Litt om stråling og strålevern

Transkript

1 Litt om stråling og strålevern Etatskonferanse: Tannhelsetjenesten i Finnmark Alta, September 2014 Litt strålefysikk og - biologi Stråledoser Regelverk Praktisk strålevern Gerald Torgersen [email protected] Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi, IT-seksjonen Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

2 Hvorfor har vi strålevern som tema? (Ioniserende) stråling kan føre til: Kreft Genetiske skader Organskader, blindhet, sterilitet, død.. Utsnitt av Skriket av E. Munch kilde:

3

4 Er dental røntgen farlig? Nei! Men vi kan ikke utelukke en veldig liten risiko for senskader Vi jobber med ekstremt små doser (strålebelastning) En veldig forenklet risikomodell for en intraoral fullstatus og andre «risikoaktiviteter»

5 Fysikk og kjemi på 5 minutter Materien består av atomer Atomkjerne Elektroner Elektromagnetisk stråling består av energipartikler fotoner Fotoner kan Eksitere atomet Ionisere atomet

6 Fysikk og kjemi på 5 minutter Ioner og ionisering Fra gresk ιον (gående) Atomer med over- eller underskudd av elektroner Ioner er elektrisk ladd Ionisasjonsenergi tilført av for eksempel stråling Enkeltfotonene må ha nok energi For de ytterste elektronene i skallet er denne noen få ev Graf: Wikipedia.org

7 Fysikk og kjemi på 5 minutter Litt bølgefysikk: En bølge forflytter energi Bølgelengde λ (m) Amplitude Frekvens ν: svingninger per sekund (s -1 ) Alt henger sammen: lyshastighet: c = λ ν Fart c (m/s)

8 Fysikk og kjemi på 5 minutter Elektromagnetisk stråling rundt oss: Ikke-ioniserende stråling Ioniserende stråling

9 Fysikk og kjemi på 5 minutter De fleste stoffer består av molekyler som er satt sammen av atomer Bindingene i molekylene er avhengig av elektronene Ioniseres et atom kan bindingene brytes Tenk hvis dette skjer i et DNA-molekyl! Vannmolekyl H 2 O

10 Fysikk og kjemi på 5 minutter Vekselvirkning mellom stråling og materie Absorpsjon Atom Transmisjon Spredning

11 Fysikk og kjemi på 5 minutter Vekselvirkning mellom stråling og materie Absorpsjon Innkommende røntgenstråler Transmisjon Spredning spredte og transmitterte røntgenstråler Kjeve: utstnitt fra Gray's Anatomy of the Human Body

12 Strålingsskader ioniserende stråling Vi har to typer effekter: Deterministiske (sikre) effekter ved stor strålingsdose: Hudskader, blindhet, sterilitet, organskader, død, Terskeldose (stor dose!) Forekommer ikke for vanlig diagnostisk røntgen Stokastiske (tilfeldige) effekter Strålingen fører til en liten økt risiko for Kreft Genetiske forandringer Av en stor gruppe vil noen få kunne utvikle dette Usikker på effekten for lave doser

13 Hall, E. J. and A. J. Giaccia (2006). Radiobiology for the radiologist

14 Genetiske effekter Risikoen for mennesker er svært lav Ikke aktuelt for dental røntgen (gonader bestråles ikke) Forskjell mellom somatiske og genetiske skader: genetisk mutasjon somatisk mutasjon Individ Kommende generasjon

15 Doser Absorbert dose (gray, Gy): energi absorbert per masse J/kg Energi (stråling) Masse

16 Doser Absorbert dose (gray, Gy): energi absorbert per masse J/kg Vektfaktor for biologisk virkning Ekvivalent dose (sievert, Sv): energi absorbert per masse J/kg tar med biologisk virkning (risiko) av strålingen Brukes for organdoser og helkroppsbestråling Energi (stråling) Menneske/organ

