Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer Rådgiver Thor Wessel
Innledning 1. Hvorfor har vi regler om helsepersonells yrkesutøvelse 2. Plikt til å sette seg inn i regelverket
Juss, Fag og Etikk Både juss, faglige vurderinger og etikk sier noe om hvordan man skal handle som helsepersonell Jussen finnes i lover, forskrifter, rundskriv, veiledere og andre rettskilder Faglige vurderinger bygger på fagkunnskap, veiledere og andre faglige retningslinjer Etiske vurderinger må tas i betraktning Juss, helsefag og etikk griper inn i hverandre og utfyller hverandre Kan juss, faglige vurderinger og etikk komme i konflikt med hverandre?
Sentrale lover Helsepersonelloven (hpl.): hvordan helsepersonell skal forholde seg Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.): pasientenes rettigheter Helse- og omsorgstjenesteloven: kommunenes plikter Spesialisthelsetjenesteloven: Spesialisthelsetjenestens plikter Forvaltningsloven: saksbehandlingsregler Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
Helsepersonellovens og pasientog brukerrettighetslovens formål Sikkerhet og kvalitet Tillit til helsepersonell og helsetjeneste Lik tilgang til helsehjelp Respekt for pasientens integritet
Begrepet helsehjelp pbrl. 1-3 c Handlinger som har følgende formål: Forebyggende Diagnostisk Behandlende Helsebevarende Rehabiliterende Pleie og omsorg Utført av helsepersonell
Pasientrettigheter Hva betyr «rettighet»? Rett til nødvendig/forsvarlig helsehjelp Rett til individuell plan Rett til informasjon Rett til medvirkning Rett til konfidensialitet Rett til å avstå fra behandling med mindre vilkårene for tvang er oppfylt - samtykke
Kravet til forsvarlig helsehjelp Gjelder både individuelt og i forhold til virksomheter Helsepersonell: helsepersonelloven 4 Kommuner: helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Spesialisthelsetjenesten: spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Hpl. 7: Plikt til å yte helsehjelp som er «påtrengende nødvendig»
Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell....
Forsvarlighetskravet En rettslig standard viser til god yrkesskikk på aktuelle fagfelt Krav til forsvarlig undersøkelse, behandling og dokumentasjon Vurderes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Innhente bistand eller henvise videre ved behov Plikt til å samarbeide med annet helsepersonell når det er behov for det
Forsvarlighetskravet Forholdet mellom optimal behandling, god praksis, forsvarlighet og uaktsomhet Ved vurdering av forsvarlighet i tilsynssaker: vurdere situasjonen slik den fremsto for helsepersonellet der og da, ikke i etterpåklokskapens lys Konsekvensen for pasienten ikke nødvendigvis avgjørende for forsvarlighetsvurderingen Krav til omsorgsfull helsehjelp Et selvstendig krav i tillegg til forsvarligheten Behandle pasienten med respekt og høflighet
Forsvarlighet på systemnivå Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Det helhetlige helse- og omsorgstilbudet skal være forsvarlig og koordinert Tilbudet skal være verdig Tjenestene skal organiseres slik at helsepersonellet settes i stand til å yte forsvarlige tjenester og personellet skal ha tilstrekkelig kompetanse Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Det helhetlige helse- og omsorgstilbudet skal være forsvarlig og koordinert Helsepersonellet settes i stand til å yte forsvarlige tjenester
Forsvarlighetskravet Helsepersonelloven 16 Kravet til internkontroll Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Alternative behandlingsmetoder Helsepersonelloven 6 - forbudet mot å påføre pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift Overbehandling Urettmessige krav på trygderefusjon
Pasientens krav på nødvendig behandling Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a: Pasientenes og brukerens rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b: Pasients rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Nødvendig behandling = forsvarlig behandling Hvem er pliktsubjektet for pasientens rett til helsehjelp?
