Risiko- og kapitalstyring 2011 SpareBank 1 SR-Bank
Innledning Dokumentet er utarbeidet for å gi markedet best mulig informasjon om SpareBank 1 SR-Bank sin risiko- og kapitalstyring. Det er i tillegg ment å dekke kravene som er satt til offentliggjøring av risikoinformasjon etter Forskrift om kapitalkrav. Konsernets informasjonsstrategi vektlegger en utstrakt dialog med ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Informasjonen skal være korrekt, relevant og tidsriktig om konsernets utvikling og resultater, og skal sørge for at konsernets ulike interessegrupper kan holde seg løpende orientert og skape tillit overfor investormarkedet. Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank 1 SR-Bank bruker betydelige ressurser på å videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende internasjonal praksis. SpareBank 1 SR-Bank gjør utstrakt bruk av risikomodeller i risikostyringen. Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og sikrer samtidig finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Konjunkturutviklingen i Rogaland viser at veksten nærmer seg samme nivå som i 2008 før finanskrisen og at det er forventninger om fortsatt sterk vekst i SpareBank 1 SR-Bank sitt markedsområde i 2012 1. Den høye veksten gir imidlertid utfordringer i form av mangel på kvalifisert arbeidskraft, samferdselsutfordringer og mangel på boliger. I tillegg er det usikkerhet med hensyn på hvordan en eurokrise og statsgjeldkrise i enkelte land vil påvirke den norske økonomien. Samtidig er det sterk vekst i oljeinvesteringene og nye store oljefunn i Nordsjøen i 2011 vil bidra til å øke aktiviteten innen oljerelatert virksomhet. I følge SSB 2 ble det investert 146 mrd kroner i 2011 og siste anslag for investeringene i 2012 er på 186 mrd kroner. Det høye aktivitetsnivået har utløst en del feltutbygginger samtidig som det er høy oppgraderingsaktivitet på mange felt på norsk sokkel. Den samlede risikoeksponeringen til SpareBank 1 SR-Bank er moderat. Kjernekapitaldekningen for SpareBank 1 SR-Bank er ved utgangen av 4. kvartal 2011 på 10,6 prosent. Styret i SpareBank 1 SR- Bank har foreslått å styrke egenkapitalen med inntil 1,5 mrd kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon av ordinære aksjer i løpet av 1. halvår 2012. Emisjonen er garantert av selskapets største aksjonærer og selskaper i SpareBank 1 alliansen. SpareBank 1 SR-Bank har en solid finansiell stilling og en ledende posisjon i landets sterkeste vekstregion. Kapitalinnhentingen vil styrke konsernets evne til fortsatt å møte kundenes finansieringsbehov på en offensiv måte. Den foreslåtte aksjemisjonen vil også bidra til at konsernets kapitaldekning styrkes i forkant av forventede regelverksendringer. SpareBank 1 SR-Bank vurderer å ha en forsvarlig likviditetsbuffer og konsernet opplever at likviditeten i det europeiske kredittmarkedet ved inngangen til 2012 er bedre enn i siste halvdel av 2011. Kredittrisiko står for en betydelig del av konsernets risiko. Kredittkvaliteten i SpareBank 1 SR-Bank sin portefølje er god og har vært stabil siste år. SpareBank 1 SR-Bank har en diversifisert portefølje. Personmarkedet utgjør 65 prosent av den totale utlånseksponeringen til SpareBank 1 SR-Bank som hovedsakelig består av godt sikrede boliglån. Andelen lån med belåningsgrad over 90 prosent er redusert det siste året som følge av strammere retningslinjer for boligfinansiering. Konsernets største bransjemessige konsentrasjon er rettet mot næringseiendom som utgjør ca 10 prosent av den samlede utlånsporteføljen (EAD) inkludert personmarkedet. Eiendomsporteføljen knyttet til utleie består i hovedsak av langsiktige leiekontrakter med finansielt solide leietakere. Ved inngangen til 2012 er SpareBank 1 SR-Bank godt rustet til å være med å skape verdier for den regionen konsernet er en del av. 1 Konjunkturbarometeret for Rogaland 4. kvartal 2011. 2 Statistisk sentralbyrå. 2
1. SPAREBANK 1 SR-BANK... 5 1.1 VISJON, HENSIKT OG VERDIGRUNNLAG... 5 1.2 STRATEGISK MÅLBILDE... 5 1.3 KORT OM SPAREBANK 1 SR-BANK... 5 1.4 FINANSIELLE NØKKELTALL FOR 2011... 6 1.5 OMDANNING AV SPAREBANK 1 SR-BANK TIL ALLMENNAKSJESELSKAP (ASA)... 7 1.6 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 7 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET... 9 2.1 INTRODUKSJON TIL GJELDENDE KAPITALDEKNINGSREGLER - BASEL II... 9 2.2 INTRODUKSJON TIL FORSLAGET TIL NYTT REGELVERK BASEL III... 9 2.3 BANKLOVKOMMISJONENS FORSLAG... 11 2.4 EBA - KRAV OM 9 PROSENT KJERNEKAPITALDEKNING FOR SYSTEMVIKTIGE BANKER... 12 2.5 VURDERING AV FORSLAGET TIL NYTT REGELVERK... 12 2.6 KONSEKVENSER AV BASEL III FOR SPAREBANK 1 SR-BANK... 14 3. PILAR 1: MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL... 15 3.1 METODEVALG SPAREBANK 1 SR-BANK... 15 3.2 SOLIDITETSMÅL... 16 3.2.1 Regulatorisk kapital... 17 3.2.2 IRB-ambisjoner for SpareBank 1 SR-Bank... 18 4. PILAR 2: KONSERNETS INTERNE RISIKO- OG KAPITALVURDERINGSPROSESS... 