17 Doser Absorbert dose (gray, Gy): energi absorbert per masse J/kg Vektfaktor for biologisk virkning Ekvivalent dose (sievert, Sv): energi absorbert per masse J/kg tar med biologisk virkning (risiko) av strålingen Brukes for organdoser og helkroppsbestråling Energi (stråling) Vektfaktor for organ Effektiv dose (sievert, Sv): Ekvivalent dose med: Vektfaktor for risiko for organer Hvilke organer som har fått dose Hvor stor del av organet Brukes for å sammenlikne forskjellige typer undersøkelser/bestrålinger Deler av kroppen/organer

18 Effektiv dose Dosen som vanligvis oppgis for en prosedyre Vanskelig å måle I dental røntgen: µsv (0, Sv) Vektfaktorer: Energi (stråling) Deler av kroppen/organer

19 Doser - oversikt Mål for risiko for stokastiske skader ICRP 103, Diagrammet er redigert litt

20 Spesielt strålefølsomt vev i hoderegionen Når et av disse organene treffes vil den effektive dosen øke vesentlig. Samme eksponering gir lavere dose om man unngår noen av dem. Benmarg Hjerne Benoverflate Spesielt thyroidea er mulig å unngå å bestråle Spyttkjertlene Hud Thyroidea Spiserøret

21 Risikomodell for stokastiske effekter Data fra blant annet atombombeoverlevende i Japan Usikre data for doser mindre enn 100 msv Velger modell: Lineær Ingen terskel (LNT-modellen) Økt kreftrisiko 100 msv tilsvarer ca tannbilder 20 % 100 msv Dose (Sv)

22 Risiko for stokastiske skader I forhold til alder og kjønn Økt risiko i snitt: 5,5 % per sievert Hall, E. J. and A. J. Giaccia (2006). Radiobiology for the radiologist

23 Nye forskningsresultater NB: Organdoser (ekvivalente doser) Britisk studie fra 2012: Oppfølging av barn og ungdom som har hatt CT-undersøkelser Ca individer i to grupper for analyse av: økt risiko for leukemi økt risiko for hjernetumor Resultater tyder at LNT modellen holder for doser vesentlig lavere enn 100 msv Pearce, M.S., et al., Radiation exposure from CT scans in childhood and subsequent risk of leukaemia and brain tumours: a retrospective cohort study. The Lancet, (9840): p

24 Effektiv dose Flytur 12 km høyde 3 timer: ca. 23 µsv Brukes til å regne om en bestråling til en tilsvarende helkroppsdose (situasjoner sammenliknbar risiko for stokastiske effekter) OPG: 24 µsv Organ Dose (µsv) w T D w T (µsv) Benmarg 20 0,12 2,4 Thyroidea 67 0,04 2,7 Esophagus 7 0,04 0,3 Hud 6 0,01 0,1 Benoverflate 82 0,01 0,8 Spyttkjertlene 761 0,01 7,6 Hjerne 17 0,01 0,2 Restvev 86 0,12 10,3 Sum (Effektiv dose i µsv) 24,3 Kilde: Ludlow JB et al.; J Am Dent Assoc 2008;139(9) OPG CT av kne: 27 µsv Organ w T D w T (µsv) Benmarg 0,12 17,2 Hud 0,01 2,8 Benoverflate 0,01 3,2 Restvev 0,12 4,1 Sum (Effektiv dose i µsv) 27,3 Kilde Koivisto J et al. ASSESSMENT OF EFFECTIVE RADIATION DOSE OF AN EXTREMITY CBCT, MSCT AND CONVENTIONAL X RAY FOR KNEE AREA USING MOSFET DOSEMETERS. Radiat Prot Dosimetry 2013.

