BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ÅRSMELDING 2006 Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Filtvet fyr
INNHOLD side FORORD AV STYRELEDER... 2 SAMMENDRAG... 5 FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN... 7 ORGANISERING... 7 MÅL OG RESULTATER... 9 TANNHELSE... 13 ANDRE AKTIVITETER... 17 REGNSKAPSRESULTAT... 19 SATSINGSOMRÅDER... 20 BRUKERMEDVIRKNING... 21 KOMPETANSEUTVIKLING... 22 ORGANISASJON OG BEMANNING... 23 TANNKLINIKKER... 24 STYRESAKER... 24 UTFORDRINGER... 25
STYRELEDERS FORORD Tannhelsetjenesten i Buskerud er fra 2003 organisert som et fylkeskommunalt foretak. Fylkestinget velger tre representanter til styret, mens to av styremedlemmene representerer foretakets ansatte. Tjenesten rapporterer direkte til fylkestinget og får sine rammer fastsatt av dette. Forventet tjenesteproduksjon avtales gjennom en bestilling med fylkesutvalget som bestillingsorgan. Erfaringene med organisering som foretak er gode. Det er tett kontakt mellom styret og administrasjonen og klare grenseoppganger når det gjelder myndighet. Likevel gir foretaksorganisering muligheter for drøfting av strategiske problemstillinger i et bredt forum, hvor også de ansattes representanter medvirker. Fylkestinget vedtok i 2006 en ny plan for tannhelsetjenesten. Planen gjelder for perioden 2006 2009. Slik planlegging er ikke lenger lovpålagt, men styret ønsket på nytt å gå igjennom tjenesten med et perspektiv ut over årsbudsjetter og årsproduksjon. Særlig fokus ble satt på rekrutteringssituasjonen for tannleger og tannpleiere. Dette ut fra alderssammensetningen av tannhelsepersonellet og utdanningskapasiteten i høyskole- og universitetssystemet. Styret har rettet henvendelser med forslag til tiltak til sentrale helsemyndigheter og også drøftet flere interne tiltak for å sikre en kompetent bemanning. I de seneste årene har en vellykket seniorpolitikk sikret at tannlegene står i jobb langt ut over det tidspunktet hvor det er mulig å ta ut avtalefestet pensjon, som for tannleger er så vidt lavt som 62 år. Dette har vært et bidrag til midlertidig å bedre bemanningen. Rekruttering er likevel styrets største bekymring og tiltak i den forbindelse drøftes kontinuerlig. Videre vedtok fylkestinget å videreføre tannlegevakt for Hallingdal som et permanent tiltak. Denne vaktordningen er kommet i stand gjennom et bredt samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste ut fra det grunnsyn at begge parter har et klart ansvar for å gi befolkningen et godt helsetilbud. I Hallingdal er det særlig viktig å yte bred service i perioder av året hvor de fleste mennesker ferierer. I et område hvor turisme er en viktig sysselsetting, må de ulike servicetilbud til befolkningen også tilpasses næringslivets behov. Vakten i Hallingdal kommer i tillegg til etablerte vaktordninger i Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Styret er glad for at befolkningen i hele fylket nå har tilgang til en god og effektiv tannlegevakt. Tannhelsetjenesten i Buskerud har en langvarig tradisjon for å se privat og offentlig virksomhet som et hele. Foretaket kjøper mange tjenester fra privatpraktiserende tannleger; senest i forbindelse med Stortingets satsing på et bredere tannhelsetilbud til rusmisbrukere. Eksisterende lovgivning forplikter fylkeskommunen til å organisere et godt tannhelsetilbud til hele befolkningen og samtidig gi fri behandling til politisk prioriterte grupper. Hvordan dette tilbudet organiseres må løses fleksibelt fra område til område. Tannhelsetjenesten i Buskerud gjorde gjennom KRONA-prosjektet en nasjonalt banebrytende innsats når det gjelder eldres tannhelse. Tannhelsetjenestens avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har videreført dette arbeidet, men også vist stor aktivitet i generelt folkehelsearbeid, blant annet gjennom fokus på ungdommens røykevaner, behovet for fysisk aktivitet og riktig kosthold. Folkehelsearbeid gjennom 3
