Dato: 20.12.2018 Bærum kommune Byggesak 1304 Sandvika VEDLEGG F1 - Redegjørelse Sak: Hovedombygging av bolig og garasje - Strømstangveien 1, Snarøya, Gnr 43 Bnr 143 Det vises til brev fra Bærum kommune datert 19.12.2018 - ref: 17/30234 18/271949 og Uttalelse Vann og avløp Strømstangveien 1 hovedombygging av enebolig og garasje arkivkode GBR-43/143, GBR-43/658, N-531, J.postID: 18/271677, Arkivsaksnr: 17/300234. Under er punktene 1. til 7. besvart fortløpende (rød skrift er sitat fra uttalelse fra Vann- og avløp, sort skrift er svar): 1. Vilkår til byggesaken Slokkevann Se tegning XX-01 og XX-02 samt notat fra brannkonsulent. Det etableres egen hydrant ved kum 2, som er plassert ca 30 meter fra boligen. Hydranten utformes i henhold til krav fra brannvesenet. Rettigheter for tilknytning til privat ledningsanlegg samt kvalitets- og kapasitetsvurdering av eksisterende privat VA-anlegg på eiendommen Gnr 43 Bnr 143 er en eiendom med en eier. Eiendommen er bebygd med to eneboliger. Eiendommen ligger inntil Strømstangveien, veiparsell 43/608, på to punkter: ved utkjørsel, og ved pumpestasjon merket 7353. 2. Slokkevann Bygningen har ikke forsvarlig adgang til slokkevann, jf. Pbl. 27-1. Det må utarbeides en plan for utbyggingsområdet som sørger for at området er dekket brannteknisk. Dette området må dimensjoneres for 20 l/s iht. krav gitt i TEK 11-17. Planer for hovedledningsanlegg, som må prosjekteres og utføres etter Bærum kommunes retningslinjer ( se http://www.va-norm.no/baerum/) må foreligge Vann- og avløp til godkjenning og i noen tilfeller blir det angitt føringer. Overordnende planer for VA-utbyggingen må godkjennes av Vann og avløp før rammetillatelse kan gis iht. Plan og bygningsloven 18-1. Detaljerte planer må forelegges Vann- og avløp før igangsettingstillatelse. Anlegget må være ferdigstilt og dokumentert før brukstillatelse og/eller ferdigtillatelse kan godkjennes. Alle kostnader i forbindelse med ledningsanlegget bæres av tiltakshaver. Ved prosjektering og legging av kommunalt va-anlegg eller va-anlegg som skal overtas av kommunen, stiller kommunen som eier krav om sentral godkjenning innenfor bestemte fagområder. (Se mer i va-norm kap.3.0) Se vedlagte tegninger XX-01 og XX-02 samt notat fra brannkonsulent (sendes i egen e-post). Se også redegjørelse fra F-1 (sitert): «Vann og avløp ( 17) Eiendommen ligger inntil veiparsell 43/608 på to punkter, ved utkjørsel, og ved pumpestasjon. I denne veiparsellen ligger det flere pumpestasjoner med brannvannsuttak. Etter en foreløpig vurdering ser det ut Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 1 av 3