25 Regelverk Følgende lover og forskrifter er de mest relevante for strålebruk Strålevernloven (2000) Strålevernforskriften (2010) Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen (2010) Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten (2002)

26 Regelverk Strålevernforskriften Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. ( 1) Regulerer (blant annet) Krav til strålekilder og virksomheter som bruker de Kompetansekrav til folk som jobber med kildene Dosegrenser for publikum og yrkesutøvere Medisinsk strålebruk

27 Strålevernforskriften noen viktige paragrafer 5. Berettigelse og optimalisering All strålebruk skal være berettiget. For at strålingen skal være berettiget, skal fordelene ved å tillate stråling være større enn ulempene strålingen medfører. Videre skal strålingen være optimalisert, det vil si at stråleeksponeringen skal holdes så lav som praktisk mulig, sosiale og økonomiske forhold tatt i betraktning (ALARA-prinsippet As Low As Reasonably Achievable). 6. Grenseverdier og tiltaksgrense omhandler grenser for yrkeseksponerte og publikum 12. Meldeplikt Virksomheter som anskaffer, bruker eller håndterer røntgenapparater, akseleratorer og radioaktive kilder over unntaksgrensene i vedlegget, jf. 2 fjerde og femte ledd, og som ikke er godkjenningspliktige etter 8, skal gi melding til Statens strålevern.

28 Strålevernforskriften noen viktige paragrafer 16. Krav til strålevernkoordinator Virksomheter som er underlagt godkjenningsplikt etter 8 eller meldeplikt etter 12, skal utpeke en eller flere personer som skal kunne a) utføre eller få utført målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser b) veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- og måleutstyr. Det samme gjelder virksomheter som anvender eller installerer sterke ikke-ioniserende kilder. Strålevernkoordinator skal arbeide for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Strålevernkoordinator Begrepet strålevernansvarlig i tidligere strålevernforskrift er endret til strålevernkoordinator for bedre å reflektere at det er ledelsen som har det øverste ansvaret for strålevern. (Kilde: Statens strålevern)

29 Strålevernforskriften noen viktige paragrafer 37. Berettigelse Berettigelsen av nye metoder og anvendelser i medisinsk strålebruk skal være vurdert på generelt grunnlag før disse tas i allmenn bruk. Eksisterende bruksområder og metoder skal vurderes på nytt når det fremkommer nye opplysninger om deres berettigelse. Det skal vurderes om bruken av stråling er berettiget med hensyn til den enkelte pasients individuelle forutsetninger, og det skal om mulig innhentes tidligere informasjon om pasienten med tanke på å unngå unødvendig strålebruk. En bestråling kan være berettiget i et enkelt tilfelle, selv om den ikke er generelt berettiget. 38. Optimalisering Virksomheten skal kontinuerlig se til at medisinsk strålebruk er optimalisert. I optimaliseringen inngår valg av metode, apparatur og utstyr, vurdering av diagnostisk informasjon eller behandlingseffekt, praktisk gjennomførbarhet av undersøkelse eller behandling, samt vurdering av arbeidsteknikk og stråledose til pasient. Ved hver virksomhet skal det etableres prosedyrer knyttet til de vanligste medisinske metodene som er aktuelle. Prosedyrene skal gi informasjon om metoder og innstillinger av apparatur for gjennomføring av undersøkelser og behandling. Disse prosedyrene skal jevnlig revideres.

30 Strålevernforskriften noen viktige paragrafer Strålevernforskriften Kompetansekrav Henvisning ( 39) og medisinsk kompetanse ( 42): I tannhelsetjenesten: tannlege eller tannpleier Tannlegen/tannpleier er faglig ansvarlig for bruk av strålekilder (røntgen, UV osv) Betjening av strålekilder Tannlege, tannleger med spesialistkompetanse, lege eller radiograf ( 45) Tannhelsesekretærer og tannpleier (dispensasjon)