19 4.1 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 19 4.2 RISIKOEKSPONERING SPAREBANK 1 SR-BANK... 19 4.2.1 Næringsstruktur i konsernets markedsområde... 19 4.2.2 Makroøkonomiske utsikter... 21 4.2.3 Overordnet risikoeksponering for SpareBank 1 SR-Bank... 24 4.2.4 Kredittrisiko... 25 4.2.5 Markedsrisiko... 47 4.2.7 Operasjonell risiko... 50 4.2.8 Likviditetsrisiko... 52 4.2.9 Eierrisiko... 54 4.2.10 Forretningsrisiko... 55 4.2.11 Omdømmerisiko... 55 4.2.12 Strategisk risiko... 56 4.2.13 Compliance risiko (etterlevelse)... 56 4.3 STRESSTEST... 57 4.4 RAMMEVERK FOR STYRING OG KONTROLL... 63 4.4.1 Beskrivelse av rammeverk for styring og kontroll... 63 4.4.2 Konsernets strategiske målbilde... 63 4.4.3 Risikoidentifikasjon og analyse... 63 4.4.4 Kapitalallokering... 63 4.4.5 Finansielle framskrivninger og stresstesting... 64 4.4.6 Evaluering og tiltak... 64 4.4.7 Rapportering og oppfølging... 65 4.4.8 Organisering og organisasjonskultur og godtgjørelsesordningen... 65 4.4.9 Kredittrisiko... 71 4.4.10 Markedsrisiko... 78 4.4.11 Operasjonell risiko... 80 4.4.12 Likviditetsrisiko... 83 4.4.13 Eierrisiko... 86 4.4.14 Forretningsrisiko... 86 4.4.15 Omdømmerisiko... 87 4.4.16 Strategisk risiko... 87 4.4.17 Compliance risiko (etterlevelse)... 87 4.5 BESKRIVELSE AV RISIKOMODELLER OG METODIKK... 90 4.5.1 Scenariomodell... 90 4.5.2 Kredittrisiko... 91 4.5.3 Markedsrisiko... 107 3
4.5.4 Operasjonell risiko... 107 4.5.5 Eierrisiko... 109 4.5.6 Forretningsrisiko... 109 4.5.7 Omdømmerisiko... 109 4.5.8 Strategisk risiko... 109 4.5.9 Diversifiseringseffekter... 109 5. PILAR 3: DETALJINFORMASJON REGULATORISK KAPITALDEKNING... 110 5.1 KONSOLIDERING... 110 5.2 ANSVARLIG KAPITAL... 112 5.3 KREDITTRISIKO - GENERELT OM KREDITTRISIKO, MISLIGHOLD OG VERDIFALL... 114 5.3.1 Porteføljeinformasjon basert på regulatoriske beregninger... 114 5.3.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 120 5.4 MARKEDSRISIKO... 121 5.4.1 Porteføljeinformasjon - langsiktige plasseringer... 121 5.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 123 5.5 OPERASJONELL RISIKO... 123 6. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK KAPITAL OG RISIKOJUSTERT KAPITAL... 124 4
1. SPAREBANK 1 SR-BANK 1.1 Visjon, hensikt og verdigrunnlag Figur 1:Visjon, hensikt og verdigrunnlag 1.2 Strategisk målbilde SpareBank 1 SR-Bank skal være Sør- og Vestlandets mest attraktive leverandør av finansielle tjenester basert på: Gode kundeopplevelser Sterk lagfølelse og profesjonalitet Lokal forankring og beslutningskraft Soliditet, lønnsomhet og tillit i markedet 1.3 Kort om SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank er i dag Sør- og Vestlandets ledende finanskonsern med en forvaltningskapital på 131 mrd kroner. SpareBank 1 SR-Bank har vært en av de mest lønnsomme bankene i Norden de siste 15 årene. Konsernresultat før skatt ble 1,495 mrd kroner i 2011. Konsernets markedsområde er 5
Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, hvor antall kunder er nærmere 300.000. Antall ansatte er ca 1200. Konsernet har 54 avdelinger i 38 kommuner og er markedsleder med 26 kommuner/fylkeskommune som hovedbankkunder i markedsområdet. SpareBank 1 SR-Bank er et finanskonsern med et komplett produktspekter overfor personmarked, næringsliv og offentlig sektor. I tillegg til selve bankvirksomheten innehar konsernet spesialkompetanse innen finansiering, valutarådgivning, fondsforvaltning, verdipapirhandel, forsikring, eiendomsmegling og finansiell rådgivning. Konsernets hovedkontor er lokalisert i Stavanger. Oversikt over selskaper i SpareBank 1 SR-Bank konsernet er vist i figuren nedenfor. Figur 2:Heleide og deleiede selskaper i SpareBank 1 SR-Bank konsern 1.4 Finansielle nøkkeltall for 2011 Resultat før skatt: 1.495 mill kroner Resultat etter skatt: 1.081 mill kroner Egenkapitalavkastning etter skatt: 11,2 prosent Nedskrivning på utlån: 139 mill kroner Netto renteinntekter: 1.756 mill kroner Netto provisjons- og andre inntekter: 1.192 mill kroner Netto avkastning på finansielle investeringer: 319 mill kroner 6
Utlånsvekst (inkl lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) siste 12 måneder: 11,2 prosent Innskuddsvekst siste 12 måneder: 5,4 prosent Resultat pr aksje: 5,42 kroner Styret foreslår et utbytte pr aksje på 1,50 kroner Kjernekapitaldekning (hensyntatt styrets forslag til utbytte): 10,6 prosent 1.5 Omdanning av SpareBank 1 SR-Bank til allmennaksjeselskap (ASA) Den 1. januar 2012 ble SpareBank 1 SR-Bank omdannet til allmennaksjeselskap og første noteringsdag som aksjebank på Oslo Børs var 2. januar 2012. Omdanningen til aksjesparebank har som formål å sikre SpareBank 1 SR-Bank langsiktig, forsvarlig og lønnsom drift fremover, samtidig som rollen som en ansvarlig samfunnsbygger i den regionen banken er en del av videreutvikles. Omdanningen av SpareBank 1 SR-Bank vil legge til rette for at SpareBank 1 SR-Bank kan styrke seg best mulig i markedet for egenkapital og fremmedkapital, slik at banken fortsatt kan lede an i utviklingen av den regionen banken virker i. 1.6 SpareBank 1 Alliansen SpareBank 1 Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Sparebank 1 Alliansen er en av de største tilbyderne av finansielle tjenester i Norge, og er et fullverdig alternativ til tradisjonelle finanskonsern. SpareBank 1 Gruppen eier og utvikler selskaper som leverer finansielle tjenester og produkter. Sparebank 1 Alliansen er Norges tredje største finansgruppering. Gruppen er et forpliktende bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 bankene samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Øvrig eier og samarbeidspartner gjennom SpareBank 1 Gruppen AS er Landsorganisasjonen i Norge (LO). Figuren nedenfor gir en oversikt over eierstrukturen i SpareBank 1 alliansen. 7