til at det vil bli minst gravearbeider og færrest konsekvenser for vegetasjon, terreng og naboer dersom boligen tilknyttes avløpet gjennom den eksisterende tunellen (tunellen er fra 40-tallet, har ganghøyde og er ca 2 meter bred) under Strømstangveien 3. Tunellen ender ved pumpestasjon merket 7353. Boligen i Strømstangveien nr 3 er tilknyttet dette punktet med vann og avløp. Det virker hensiktsmessig å knytte nr 1 til eksisterende ledningsnett, gjennom en grunn grøft frem til inngangen av tunellen ved planlagt biloppstillingsplass (ca 35 meter grunn grøft i adkomstveien) og deretter ca 75 meter gjennom eksisterende tunnel til eksisterende ledningsnett fra nr 1. En eller flere kummer anlegges på veien, noe den videre prosjekteringen vil avklare. Det vil etter all sannsynlighet bli nødvendig med pumpe i en av kummene. Denne traseen vil ikke berøre noe eksisterende vegetasjon på tomten og vil være enkel å vedlikeholde.» Dersom boligsprinkelanlegg installeres skal det etableres med godkjent tilbakeslagssikring iht. NS-EN1717 og Standard abonnementsvilkår for vann og avløp som plasseres i teknisk rom. Sprinkelanlegg skal ansvarsbelegges i søknad om igangsettelse av ansvarlig rørleggerforetak. Ved etablering av sprinkelanlegg må det tas kontakt med Vann og avløp, Plan og drift for modellering av vannmengder. Det presiseres at kommunen ikke tillater fullskalatesting av sprinkelanlegg. Det vil ikke bli etablert sprinkleranlegg. 3. Overvann og flom- og skredfare Bærum kommune sitt kart indikerer stormflofare på eiendommen. På bakgrunn av dette bør det dokumenteres at grunnen har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold, jfr pbl 28-1. Se vedlagte notat fra RIB siv. ing. Finn-Erik Nilsen AS. (X-1-NOTAT FRA RIB 2+0.12.2018) Overflatevann/takvann og vann fra plasser med tette flate skal ivaretas på egen grunn, og på en slik måte at bygningskonstruksjoner ikke skades, eller vannet skaper ulemper for området/naboer. Se svar under pkt. 6 4. Restriksjonsbelte Ikke relevant 5. Private ledninger Tiltak må ikke komme i konflikt med eller vanskeligjøre atkomst til private ledninger for drift og vedlikehold i hht TEK17 15-7. Ved tvil om ledningers beliggenhet må disse påvises. Ledninger ligger utelukkende på egen eiendom fram til kommunal kum. Se tegning XX-01 og XX-02 6. Tilknytning Tiltaket kan tilknyttes offentlig vann og avløpsledninger i Strømstangveien. Ved tilknytning til offentlig vann og avløpsnett godtas Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, både administrative og tekniske bestemmelser. Det tillates ikke at overvann/takvann tilknyttes avløpssystem som beskrevet i ytre rammer. Overvann/takvann skal føres til terreng. Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 2 av 3