31 Strålevernforskriften noen viktige paragrafer Diverse kompetansekrav 43. Opplæring i strålevern og medisinsk strålebruk Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i forhold til arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver. Alt berørt personell skal ha apparatspesifikk opplæring som inkluderer forhold som påvirker stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller nye metoder tas i klinisk bruk. All opplæring skal være dokumenterbar i forhold til omfang og innhold for den enkelte arbeidstaker. 45. Kompetanse for å betjene apparatur for medisinsk strålebruk Røntgen- og MR-apparater skal betjenes av radiograf eller lege med relevant spesialistgodkjenning, eventuelt tannlege med spesialistgodkjenning i kjeve-og ansiktsradiologi. Kravet til spesialistgodkjenning gjelder likevel ikke for enkel transportabel apparatur for fotografering og gjennomlysing eller enkel dentalrøntgenapparatur. CBCT/CBVT for bruk innen kjeve- og ansiktsradiologi kan betjenes av tannlege med relevant og dokumenterbar kompetanse. Laser klasse 3B og 4, IPL og andre sterke ikke-ioniserende kilder til bruk på mennesker, skal betjenes av helsepersonell. Personell under utdanning i ovennevnte kategorier kan betjene slik apparatur når dette skjer som ledd i utdannelsen.

32 Strålevernforskriften noen viktige paragrafer 48.Kvalitetskontroll mv. av apparatur Apparatur for medisinsk strålebruk skal, så langt kravene er relevante for slik apparatur, oppfylle de krav som fremkommer av lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr, og forskrifter gitt i medhold av loven. Dette omfatter blant annet krav om CE-merking. All apparatur skal vedlikeholdes og kontrolleres på en planlagt, systematisk og dokumenterbar måte. Kontrollen skal minimum omfatte parametere som påvirker stråledoser/avsatt energi og bildekvalitet. Apparatur som brukes skal være tilpasset de respektive bruksområdene. Ved mottak og klargjøring av strålemedisinsk apparatur for bruk som krever godkjenning etter 8, skal mottakskontrollen omfatte alle parametere og forhold som kan påvirke stråledose og bildekvalitet. Det skal også etableres et dokumenterbart system for periodisk kvalitetskontroll av apparatur og utstyr.

33 Statens strålevern Regelverket forvaltes av Statens strålevern Fagmyndighet for strålevern og atomsikkerhet Sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet Registrerer utstyr som avgir ioniserende stråling Publikasjoner Veiledere Stråleverninfo Strålevernrapporter Nettsider

34 Berettigelse og optimalisering * Undersøkelsen skal være berettiget Nytten større enn skaden/risikoen Undersøkelsen skal være optimalisert best mulig diagnostisk bildekvaltet med lavest mulig stråledose Kvalitetssikringsprogram av utstyret Røntgenapparat Detektor Bildelagring og betraktningsforhold Beskyttelsesutstyr Ofte brukes de engelske uttrykkene: justification and optimization * Strålevernforskriften 5, 37 og 38 ALARA-Prinsippet As Low As Reasonable Achievable

35 Optimalisering - dentalapparat Rektangulær tubus Bilde Lengst mulig fokus-til-hud-avstand (lang tubus) Begrunnelse: Kilden er (tilnærmet) en punktkilde Strålene mer parallell ved økt avstand Gir mindre stråling til følsomme organer Gir mindre spredt stråling (bedre bildekvalitet og dosebesparelse)

36 Optimalisering - dentalapparat Bruke film/detektorholder Bilde Schick Likespenningsapparat (DC) Vekselspenning AC 50/60 Hz Likespenning (DC) Korrekt eksponering Rørspenning (kvp) Eksponeringstid (s) Rørstrøm (ma) - stilles vanligvis ikke på dentalapp. Referanseverdier (standard pasient, barn) Bilde Planmeca OY DC Direct current AC - Alternating current

37 Optimalisering - bildemottakere Alle bildemottakere (film, fosforplater, digitalsensorer) må testes jevnlig Skader må repareres eller utstyret må byttes ut Ha regelmessige rutiner for dette Skal dokumenteres Fosforplater Vær forsiktig med: Skarpe gjenstander Sprit Sjekk for riper og andre fysiske skader Ikke la platene ligge der de kan være utsatt for røntgenstråling

