/15 22.04.2015 2 77/15 04.05.2015 Rådmannens innstilling: t tar høringsforslaget om endrede åpningstider til orientering Vedlegg: helligdagsloven (L)(1055307).pdf Høring- forslag om endringer i helligdagsloven.pdf Høringsnotat-søndagsåpne butikker - 27 mars 2015 (L)(1055368) (2).pdf Side 57 av 61

SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kulturdepartementet foreslår å endre lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Det er i høringsnotatet tatt inn et forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Bakgrunn for saken: I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. Den gjeld Konsekvenser for arbeidstakere, næringen, miljø, distriktshensyn, konkurransehensyn og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er nærmere beskrevet i høringsnotat fra departementet vedlegg 1. ende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra 1995. Ny åpningstidslov ble vedtatt i 1998. Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med 2003. Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende Side 58 av 61

8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Videre knytter Helligdagsloven 5 seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I tillegg er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, for hele året eller deler av året. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet. Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid.23 10-8 fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre i kraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. Departementets forslag, alternativ 1: Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Det blir ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Side 59 av 61

Departementets forslag, alternativ 2: En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Alternativer: 1. Som rådmannens innstiling 2. Som departementets forslag nr. 1 3. Som departementets forslag nr. 2 Konsekvenser: Konsekvenser for arbeidstakere, næringen, miljø, distriktshensyn, konkurransehensyn og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er nærmere beskrevet i høringsnotat fra departementet vedlegg 3. Vurdering: Rådmannen har ikke kommentarer til forslaget Medbestemmelse: Har ikke vært drøftet med de tillitsvalgte Konklusjon: Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 60 av 61

Vedlegg til sak Spørsmål fra medlemmene Side 61 av 61