ECON1220 Forelesning 4 Helse, utdanning, sosialforsikring Asymmetrisk informasjon

ECON1220 Forelesning 4 Helse, utdanning, sosialforsikring Asymmetrisk informasjon Les: Hagen (2000) S&R s. 87-92, 111-116 S&R kap. 13 (skumles s. 357-367; hopp over s. 382-391)

Helse, utdanning, sosialforsikring I USA: dels offentlig, dels privat ansvar I Norge: hovedsakelig offentlig ansvar Mange tjenester gratis, eller kun mindre egenandeler Utgjør stor del av offentlige utgifter Markedssvikt? Fordeling? Annet?

Norsk helsevesen Pasientrettighetsloven «sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet» rett til øyeblikkelig hjelp, nødvendige helse- og omsorgstjenester, fastlegetjenester Kommunene: primærhelsetjenesten Plikt til å sørge for helsehjelp for alle som oppholder seg i kommunen allmennlegetjeneste, legevakt, forebyggende tjenester, miljørettet helsevern, rehabilitering, hjemmesykepleie og sykehjem Kan utføres av private etter avtale (fastleger, sykehjem på anbud) Staten: spesialisthelsetjenesten eier (det meste av) og har ansvar for kvalitet og kapasitet i sykehusene, via regionale helseforetak Aktivitetsavhengige statstilskudd + rammefinansiering

Effektivitet Offentlige inngrep: Mulige begrunnelser Fellesgoder (kollektive goder) Eksterne virkninger Informasjonsproblemer Markedsmakt Stordriftsfordeler/naturlig monopol Fordeling Formyndergoder

Det norske utdanningssystemet Grunnskole Rett og plikt Kommunene: ansvar for drift og administrasjon 2,6 % av grunnskoleelever i private skoler (2011, SNL) Videregående opplæring Rett (ved fullført grunnskole) Fylkeskommunene: ansvar for finansiering og organisering 7 % av VSG-elever i private skoler (2011, SNL) Universiteter og høyskoler Statlig ansvar Private universiteter og høyskoler kan få statsstøtte Ikke skolepenger ved off. skoler Lånekassen

Norsk sosialforsikring: Folketrygden Støtte ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger, dekning av medisinsk behandling, rehabilitering og arbeidsrettede tiltak Omfordeling og forsikring Medlemsskap i Folketrygden: obligatorisk Finansiering: medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Mange stønader: avhenger av opptjent arbeidsinntekt

Statsbudsjettet 2016, utgifter (mrd.kr, ekskl. petroleum): 1 217 Folketrygden, alderspensjon 203,0 Folketrygden, sykepenger 41 Folketrygdens øvrige sosiale formål 130 Folketrygden, helsetjenester 30 Folketrygden, foreldrepenger 20 Folketrygden, arbeidsliv 16 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 157 Regionale helseforetak 141 Transport og kommunikasjon 60 Forsvaret 49 Høyere utdanning og fagskoler 35 Offisiell utviklingshjelp* 32 Barnetrygd og kontantstøtte 17 Politi og påtalemyndighet 16 Jordbruksavtalen 14 Renter på statsgjeld 11 Andre utgifter 246

Harvestdevelopmentgrp.com Asymmetrisk informasjon Ulik (privat) informasjon Manglende informasjon: ikke nødvendigvis markedssvikt En verden uten asymmetrisk informasjon? Alle er tankelesere? Asymmetrisk info er overalt Folk kan lure hverandre Blir lurt Må ta hensyn til at de kan bli lurt Må ta hensyn til at andre tar hensyn til at de kan bli lurt Viktig grunn til offentlige inngrep Men: offentlige inngrep kan ikke alltid løse problemene

Asymmetrisk info i helse Legen vet mer enn pasienten Ønsker legen økt etterspørsel? Unødig mye behandling? Lege + pasient vet mer enn betaler Offentlig eller forsikringsselskap Unødig mye behandling/refusjoner Hvor vondt har du? Pasienten har info legen ikke har Misbruk av f.eks. sykemelding? Dagbladet.no E24.no Aftenposten.no

Før eller etter avtale? Asymmetrisk info før kontrakt inngås Bare jeg kjenner min type: Høy/lav kostnad? Høy/lav risiko? Stort/lite talent? Hvis jeg forteller det til deg før kontrakt: vil du tro meg? Kilde til uheldig utvalg (adverse selection) Asymmetrisk info etter at kontrakt er inngått Bare jeg kan observere min atferd: Forsiktig/uforsiktig? Jobber hardt/sluntrer unna? Hvis jeg lover før kontraktsinngåelse: vil du tro meg? Kilde til atferdsrisiko (moral hazard)

Uheldig utvalg (forskjellig informasjon FØR kontrakt) Bare du selv kan observere/kjenne din type Din type påvirker forventet lønnsomhet for motparten Konsekvens: De beste varene blir ikke tilbudt, eller de «beste» aktørene forlater markedet (kontrakt blir ikke inngått) Kan gi dyrt og dårlig tilbud, i verste fall: markedet kollapser Om informasjon om type var kjent: kan tenkes alle ville ha kommet bedre ut