38 Fosforplater er lyssensitive (når de er eksponert) Papp-beskyttelsen har blitt dratt bort før skanningen

39 Optimalisering - kvalitetskontroll (Quality assurance - QA) Bildekvalitet Vurdering av klinisk kvalitet Sjekke detektorer for fysiske skader Objektiv vurdering vha QA-fantom Høykontrastoppløsning (linjepar/mm) Lavkontrastoppløsning Geometri for OPG-utstyr Ved mistanke om problem Ta bilde av mobiltelefon og lignende Eksempel: Leeds Test Objects TOR DEN Digital phantom

40 Optimalisering OPG og Ceph Optimaliser mhp kv og ma God opplæring av personalet som bruker apparatene Cephalometri (Ceph): Skjerm av områder som ikke skal brukes diagnostisk Panoramarøntgen (OPG) Bruk protokoller som begrenser opptak til deler av kjeven ved behov Ikke bruk blykrave Bilder fra brosjyren til Soredex Cranex D

41 Kvalitetskontroll av røntgenapparatet Doser og eksponeringsparametre Måles med et dosemeter Måler: rørspenning, eksponeringstid, dose Små enkle målere til dette behovet Leverandør/serviceteknikker kan hjelpe til med dette Unfors RaySafe

42 Ikke-ioniserende stråling UV Herdelamper bruker ultrafiolett stråling Maksimal anbefalt daglig eksponering nås etter få minutters bruk Bruk vernebriller!! NB: Vanlige briller og linser gir ikke nok beskyttelse (selv om de har UV-filter) Les mer: Ellen Bruzell Roll, Jon E. Dahl, Bjørn Johnsen og Terje Christensen Se opp for lys fra herdelamper, Den norske tannlegeforenings Tidende, 2002

43 Praktisk strålevern - skjerming Strålevernforskriften gir maksimaldoser som publikum (1 msv/år) og yrkeseksponerte (20 msv/år) kan utsettes for Maksimal dose fra en virksomhet til publikum: 0,25 msv/år For å oppnå dette må strålekilder skjermes I praksis ofte bly i veggene (eller andre materialer som er tykke nok til å ha tilsvarende virkning) I mange tilfeller vil avstand (mer enn 2 m) være nok For mer detaljer se Veileder 5 fra Statens strålevern

44 Kvadratloven (inverse square law) Stråledosen avtar med kvadratet av avstanden fra strålekilden Det betyr: dobler en avstanden blir dosen en fjerdedel Viktig prinsipp for beskyttelse av Personell Pasienter Publikum

45 Dentalrøntgen plassering av operatør Personale: Skal ikke være i båsen under eksponeringen La ledsager hjelpe vis pasienten trenger assistanse under eksponeringen: Ved manglende skjerming bruk disse posisjoner grønn sone trygg grå sone: mindre stråling unngå de gule sonene Husk kvadratloven: dobbelt avstand en fjerdedel av dosen

46 Personlig verneutstyr Verneutstyr Thyroideabeskyttelse (blykrave) til pasient Blyfrakk til pårørende eller personale som må oppholde seg i eksponeringsområdet Noen bruker det på gravide pasienter effekten er minimal kan forsvares om pasienten føler seg tryggere NB: Kraven skal sitte tett rundt halsen!

