Strålevern for personell

Like dokumenter
Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2005

Strålevern i utdanningene for helsepersonell

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2004

StrålevernRapport 2017:5. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen

Stråledoser ved undersøkelser av abdomen Nasjonalt strålevernsmøte 5. november 2013

Nasjonal innrapportering av representative doser

Praktisk strålehygiene Pasient Personale. Radiolog Ingrid Haavde Strand Klinikk for Bildediagnostikk St. Olavs Hospital HF

Representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF

Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2003

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

StrålevernRapport 2009:4

Årsrapport fra Statens stråleverns persondosimetritjeneste 2002

Erfaringer fra godkjenning og tilsyn

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Tanker rundt diverse tema

Intervensjon, strålevern og pasientdoser. Anders Widmark Seniorrådgiver, Statens strålevern Førstelektor, Høgskolen i Gjøvik

Persondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017

Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

ikke uten min tannhelsesekretær!

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi

StrålevernRapport 2007:9. Personaldoser ved intervensjonsradiologi. Kartlegging av effektiv dose og øyedose ved koronar intervensjonsradiologi

Radiografers holdninger til dosimeterbruk. Radiographers Attitude Towards Dosimeter Use

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

StrålevernRapport 2017:4. Stråledoser til øyelinsen for intervensjonspersonell

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

Persondosimetritenesta ved Statens strålevern

Litt om stråling og strålevern for tannhelsesekretærer og tannleger på barneavdelingen

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

Røntgenfysikk Kristin Jensen Kompetansesenter for diagnostisk fysikk Oslo universitetssykehus, Ullevål

Kompetanse i SV og SB

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin

Stråledoser til befolkningen

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Høringssvar revidert Strålevernforskrift og endringer i

Inntrykk fra Strålevernets tilsyn av CT bruken

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Nordisk kartlegging av nasjonale krav og forvaltningspraksis for dental CBCT

Radiografstudenter Hilde og Christine CDRAD bilder

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi /4 13

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue?

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Revisjon av strålevernforskriften

ERFARINGER FRA TILSYN TEMA: Røntgendiagnostikk

Yrkeseksponering i Norge Ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus

Heldigitalisert radiologi. Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Tilsyn på kardiologisk intervensjon

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

Litt om stråling og strålevern

VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for?

STRÅLEVERN I TILKNYTNING TIL BRUKEN AV CT

Stråledoser ved analog og digital mammografi i Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark høsten 2004

Handlingsplan Strålebruk i Helse Bergen HF

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Persondosimetri i forhold til operasjonsavdeling

Radiacmåletjenesten. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Exposure index. Novembermøtet , Gardemoen. Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssjukehus

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI

Målsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS

Optimalisering av konvensjonelle røntgenundersøkelser

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen

SENSORVEILEDNING. Oppgave 1 eller 2 besvares

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

STRÅLEVERNKOORDINATORS OPPGAVER KRAV TIL FORHANDLERE AV CBCT

Transkript:

Strålevern for personell Anders Widmark Seniorrådgiver, Statens strålevern Førstelektor, Høgskolen i Gjøvik anders.widmark@nrpa.no Radiologiske modaliteter 2009

Dosegrenser Internasjonale anbefalinger fra ICRP (International Committe of Radiation Protection): Helkroppsdose (Effektiv helkroppsdose = gjennomsnittsdose til kroppen) 20 msv/år Huddose (hud, hender) 500 msv/år Øyelinse: 150 msv/år Gravide: Dose til foster skal ikke overstige 1 msv i den resterende del av svangerskapet. (Dosegrense for den alminnelige befolkning er 1 msv/år). Dosegrensene representerer en akseptabel helserisiko - intet skille mellom farlige og ufarlige stråledoser.