Figur 3: SpareBank 1 Alliansen 8
2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET 2.1 Introduksjon til gjeldende kapitaldekningsregler - Basel II EUs direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Bankens interne risiko- og kapitalvurderingsprosess og individuell tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Offentliggjøring av informasjon Nærmere informasjon om de ulike pilarene er gitt i kapittel 3 (pilar 1), kapittel 4 (pilar 2) og kapittel 5 (pilar 3). I kapittel 6 er det foretatt en sammenligning av behovet for regulatorisk kapital i forhold til interne beregninger basert på risikojustert kapital. 2.2 Introduksjon til forslaget til nytt regelverk Basel III Den 20. juli 2011 fremla EU-kommisjonen sitt forslag til implementering av Basel III i EU. Disse samsvarer med Baselkomiteens nye minstekrav til bankenes kapitaldekning (Basel III). De nye minstekravene skal gjelde fra 1. januar 2013 med ulike overgangsordninger som innebærer at de vil ha full effekt 1. januar 2019. CRD IV forventes vedtatt i EU i løpet av våren 2012. CRD IV foreslås innført som et såkalt fullharmoniseringsdirektiv, dvs at det ikke vil bli adgang til nasjonale valg og avvik med mindre direktivet spesifikt åpner for dette. Baselkomitéen har bestemt at ren kjernekapital (common equity Tier 1) og kjernekapital (Tier 1) skal utgjøre henholdsvis 4,5 prosent og 6 prosent av beregningsgrunnlaget. Kombinert med de strengere kvalitative kravene til kjernekapital generelt og ren kjernekapital spesielt, innebærer dette en klar innskjerping av dagens minstekrav på henholdsvis 2 prosent og 4 prosent. Kravet til ansvarlig kapital holdes uendret på 8 prosent. For å hindre at bankene får problemer med å møte minstekravene i perioder med store tap i banksektoren skal bankene holde to ulike kapitalbuffere. Kravet til bevaringsbuffer (capital conservation buffer) innebærer at bankene skal holde en ren kjernekapital på 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget i tillegg til minstekravet. For å beskytte banksystemet mot følgene av sterk kredittvekst skal bankene også holde en motsyklisk kapitalbuffer (countercyclical buffer) i perioder med svært sterk kredittvekst. Denne vil være i størrelsesorden 0-2,5 prosentpoeng, og også denne må oppfylles med ren kjernekapital. Summen av kapitalbevaringsbufferen og den motsykliske kapitalbufferen betegnes som det kombinerte bufferkravet. Banker som ikke oppfyller det kombinerte bufferkravet vil møte restriksjoner på sin 9
utbyttepolitikk, bonusutbetalinger, utdeling av bonusaksjer og tilbakekjøp av aksjer. Disse restriksjonene øker desto mindre forskjellen er mellom kapitalen og minimumskravet inkludert nødvendige buffere. Banker som ikke oppfyller det kombinerte bufferkravet må fremlegge en plan for myndighetene med hensyn til hvordan de vil sikre oppfyllelse av kravet. Nedenstående figur illustrerer endringene i kravene til kjernekapital i Basel III beskrevet ovenfor: Figur 4: Oppbygging av kjernekapitalen Den foreslåtte, gradvise innføringsperioden vil gi følgende utvikling i kapitalkravene over tid: Figur 5: Utvikling i kapitalkravene over tid I Basel III / CRD IV-forslaget stilles det også nye krav til hybridkapital som skal telle som kjernekapital. Basert på dette forslaget vil fondsobligasjoner slik de i dag normalt er utformet i norske banker ikke være tellende som kjernekapital. Som overgangsordning er det foreslått at slike obligasjoner vil inngå med 90 prosent av sin verdi i 2013 og deretter videre nedtrappes med 10 prosentpoeng årlig. Tilsvarende vil gjelde for ansvarlig lån som i dag inngår i tilleggskapitalen, men som ikke oppfyller de fremtidige kvalitetskravene. Den sentrale forskjellen både hva gjelder fondsobligasjoner og ansvarlige lån er at det i fremtiden ikke vil være tillatt med insentiver til tilbakebetaling i form av for eksempel økt kupongrente etter call-dato. 10