47 Risiko for barn og unge De har høyere risiko for å utvikle stokastiske skader: De har lengre livsforventning De har kortere avstand til følsomme organer Barn under 10 år: mer enn 3 ganger så høy risiko sammenliknet med 30-åring Kilde: European Commission, 2004

48 Risiko for gravide mennesker og fostere Jeg er gravid og skal til tannrøntgen. Er dette farlig? Svar: Ved fotografering av tennene brukes små strålefelt. Strålingen er rettet mot kjeven og mesteparten absorberes i kjevepartiet. Stråledosen til pasientens hud og kjeve er lave, og spredt stråling ned til mageområdet er neglisjerbar. Noen tannleger tilbyr en blyholdig skjerm for beskyttelse av skjoldbruskkjertelen, eller et blygummiforkle over magen. Dette kan en ta i mot for å føle seg helt trygg. Strålevernet anser i alle tilfelle ikke stråledose til foster fra tannrøntgen som noe problem. Jeg ammer mitt barn. Er det farlig å ta røntgenbilder? Svar: En kan trygt amme sitt barn etter en røntgenundersøkelse. Det er heller ikke slik at melken blir påvirket eller forringet av stråledosen fra undersøkelsen. Strålingen fra røntgenrøret rettes gjennom kroppsdelen man ønsker bilde av, noe blir tatt opp i kroppens organer og vev, mens resten fanges opp av detektor (filmkassett, bildeforsterker, etc.). Et vanlig røntgenbilde kan illustreres som et skyggebilde. Skjelettet tar opp mer stråling enn bløtvev, og vil derfor bli avbildet som lysere partier. For å ta et røntgenbilde bruker man gjerne eksponeringstider på noen millisekunder. Røntgenstråling beveger seg med lysets hastighet, og vekselvirkningen i vev skjer i det øyeblikket strålingen er på. Energien tas opp i form av stråledose til pasienten (mor), og for vanlige røntgenbilder er dosene lave. Når strålingen skrus av blir ikke vevet på noen måte radioaktivt. Kilde: Statens strålevern

49 Gravide pasienter Fakta: Doser under 100 mgy: Det er IKKE indikasjon for terminering av graviditeten uavhengig av når i svangerskapet bestrålingen skjedde. Doser mellom mgy: Sannsynligheten for misdannelser og avvik er liten og det er normalt ingen indikasjon for terminering av graviditeten. Vurderingen må utføres på individuelt grunnlag basert på dose og stadium i svangerskapet. Fosterdoser over 100 mgy forekommer sjeldent innen røntgendiagnostikk. Kilde: StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling"

50 Datakilde: Statens strålvern Naturlig bakgrunsstråling Naturen bestråler oss! Gjennomsnittsinnbygger: ca 4 msv/år Radon (2,2 msv) Diagnostisk strålebruk (1,1 msv) Radioaktiv forurensning (0,05 msv) Naturlig radioaktivitet i kroppen (0,3 msv) Stråling fra verdensrommet Naturlig ekstern stråling (0,6 msv) (0,3 msv)

51 Naturlig bakgrunsstråling Noen eksempler på bakgrunnsdoser i Norge: Størst: Hol (maks): 0,15 μsv/h 0,5 4 IO-bilder/døgn Minst: Svanhovd (min): 0,06 μ Sv/h 0,2 1 IO-bilder/døgn Nærmest: Hammerfest 0,09 μsv/h 0,3-2 IO-bilder/døgn Husk at lokale forhold (berggrunn, ventilasjon i bygninger osv.) kan gi mye større utslag Kilde: Statens strålevern radnett (data juni 2012 juni 2013)

52 Kosmisk stråling og høyder Atmosfæren beskytter Økt stråling med høyden Flyturer gir ekstra dose Sammenliknet med dentale doser (ca): 1-3 inraorale bilder per flytime 1 OPG per 2-3 flytimer Bilde Statens strålevern

53 Doseeksempler: Kjeve- og ansiktsradiologi Husk: Doser varierer med utstyr og eksponeringsforhold! Undersøkelsestype Dose ICRP 2007 (μsv) Tilsv. bakgrunnsdose (dager) Intraoralt ,1-1 Okklusal (anterior maxilla) Fullstatus 2 (rekt. koll.) * 33 4 Fullstatus 2 (sirk. koll.) * OPG 1, ,5-3 CEPH 1, ,2-1 USA fullstatus med 18 eksponeringer på fosforplater 1 European guidelines on radiation protection in dental radiology: European Commission; Davies-Ludlow LE, Ludlow JB. Increased Risk of Common Dental Radiographic Examinations; ICRP Recommendations Oral Surg., Oral Med., Oral Pat., Oral Rad., and End. 2008;105(4):e51-e52.