Det er krysset av i feil rute i skjema for ytre rammer. I redegjørelsen (F-1) fremgår det at alt overvann er planlagt ført til terreng. Sitat fra F-1: «Overvann Dagens terrengformasjoner beholdes uendret. Takflatens areal vil bli noe større enn i dag (eksisterende takflate er 213 m2, planlagt takflate er 299 m2 = økning på 86 m2). All eksisterende vegetasjon beholdes. Takvann planlegges ført til terreng, som i dag. Takvannet vil bli håndtert med åpen overvannshåndtering. Behovet for og omfanget av særskilte tiltak for dette vil bli avklart i den videre prosjekteringen. Prosjektering av overvannshåndtering vil bli ansvarsbelagt.» Ved tilknytning til offentlige vann og avløpsledninger via eksisterende eller nye private ledningsanlegg må følgende dokumenteres: - Avtale med ledningseier om tilknytning må inngås og det må dokumenteres at ledningsanlegget har god nok kvalitet og kapasitet. - Krysses annenmanns grunn må rett til å ha ledninger liggende, samt rett til fremtidig drift og vedlikehold tinglyses på de berørte parseller iht. Plan og bygningsloven 27. - Det bør inngås egne privatrettslige avtaler mellom grunneierne som regulerer kostnadsfordeling ved evt. fremtidige reparasjonsarbeider på ledningsanleggene. Evt. gravearbeid i offentlig vei vil kreve særskilt tillatelse fra veimyndighetene. Ledninger ligger utelukkende på egen eiendom fram til kommunal eiendom/kum. Se tegning XX-01 og XX- 02. 7. Rørleggeranmeldelse Alt rørleggerarbeid skal anmeldes via digitalt skjema (se www.baerum.kommune.no/va), og skal være godkjent før arbeidet tar til. I forbindelse med nye tilkoblinger til kommunale og private vann- og avløpsledninger skal Bærum Kommune Vann og avløp foreta GPS-innmåling og bildedokumentasjon av alle tilkoblinger. Dette vil bli gjort når rørlegger er kontrahert. Vi håper dette er tilstrekkelig dokumentasjon til at søknad om rammetillatelse kan ferdigbehandles. Med vennlig hilsen Jan Olav Jensen Ansvarlig søker, Jensen & Skodvin Arkitekter Se også vedlegg: X-1-Notat fra RIB 20.12.2018 XX-01 SITUSJONSPLAN SLOKKEVANN OG VA XX-02 SITUASJONSPLAN-SNITT SLOKKEVANN OG VA XX-03 EPOST MED UNDERLAGSINFO FOR BRANNPLAN FOR STRØMSTANGVEIEN 1-20.12.2018 Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 3 av 3
n4ÿ:,1201; vwv\tÿw\xÿxytvÿzzvcv\ 0121321304 567896ÿÿ7676 n8+o-.8,2342ÿpq/4+.:k.r mÿ@79ÿ9ÿ)776ÿÿ76ÿ6dÿ6dÿÿÿ@796 =ÿÿ=ÿ8ÿ=ÿ6ÿ6 C)77ÿÿ)76ÿ6ÿ@7ÿCÿ69=7 { s6= R=7? *+,-./+010234+ÿ67+ÿ6+4-80903ÿ:,1201; t,22.8,29.201; u,1201;429+023 R67ÿ6 <ÿ7ÿ@7ÿ'g7h9ÿ99hÿiÿ9ÿ7ÿ9ÿ66ÿh6h6ÿÿ5 J+K/ÿ,1ÿ6+,-./+010234+ÿ,1ÿ:,1201;ÿ67+ÿLM,2M433023.67+-;M 1033>Dÿ)66ÿÿE876766ÿF76ÿ7ÿÿ@ÿ6Dÿÿ7ÿ7ÿ776ÿ@7ÿ <ÿ9ÿ767ÿ7ÿ7ÿ)76ÿ=ÿ776ÿ>5ÿ?ÿ&ÿ@7ÿa7 ÿb6ÿÿb76ÿc)76ÿÿb76ÿ6 N76766ÿ@7ÿ9@H76ÿÿ)7ÿON5'PÿH)76ÿÿ130Qÿÿ7ÿ@7ÿ7ÿ9ÿÿ6ÿ =7ÿÿ679@ÿÿ99HÿDÿ>R=6ÿÿ679@ÿÿ9@H76ÿÿ99Hÿ>ÿ< H)76ÿÿÿ7ÿ7ÿ7676ÿÿ6)ÿH7 STUVWXYZVÿZXYÿW\Xÿ]^_ `abcv\ÿdev\ÿffghhh ÿ6ÿ@796 133=7ÿ76H7=ÿ@7ÿ679@ÿO76ÿ1ÿÿ<i0320jPÿ9ÿ9=ÿO7@ÿN5'P 0333=7ÿ76H7=ÿ@7ÿ679@ÿO76ÿ#ÿÿ<i0320jPÿ9ÿ9=ÿO7@ÿN5'P 1klÿ9 N5'ÿ)@7ÿ6ÿ6ÿ6ÿ9=ÿ7Hÿÿ6ÿG796ÿ03ÿ9ÿ@87ÿ)7HÿIÿ6=@ÿÿ9ÿ=ÿ@=ÿÿ6ÿ6ÿ6 13=7ÿ76H7=ÿ@7ÿ679@ÿO76ÿ0ÿÿ<i0320jPÿ9ÿ9=ÿO7@ÿN5'P 1#0ÿ9 H7PDÿÿ@7ÿ7ÿ13401033ÿ766ÿ6ÿ0"4Q133k 6ÿ6ÿ7@7=ÿÿAA1333ÿm7ÿ@796ÿ=ÿ7ÿ9ÿ)7H6ÿ@797ÿ87ÿÿO"k76Pÿ@7ÿF&B4kÿO 0"4ÿ9 6276762226!03"4001#$6!567%&#%'496(6)# 02#
