Stokke kommune Virksomhet familie og oppvekst Barneverntjenesten Fosterhjemsplan 01.03.2006 Innholdsfortegnelse: Side 1.0 Bakgrunn for fosterhjemplanen 4 2.0 Barne og familiedepartementet har utarbeidet 5-6 mål og forskrifter for fosterhjemsarbeidet 2.1 Mål for styrking av fosterhjemsarbeidet 2.2 Forskrift om fosterhjem 3.0 Stokke kommune 7-9 3.1 Administrativ organisering 3.2 Barneverntjenesten ligger under Virksomhet FAMILIE OG OPPVEKST 3.3 Barneverntjenesten 4.0 Lovgrunnlaget for fosterhjemsarbeidet 11 4.1. Barneverntjenesten arbeider etter Lov om barneverntjenester 4.2. Barneverntjenesten arbeider også etter FN s barnekonvensjon 5.0 Fosterhjemsarbeidet 11-12 5.1 Omsorgsovertakelse 5.2 Fosterhjem
7.0 Plasseringsfasen 12-14 7.1 Rekruttering og opplæring 7.2 Ulike typer fosterhjemsplasseringer 7.3 Ulike typer fosterhjem 8.0 Oppfølgingsfasen 15 8.1 Godkjenning 8.2 Tilsyn 8.3 Omsorgs- eller tiltaksplan 8.4 Fosterhjemsavtale 9.0 Ettervern 16 10.0 Refleksjoner 16 10.0 Stokke kommunes hovedmålsetting 17-19 for fosterhjemsarbeidet Delmål og virkemiddel 12.0 Utfordringer 19 Vedlegg: Vedlegg 1: Mål for styrking av fosterhjemsarbeidet, Barne- og familiedepartementet Vedlegg 2: Forskrift om fosterhjem Barne- og familiedepartementet Vedlegg 3: Årsverk i barneverntenesta Statistisk sentralbyrå 2
1.0 Bakgrunn for fosterhjemsplan Alle kommuner er pålagt å utarbeide fosterhjemsplaner. Barne- og familiedepartementet fastsatte ny forskrift om fosterhjem fra 1. januar 2004. Med hjemmel i lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester 4 22 tredje ledd. Departementet har i Rundskriv Q 0013/97 utarbeidet en egen handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet. Planen vil fortløpende bli justert ved endringer i lov eller forskrifter. Den vil bli evaluert hvert annet år. Første gang 01.03.08. Barneverntjenesten er en lovpålagt tjeneste det betyr at også fosterhjemsarbeidet er noe Lov om barneverntjenester pålegger kommunen å arbeide med. I Norge står det man kaller det biologiske prinsipp sterkt dette innebærer at barneverntjenesten skal legge til rette for at alle barn skal kunne vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dersom et barn ikke kan bo hos sine foreldre fordi omsorgssituasjonen ikke er god nok selv etter å ha forsøkt ulike hjelpetiltak, kan barneverntjenesten plassere barnet i fosterhjem eller andre plasseringsalternativer. Det er alltid et mål at barnet skal flytte tilbake til sine biologiske foreldre så fort som mulig. 3
Imidlertid vil hva som er hvert enkelt barns beste være bestemmende for hvorvidt et barn skal flyttes hjem eller bli boende i et fosterhjem. I henhold til Lov om barneverntjenester er det forskjellig grunnlag for plasseringer: 4 7, private plasseringer 4 4, 5. ledd, frivillige plasseringer, hjelpetiltak 4 6, akutt plasseringer 4 26, plasseringer på tvang ut fra adferds problematikk med ungdom 4 12, omsorgsovertakelse Fylkesmannen i Vestfold gjennomførte systemrevisjon i barneverntjenesten i Stokke høsten 2004. I rapport av 20.12.04 framkom det flere avvik i forhold vedtak, tiltaksplan og mangelfull oppfølging og tilsyn med noen fosterbarn. Barneverntjenesten har arbeidet for å rette opp mangler og avvik og er nå i god gang med gjennomføring av rutiner og sikringstiltak for å oppfylle barnevernlovens forskrifter og retningslinjer. 