Dokumentsajonsplikt Formål Forutsetning for å kunne yte forsvarlig helsehjelp Kommunikasjonsverktøy i forhold til annet helsepersonell Bevis i ettertid Pasientjournal: All informasjon om pasienten som lagres i forbindelse med helsehjelpen Skal føres fortløpende Skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell Regler i hpl. Kap. 8 og journalforskriften
Dokumentasjonsplikt Innholdet i dokumentasjonen jf. hpl. 40: Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk Skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger Skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt og opplysningsplikt Skal vise at helsehjelpen er forsvarlig og i tråd med aktuelle lovkrav Mer detaljert liste i journalforskriften 8 over hva som må med i journalen
Dokumentasjonsplikt Bakgrunn for helsehjelpen Observasjoner/funn Vurderinger Diagnoser Beslutninger Behandling og andre iverksatte tiltak Resultat/oppfølging Informasjon til pasient/pårørende
Samhandling med pasienten Pasient som samarbeidspartner Etisk dimensjon: Integritet, selvbestemmelse Helsefaglig dimensjon: god helsehjelp Temaer Informasjonsplikt og journalinnsyn Pasientens medvirkning Pasientens samtykke Tvang
Pasientens samtykke Hovedregel: Helsehjelp kan bare gis dersom pasienten samtykker jf. pbrl. 4-1 Samtykke kan være uttrykkelig eller stilltiende Pasienten kan trekke samtykke tilbake Vilkår for gyldig samtykke: Pasienten har samtykkekompetanse, jf. pbrl. 4-3 Samtykket må være informert Samtykket må være reelt
Samtykke på vegne av barn, jf. pbrl. 4-4 Utgangspunkt: Foreldre kan samtykke på vegne av barn under 16 år Helsehjelp hvor én forelder kan samtykke Helsehjelp hvor begge foreldre må få si sin mening Barnets rett til å få sine ønsker ivaretatt øker med alderen Mindreårige mellom 16 og 18 år uten samtykkekompetanse
Samtykkekompetanse hos voksne, pbrl. 4-3 Den som «yter helsehjelp» har ansvar for å vurdere pasientens samtykkekompetanse Vurderingstema: Pasient som «åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykke omfatter» Pasienten kan ha delvis samtykkekompetanse Helsepersonellet skal legge til rette for at pasienten så langt som mulig kan samtykke selv Saksbehandlings- og dokumentasjonskrav
Pasienter over 18 år uten samtykkekompetanse pbrl. 4-6 Helsepersonellet tar avgjørelsen, men de kan bare gi helsehjelp dersom vilkårene for dette i loven er oppfylt Lite inngripende tiltak vs. alvorlige inngrep Innhente informasjon fra pårørende Helsehjelp kan ikke gis med hjemmel i pbrl. 4-6 dersom pasienten motsetter seg det Ved motstand hos pasienten kan helsehjelp kun gis hvis vilkår for tvang foreligger, f. eks. pbrl. kap. 4A eller hpl. 7
Tvungen somatisk helsehjelp pbrl. kap. 4A Gjelder pasienter over 16 år uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp Må fattes skriftlig vedtak av den som har ansvaret for helsehjelpen kan påklages til fylkesmannen Må være nødvendig for å unngå vesentlig helseskade, tiltaket står i forhold til behovet for helsehjelp og etter en helhetsvurdering være den klart beste løsning for pasienten Tillitsskapende tiltak må være forsøkt
Informasjon til pasienten Forutsetning for samtykke og medvirkning Fremmer tillitsforhold Forebygger unødvendige klage- og erstatningssaker Helsepersonellets plikt til å gi informasjon er nedfelt i hpl. 10 Pasientens rett til informasjon er nedfelt i pbrl. kapittel 3
Informasjon til pasienten - pbrl. 3-2 Plikt til å gi informasjon som er nødvendig for at pasient skal få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen om mulige risikoer og bivirkninger Informasjon er det pasienten har forstått, ikke det som er sagt! Gitt informasjon skal dokumenteres
Informasjon til pårørende pbrl. 3-3 Hovedregel: taushetsplikt Har pasienten samtykkekompetanse? Hvis ja: samtykke kreves, også ved info til nærmeste pårørende, eller hvis forholdene tilsier det Hvis nei: informasjonsplikt både til pasientens nærmeste pårørende og til pasient Hvem er pasientens nærmeste pårørende? (pbrl. 1-3 b) Den pasienten oppgir Hvis pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende: den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten normalrekkefølge Informasjon til andre enn den nærmeste pårørende: samtykke fra pasienten nødvendig