Videre er det foreslått at de regulatoriske fradragene som i dag kommer til fratrekk med 50 prosent i kjernekapitalen og 50 prosent i tilleggskapitalen, skal til 100 prosent fradrag i kjernekapitalen fra utgangen av 2012. For SpareBank 1 SR-Bank gjelder dette i hovedsak fradragspostene for eierrisiko i SpareBank 1 Gruppen, Bank 1 Oslo Akershus og forskjellen mellom forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger. For øvrig endres også de regulatoriske fradragsreglene ved innføringen av CRD IV. Fradrag for eierandeler i andre finansinstitusjoner skal skje dersom eierandelen overstiger 10 prosent. I gjeldende norske regelverk er denne grensen på 2 prosent. Videre kan banken beholde et beløp tilsvarende 10 prosent av egen ansvarlig kapital før slik fradrag må foretas, dog maksimalt 15 prosent av ansvarlig kapital i forhold til det samlede fradrag for utsatt skattefordel og vesentlige investeringer i andre finansinstitusjoner. Dagens bestemmelser om fradrag for kapitaldekningsreserve er strengere enn reglene om fradrag etter CRD IV. De detaljerte bestemmelsene i norsk lov på dette punkt er derfor foreslått erstattet av en fullmaktshjemmel til Finanstilsynet til å kunne pålegge fradrag for kapitaldekningsreserve. Internasjonalt er det, parallelt med Basel III / CRD IV, utarbeidet et forslag om ekstra kapitalkrav for de såkalt globalt systemviktige bankene. Disse er foreslått underlagt et minimumskrav til kapital som ligger mellom 1 prosent- og 2,5 prosentpoeng over det generelle minimumskravet. Finanstilsynet foreslår som et ledd av lovforslaget for innføring av CRD IV i Norge en hjemmel for å pålegge systemviktige institusjoner tilleggskrav, selv om dette regelverket ikke er en del av CRD IV-direktivet. Baselkomitéen vil også innføre krav til uvektet egenkapitalandel (leverage ratio) som et supplement til de risikobaserte kapitalkravene. Dette kravet skal utformes endelig i 2017 og gjøres gjeldende i 2018. Overgangsperioden skal benyttes til å teste et krav om at kjernekapitalen skal utgjøre minst 3 prosent av bankens eksponering, der utenombalanseposter i ulik grad inngår. Forslaget til CRD IV-direktivet i EU medfører ikke at kravet til Leverage Ratio innføres, men tilsynsmyndighetene får adgang til å anvende Leverage Ratio som et pilar 2-verktøy fra 2013, det vil si å pålegge enkeltbanker å oppfylle et slik krav. Bankene pålegges dessuten å offentliggjøre sin Leverage Ratio fra og med 2015. I fortalen til direktivet heter det dessuten at man er fast bestemt på å innføre det som et regulatorisk minimumskrav fra 01.01.2018, slik Basel III legger opp til. Baselkomitéen vil også innføre kvantitative likviditetskrav og tar sikte på å innføre den kortsiktige likviditetsindikatoren, Liquidity Coverage Ratio (LCR) i 2015 og den langsiktige Net Stable Funding i 2018. Heller ikke disse to kravene innføres gjennom forslaget til CRD IV, men på samme måte som for Leverage Ratio så presiserer fortalen til direktivutkastet at disse kravene vil bli innført henholdsvis 1. januar 2015 og 1. januar 2018. CRD IV innfører imidlertid rapporteringskrav relatert til finansieringsstruktur og rapporteringskrav relatert til LCR. Videre innfører CRD IV et generelt likviditetskrav til bankene fra og med 2013. Dette innebærer at bankene plikter å holde en beholdningen av likvide midler som minst tilsvarer netto negativ kontantstrøm i en likviditetsmessig stresset situasjon. Ved brudd eller forventet brudd på dette kravet skal banken fremlegge en plan for tilsynsmyndigheten og rapportere daglig på sin likviditetssituasjon. Det vil imidlertid vektlegges at Norges Bank og Finanstilsynet tidligere har tatt til orde for en tidligere innføring av Basel III regelverket i Norge enn ellers i Europa. I høringsnotatet relatert til lovendringsforslag for innføring av CRD IV i Norge som ble fremlagt 10. oktober 2011 presiserer Finanstilsynet at de ikke har tatt stilling til en eventuell førtidig innføring. En ulik innføringsplan i Europa vil medføre konkurransevridning. 2.3 Banklovkommisjonens forslag Parallelt med utviklingen i Basel III / CRD IV har Banklovkommisjonen fremlagt et forslag til ny samlet rammelovgivning for finansbransjen i Norge. Et forslag som innebærer en vesentlig endring fra gjeldende regelverk er innføringen av bestemmelsene om at ved såkalte samarbeidende grupper, noe som vil omfatte SpareBank 1 - alliansen, så skal det foretas såkalt forholdsmessig konsolidering i 11
kapitaldekningssammenheng uavhengig av eierandel. Under dagens regelverk foretas slik konsolidering først fra og med en eierandel på 20 prosent og opp til 50 prosent. Innføringen av en slik konsolideringsplikt vil normalt medføre styrket kapitaldekning på morbank-nivå fordi man da ikke skal foreta fradrag i ansvarlig kapital for denne investeringen. På konsolidert nivå vil effektene også påvirkes av forholdet mellom kapitaldekningen i egen bank og i den innkonsoliderte institusjonen. Finanstilsynet har i forbindelse med lovforslaget for innføring av CRD IV i Norge stilt spørsmål ved om Banklovkommisjonens forslag er i samsvar med konsolideringsbestemmelsene som vil følge av CRD IV. Ettersom det ikke vil være tillatt med nasjonale avvik fra CRD IV med mindre direktivet spesifikt tillater dette, foreslår Finanstilsynet at loven begrenses til å gi hjemmel for å pålegge slik forholdsmessig konsolidering i stedet for å innføre en slik konsolideringsplikt. 