SENSORVEILEDNING. Oppgave 1 eller 2 besvares

Transkript

1 SENSORVEILEDNING Del 1 Oppgave 1 eller 2 besvares 40 poeng Oppgave 1) En 53 år gammel overvektig kvinne blir innlagt med plutselige, skarpe brystsmerte som forverres ved dyp innpust og hoste. Kvinnen er kortpustet, med hurtig puls, er redd og har svetter. Kvinnen har nylig fått påvist venetrombose (DVT). Drøft de aktuelle bildediagnostiske metoder som kan brukes til å utrede ovennevnte sykdom. Begrunn dine avgjørelser. Følgende aspekter bør inkluderes anatomiske, fysiologiske og patologiske prosesser tekniske parametre bildefunn og diagnostisk nytteverdi pasient omsorg strålevern Oppgave 2) Åse er en sunn, slank og tidligere frisk kvinne på 65 år. Den siste måneden har hun hatt perioder med flankesmerter og har selv palpert en masse på venstre flanke. Åse oppsøker lege og får bekreftet den palpable massen i flankeområdet og i tillegg får hun påvist hematuri. Legen vil sende henne til radiologisk utredning for renalt celle carcinom (RCC). Drøft de aktuelle bildediagnostiske metoder som kan brukes til å utrede ovennevnte sykdom. Begrunn dine avgjørelser. Følgende aspekter bør inkluderes anatomiske, fysiologiske og patologiske prosesser tekniske parametre bildefunn og diagnostisk nytteverdi pasient omsorg strålevern Del 2 Alle oppgavene vektes likt 60 poeng

2 Oppgave 3) Definer bildekvalitet. Gjør kort rede for hvordan bildekvaliteten påvirkes i et CT-bilde dersom snittykkelsen økes mens eksponeringsparametrene holdes uendret. Bildekvalitet er et bildesystems evne til å reprodusere det avbildede objektet. Spesielt er det 5 karakteristika ved et bilde som bestemmer kvaliteten; romlig oppløsning, kontrastoppløsning, støy, forvrengning og artefakter. Om snittykkelsen økes vil den romlige oppløsningen reduseres. Om snittykkelsen økes vil dette resultere i redusert støy ettersom en større mengde fotoner samles i snittet. Normalt sett vil en liten snittykkelse redusere spredt stråling og på denne måten øke kontrast-oppløsningen gitt at eksponeringsfaktorene økes. Da disse ikke økes vil kontrastoppløsningen bli redusert. Økt snittykkelse vil kunne øke faren for partiell volum effekt og vil på bildet vises som strek-eller skygge (shading)-artefakter. Forvrengning vil ikke påvirkes av snittykkelse. Seeram, E. (2009) Computed tomography: physical principles, clinical applications, and quality control, 3. utg. Philadelphia, W.B. Saunders., kap.11. KALENDER, W. (2005) Computed tomography : fundamentals, system technology, image quality, applications, 2. utg. Erlangen, Publicis Corp. Publ. Kap 4. Oppgave 4) a) Et CT-bilde vises med window level 40 og window width 300. Hva er øvre og nedre CTverdi i det fremviste CT-bildet? øvre CT verdi: 190 HU (40+150), nedre: -110 HU (40-150). b) Du benytter en multislice CT-maskin med 4 utlesningskanaler og detektorkonfigurasjon som gitt i figuren under Gjør kort rede for begrepet detektorkonfigurasjon. 2. Hvilke snittykkelser kan oppnås? 1.25; 2.5; 5; 7.5; 10 og (20) Detektorkonfigurasjon: viser til den kombinasjonen av antall utgangskanaler og snittykkelser som velges. Eks kan en ved en 4-kanals CT-maskin velge 4 utgangskanaler med enten 5 mm, 3.75 mm, 2,5mm eller 1,25 mm. Oppgave 5) Forklar: a) T1 relaksasjonstid b) T2 relaksasjonstid c) FID a

3 T1 tid: Tiden brukt til å oppnå 67% av magnetiseringen tilbake b T2 tid: Tiden tar til å redusere den opprinnelig magnetisering til 37% c Det er ikke nødvendig for studentene å oppgi den nøyaktige % andelen Oppgave 6) Nevn fordeler og ulemper ved: a) Spinn ekko sekvenser b) Gradient ekko sekvenser Spinn ekko fordeler 180 pulsen kompenserer for inhomogenitet i magnetfeltet Kan lage rene T2 vektede bilder Mer veldefinert T1, T2 og PD vekting Mest erfaring med SE Bedre SNR enn GE ulemper Tar lang tid

4 Bevegelsesartefakter Gradient ekko Fordeler Hurtig opptak Mindre følsom for bevegelse Mulighet for 3D-opptak Ulemper Lavt signal Dårligere SNR T2* vektede bilder Mer følsom for ferromagnetiske gjenstander Kjemisk skift artefakt Bevegelsesartefakter Oppgave 7) Gjør rede for prinsippene for radio frekvente (RF) spoler Spoler kan brukes enten som RF sendere, RF sendere og mottakere av FID signalet, eller bare mottakere. Videre forklare de ulike typer RF spolene som finnes, for eks. hode spoler, array spoler og anvendes områder. Se boken MRI in Practice Oppgave 8) Gjør kort rede for ansvarsområdene til radiografen ved en cerebral angiografi. Pasient omsorg/ivaretakelse/informasjon/kommunikasjon tekniske parametre strålevern team samarbeid - dokumentasjon Oppgave 9) Hvilken informasjonsplikt har du som radiograf overfor pasienten før en underekstremitets angiografi. Viser til lovverket kontrastmiddel ubehag tidsaspekt bevegelse strålevern bildetakningen forholdsregler etter undersøkelsen Oppgave 10) Gjør rede for de bildedannende prinsippene ved ultralyd. Oppgave 11) Forklar hvordan CT-bildet og PET-bildet kombineres ved en PET/CT. Momenter: Attenueringskorreksjon, image registration, digital addisjon Oppgave 12) Forklar følgende dosebegreper; CTDI, DLP, ESD, DAP og AGD

5 a) CTDI = Ved CT vil dosen være gitt som vektet CT dose indeks (CTDI), som er et mål for gjennomsnittlig dose i snittet. Oppgis i mgy. b) DLP = DLP står for dose-lengde produkt (DLP), og oppgis i enheten mgycm. c) ESD = dose ved inngang til hud (entrance surface dose), oppgis i enheten mgy. d) DAP = Dose areal produkt, oppgis i enheten cgycm² eller Gycm² e) AGD = midlere absorbert brystkjerteldose (average glandular dose, AGD) oppgis i enheten mgy. LYKKE TIL