Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Arnstein Fikkan Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/156-15 Sammenslåinger av førsteinstansdomstoler Direktørens sakssammendrag: Det igangsettes et arbeid for å endre antallet førsteinstansdomstoler. Arbeidet vil i stor grad foregå høsten 2015 rettet inn mot statsbudsjettet for 2017. 1. Bakgrunn Den økonomiske situasjonen for domstolene har de siste årene blitt strammere, med et press fra bevilgende myndigheter om mer effektiv ressursutnyttelse. Domstoladministrasjonen (DA) arbeider derfor med ulike tiltak som kan optimalisere ressursutnyttelsen, samtidig som domstolenes gode kvalitet og omdømme videreføres. Dette er i tråd med generelle retningslinjer Stortinget har fastsatt for DA i Prop. 1 S (2014-2015), hvor det står at "DA skal sikre domstolenes effektivitet". Dette er fulgt opp som et prioritert arbeid i DAs strategiske plan for perioden 2014-2020. Våren/ sommeren 2015 er det igangsatt et prøveprosjekt med felles ledelse felles dommerembete, jf. styresak 15/49. Dette gjelder Alstahaug tingrett og Rana tingrett, Nord- Gudbrandsdal tingrett og Sør-Gudbrandsdal tingrett, Sogn tingrett og Fjordane tingrett, samt Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hovedformålet med felles ledelse felles dommerembeter er å øke domstolenes fleksibilitet, bedre ressursutnyttelsen og redusere domstolenes sårbarhet innenfor den til en hver tid gjeldende domstolsstruktur. Samtidig har DA bistått Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i arbeidet med et forslag til sammenslåing av til sammen ti domstoler. Sammenslåingsalternativene har vært på høring, med frist 5.9.2015, og gjelder; Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett, Dalane tingrett og Jæren tingrett, Nordhordland tingrett og Bergen tingrett, Fosen tingrett og Sør- Trøndelag tingrett, samt Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Det forventes at sammenslåingsalternativene blir behandlet i statsbudsjett for 2016. Innhentingen av domstolledernes syn på sammenslåing av tingretter i 2014 viste at 60 pst av sorenskriverne og alle førstelagmenn var positive til færre førsteinstansdomstoler. På bakgrunn av dette er det ønskelig å se nærmere på flere sammenslåingsalternativer.
Det vurderes som viktig å benytte muligheten til å foreslå endringer i nåværende stortingsperiode. Regjeringen ga i sin politiske plattform uttrykk for at de vil modernisere domstolene. Dette medfører at prosessen må være rettet inn mot statsbudsjettet for 2017, og innebærer at DAs innspill til evt. nye sammenslåinger må ferdigstilles årskiftet 2015/2016. Dette gir et stramt tidsløp, hvor det meste av arbeidet i DA må gjennomføres høsten 2015. Tiden til disposisjon gjør det ikke mulig å gjennomføre en total gjennomgang av domstolsstrukturen. Arbeidet vil ta utgangspunkt i DAs evaluering av strukturendringene i førsteinstansdomstolene fra 2010, og de kriterier som ble vedtatt av styret som grunnlag for evt. nye endringer. Også uttalelsene fra domstollederne om domstolsstrukturen i 2014 vil være naturlig å bygge videre på. 2. Arbeidsprosess Arbeidet med å utarbeide nye forslag til sammenslåinger foreslås gjennomført i to faser. En sondering og forankringsfase for å klarlegge hvilke alternativer som det kan være aktuelt å fremme som konkrete sammenslåingsforslag. Denne fasen, som allerede er i gang, omfatter møter med de berørte domstollederne og ansatte. I saken presenteres en oversikt over hvilke domstoler som vurderes å være aktuelle for sammenslåinger (jf. tabeller under punkt 4 og 5). Den andre fasen innebærer å utarbeide konkrete sammenslåingsforslag som kan oversendes JD basert på vurderingene etter fase en. Denne fasen starter etter at styret i november 2015 beslutter hvilke sammenslåingsalternativer som vil være aktuelle å gå videre med. På bakgrunn av dette vil det bli gjennomført møter med ansatte i de berørte domstolene. Det planlegges også informasjonsmøter med lokale interessenter dvs. kommuner, regionalpolitiske organer og lokale representanter for profesjonelle brukere; advokater, politi og påtalemyndighet. Det vil gjennom hele prosessen bli ført en tett dialog med Samarbeidsrådet for domstolene, og det kan nevnes at det allerede er gjennomført to møter i september 2015 om saken. 3. Kriterier for aktuelle sammenslåinger I perioden 2002-2011 ble antallet førsteinstansdomstoler i de alminnelige domstolene redusert fra 92 til 66. Evalueringen av strukturendringene i førsteinstansdomstolene ble gjennomført i 2010, jf. styresak 10/81. Gjennomgangen viste et tydelig behov for ytterligere strukturendringer. Behovet for strukturendringer har blitt tydeligere de siste årene, med en samfunnsutvikling som krever mer når det gjelder digitale løsninger og sikkerhet og beredskap. I denne gjennomgangen, som baserer seg på de kriterier styret sluttet seg til i 2010, legges det vekt på sammenslåingsalternativer som: - gir flere store domstoler/ reduserer antallet små domstoler - mer eller mindre utgiftsnøytrale - gir minst mulig reisetid/-belastning 2