2.4 EBA - krav om 9 prosent kjernekapitaldekning for systemviktige banker Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA - European Banking Authority) publiserte 26. oktober 2011 behovet for oppkapitalisering av europeiske banker. Begrunnelsen for det nye kravet er økt systemrisiko som følge av statsgjeldkrisen i enkelte europeiske land. EBA har foreslått å innføre et krav for systemviktige banker om ren kjernekapitaldekning 3 på minimum 9 prosent av risikovektet balanse innen 30. juni 2012 (inkludert IRB gulvet). Bufferen skal brukes til å motstå stress/sjokk for deretter å kunne opprettholde en akseptabel kapitaldekning. EBA har ikke myndighet til å pålegge norske institusjoner et slikt krav. Finanstilsynet har imidlertid uttalt at de støtter EBA sin plan for oppkapitalisering av bankene og vil følge opp planene i Norge. Finanstilsynet legger til grunn at alle banker og finansieringsforetak bør ha minst 9 prosent ren kjernekapital innen utgangen av juni 2012. SpareBank 1 SR-Bank har ved utgangen av 2011 en ren kjernekapitaldekning på 8,3 prosent. Gjennom en fortrinnsrettet emisjon av ordinære aksjer vil SpareBank 1 SR-Bank styrke egenkapitalen med inntil 1,5 mrd kroner. Emisjonen er garantert av selskapets største aksjonærer og selskaper i SpareBank 1 alliansen. 2.5 Vurdering av forslaget til nytt regelverk SpareBank 1 SR-Bank støtter på et generelt grunnlag forslaget om å øke kapitalkravet til banker for å bygge opp et mer robust finansielt system, og gjennom dette forebygge økonomiske og finansielle sjokk. En av hovedsvakhetene med kapitaldekningsregelverket så langt har vært at flere betydelige risikoer ikke fanges opp av det regulatoriske kapitalkravet. Dette gjelder konsentrasjonsrisiko, forretningsrisiko, omdømme risiko, strategisk risiko og en del poster utenom balansen. Videre er den regulatoriske kapitalbindingen på egenkapitalinvesteringer betydelig undervurdert. Finanskrisen har vist av den regulatoriske kapitalen ikke i tilstrekkelig grad klarte å fange opp den iboende risikoen i internasjonale investeringsbanker. Innføringen av kravet til uvektet egenkapitalandel er et forsøk på å rette opp noe av denne svakheten, men slik forslaget nå foreligger vil det i for stor grad ramme institusjoner som spesialiserer seg på utlån til lavrisikosegmentet. Kravet til uvektet egenkapitalandel bør differensieres etter bankenes ulike forretningsmodeller. Dette er imidlertid kjente problemstillinger og Baselkomitéen har varslet at den vil vurdere dette. 3 Med ren kjernekapital menes kjernekapital minus fondsobligasjon. 12
SpareBank 1 SR-Bank mener at operasjonell risiko fortsatt ikke dekkes på en tilfredsstillende måte i Basel III-forslaget. Dette skyldes i hovedsak at det ikke er etablert en internasjonalt anerkjent metode for identifisering og kvantifisering av operasjonell risiko. Det regulatoriske kapitalkravet for operasjonell risiko gjenspeiler derfor i svært liten grad den organisasjonsspesifikke risikoen i den enkelte bank. I tillegg er målemetodene svært datadrevne og fokus blir dermed tilbakeskuende i stedet for fremoverskuende. Når det gjelder forslaget om implementering av den motsykliske bufferen så deler SpareBank 1 SR- Bank synet om at det er fornuftig at bankene i gode tider bygger opp en kapitalbuffer for å bedre kunne stå imot tap ved negative konjunkturskifter. SpareBank 1 SR-Bank mener imidlertid at den foreslåtte løsningen har en rekke svakheter som bankene må ta hensyn til ved vurdering av fremtidige kapitaliseringsstrategier. Beregningsmetodikken som legges til grunn er teoretisk kompleks, og den gir dårlig utsagnskraft i forhold til hvilket tidspunkt den motsykliske kapitalbufferen skal innføres eller utfases. Tilsynsmyndighetene er derfor tiltenkt vide fullmakter til å bruke andre indikatorer som utvikling i eiendomspriser, kredittspreader, renteforhold eller BNP-vekst som kriteri for å innføre eller fase ut kapitalbufferen. Dette kan medføre manglende globale konsistente tiltak da tilsynsmyndighetene uavhengig av hverandre kan legge ulike vurderinger til grunn. Ett land kan med andre ord velge å innføre tiltaket, mens et annet land kan velge å ikke innføre kravet selv om indikatorutviklingen er lik. Dette kan gi konkurransevridning på tvers av landegrensene. For å gi bankene en viss grad av forutsigbarhet i kapitalplanleggingen er det foreslått en varslingsfrist på 12 måneder før tilsynsmyndighetene kan innføre kapitalbufferen. En slik kunngjøring kan oppfattes negativt i markedet og få negativ innvirking på ratingen til bankene. Dette kan i så fall påvirke prisen og tilgangen på kapital negativt i en situasjon hvor det kan påregnes at mange banker vil forsøke å oppkapitalisere seg i løpet av samme tidsperiode. En felles europeisk kunngjøring om innføring av kapitalbuffer vil ytterligere vanskeliggjøre kapitaltilgangen for bankene. I tillegg til overnevnte svakheter tar verken bevaringsbufferen eller den motsykliske kapitalbufferen hensyn til individuelle