zx{ }{~ u} ÿ}ÿƒ +,-./0,121345,ÿ-2ÿ7-23128ÿ9:,ÿ9:,/0;5<145ÿ/=53-,1:5, 0121321304 5ÿ7ÿÿ*7ÿÿ6766ÿ76 567896ÿÿ7676 ˆŠ ˆ Š Š Š Š ˆ ˆŠ Š Š ŠŠ Š Š >?7ÿ7ÿ@7977ÿ@7ÿ@796ÿ*7ÿ@79ÿ6ÿ*7ÿ1033Aÿ766ÿ62996ÿ9ÿ7@77ÿ0"4B133C >797ÿ7ÿ6ÿ@7ÿ67ÿ@7ÿ?677ÿ9ÿ7ÿ)76ÿÿÿ@96ÿ776ÿ6ÿ>Eÿ9ÿFGH&&I D7ÿ*7ÿ)7Aÿ7ÿÿ7ÿ676ÿ?6ÿÿ97ÿÿ997ÿ6ÿ*ÿÿ@797 D67?ÿ7ÿ7ÿ@797ÿ977Aÿ9ÿ6ÿ@76ÿ97*6ÿ7ÿ6ÿ?76ÿ?6ÿF &HMCI >@66ÿ6ÿ8 67ÿGÿ6ÿÿ9ÿ*ÿ?7ÿ)776ÿ*79ÿ6)ÿÿ6ÿ@7ÿÿK796ÿ796ÿ69*7 )776ÿ*7ÿ977 D8 6ÿ?6ÿF &H4CI tuvwxy 6ÿ?6ÿF &H1BI *7ÿ1033 Gÿ6)Aÿ9ÿ*ÿÿ6ÿÿ9ÿÿHL>Aÿ@*7ÿ?ÿ966ÿ@7ÿ7ÿ13M0J13B3ÿÿ1340J1033Aÿ96ÿ6ÿ@7 7ÿ@7ÿ@?7ÿ7ÿ6ÿ96ÿ@7ÿ7ÿ1340J1033ÿ996ÿ9ÿ0"4BJ133CAÿ9ÿ687ÿ ÿ676ÿ@7ÿ*7 >7ÿ6ÿ67ÿ1033Aÿÿ)6ÿ*ÿÿ76ÿ@766ÿ*ÿ6ÿ*ÿ7?ÿÿ676ÿÿ6ÿ6ÿÿ79ÿÿ@796 E67ÿ6ÿ@797ÿ7676ÿ7ÿÿ)ÿ766ÿ79ÿÿ967ÿ?767ÿÿ@766Aÿ@7ÿ9ÿ9ÿ9ÿ@*7 96ÿÿ7ÿ*ÿ7?ÿÿ6ÿ797ÿ9 ÿÿÿ97ÿÿn676ÿl6ÿ6ÿ67ÿ)76ÿ7ÿ@766ÿ?76ÿÿ7ÿÿ9ÿ6ÿ66ÿ@7ÿ* OPQRSTTQQUVWXYSZ[VYSZ\Vÿ^_`aÿbÿ^_c_ fv\gqvypÿgpqrstt hfi[`jkl opqpÿgpqrsttÿhfi[djkl#ÿ9ÿf01ÿmÿ0bÿ9i 0ÿ9ÿF0Mÿmÿ01ÿ9I 0"ÿ9ÿF03ÿmÿM4ÿ9I [VYSZ\Vÿ^_daÿbÿ^a 1ÿ9ÿF1#ÿmÿ1Bÿ9I 1Mÿ9ÿF03ÿmÿCnÿ9I eyÿ^a rxspÿgpqrsttÿhfi[^jcl1ÿ9ÿf0bÿmÿ0#ÿ9i Bÿ9ÿF#3ÿmÿ04ÿ9I 1ÿ9ÿF1nÿmÿ1"ÿ9I Bÿ9ÿF#Cÿmÿ10ÿ9I ˆ Š Œ Ž 6276762226!03"4001#$6!567%&#%'496(6)# 12#
+4ÿ91E2DEF +,-./0,12342ÿ6784-09:0; <)77ÿÿ)76ÿ6ÿ=7ÿ<ÿ69>7 f _ẀQTÿbQSÿcYTWÿdeWUWQ B1220,12C02DEF G1E2DEF42C-D23?6> @>7 A @67ÿ6 H12C94ED23 I)ÿ7ÿ66ÿÿÿ=7ÿ6ÿ7ÿ67J9ÿ<=6ÿ6ÿ)J6ÿÿ=7ÿ>ÿÿÿ=7ÿÿÿ=7?7ÿÿ6)ÿ7ÿ66ÿ=7ÿ9ÿ9ÿ)ÿJ66ÿ=7ÿ776ÿM5ÿAÿ&ÿ=7ÿN7 <)76ÿÿO76ÿ6ÿ1033MLÿÿ)7ÿ=7ÿ13#3ÿÿ1033ÿ7ÿ76ÿ9ÿJ6J6ÿÿ>7ÿ1333 6ÿ8ÿK67ÿ6ÿÿ966Lÿ7ÿÿ=>6ÿÿ7ÿÿÿ6ÿ9ÿ=79ÿ>>7 PQ [7 RSTUVWXYTZ \L0ÿ99 ÿo6ÿÿo76 13#3 1033 0\ÿ9 \0ÿ9 0121321304 567896ÿÿ7676 ^ÿ=79ÿ9ÿ)776ÿÿ76ÿ6lÿ6lÿÿÿ=796 >ÿÿ>ÿ8ÿ>ÿ6ÿ6 GD0,]-D084ÿC1,1 6276762226!03"4001#$6!567%&#%'496(6)* 021
Strømstangen Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 300 20. desember 2018 275 Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 265 Høyeste observerte vannstand (1914) 250 253 Høyvann med 200 års gjentaksintervall 243 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 233 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 219 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 200 208 Høyvann med 10 års gjentaksintervall 197 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 173 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 150 100 102 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 85 Normalnull 1954 (NN1954) 80 Middel høyvann (MHW) 69 Normalnull 2000 (NN2000) 66 Middelvann (1996-2014) (MSL1996-2014) 50 0 0 Sjøkartnull (CD) -14 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -50-25 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -35 Lavvann med 20 års gjentaksintervall -43 Laveste observerte vannstand (13. 12.1999) Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen.