2.0 Barne og familiedepartementet har utarbeidet mål og forskrifter for fosterhjemsarbeidet: 2.1. Mål for styrking av fosterhjemsarbeidet 1. Sikre regelmessig oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre 2. Avklare framtid og oppfølging av fosterbarn i god tid før fylte 18 år 3. Øke kompetansen og styrke opplæringen av fosterforeldre 4. Øke rekrutteringen av fosterhjem 5. Avklare og bedre samarbeidsforholdene 6. Øke kunnskap og forskning om fosterbarn og fosterhjem 7. Revidere de fylkeskommunale fosterhjemsplanene innen 1.1.98 Sitat fra målsettingen pkt. 1. Kommunene organiserer sitt arbeid med fosterhjemmene på ulike måter, avhengig av antall fosterbarn/fosterhjem, kommunestørrelse og andre lokale forhold. For å sikre bedre kontinuitet og systematikk i oppfølgingsarbeidet mener departementet at det er hensiktsmessig at kommunene lager en fosterhjemsplan for hvordan dette arbeidet skal organiseres og tilrettelegges. 4
Planen bør beskrive organiseringen av fosterhjemsarbeidet, ansvarsfordeling, opplegg for besøk og tilsyn, rapportrutiner, rekruttering av og kontakt med tilsynsførere, tilgjengeligheten for fosterforeldrene/fosterbarna også i akuttsituasjoner, informasjon til fosterforeldre o.l. Planen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkesmannen bør ha en koordinerende rolle for å sikre sammenheng mellom kommunenes og fylkeskommunens fosterhjemsplaner. Kommunenes fosterhjemsplaner bør revideres hvert annet år. Sit. slutt. Vedlegg 1. Mål for styrking av fosterhjemsarbeidet 2.2 Forskrift om fosterhjem Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 18. desember 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 4-22 tredje ledd. 1 Definisjoner 1. Med fosterhjem menes, jf. barnevernloven 4-22, første ledd: a) private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter barnevernloven 4-12 eller 4-8 annet og tredje ledd, b) private hjem som skal godkjennes etter barnevernloven 4-7. 2. Med omsorgskommunen menes den kommune som har ansvaret etter barnevernloven 8-4 annet ledd 3. Med fosterhjemskommunen menes den kommune der fosterhjemmet ligger Vedlegg 2. Forskrift om fosterhjem 5
3.0 Stokke kommune 3.1 Administrativ organisering 6
Sist oppdatert av Bjørg Ebeltoft, 19.01.2006 3.2 Barneverntjenesten ligger under Virksomhet FAMILIE OG OPPVEKST 7
Virksomhetsle der Merkantil Sosialtjenesten PPT VO Barneverntjenesten Barnevernleder Barnev.kons Barnev.kons Barnev.kons Fosterhj.kons Helsestasjon Psykiatri 3.3 Barneverntjenesten i Stokke kommune Virksomhetsleder har den formelle faglige og administrative ansvaret i henhold til Lov om barneverntjenester. 8
Virksomhetsleder har delegert det daglige faglige og administrative ansvaret, herunder økonomiansvaret til barnevernleder. Unntak i dette er saksbehandling i tvangssaker i henhold til Lov om barneverntjenester 7 2, Fylkesnemdas ansvarsområde.. Stokke kommune har pr. 01.01.06, 10.127 innbyggere 2.832 er barn/unge i alderen 0 19 år. I følge statistisk sentralbyrå viser statistikken pr. 31.12.04 at det på landsbasis i barneverntjenesten er gjennomsnittlig 2,6 stillinger pr. 1.000 barn/unge. I Vestfold er gjennomsnittet 2,8 Stokke kommune har 2,2. Dersom barneverntjenesten i Stokke skulle være på høyde med gjennomsnittet for Vestfold i forhold til bemanning skulle det ha vært 2,8 x 2,832 = 7,93 stillinger ( 793 % ) Årsverk i barnevernstjenesten per 31. desember 2004, etter kommune. Pr. 1.000 Hele 2 860,7 1 004,8 1 224,1 284,0 251,5 96,3 81,3 2,6 landet Tilsatte etter utdanning og siste kolonne er ansatte pr. 1.000 barn/unge 07 Vestfold 146,2 32,8 76,7 17,5 11,7 7,7 5,8 2,8 0701 Horten 17,0 3,0 9,0 2,0 2,0 1,0 0,0 2,9 0702 Holmestrand 5,0 2,0 1,0 1,0 1,0 0,0 0,5 2,4 0704 Tønsberg 35,2 8,0 15,9 5,2 2,7 3,4 1,0 4,4 0706 Sandefjord 23,8 4,0 16,3 0,7 1,5 1,3 0,0 2,5 0709 Larvik 22,1 5,0 11,0 3,0 1,4 1,8 2,0 2,4 0711 Svelvik 3,8 2,6 1,0 0,0 0,2 0,0 0,7 2,4 0713 Sande 5,8 0,5 4,0 1,3 0,0 0,0 0,0 3,0 0714 Hof 2,3 1,3 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 0716 Re 5,9 3,0 2,3 0,0 0,6 0,0 0,0 2,8 0719 Andebu 2,5 0,3 2,0 0,0 0,0 0,2 1,0 1,9 0720 Stokke 5,4 2,0 3,0 0,0 0,4 0,0 0,0 2,2 0722 Nøtterøy 12,5 1,1 8,4 2,0 1,0 0,0 0,6 2,6 0723 Tjøme 4,0 0,0 1,8 1,8 0,4 0,0 0,0 3,6 9