bankers ulike forretningsmodeller eller risikostyringssystemer og gir dermed ikke i seg selv motivasjon til bedre risikostyring. Ved implementering av Basel II regelverket var det å gi incitament til bedre risikostyring en av hovedmålsettingene. I tillegg til den motsykliske bufferen vil det høyst sannsynlig bli innført et nytt regelverk for tapsføringer. Det foreslåtte prinsippet bygger på at tapsføringene skal ta utgangspunkt i forventede tap. I perioder med svært lave tap skal differansen mellom faktiske tap og forventet tap settes av som en tilleggsreserve, mens i perioder der tapene er høyere enn forventete tap skal det tæres på avsetningen. Tilnæringen vil gi mindre volatilitet i resultatene til bankene gjennom en konjunktursyklus, og tilnærmingen vil også virke dempende på kredittveksten i høykonjunkturer. SpareBank 1 SR-Bank støtter denne tilnærmingen. Man skal imidlertid være klar over at den motsykliske konjunkturbufferen og den foreslåtte endringen i metode for tapsføringer drar i samme retning. Begge metodene gir innstramminger i høykonjunkturer og lempelser i nedgangskonjunkturer, men det er viktig at den samlede effekten av de to tilnærmingene ikke blir for sterk. 13
2.6 Konsekvenser av Basel III for SpareBank 1 SR-Bank For SpareBank 1 SR-Bank vil Basel III regelverket gi en netto økning i kjernekapitaldekningen på 1 prosentpoeng, mens kapitaldekningen vil bli styrket med 2,4 prosentpoeng. Dette kommer som følge av: At Basel III forutsetter at IRB gulvet fases ut. I forbindelse med Basel II innføringen i Europa i 2007 ble det innført en overgangsordning som medførte at ny minimum ansvarlig kapital beregnet etter Basel II (inkludert IRB) ikke kunne være lavere enn 80 prosent av minimum ansvarlig kapital beregnet etter det gamle kapitalberegningsregelverket (Basel I). Endrede fradragsregler i den ansvarlige kapitalen, hvor det vil bli innført en ny metode for å beregne fradraget i den ansvarlige kapitalen for eierrisikoen i SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo Akershus. At forskjellen mellom forventet tapt beløp i IRB-systemet og tapsavsetninger fra 2013 fullt ut kommer til fradrag i kjernekapitalen, mens i gjeldende regelverk kommer 50 prosent til fradrag i kjernekapitalen og 50 prosent i tilleggskapitalen. Basel III regelverket vil også ha konsekvenser for hvordan likviditetsbufferen skal være sammensatt fremover. Baselkomitéen vil innføre kvantitative likviditetskrav og tar sikte på å innføre den kortsiktige likviditetsindikatoren, Liquidity Coverage Ratio (LCR) i 2015 og den langsiktige Net Stable Funding ratio (NSFR) i 2018. SpareBank 1 SR-Bank vil redusere likviditetsrisikoen i 2012 gjennom å bygge opp en større andel av likvide aktiva med høy kvalitet og dermed styrke den kortsiktige likviditetsindikatoren, Liquidity Coverage Ratio (LCR). Utstedte fondsobligasjoner og ansvarlige lån fra norske banker tilfredsstiller ikke de nye kravene i Basel III for gyldig fondsobligasjoner og ansvarlig kapital. Fra 2013 innføres det derfor en overgangsordning med en haircut på 10 prosent pr. år på denne kapitalen frem til 2019. Etter 2019 vil ikke kapitalen lenger være tellende som kjernekapital. SpareBank 1 SR-Bank vil tilpasse seg de nye kravene ved å erstatte ansvarlige lån og fondsobligasjoner med tellende kapital. 14
3. PILAR 1: MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL I Pilar 1 beskrives ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 1: Alternative metoder for beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode* Interne målemetoder* Sjablongmetoden Avansert IRB metode* AMA-metoden* *Metodene krever godkjennelse av Finanstilsynet Minimumskravet til ansvarlig kapital (heretter kalt regulatorisk kapital) utgjør 8 prosent av vektet balanse (beregningsgrunnlaget). Det er i prinsippet to ulike tilnærminger for beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital etter kapitaldekningsregelverket. Den ene tilnærmingen er basert på sjablongregler mens den andre er basert på bruk av interne modeller. Ved bruk av interne modeller er det regulatorisk minimumskravet til kapital basert på bankenes interne risikovurderinger. Dette gjør det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad samsvarer med risikoen i de underliggende porteføljer eller aktiviteter. Bruk av interne modeller må forhåndsgodkjennes av tilsynsmyndighetene. 3.1 Metodevalg SpareBank 1 SR-Bank Tabellen nedenfor viser de hovedmetodene som SpareBank 1 SR-Bank bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Tabell 2: SpareBank 1 SR-Bank sine metoder for beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital Risikotype Portefølje Regulatorisk metode Kredittrisiko Stater morbank Standardmetoden Institusjoner morbank Borettslag, lag og foreninger morbank Foretak morbank Massemarked morbank SpareBank 1 SR-Finans AS datterselskap SpareBank 1 SR-Investering AS datterselskap SpareBank 1 SR-Forvaltning AS datterselskap Massemarked - SpareBank 1 Boligkreditt AS Standardmetoden Standardmetoden IRB-Grunnleggende IRB-massemarked (Avansert) Standardmetoden Standardmetoden Standardmetoden IRB-massemarked (Avansert) 15