Laveste observerte vannstand (LOWL) Den laveste observerte vannstanden for denne målestasjonen. Kombinasjonen av lavt tidevann og værets virkning (vind, lufttrykk og temperatur) kan resultere i ekstra lav vannstand. Lavvann med 20 års gjentaksintervall (20YMIN) Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt når lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt lavvann med for eksempel 50 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang per 50 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Sjøkartnull (CD) Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. Sjøkartnull er fra 1. januar 2000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Middelvann (1996-2014) (MSL) Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1996-2014. Normalnull 2000 (NN2000) Nullnivå i det norske offisielle høydesystemet NN2000 Middel høyvann (MHW) Gjennomsnittet av alle observerte høyvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann pluss amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Normalnull 1954 (NN1954) Nullnivå i og navn på det nasjonale høydesystemet fra 1954 som fortsatt er i bruk i Norge. Normalnull 1954 (NN1954) er også fysisk knyttet til et bestemt fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden på dette fastmerket er basert på en utjevning fra 1954 av middelvannstandsberegningene for vannstandsmålerne i Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 2017 av Normalnull 2000 (NN2000). Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Høyeste mulige vannstand under midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det høyeste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Høyeste observerte vannstand (HOWL) Den høyeste observerte vannstanden for denne målestasjonen. Dette er summen av tidevannet og værets virkning (vind, lufttrykk og temperatur) på dette tidspunktet. Effekten av eventuelle vindbølger vil komme i tillegg.
VEDLEGG XX-3 foto av berg ved tomt Sak: Hovedombygging av bolig og garasje - Strømstangveien 1, Snarøya, Gnr 43 Bnr 143 Flyfoto fra norgeibilder.no Dronebilde, synlig fjell i dagen er i henhold til NGU «skifer og kalkstein i veksling, forholdsvis massivt». Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 1 av 4
Eksisterende situasjon for Strømstangveien 1. Ny situasjon for Strømstangveien 1. fasaden er trukket noe lenger tilbake, se snitt side 3. Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 2 av 4
Etter ombygging er kjellerarealet minket og trukket mot nord. En natursteinsmur fra 1960-tallet er ligger fra ca cote 3,0 til ca cote 5,0. Foran muren er det synlig berg med noe vegetasjon ned til havnivå. Gulvet i første etasje er senket med 20cm, fra cote 5,6 til cote 5,4, for å bedre tilgjengeligheten til terrenget Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 3 av 4
Dronefoto fra vest, eksisterende situasjon, med skifer og kalksteinsfjellet synlig. Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS - Sinsenveien 4D, 0572 Oslo, Norway - Org nr: 996 269 469 - T: 0047 22 99 48 99 e: firma@jsa.no - www.jsa.no Side 4 av 4
Jan Olav Jensen Emne: VS: BRANNPLAN STRØMSTANGVEIEN 1 Fra: Jan Olav Jensen Sendt: Thursday, December 20, 2018 12:26 Til: Fikse Fredrik <fredrik.fikse@afconsult.com> Kopi: 'stefan.vogt@baerum.kommune.no' <stefan.vogt@baerum.kommune.no>; Torunn Golberg <torunn.golberg@jsa.no> Emne: SV: BRANNPLAN STRØMSTANGVEIEN 1 Hei Fredrik Vedrørende dokumentasjon av tilstrekkelig slokkevann for bolig i Strømstangveien 1. Viser til samtale på telefon nå nettopp. Jeg hadde som nevnt en kort prat med Stefan Vogt i Bærum kommune i dag. Hans epost er: stefan.vogt@baerum.kommune.no (kopiert i denne eposten). Hans telefon er: 99002350 Kontakt ham om du trenger mer info. Som nevnt tidligere, her er litt info til din rapport: Porten inn til eiendommen har fri bredde 3,2meter. Mulig oppstilling for brannbil er vist på tegningen, rett ved siden av mulig hydrantpunkt. Det er mulig å snu en stor brannbil dersom man kjører gjennom hekken og inn på plenen (i syd), evt må en brannbil rygge ut igjen. Avstand fra pumpekum 7353 til hydrantkum er ca 80 meter langs ledningen slik den er tegnet. Avstand fra hydrantpunkt til senter bolig er ca 45meter. Utforming av hydrant må sjekkes med Bærum brannvesen. Ifølge Google maps er det 8 min kjøretid fra Fornebu brannstasjon til Strømstangveien 1. Jan Olav 1