Bruktbilmarkedet G. Akerlof (1970): The market for lemons «Lemon» = mandagsbil: fremstår ok, feilene vises først ved bruk Kvalitet på bruktbil: kjent av selger, ikke kjøper Kjøpers beste gjetning: gjennomsnittskvalitet Kjøpers betalingsvillighet: pris for gjennomsnittsbil Vil selger selge til denne prisen? Ja, hvis bilens kvalitet er gjennomsnittlig eller verre Bedre enn snitt: dårlig pris, eieren kan foretrekke å beholde den Biler som er til salgs vil i snitt være dårlige! Kjøperen byr ikke likevel pris for gjennomsnittsbil men mindre Markedet kan kollapse fullstendig Merk: om kvaliteten var kjent: alle biler kunne selges til «riktig» pris til fordel for både kjøper og selger Men hjelper ikke å påstå at bilen er god

Markedets respons Garantiordninger Opparbeide seg rykte Demper problemet, fjerner det ikke nødvendigvis så lenge vesentlig informasjon fortsatt er asymmetrisk

Privat uføreforsikring (med forskjellig informasjon FØR kontrakt) Er du i en (for selskapet uobserverbar) risikogruppe? Hvis ja: kjøper forsikring Hvis nei: bare hvis det er billig Jo større del av kundene som blir uføre, jo høyere premie Når lavrisiko ikke tegner forsikring, blir premien høy Middels synes også det blir for dyrt, forsikrer ikke Enda større del av gjenværende kunder blir uføre Bare høyrisikogrupper igjen dårlig lønnsomhet Forsikring blir dyrt, eller ikke tilbudt «Fløteskumming» Finne smarte måter å sikre seg de mest lønnsomme kundene, og unngå de dyreste

Sosialforsikring (med forskjellig informasjon FØR kontrakt) Folketrygden: Tvungen sosialforsikring Arbeidsløshet, uførhet etc. Unngår uheldig utvalg: alle er forsikret Unngår at markedet kollapser (for visse grupper) Unngår «fløteskumming» Forsikring og fordeling Tvungen forsikring hindrer spekulasjon i andres godhet (unnlate å tegne forsikring, satse på hjelp om noe går galt)

Helse Offentlig helsevesen: tvungen helseforsikring Kan hindre uheldig utvalg i helseforsikringsmarkeder (f.eks. at høyrisikogrupper ikke får helseforsikring) Fordeling: Samfunnspreferanser knyttet til fordeling av helse, ikke bare inntekt? I så fall: dekning av helseutgifter kan være målrettet måte å drive fordelingspolitikk

Atferdsrisiko (Forskjellig informasjon ETTER kontrakt) Ulike navn: Moral hazard, moralrisiko, atferdsrisiko Handler om atferdstilpasning: Inngåelse av kontrakten endrer dine insentiver Kan føre til at du endrer atferd til ulempe for motparten Eksempel Et forsikringsselskap tilbyr forsikring mot å stryke til eksamen Dekker inntektstap og ekstrautgifter ved ekstra semester Uobserverbart for selskapet: din innsats etter kontrakt «Jeg lover å lese til eksamen hver dag fra 8-16»

Asymmetrisk info og usikkerhet For at atferdsrisiko skal oppstå, kreves 1. at din atferd etter kontrakten ikke kan observeres av motparten, og 2. usikkerhet, eller mer presist: mangel på entydig relasjon mellom din atferd og atferdens observerbare konsekvenser. Eksamensforsikring 1. Selskapet kan ikke følge med på din lesing 2. Stryk kan skyldes dårlig forberedelse, dårlig dag, nerver Forsikringskontrakter: Det generelle pkt 2 over gjelder typisk (hvorfor forsikrer man seg?) Resultat: dyrt eller ikke-eksisterende forsikringstilbud

Privat uføretrygd Uheldig utvalg: Du, ikke selskapet, kjenner din risiko De mest risikoutsatte forsikrer mest Store utlegg for selskapet, høye priser Før kontrakt Atferdsrisiko: Du, ikke selskapet, vet om du orker å jobbe som ufør Forsikringen endrer dine insentiver 1. Din anstrengelse etter kontrakt uobserverbar for andre 2. Ingen entydig relasjon mellom din anstrengelse og din observerbare arbeidsinntekt.

Tvungen sosialforsikring Folketrygden: Alle er forsikret Arbeidsløshet, uførhet etc. Unngår uheldig utvalg: alle er forsikret Unngår at markedet kollapser for visse grupper Fjerner ikke atferdsrisikoen (mulig atferdstilpasning) Din anstrengelse er fremdeles privat informasjon Fremdeles ingen entydig sammenheng anstrengelse inntekt (evt. annet utfall myndighetene kan måle) Tvungen sosialforsikring hjelper mot uheldig utvalg - men atferdsrisikoen blir vi ikke kvitt Informasjon like utilgjengelig for myndighet som privat selskap Vanskelig å unngå dilemmaer i helse- og sosialforsikringssystem: misbruk vil neppe helt kunne forhindres

Myndighetenes rolle Mange typer markedssvikt: kan korrigeres Eksterne effekter (avgifter, subsidier) Fellesgoder (offentlig tilbud) Naturlig monopol (driftstilskudd og prisregulering) Asymmetrisk informasjon Offentlig syke- og helseforsikring, studielån: avhjelper uheldig utvalg Men: regulering kan ikke alltid løse problemene Hemmeligheter er hemmelige også for myndighetene Kan forsøke å dempe/beskytte mot de verste konsekvensene

Neste gang Formyndergoder og nåtidsskjevhet Insentiver og normer Privat versus offentlig: sørge for-ansvar, finansiering, produksjon Les: Nyborg (2009) («Nåtidsskjevhet» og «En tur på byen») S&R s. 272-274 S&R kap. 14 (hopp over s. 394-401 og 413-422; skumles: s. 407-413) S&R kap. 16 (skumles: s. 470-475; hopp over s. 482-500)