Monitorering av personaldoser Persondosimetre (TLD) Alle som jobber i kontrollert eller overvåket område skal bære persondosimeter Kontrollert >6 msv/år; overvåket >1 msv/år Dosimeteret skal bæres nær kroppsstammen rettet mot strålekilden, f. eks. på kraven eller ved skulderen Ved bruk av blygummifrakk skal dosimeteret bæres utenpå blyfrakken Dosimeteret skal avleses hver 2. måned Måling av fingerdoser og linsedoser (TLD)

Dosebegreper H[10] Dybdedose Definert størrelse som tilsvarer dosen fra gjennomtrengelig stråling til dypere liggende organer. Dosen refererer til et målepunkt 10 mm. inne i kroppen og representer et overslag over den gjennomsnittlige effektive dosen Dosegrense= 20 msv/år H[0,07] Overflatedose Tilsvarer dosen til det ytterste hudlaget fra ikke gjennomtrengelig stråling. Dosegrense= 500 msv/år

Persondosemonitorering I Norge: Over blygummifrakk i hals/skulderområdet på kroppsstammen Effektiv dose vesentlig lavere enn persondosimeteravlesingen Under blyfrakken i hals/skulderområdet, midt på kroppsstammen Effektiv dose mer lik persondosimeteravlesingen Forbedringspotensiale: Double badging

Størrelsesorden av doser Personal Røntgendiagnostikk, Stråleterapi nukleærmedisinske us µgy/µsv mgy/msv Gy/Sv

Utvikling i personaldoser for personer med registrert dose ila året (2000-2006)

Referansenivåer for persondoser? Virksomhet Bestråling av hele eller store deler av kroppen målt i Hp[10] Yrkeseksponerte som arb. med Bare rtg.fotografering 2 msv Røntgenfotografering og gjennomlysning (1) 4 msv Angiografi og intervensjons-radiologi - Leger (2) 10 msv Øvrige arbeidstakere 3 msv (1) Dette omfatter prosedyrer der gjennomlysningen er en integrert del av prosedyren, samt prosedyrer der leger bruker gjennomlysning som veiledning under operasjon, skopier m.v. (2) Eller andre som arbeider i umiddelbar nærhet av pasienten under prosedyren

Statistikk antall personer med årsdose i ulike doseintervaller

Andel radiologer med persondosimeter År Ant. stillinger 1) Ant. monitorerte % D=0 Gj.sn. D>0 [mgy] 2001 495 (567) 414 (83,6 %) 47,1 4,9 2006 599 (657) 363 (60,6 %) 69,2 7,1 Dosefordeling blant radiologer 2) Ant. radiologer tot. dose (manmsv) Andel (%) 363 790 100 5 288 37 3 142 18 1) Radiologi 2006: Rapport om bemanning og stillingsstruktur. Norsk Radiologisk Forening, 2006. 2) Paulsen Gudrun Uthaug, Sekse Tonje, Widmark Anders. Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2006. StrålevernRapport 2007:8. Østerås: Statens strålevern, 2007.

Kardinalprinsipper for strålebeskyttelse Tid Avstand Skjerming

Tre strålekilder Spredt stråling -gir doser til personal - bildekvalitet dårligere Primærstråling - gir diagnostisk informasjon Lekkasjestråling Av 1000 fotoner som når pasienten, vil 100-200 bli spredt og ca. 20 nå detektoren. Resten vil bli absorbert i pasienten.

Avstand til strålekilden Inverse kvadratloven 150 cm (0,7%) Moving from to Dose reduction 12 cm 25 cm 75 % 250 cm 500 cm 75 % 100 cm (1,6%) 50 cm (6%) 25 cm (25%) 12 cm (100%)

Spredt stråling til personale detektor/bildeforsterker detektor/bildeforsterker Underbordsrør Øyelinser Bryst Gonader Knær 100 cm avstand 1 1,5 2,2 4 Relative verdier referert til øyelinsen

Spredt stråling korrekt innblending Mengden spredt stråling øker betydelig når strålefeltet er nær/utenfor ytterkanten av pasient 17 x 17 cm felt 0,7 mgy/h -1 m fra pasient - 18 cm pasienttykkelse 11 x 11 cm felt Spredt stråling reduseres når feltstørrelsen reduseres 0,3 mgy/h Spredt stråling øker proposjonalt med økende feltstørrelse Husk innblending

Vinkling av sentralstrålen (a) (b)

Isodoskurver 90 o LAO

Måling av finger- og linsedoser (TLD)

Dose til øyets linse Terskelverdier for dose ved ulike skader på øyets linse (ICRP 60) Singel-fraksjon dose Høyt fraksjonert dose Årlig doserate el. el. langvarig dose langvarig flere år Mikroskopisk opacitet 0,5-2,0 Sv 5 Sv > 100 msv/år Nedsatt syn (cataract) 5 Sv > 8 Sv > 150 msv/år Case (Spania) *) Eksp. data Dose rate til linse Dose rate/år 580 us (300 diagn.+280 terap.) 1-2 msv/prosedyre 900 msv (1996) *) Vaño E et.al. Lens injuries induced by occupational exposure in non-optimized interventional radiology laboratories. British Journal of Radiology, 71 (1998).