Informasjon når pasienten er mindreårig, pbrl. 3-4 Hvis pasienten er under 16 år skal både pasienten og foreldrene informeres Hvis pasienten er mellom 12 og 16 år skal foreldrene likevel ikke ha informasjon når pasienten av «grunner som bør respekteres» ikke ønsker dette Hvis person over 16 år kreves samtykke, likevel unntak inntil 18 år for opplysninger som er «nødvendige for å oppfylle foreldreansvaret»
Journalinnsyn - rett til kopi av journal pbrl. 5-1 Utgangspunkt: taushetsbelagt Pasientens innsynsrett Hovedregel: pasienten har rett til innsyn i egen journal Unntak: hvis påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade eller klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær Innsynsrett på visse vilkår for foreldre til mindreårige barn og pårørende, se pbrl. 3-3 og 3-4 Innsyn etter pasientens død, jf. 5-1, 5. ledd
Pasientens rett til medvirkning, pbrl. 3-1 Gjelder alle trinn i helsehjelp Valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder Helsepersonell har likevel uansett ansvar for at behandling er forsvarlig Retten til å medvirke gir ellers ikke pasienten noen ubetinget rett til å velge behandling
Taushetsplikt hovedregel Hovedregel: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. (hpl. 21) Gjelder i utgangspunktet i forhold til alle andre enn pasienten Gjelder i utgangspunktet også etter pasientens død, se likevel unntak Forbud mot urettmessig tilegnelse av opplysninger jf. hpl. 21a (snoking)
Taushetsplikt unntak i hpl. Kap. 5, 6 og 7 Samtykke fra den opplysningene gjelder jf. hpl. 22 Det må være et informert samtykke Samtykket må tolkes Fritaket fra taushetsplikten strekker seg ikke lenger enn samtykket samtykket kan gjelde kun enkelte opplysninger, de øvrige opplysningene vil da fremdeles være taushetsbelagte Samtykke på vegne av mindreårige, jf. 2. ledd Samtykke på vegne av ikke samtykkekompetente, jf. 3. ledd
Taushetsplikt - unntak i hpl. 23 Tilstrekkelig anonymiserte opplysninger Når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre Det skal mye til å gi unntak for taushetsplikt etter denne bestemmelsen Hensynene som tilsier unntak fra taushetsplikten skal veie vesentlig tyngre enn hensynet til pasientens rett til hemmelighold Eks. hvis vesentlig fare for alvorlig skade
Unntak for opplysnings- /meldeplikt Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen, jf. hpl. 30 Opplysningsplikt til nødetater, jf. 31 Opplysningsplikt til barneverntjenesten, 33 Opplysningsplikt for leger, psykologer og optikere om pasienter som ikke oppfyller de helsemessige kravene til å ha førerkort, jf. 34 Meldeplikt etter kapittel 7
Unntak annet helsepersonell Opplysninger til samarbeidende helsepersonell, jf. 25 Når nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp Forutsetter at pasienten ikke motsetter seg at opplysningene gis videre
Kort om tilsynsordningen Fylkesmannen og Statens helsetilsyn er tilsynsmyndighet for helse- og omsorgstjenesten Systemrevisjoner og hendelsesbaserte tilsynssaker Saksgangen i en hendelsesbasert tilsynssak Tilsynsmyndigheten skal primært vurdere om helselovgivningen er brutt Ved alvorlige lovbrudd: vurdering av reaksjoner mot helsepersonell: advarsel, tap eller begrensinger i autorisasjonen som helsepersonell, politianmeldelse
Aktuelle forskrifter Forskrift om pasientjournal Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse Forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi
Rundskriv/veiledere Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no) Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer (IS- 8/2015) Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barnevernstjenesten, politiet og sosialtjenesten (IS-17/2006) Krav i forbindelse med utstedelse av attester/helseerklæringer o. l. (IS-9/2006) Avvergelsesplikten i lov om forbud mot kjønnslemlestelse (IS-1193) Turnustjenesten for fysioterapeuter (IS-7/2011) Helsepersonelloven med kommentarer (IS-8/2012)