Foretak SpareBank 1 Næringskreditt AS Foretak BN Bank AS Massemarked BN Bank AS Standardmetoden Standardmetoden Standardmetoden Markedsrisiko Egenkapitalrisiko morbank Standardmetoden Gjeldsrisiko morbank Valutarisiko- morbank Døtre og andre deleide selskap Standardmetoden Standardmetoden Standardmetoden Operasjonell risiko SpareBank 1 SR-Bank inklusive datterselskaper Sjablongmetoden Andre deleide selskap Standardmetoden For datterselskapet SpareBank 1 SR-Finans AS er det planer om en overgang til IRB-metoden, men porteføljen rapporteres etter standardmetoden inntil videre. Selskapets hovedvirksomhet er leasingfinansiering samt billån med salgspant. Beregningsgrunnlaget for SR-Finans AS er 4,5 prosent av totalt beregningsgrunnlag. SpareBank 1 SR-Bank eier 34,4 prosent av SpareBank 1 Boligkreditt AS, 30,7 prosent av SpareBank 1 Næringskreditt AS og 23,5 prosent av BN Bank ASA per 31.12.2011. SpareBank 1 SR-Bank sin andel av kapitalkravet til disse selskapene konsolideres inn i SpareBank 1 SR-Bank sin kapitaldekningsrapportering basert på konsernets eierandel. SpareBank 1 SR-Bank eier 19,5 prosent av SpareBank 1 Gruppen AS og 19,5 prosent av Bank 1 Oslo Akershus AS. Den del av investeringen i SpareBank 1 Gruppens bokførte verdi som overstiger 2 prosent av SpareBank 1 Gruppens ansvarlige kapital går til fradrag i ansvarlig kapital og beregningsgrunnlaget i SpareBank 1 SR-Bank. SpareBank 1 SR-Bank har godkjennelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko. Banken er godkjent for bruk av IRB-Grunnleggende (IRB-Foundation) for foretak (heretter kalt bedriftsmarked) og IRB (IRB-retail) for massemarked (heretter kalt personmarked). Dette betyr at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på konsernets interne risikomodeller. Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode for bedriftsmarked beregnes risikoparameteren misligholdssannsynlighet (PD Probability of Default) basert på egne modeller. Risikoparametrene konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold (EAD - Exposure at Default), og tapsgrad ved mislighold (LGD - Loss Given Default) er fastsatt etter sjablongregler i Forskrift om Kapitalkrav. Ved beregning av kapitalkravet etter IRB-metode for personmarked benyttes egne modeller for beregning av risikoparametrene misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold, samt tapsgrad ved mislighold (LGD). 3.2 Soliditetsmål Kapitalsituasjonen til SpareBank 1 SR-Bank vurderes ut fra to ulike kriterier, henholdsvis regulatorisk kapital og risikojustert kapital. SpareBank 1 SR-Bank har som minimumsmål en kjernekapitaldekning på 9 prosent og en kapitaldekning på 11 prosent. Konsernet har imidlertid vedtatt nye minimumsmål for regulatorisk kapital gjeldende fra utgangen av 2. kvartal 2012. De nye minimumsmålene er 10 prosent kjernekapitaldekning og 12 prosent kapitaldekning. I tillegg innføres et minimumsmåltall for 16
ren kjernekapitaldekning (eksklusive fondsobligasjoner) på 9 prosent som er i tråd med krav fra Finanstilsynet. Det andre kriteriet er risikojustert kapital hvor konsernets egenkapital skal dekke risikojustert kapital (uventet tap) fra alle konsernets risikoer beregnet etter et 99,97 prosent konfidensnivå 4. 3.2.1 Regulatorisk kapital Konsernet hadde ved utgangen av 4. kvartal 2011 en kapitaldekning på 11,4 prosent og en kjernekapitaldekning på 10,6 prosent. Kapitaldekningen er i tråd med SpareBank 1 SR-Bank sine målsettinger for 2011. Figur 6:Utvikling i kapitaldekning pr 4. kvartal 2011 Overgangsregler i IRB-systemet I forbindelse med innføringen av Basel II regelverket i 2007 gjelder fortsatt en midlertidig overgangsordning for IRB-bankene. I henhold til Kapitaldekningsforskriften skal IRB-beregningsgrunnlaget i 2011 ikke være lavere enn 80 prosent av minstekravet beregnet etter det gamle kapitaldekningsregelverket (Basel I). Overgangsordningen skulle i utgangspunktet opphørt i 2009, men gjelder inntil videre. Med utgangspunkt i porteføljen pr. 4. kvartal 2011 ville gjeldende kapitalkrav vært 861 mill kroner lavere og kjernekapitaldekningen ca 1,2 prosentpoeng høyere uten overgangsregelen. 4 Styret har vedtatt at eierrisikoen i SpareBank 1 Gruppen skal beregnes etter et konfidensnivå på 99,5 % som følge av at risikoen i SpareBank 1 Gruppen i betydelig grad er forsikringsrisiko. Forsikringsrisiko har en annen tapsfordeling enn tradisjonell bankrisiko, og ett konfidensnivå på 99,5 % er i tråd med Solvency II regelverket. 17