CT gjennomlysning Finger doser Biopsi på utsiden av gantry Real-time biopsi innsiden av gantry Typiske fingerdoser pr prosedyre til operatør: 30-50 microgy Tot. mas Pas. huddose [mgy] Fingerdoser [mgy] 8343 623 38? 121 142 8618 65 350 5790 60 20 19163 71 181 Sum 731 Fingerdoser til operatør pr. prosedyre: 20-350 milligy Gjennomlysningstid 20-110 sek NB!: ICRP dose grenser for ekstremiteter [H0,07] 500mGy/år H.M. Olerud, S. Ølberg, A. Widmark, M. Hauser. Physician and patient radiation dose in various CT guided biopsy protocols. Proceedings from 6th European ALARA Network on Occupational Exposure Optimization in the Medical Field and Radiopharmaceutical Industry. CIEMAT Facilities Madrid, Spain, 23-25 October 2002.

Absorpsjon i vev og spredt stråling Stråleintensiteten 100-500 ganger høyere på inngangssiden av pasienten På vilken side er DINE fingrer? HVL i vev 3-5 cm 100 mgy Spredt stråling ca. 1-2 av huddosen, 100 cm rett ut til siden. Vil variere med feltstørrelse og HVL. 100 % 50 % 25 % 12 % 0,1 mgy 0,025 mgy 0,011 mgy 1 m 2 m 3 m 6 % 3 %

Transmisjon gjennom blygummi for sekundærstråling 0,25 mm Pb 0,5 mm Pb Rørspenning Penetrert stråling Penetrert stråling kv % % 60 1,3 0,7 70 2,4 1,0 80 4,3 1,5 90 6,5 1,9 100 8,3 2,9 110 10,7 3,9

Relativ effektiv dose ved ulike skjermingskombinasjoner og 90 kv Blygummifrakk Thyroidea Relativ effektiv dose Nei Nei 1,0 0,25 Pb Nei 0,17 0,35 Pb Nei 0,14 0,50 Pb Nei 0,12 0,25 Pb Ja 0,09 0,35 Pb Ja 0,07 Poeng: Bedre å beskytte flere organ enn å bruke tykkere skjerming

Personlig verneutstyr ved arbeid inne på røntgendiagnostikklaboratorier Blygummifrakk 0,25 mm blyekvivalens ved vanlig røntgenundersøkelser 0,35 mm blyekvivalens ved angiografi/intervensjonsradiografi Thyroideabeskyttelse 0,25-0,5 mm Pb ved angiografi/intervensjonsradiografi spesielt aktuelt ved overbordsgeometri Blyglassbriller 0,25-0,5 mm Pb ved angiografi/intervensjonsradiografi spesielt aktuelt ved overbordsgeometri Blygummihansker gir ikke tilstrekkelig beskyttelse mot primærfeltet!

Stor pasient >150 kg Høy kv og doserate Overbordsrør Begrenset avstand kirurg-strålefelt pga endoskop 11 eksponeringer + ukjent mengde gjennomlysning ~2.5x Large patient 1x Normal patient http://www.widmark.no/ecr2007/ecr2007.htm

Strålehygieniske poenger Bruk minst mulig felt Bruk avstand Anpasse bildekvaliteten Lavest mulig ma Bruk røntgenrøret under pasienten Skråprojeksjoner Gravid personal ut av gjennomlysningslab Bruk beskyttelsesutstyr Bær persondosimeter utenpå blyfrakken i skulderhøyde Alltid mindre spredt stråling på bildeforsterker/detektorsiden OPPLÆRING HOLDNINGER!