0728 Lardal 1,0 0,0 0,0 0,5 0,5 0,0 0,0 1,9 Barneverntjenesten i Stokke har en barnevernleder, fire barnevernkonsulenter. Fra høsten 2005 ble en av de fire konsulentstillingene omgjort til fosterhjemskonsulent. Barneverntjenesten har valgt å spesialisere fosterhjemsarbeidet for å kvalitetssikre dette ansvarsområdet Stokke kommune har pr. 01.03.06: 85 barn som det arbeides med i henhold til Lov om barneverntjenester. Av disse barna er 24 i utredning/behandling i barne - og ungdomspsykiatrien ( BUPA), 1 utredes på Glenne senter for autisme og 2 har privat psykiatrisk hjelp. 12 barn er av utenlandske familier, våre nye landsmenn fra Fossnes asylmottak i Stokke. 12 barn under omsorg i henhold til 4 12 5 barn er plassert i fosterhjem / institusjon i henhold til 4-4, 5. ledd 2 barn er plassert i henhold til 4 7 5 barn/ unge har tiltak utenfor foreldre etter 1 3 (over 18 år) Til sammen har barneverntjenesten i Stokke plassert 24 barn/unge Barneverntjenesten har i tillegg tilsyn med 25 barn som er plassert i Stokke, fra andre kommuner. Dette utgjør i refusjonsinntekter kr. 132.000 pr. år. Til sammen har barneverntjenesten tilsynsansvar for 31 barn som bor i Stokke. 4.0 Lovgrunnlaget for fosterhjemsarbeidet 4.1. Barneverntjenesten arbeider etter lov om barneverntjenester Lovens formål er: 1-1: 10
Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 4.2. Barneverntjenesten arbeider også etter FN s barnekonvensjon: Barnekonvensjonen: 1. Barn har rett til liv og helse 2. Barn har rett til skolegang og utvikling 3. Barn har rett til omsorg og beskyttelse 4. Barn har rett til å deltakelse og innflytelse 5.0 Fosterhjemsarbeidet: 5.1 Omsorgsovertakelse: I lov om barneverntjenester 4 12 heter det: Vedtak om å overta omsorgen for et barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldre ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4 4 eller ved tiltak etter 4-10 eller 4 11. Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemda etter reglene i kapittel 7. 5.2 Fosterhjem Lov om barneverntjenester 4 22: Med fosterhjem menes i denne lov 11
a) private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter 4 4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter 4 12 eller 4 8 annet og tredje ledd, b) private hjem som skal godkjennes i henhold til 4 7 Til fosterforeldre skal det velges personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, og som kan løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet m.m, jfr. 4 15. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles ved valg av fosterhjem, om fosterhjemmenes rettigheter og plikter, om barneverntjenestens plikt til veiledning og oppfølging av fosterhjemmene, og om tilsyn med barn i fosterhjem. Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Den kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Jfr. forskrifter om fosterhjem er fastsatt av Barne og familiedepartementet 18.desember 2003 med hjemmel i lov av 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 4 22 tredje ledd. Grunnlaget for fosterhjemsarbeider er regulert i Lov om barneverntjenester 4 16, der det heter: Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. I lovens kommentarer til denne paragrafen heter det: Bestemmelsen pålegger barneverntjenesten å nøye følge barn under omsorg. Også foreldrene skal følges opp samt hjelpes til å bli i stand til igjen å overta omsorgen, i følge Stortingskomiteen. Samtidig bemerker komiteen at plassering utenfor hjemmet i utgangspunkt vil ha tilbakeføring til hjemmet som mål. 6.0 Plasseringsfasen Når et barn må flytte fra sine biologiske foreldre, må barneverntjenesten gjennomføre en rekke arbeidstiltak. Dersom foreldrene samtykker i plasseringen, har barneverntjenesten myndighet til å fatte vedtak på eget grunnlag. Dersom foreldrene motsetter seg plassering, må barneverntjenesten reise sak for Fylkesnemda som har myndighet til å fatte vedtak om plassering uten foreldrenes samtykke eller barn over 15 år samtykke ved adferdsproblematikk. Lov om barneverntjenester kapittel 7. 6.1 Rekruttering og opplæring 12
Rekruttering og opplæring kan gjøres i samarbeid med Statlig regional barnevernmyndighet ( heretter benevnt som BUFetat ) eller av kommunen selv. Det er barneverntjenesten som skal ta den endelige beslutning med hensyn til valg av fosterhjem for det enkelte barn. Barneverntjenesten har ansvar for: 6.1.1 Sende søknad til BUFetat om bistand til å finne fosterhjem 6.1.2 Godkjenne fosterhjem 6.1.3 Opplæring og informasjon til fosterhjemmet i forhold til det enkelte barnet 6.1.4 Søke BUFetat i forbindelse med forsterkningstiltak som vil overstige den kommunale egenandelen som nå er kr. 24.380 pr. mnd. 6.2 Ulike typer fosterhjemsplasseringer I utgangspunktet stilles det de samme krav til fosterhjem ved alle typer plasseringer. Det er likevel særegenheter ved visse plasseringstyper som i mange tilfeller gir gode grunner til å justere kravene. Det essensielle er likevel formålet med plasseringen, og det er det konkrete barnets behov som definerer formålet. 6.2.1 Fosterhjemsplassering etter 4 12, omsorgsovertakelse eller 4-8, 2. og 3. ledd Plassering etter omsorgsovertakelse innebærer at fosterhjemmet skal være et erstatningshjem for barnet, og oppholdet blir ofte av en viss varighet. 6.2.2 Frivillig fosterhjemsplassering etter 4 4, 5. ledd. Foreldrene beholder den formelle omsorgen for barnet. Plasseringen skal kun være kortvarig. Senest etter ett år skal barnet tilbakeføres eller så skal barneverntjenesten reise sak opp for fylkesnemda med spørsmål om omsorgsovertakelse. 6.2.3 Fosterhjemsplassering i barnets familie eller nære nettverk I følge Forskriftens 4 skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. 6.2.4 Private plasseringer etter 4 7. Foreldre selv kan plassere barnet hos andre. Barneverntjenesten kan kreve å godkjenne fosterhjemmet på vanlig grunnlag. Det kan vurderes om det skal ytes godtgjøring. 6.2.5 Fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre Barneverntjenesten har ikke juridisk kompetanse til å overføre daglig omsorg eller foreldreansvar mellom foreldre. Dette reguleres i Lov om barn og foreldre. 13
Dersom den ene av foreldrene fratas omsorgen for barnet, har imidlertid barneverntjenesten og Fylkesnemda anledning til å fosterhjemsplassere barnet hos den andre av foreldrene i påvente av en avgjørelse om daglig omsorg etter reglene i Lov om barn og foreldre. 6.3 Ulike typer fosterhjem Ut fra barnets generelle og spesielle behov er det viktig å finne rett fosterhjem for barnet. Videre er det viktig å sette inn de forsterkningstiltak som er nødvendige for å gi barnet den omsorgen og den oppfølgingen det trenger. 