3.2.2 IRB-ambisjoner for SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank har godkjennelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko. Banken er godkjent for bruk av IRB-Grunnleggende (IRB-Foundation) for BM og IRB (IRB-retail) for PM. Dette betyr at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil helt eller delvis være basert på konsernets interne risikomodeller. Ved beregning av kapitalkravet etter IRB-metode for PM benyttes egne modeller for beregning av risikoparametrene misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold, samt tapsgrad ved mislighold (LGD). Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode for BM beregnes risikoparameteren misligholdssannsynlighet (PD) basert på egne modeller. Risikoparametrene konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold (EAD), og tapsgrad ved mislighold (LGD) er fastsatt etter sjablongregler i Forskrift om Kapitalkrav. Tapsgraden ved mislighold er regulatorisk satt til 45 prosent. Valideringsresultatene til SpareBank 1 SR-Bank viser at tapsgraden til misligholdte engasjement i BM høyst sannsynlig ligger i området 25-30 prosent hvis de hadde vært realisert i en nedgangskonjunktur 5. SpareBank 1 SR-Bank har startet arbeidet med å kvalifisere seg for IRB Avansert for BM slik at konsernet også kan bruke egne modeller for å beregne risikoparametrene konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold (EAD), og tapsgrad ved mislighold (LGD). Det er forventet at en eventuell godkjennelse vil få en betydelig positiv effekt på kjernekapitaldekningen. 5 Såkalte down-turn estimat ihht. kapitaldekningsforskriften 18
4. PILAR 2: KONSERNETS INTERNE RISIKO- OG KAPITALVURDERINGSPROSESS 4.1 Formål med risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 SR-Bank Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende internasjonal praksis. Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatte forretningsstrategi Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter 4.2 Risikoeksponering SpareBank 1 SR-Bank 4.2.1 Næringsstruktur i konsernets markedsområde SpareBank 1 SR-Bank har sitt markedsområde på Sør- og Vestlandet. Banken er i dag lokalisert i fylkene Agder, Hordaland og Rogaland. Selv om konsernet har hatt en relativt stor vekst i Agder og Hordaland de siste årene, er fortsatt hovedaktiviteten til konsernet i Rogaland. Beskrivelsen og analysen nedenfor tar derfor i hovedsak utgangspunkt i Rogaland. Konjunkturbarometeret for Rogaland høsten 2011 slår fast at det er stor optimisme i Rogaland på grunn av høye investeringer innen olje og gass, i kombinasjon med store oljefunn i Nordsjøen. Dette har også positive ringvirkninger til andre næringer. Samtidig er det en alvorlig situasjon i Europa med stor grad av usikkerhet og utsikter til svak vekst. Internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter som er avhengig av vekst i verdensøkonomien, kan stå overfor store utfordringer. Høyt kostnadsnivå i Rogaland i kombinasjon med sterk kronekurs, gjør situasjonen enda vankeligere. Nedenfor gis en kort beskrivelse av de største næringene i Rogaland, målt i antall sysselsatte. Beskrivelsen er basert på Konjunkturbarometeret for Rogaland høsten 2011. Figuren nedenfor viser sysselsettingen fordelt på bransjer i Rogaland. 19
Figur 7: Sysselsettingsandel pr bransje Energisektoren Energisektoren omfatter olje- og gassutvinning, kraft og vannforsyning. Energibransjen sysselsetter ca 22 000 personer, noe som utgjør i underkant av 10 prosent av sysselsettingen i fylket. Sysselsettingsutviklingen har økt med ca 10 prosent det siste året og det ventes at sysselsettingen vil fortsette å øke som følge av et høyere investeringsnivå i forbindlese med nye utbygginger, kombinert med økt aktivitet innen drift, vedlikehold og modifikasjon. Nye funn som Avaldsnes/ Aldous feltet i Nordsjøen vil få store og positive ringvirkninger for virksomheten og det vil bety store muligheter for det lokale næringslivet i Rogaland. Bransjens hovedutfordringer fremover vil være konkurransen med andre fremvoksende global olje - og gassmarkeder, teknologi og tilgang til kvalifisert kompetanse. Industri Industrien i Rogaland omfatter i hovedsak tre områder; mekanisk og metallvare, næringsmiddel og øvrig industri. Den samlede sysselsettingen i industrien er ca 25 000 personer, noe som utgjør ca 11 prosent av sysselsettingen i fylket. Nær halvparten av de sysselsatte er i mekanisk og metallvare, som er tett knyttet opp mot olje- og gassvirksomheten. Sysselsettingen i industrien har gått betydelig ned, og det er stor usikkerhet i forhold til utviklingen framover for den delen av industrien som er eksportorientert og som ikke er relatert til petroleumsindustrien. Kostnadspress og større konkurranse fra internasjonale bedrifter på hjemmemarkedet og behov for produktutvikling er noen av utfordringene industrien står ovenfor. Bygg og anlegg Bygg og anlegg sysselsetter om lag 18 000 personer, noe som utgjør 8 prosent av sysselsettingen i fylket. Bransjen er svært konjunkturutsatt. Tall fra SSB viser at mens det var en utflating i sysselsettingsveksten i forbindelse med finanskrisen, ansetter bedriftene i næringen igjen. Rogaland har stort behov for nye boliger på grunn av sterk befolkningsvekst. Det forventes også en vekst innen næringsbygg, og anlegg som følge av at flere større veiprosjekter ventes igangsatt i årene fremover. 20