- ikke legger begrensinger for evt. framtidige strukturendringer, jf. fullstendig nasjonal gjennomgang av domstolstrukturen I DAs evaluering av strukturendringene i førsteinstansdomstolene i 2010 ble det i kriteriene for nye strukturendringer pekt på at domstoler med 8-10 dømmende årsverk på mange områder fremstår som velfungerende driftsenheter. I dag har tre av fire førsteinstansdomstoler en dømmende bemanning på mindre enn åtte årsverk. I evalueringen ble også behovet for domstolseneheter med langt flere årsverk vektlagt. Store domstoler vil styrke det faglige miljøet, og bidra til å sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende, med høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. En større kollegial domstol vil bidra til en bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi økt mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. Større domstoler gir bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. I tillegg vil større domstoler ikke minst ha stor betydning i forhold til robusthet og redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Videre vil større enheter legge til rette for mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Samfunnsutviklingens krav til effektivitet og digitalisering har gjort det nødvendig å modernisere og effektivisere domstolene gjennom tiltaket; Digitale domstoler 2020. En realiseringen av satsingen med tilhørende gevinster er avhengig av større enheter. Samtidig vil større enheter og færre lokasjoner gjøre det enklere å legge til rette for et økt sikkerhet- og beredskapsnivå i domstolene. Sikkerhet og beredskap har de siste årene fått økt aktualitet, etter stadig flere rettssaker med alvorlige forbrytelser, trusler og høyt konfliktnivå. Et økt beredskapsnivå på et færre antall domstolslokasjoner vil komme ansatte og brukere til gode. Domstoler som kan samlokaliseres (med mindre bygningsmessige tilpasninger) innenfor den ene domstolens lokaler vurderes å gi positiv økonomisk gevinst. Reisetid for brukere til domstolene vil fortsatt vektlegges i forslagene til sammenslåingsalternativer, men vurderes ikke som et like viktig kriterium som tidligere. Dette må blant annet ses oppimot at de færreste innbyggere har behov for flere besøk i domstolen enn en gang i livet. I dette perspektivet vurderes reisetiden til domstolen som marginal for de fleste innbyggere. Det kan også nevnes at det innenfor dagens domstolsstruktur er innbyggere som har over to timers reiseavstand, f.eks. fra Røros til Sør- Trøndelag tingrett i Trondheim. Samtidig må det nevnes at samferdselen har blitt bedre, og vil bli bedre i flere områder av landet, noe som gir redusert reisetid og større muligheter for en mer sentralisert domstolsstruktur. For enkelte områder med store reiseavstander vil det likevel måtte vurderes behov for flere rettsteder i rettskretsen. Dette kan være rettssteder med og uten fast bemanning, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv etter en eventuell sammenslåing. Dette vil kunne innebære at domstolenes ansatte må reise til disse rettstedene. 3
Det vil bli lagt vekt på at forslagene ikke begrenser evt. ytterligere framtidige strukturendringer. 