54 Noen Cone beam CT (CBC) doser Modalitet Effektiv dose (μsv) Tilsv. bakgrunnsdose (dager) Accuitomo small FOV Accuitomo medium FOV Accuitomo, lower jaw, front region Accuitomo Veraviewepocs medium FOV Promax 3D medium FOV low dose Promax 3D medium FOV high dose i-cat medium FOV i-cat large FOV Galileos Comfort Scanora 3D medium FOV Scanora 3D large FOV Kilder: 1 Pauwels et al., Loubele et al., 2009

55 Noen doser fra medisinsk CT (MDCT) Undersøkelse Effektiv dose (μsv) Tilsv. bakgrunnsdose (dager) Typisk CT hode Lavdose TMJ Andre maxillofaciale undersøkelser White, S. C. and M. J. Pharoah (2009). Oral radiology: principles and interpretation. NB: ikke maxillofacial problemstilling 2 Beregnet dose for en av lavdoseprotokollene, IKO, UiO 3 Ludlow, J. B. and M. Ivanovic (2008). "Comparative dosimetry of dental CBCT devices and 64-slice CT for oral and maxillofacial radiology." Oral Surgery, Oral Medicine, Oral Pathology, Oral Radiology, and Endodontology

56 Dosesammenlikninger - grafisk (eksempeldoser fra foregående slides) 1200 Effektiv dose (μsv) R. Pauwels et al., "Effective dose range for dental cone beam computed tomography scanners," Eur J Radiol (0) (2010) 2 M. Loubele et al., "Comparison between effective radiation dose of CBCT and MSCT scanners for dentomaxillofacial applications," Eur J Radiol 71 (3), (2009) 3 Ludlow, J. B. and M. Ivanovic (2008). "Comparative dosimetry of dental CBCT devices and 64-slice CT for oral and maxillofacial radiology." Oral Surg., Oral Med., Oral Pat., Oral Rad., and End 4 European guidelines on radiation protection in dental radiology: European Commission; Statens Strålevern 6 Eget estimat 7 Davies-Ludlow, Ludlow, "Increased Risk of Common Dental Radiographic Examinations"; Oral Surg., Oral Med., Oral Pat., Oral Rad., and End. 2008

57 Sammenlikning med annen røntgendiagnostikk Undersøkelse Effektiv dose (msv) Tilsvarende intraoralbilder Thorax 0,1 35 Mammografi 0,2 75 Abdomen 1,2 600 Tykktarm 7, Tynntarm 4, CT hode 1,5 750 CT thorax 4, CT abdomen 10, Dosedata fra StrålevernRapport 2010:12 Radiologiske undersøkelser i Norge per 2008 Antall IO-bilder estimert fra en gjennomsnittlig dose på 0,002 msv/bilde Dette viser at dentalrøntgendosene er ekstremt lave, selv i forhold til andre undersøkelser med lave doser (eks thorax)

58 Hvordan vil DU jobbe?

59 Referanser og nyttige lenker Regelverk og offentlig informasjon Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder nr. 5 StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling" Nettsidene til Statens strålevern Fordypningsstoff og relevante lenker Ann Wenzel, Mie Wiese, and Ib Sewerin, Stråledoser, stråleskader, strålebeskyttelse : en orientering for tandlægestuderende og personale i tandlægepraksis. (Munksgaard, København, 2011). Radioaktivitet, Røntgen og Helse, (Temahefte 2) E.K. Henriksen og T. Henriksen, Fysisk institutt, UiO Radiation and Health (nettbok ca 277 s) av Thormod Henriksen European guidelines on radiation protection in dental radiology: European Commission; 2004