6.3.1 Vanlig fosterhjem. Vanlige regler og rutiner for godkjenning Generell oppfølging, lovpålagt I rundskriv nr. 4/2005 Kommunal sentralforbunds ( KS ) rettledende satser for fosterhjemsgodtgjøring, pr. mnd: Utgiftsdekning Arbeidsgodtgj. Tilsammen 0 6 år: 3.865 5.150 9.015 6 11 år: 4.800 5.150 9.950 11 15år: 5.250 5.150 10.400 15 og over 5.700 5.150 10.850 6.3.2 Forsterket fosterhjem Barn med spesielle behov og fosterforeldre som trenger hjelp: Barneverntjenesten kan sette inn forsterkningstiltak: - Besøkshjem/ avlastningshjem - Støttekontakt - Økonomisk dekning til ferie eller fritidsaktiviteter - Ekstern veiledning - Tiltak fra BUFetat, eks. familie baserte tiltak - Barnehage/SFO - Tiltak fra 2. linje tjenesten - Økonomisk dekning, forhøyet fosterhjemsdekning - Kjøpe BUFetat s egne fosterhjem Det kongelige barne og likestillingsdepartementet fastsetter årlig satser for Egenandelen for kommunens betaling for kjøp av statlige barneverntiltak Den kommunale egenandelen for 2006 er på kr. 24.380 pr. mnd. BUFetat betaler sine fosterhjem: Arbeidsgodtgjøring på kr. 23.175 pr. mnd Utgiftsdekning på kr. 7.410 pr. mnd 14
Når statlige barneverntiltak, fosterhjem får så mye høyere godtgjøringer enn det kommunene kan tilby, blir det et dilemma både i forhold til egen rekruttering og når den kommunale barneverntjenesten skal tiltaket som BUFetat har startet. 7.0 Oppfølgingsfasen Når et barn blir plassert i fosterhjem, har barneverntjenesten ansvar for å følge opp tiltaket og påse at barnet får best mulig oppvekstvilkår, både generelt og spesielt ut fra dets behov. Barneverntjenesten må fatte vedtak om plasseringen, godkjenne fosterhjemmet og lage tiltaksplan. 7.1. Godkjenning Barne- og familiedepartementet fastsatte den 18. desember 2003 forskrifter for fosterhjem. I forskriftene heter det blant annet: Sit.: Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen har ansvar for å godkjenne fosterhjemmet. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at barneverntjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. Avtalen skal være skriftlig. Sit. slutt. I de generelle kravene som stilles til fosterhjem heter det : Sit.: Fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Fosterforeldre må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse. Fosterforeldre må ha god vandel og må kunne legge fram tilfredsstillende politiattest. Jfr. Barnevernlovens 6-10 tredje ledd. sit. slutt. 7.2. Tilsyn Barneverntjenesten i den kommunen hvor fosterhjemmet ligger skal opprette tilsyn med barnet. Barneverntjenesten i Stokke har valgt å engasjere faste tilsynsførere. Dette for å spesialisere tilsynsførere og lettere følge opp med råd, veiledning og kursing. Tilsynsførerne skal ha faste jevnlige samarbeidsmøter med barneverntjenesten. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som er lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Tilsynsførere skal føre tilsyn med barnet så ofte som det er nødvendig, minimum 4 ganger årlig. Tilsynsfører skal utarbeide rapport etter hvert tilsyn. 7.3. Omsorgs- eller tiltaksplan Omsorgs- eller tiltaksplan reguleres av Lov om barneverntjenester 4 15 (omsorgsplasseringer) og 4 5 (frivillige plasseringer). Omsorgs-/tiltaksplanen skal innbefatte alle tiltak som er tenkt rundt barnet. Det gjelder for eksempel selve fosterhjemsplasseringen, forsterkningstiltak i fosterhjemmet, samvær, tiltak i forbindelse med samvær og tiltak i forbindelse med samarbeid. Omsorgs-/tiltaksplanen skal fungere som et redskap for planlagt og målrettet arbeid og være utgangspunkt for samarbeid med foreldre, fosterforeldre og barnet selv. 15