4. Tingrettene - Mulige sammenslåingsalternativer Tabellen viser tingrettene som vurderes sammenslått. Tingretter Antall dømmende årsverk Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett 6,8 Namdal tingrett 3,0 Ringerike tingrett 3,0 Hallingdal tingrett 2,0 Nord-Trøndelag tingrett Øvre Buskerud tingrett Nord-Troms tingrett 13,0 Senja tingrett 4,0 Trondenes tingrett 3,0 Vesterålen tingrett 3,0 Lofoten tingrett 3,0 Ofoten tingrett 3,0 Rana tingrett 4,0 Alstahaug tingrett 4,0 Brønnøy tingrett 2,0 Sunnmøre tingrett 8,6 Søre Sunnmøre tingrett 3,0 Fjordane tingrett 7,0 Sogn tingrett 2,0 Bergen tingrett/ Nordhordland tingrett 31,0+13,0 Hardanger tingrett 2,0 Sunnhordland tingrett 4,0 Lister tingrett 3,0 Kristiansand tingrett 15,0 Tønsberg tingrett 8,0 Nordre Vestfold tingrett 5,0 Sandefjord tingrett 4,0 Larvik tingrett 5,0 Fredrikstad tingrett 6,0 Sarpsborg tingrett 6,0 Moss tingrett 5,0 Halden tingrett 5,0 Heggen og Frøland tingrett 5,0 Nord- Gudbrandsdal tingrett 2,0 Sør-Gudbrandsdal tingrett 3,0 Gjøvik tingrett 6,0 Valdres tingrett 2,0 Ulike sammenslåingsalternativer Helgeland tingrett Sunnmøre tingrett Sogn og Fjordane tingrett Hordaland tingrett Vest-Agder tingrett Vestfold tingrett Østfold tingrett (evt. andre alternativer) Gudbrandsdal tingrett Gjøvik og Valdres tingrett 4
Forslaget berører 35 tingretter og innebærer en reduksjon av inntil 22 tingretter. I tillegg til de fem foreslåtte sammenslåingene som har vært på en offentlig høring i 2015, vil en realisering av disse alternativene kunne resultere i en domstolsstruktur med 38 tingretter. Dette vil redusere antallet tingretter med færre enn de anbefalte åtte dømmende årsverk fra 48 til 14. I utarbeidelsen av mulige sammenslåingsalternativer er utgiftsnøytrale forslag prioritert. Det vurderes også å vektlegge strukturendringer hvor flere mindre domstoler kan sammenslås til store domstoler. Dette gjelder i første rekke i Østfold, Vestfold og evt Sør- Troms og Nordre Nordland. En realisering av disse sammenslåingsalternativene reduserer antallet førsteinstansdomstoler med 12. Sammenslåingsalternativene forøvrig vurderes å være fremtidsrettede og robuste når det gjelder kommunestruktur og de pågående endringene i politiets organisering. Domstoler som ikke vurderes Av naturlige årsaker vurderes ikke de største domstolene som aktuelle for sammenslåinger, om de ikke har en mindre domstol i nærheten. Den stramme tidsrammen gjør det heller ikke mulig å vurdere strukturendringer for alle mindre domstoler. Det er som tidligere nevnt tatt utgangspunkt i de sammenslåinger som vurderes som hensiktsmessige utifra størrelse, reiseavstand, økonomi mv. Dette medfører at flere av de domstoler hvor endringer ville gitt lange reiseavstander, er holdt utenfor. Domstolene i Finnmark og Hedmark omfattes av dette. DA har i lang tid arbeidet for et nytt tinghus i Molde. Statsbudsjettet for 2016 vil avklare om dette byggeprosjektet tildeles bevilgninger. Det vurderes ikke som aktuelt med endringer i Romsdal og Nordmøre før dette er avklart. Når det gjelder Telemark, er det ønskelig å avklare det pågående foreslaget om en sammenslåing av Nedre Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett før endringer vurderes. Dette skyldes både avstand og behovet for lokaler i Skien. 5. Jordskifterettene - Mulige sammenslåingsalternativer I dag er det 34 jordskifteretter. Dette tilsvarer om lag halvparten av dagens tingretter. Jordskifterettene vurderes å ha et annet behov for geografisk spredning enn de alminnelige domstolene, fordi så godt som alle saker krever synfaring. Dette ble også påpekt av jordskifterettslederne som i all hovedsak var negativ til sammenslåinger, jf. innhentingen av domstolledernes syn på sammenslåinger i 2014. Evt. forslag om strukturendringer for jordskifterettene må fremmes via Landbruks- og matdepartementet. De jordskifteretter som i dag har felles ledelse, hhv. Nord-Gudbrandsdal jordskifterett og Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett og Glåmdal jordskifterett, vurderes aktuell for sammenslåinger. Felles ledelse for disse domstolene ble etablert pga rekrutteringsutfordringer. For Nord-Gudbrandsdal jordskifterett og Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett er alle medarbeidere 5
samlokalisert på Lillehammer. Det er fortsatt kontorsted på Kongsvinger for de ansatte i Glåmdal jordskifterett. Det legges til grunn at dette videreføres, evt. gjennom en samlokalisering med Glåmdal. Disse alternativene vurderes å være kostnadsnøytrale.. Tabellen viser jordskifterettene som vurderes sammenslått. Jordskifteretter Antall årsverk Mulig sammenslåingsalternativ Nord-Gudbrandsdal jordskifterett 0,0 Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal 13,2 jordskifterett Glåmdal jordskifterett 3,0 Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett 7,5 (+4 landskonsulenter) Oppland jordskifterett Nedre Hedmark jordskifterett Direktørens innstilling: Til orientering 17.09.2015 Sven Marius Urke direktør Jann Ola Berget avdelingsdirektør 6