Planen skal være så konkret som mulig, den skal evalueres jevnlig, og den skal endres dersom forutsetningene for den forandres. 7.4. Fosterhjemsavtale Omsorgskommunen skal lage en skriftlig avtale med fosterforeldrene. Avtalen skal inneholde de forpliktelser kommunen og fosterforeldrene har og taushetsplikt. 8.0 Ettervern En omsorgsovertakelse oppheves automatisk den dagen barnet fyller 18 år. Dersom barnet samtykker, kan barneverntjenesten likevel opprettholde tiltak eller sette inn andre tiltak fram til 23 år. Lov om barneverntjenester 1 3 og 4 15. I 9 4 heter det: Sit.: Når det gjelder barn under 20 år som blir plassert i fosterhjem eller institusjon, skal statlig regional barnevernmyndighet dekke den del av kommunens utgifter som overstiger det kommunen plikter å betale etter 9 5 Sit slutt. Målet er å hjelpe barnet/ungdommen i gang med et selvstendig voksenliv. 9.0 Refleksjoner: Når barneverntjenesten med eller uten foreldres samtykke plasserer et barn i fosterhjem, påfører vi uansett barnet en stor belastning. Barn er sårbare, de opplever uansett tidligere omsorgssituasjon et tap. Barnets alder og utviklingsnivå spiller en viktig rolle for dets sårbarhet. Et barns tidligere tilknytning til nære personer er av stor betydning for dets senere mulighet til å klare tilknytninger til nye omsorgspersoner. Det må legges stor vekt på fosterforeldres evne til empati, forståelse og samarbeid. Gode fosterforeldre evner å leve seg inn i barnets situasjon og det samme i forhold til barnets biologiske foreldre. Raushet og romslighet er sentrale begreper. Fosterhjemsarbeid er en svært viktig del av barneverntjenestens arbeids oppgaver. Dette arbeidet må prioriteres for at de barna som må flytte fra sine foreldre skal få de best mulig gode oppvekstvilkår. Barneverntjenester over det ganske land sitter med erfaringer på at mange av fosterbarna har alvorlige utviklingsforstyrrelser. Selv om Lov om barneverntjenester har som hovedmål at barn skal kunne vokse opp hos sine biologiske foreldre, er det helt nødvendig at en del barn må flyttes. Erfaringsmessig viser det seg at barneverntjenesten venter for lenge før barn flyttes. Barneverntjenesten må arbeide for at yngre barn blir hjulpet med forebyggende tiltak eller tidlig tilbys nye foreldre før skaden er så stor at det er fare for senere adferdsforstyrrelser. I noen tilfeller kan tidlig adopsjon gi barnet en tryggere oppvekst. 16
10.0 Stokke kommunes hovedmålsetting for fosterhjemsarbeidet: Barneverntjenesten skal: - Sikre at barnet får et best mulig fosterhjem i forhold til barnets behov - Sikre en best mulig forberedelse for barnet, biologiske foreldre og fosterforeldre før flytting til fosterhjemmet - Sikre at fosterhjemmet får all nødvendig informasjon og opplæring slik at hjemmet blir i best mulig stand til å ivareta barnets generelle og spesielle behov - Sikre god og regelmessig kontakt med barnet. Videre sørge for regelmessig kontakt og samarbeid med barnets biologiske foreldre. For å oppnå hovedmålsettingen har barneverntjenesten i Stokke formulert en rekke delmål og som må oppfylles for å nå å gi barn/unge i fosterhjem best mulige oppvekstvilkår. For å konkretisere hvordan vi skal nå hvert mål, har vi formulert en rekke virkemidler vi mener vil føre til måloppnåelse når de gjennomføres. 10.1. Delmål: Sikre regelmessig oppfølging av fosterforeldre. Virkemiddel: - Økt bemanning i barneverntjenesten - Kvalitetssikre og innarbeide gode rutiner for samarbeidet - Utvikle samarbeidet mellom BUFetat og barneverntjeneste i forhold til rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem. - Samt avklare ansvarsforholdet mellom stat og kommune vedr. økonomi og godtgjøringer. 10.2. Delmål: I samarbeid med fosterforeldre og biologiske foreldre å sikre at fosterbarnet får best mulig oppfølging. Virkemiddel: - Barneverntjenesten må sette av tid til å bli godt kjent med barnet - Det skal være kontinuerlig kontakt - Påse at barnet får den daglige omsorgen det trenger - Påse at barnet får den utredning og behandling det trenger dersom det er spesielle behov utover det normale i forhold til alder og utvikling - Påse at barnet får den hjelp det trenger skole og utdanningsmessig gjennom IOP (individuelle opplærings planer). 17
- Arbeide for at fosterbarn får de samme rettighetene som andre barn, herunder fra trygdeetat, statens lånekasse osv. - Sikre barnets framtid og i god tid, senest 17 år. Forberede barnet til 18 år. - Hjelpe barnet å opprettholde god kontakt med biologiske foreldre ved å utarbeide samværsplaner og være aktivt med i gjennomføringen. - Føre et kvalitativt tilsyn og sikre dokumentasjon ved rapportering 10.3. Delmål: Oppfølging av biologiske foreldre. Virkemiddel: - Bistå å legge til rette for at biologiske foreldre får mulighet for å øke sin omsorgskompetanse - Motivere og legge tilrette for at biologiske foreldre deltar i samvær med barnet i henhold til fylkesnemdas vedtak eller annen gjeldende avtale 10.4. Delmål: Forebygge uplanlagt / uønsket flytting fra fosterhjemmet. Virkemiddel: - Øke fosterhjemmets kunnskap og kompetanse gjennom veiledning og ekstern kursing / opplæring. - Avsette faste tidspunkt for fosterforeldresamlinger i kommunen - Søke å veilede fosterhjem i aktuelle problemstillinger og mulig håndteringsmåter før vanskelige situasjoner oppstår. - Være tilgjengelige for fosterhjemmet dersom vanskelige situasjoner oppstår. - Øke tilgjengeligheten til barneverntjenesten - Motivere fosterhjemmet for å delta i samlinger i regi av Norsk fosterhjemsforening, ev. andre interesse foreninger i forhold til barnets spesielle vansker og behov. som eks. ADHD foreningen 10.5 Delmål: Øke kunnskaps og kompetansenivået i barneverntjenesten Virkemiddel: - Gjennom spesialisering med egen fosterhjemskonsulent i barneverntjenesten - Satsning på økt kompetanse ved kursing og opplæring. 10.6 Delmål: Ta stilling til barn som langvarig er plassert i henhold til frivillige hjelpetiltak etter barnevernlovens 4 4, 5. ledd Virkemiddel: 18
- Gjennom et nært samarbeid med foreldre, vil barneverntjenesten etter 6 måneder vurdere behov for varig plassering. Hvis da foreldrene ikke er i utvikling mot bedre omsorgsevne, må barneverntjenesten vurdere eventuell omsorgsovertakelse. Innen et år skal enten barnet tilbakeføres til foreldrene eller så skal barneverntjenesten reise sak for fylkesnemda med spørsmål om omsorgsovertakelse i henhold til Lov om barneverntjenester 4 12 10.7 Delmål: Vurdere muligheter for tidlig adopsjon av små barn der det er overveiende sannsynlig at barnet ikke kan tilbakeføres, men skal vokse opp i fosterhjem. Virkemiddel: Samarbeid med andre barneverntjenester i forhold til dette spørsmålet - Arbeide opp mot staten, gi informasjon om hvilke erfaringer barnevernet gjør og hvordan loven virker på de forskjellige barnevernsbarna. 12.0 Utfordringer Kvalitetssikring av fosterhjemsarbeidet i henhold til lov og forskrifter gjennom: - Fosterhjemsplanen - Rutinehåndboka - Kompetanseheving ved kursing og tilgang på litteratur og forskning - Likhetsprinsipp mellom kommunale og statlige fosterhjemstiltak med hensyn til avlønning og godtgjøring - Økt bemanning i barneverntjenesten i henhold til gjennomsnitt for Vestfold fylke - Fast ansettelse av tilsynsførere - Merkantil stilling til barneverntjenesten - Ekstern veiledning 19