tannhelsetjenesten skal like mye konsentreres om generell helse som tannhelse. Det er hyggelig å konstatere at media i Buskerud har fulgt arbeidet med stor interesse og ofret flere spaltemeter blant annet på DRIKK VANN-kampanjen og at tannhelsetjenesten gjennom sitt arbeid er en motor i fylkeskommunens satsing på folkehelseaktiviteter. Fylkestinget vedtok i 2005 en høringsuttalelse til NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. I uttalelsen slutter fylkestinget seg til styrets prinsipielle syn, nemlig at sykdommer i tenner og munnhule må betraktes på samme måte og undergis de samme offentlige støtteordninger som sykdommer i resten av kroppen. Det er spennende å registrere at flere politiske partier nå slutter seg til dette og at Sosial- og helsedirektoratet har det samme grunnsyn. Vi ser ut fra dette frem til en spennende debatt og behandling i Stortinget i løpet av 2007. Tjenestens produksjonsresultat i 2006 er meget tilfredsstillende, samtidig som tannhelsen hos barn og unge er stabil eller i svak bedring. Et avbrudd på grunn av datainnføring med omlegging til sentrale servere, forårsaket en forskyvning i behandlingen av barn og unge, slik at fylkesutvalgets bestilling ikke fullt ut kunne effektueres i behandlingsåret. Problemene er nå løst og tjenesten tilbake i normal produksjon. Budsjettdisiplin og gode resultater kommer gjennom dyktige medarbeidere og hvor hver enkelts innsats teller. 2006 har vært et nytt godt år. De ansatte på alle nivåer fortjener stor ros for sin innsats. Svein Jacobsen 4
SAMMENDRAG Mål og resultater: Antall personer under tilsyn har økt noe fra 2005 til 2006. Antall ferdigbehandlede pasienter er derimot redusert. Dette har tre hovedårsaker: Innkallingsintervallene på 20 måneder er tatt i bruk riktig Innføring av sentral server Vakanser og sykdom 75.878 personer var under tilsyn av Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF i 2006. Det utgjør 31 % av befolkningen og tilsvarer 113 % av bestillingen. 54.112 personer ble undersøkt og behandlet, dvs en måloppnåelse på 97 % av bestillingen. I de prioriterte grupper var 62.920 personer under tilsyn. Det er en måloppnåelse på 101,7 % av bestillingen. Det ble ferdigbehandlet 42.261, dvs 2002 færre enn i 2005. Det betyr en måloppnåelse på 95,5 % av bestillingen. Nedgangen i antall behandlede var i gr a), 0-18 år. Målet for betalende pasienter ble nådd, både med hensyn til inntekt og antall behandlet. Tannhelse: Tannhelsen, målt på indikatorkullene 5,12 og 18 år, har stabilisert seg på et godt nivå. Det viser at det helsefremmende og forebyggende arbeidet er vellykket. Det er fortsatt nødvendig med en forsterket innsats for en risikogruppe som utgjør 10-15%. Helsefremmende og forebyggende arbeid: Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke sees isolert fra disse. Avdelingen for helsefremmende og forebyggende arbeid legger Stortingsmelding nr 16, Resept for et sunnere Norge, til grunn for sitt arbeid. Andre aktiviteter: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF gir tilbud til de innsatte i fengslene på Ringerike, Drammen og Hassel, Skotselv. Tjenesten dekkes økonomisk av staten, ved Sosial- og helsedirektoratet. I 2006 ble det etablert fast tannlegevakt i Hallingdal. Sammen med de allerede eksisterende vaktordningene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss har befolkningen i Buskerud et godt tilbud om akutthjelp i helger og høytider. Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Det blir også utført lystgassbehandling i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir et lett tilgjengelig behandlingstilbud for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. De øvrige delene av fylket dekkes av privatpraktiserende spesialister. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom rundskriv Nr. I-2/2006 orientert om Stortingets budsjettvedtak vedrørende iverksetting av nytt tannhelsetilbud til rusmisbrukere. Tannhelsetjenesten i Buskerud har etablert samarbeid med helse- og 5
sosialtjenesten i kommunene og privatpraktiserende tannleger. Det er organisert tre ulike tilbud til rusmisbrukerne. Regnskapsresultat: De økonomiske ressursene er tilstrekkelige. I forståelse med styret i tannhelsetjenesten drives virksomheten stramt, men forsvarlig. Eventuelle overskudd blir avsatt til investering i nye tannklinikker, renovering av eksisterende tannklinikker og nedbetaling av tidligere investeringer. Tannhelsetjenesten i Buskerud hadde i 2006 et underforbruk på ca 3,2 mill. kroner. Forutsatt at fylkestinget vedtar at årsresultatet kan disponeres av virksomheten, skal disse midlene investeres i tannklinikker i 2007 etter vedtatt plan. Satsningsområder: Viktige satsningsområder i 2006 har vært: Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere Samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Tannhelseutvikling hos barn og unge, samarbeid med kommunehelsetjenesten og utdanningsinstitusjoner Kvalitetsutvikling Rusmisbrukere i kommunal omsorg Innføring av sentral server og digital røntgen Brukermedvirkning: Tannhelsetjenesten i Buskerud ønsker tilbakemelding fra publikum på hvordan de opplever informasjon, service og behandling. Derfor er det gjennomført brukerundersøkelser i 2001, 2002, 2003 og 2005. I 2005 svarte 98,5 % at de var fornøyd med besøket på klinikken. Ny undersøkelse skal gjennomføres i 2007. Kompetanseutvikling: Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning for alle yrkesgruppene. Det gis stipend til deltakere på kurs arrangert utenom foretaket. Ledergruppen følger et utviklingsprogram som går over flere år. Organisasjon og bemanning: Tannhelsetjenesten i Buskerud er organisert som et foretak og har 185 medarbeidere fordelt på tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer, kontorpersonell og rengjøringspersonell i ulike stillingsstørrelser. I tillegg kjøpes det tjenester hos privatpraktiserende tannleger. Tannklinikker: Ved årsskiftet hadde Tannhelsetjenesten 34 ordinære tannklinikker i drift. I tillegg tilbys tannbehandling på de tre sykehusene, to fengsler og to sykehjem. Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund er en del av behandlingstilbudet i tannhelsetjenesten. Utfordringer: Innholdet i Stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten som kommer i juni 2007 blir en utfordring i den nærmeste fremtid. 6
FORMÅLET MED DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Tannhelsetjenestens virksomhet er hjemlet i Lov om tannhelsetjenesten av 3. juni 1983. Tjenesten er fylkeskommunal, og loven setter følgende krav: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling Tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper: a) barn og unge 0-18 år b) psykisk utviklingshemmede c) eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie d) ungdom 19 og 20 år e) andre grupper etter vedtatt plan Gruppe e) omfatter i Buskerud hjemmebundne eldre, uføretrygdede klienter i psykisk helsevern,uføretrygdede med visse definerte sykdomsdiagnoser og klienter i kommunal rusomsorg. For gruppene a), b) og c) skal all forebyggelse og behandling være vederlagsfri, med unntak av kjeveortopedisk behandling. For gruppe d kan det kreves inntil 25 % av gjeldende takster. Gruppene e 1-3) får fri behandling, men betaler selv eventuelle utgifter til spesialist og tanntekniker. Gruppe e 4), klienter i kommunal rusomsorg, får fri tannbehandling etter søknad. Det er kommunene som definerer hvem som har rettigheter i gruppe e 4). Tannhelsetjenesten tilbyr også tannbehandling til voksne, betalende pasienter. Denne del av tjenesten har størst omfang i ytterdistriktene hvor tilbudet i privatpraksis er begrenset. Tjenesten er en oppfølging av fylkeskommunens lovpålagte plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som oppholder seg i fylket. ORGANISERING Tannhelsetjenesten ble fra 1. januar 2003 organisert som et fylkeskommunalt foretak: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF, i det følgende omtalt som Tannhelsetjenesten. Leder er fylkestannlege Turid Album Alstad. 7
Styret for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF besto i 2006 av: 1. Svein Jacobsen (leder) 1.varamedlem: Trond Julin 2. Gunn- Kari Bakke (nestleder) 2.varamedlem: Torbjørn Festvåg 3. Jostein Barstad 3.varamedlem: Anne Cathrine Fulford 4. Gina R Grønlie, Parat 1.varamedlem: Randi Ringstad (arbeidstakerrepresentant) 2.varamedlem: Gerd Reve 3.varamedlem: Vigdis Røragen 5. Grethe Wergeland, UTV-NTF 1.varamedlem: Kristin Braathen (arbeidstakerrepresentant) 2.varamedlem: Gerd Reve 3.varamedlem: Geir Aker Representant for tannpleierforeningen har gjennom styrevedtak møte og talerett, men ikke stemmerett. Organisasjonskart Fylkesordfører Fylkestinget (43) Styret for tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Fylkestannlegen Lier, Røyken og Hurum Drammen og Nedre Eiker Lågen Hallingdal Ringerike Kjeveortopedisk klinikk Helsefremmende og forebyggende avd. 8
MÅL OG RESULTATER Det er et overordnet mål at Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal være i forkant av utviklingen. Fylkeskommunen v/fylkesutvalget bestiller tjenester fra foretaket. I resultatbeskrivelsen under er måloppnåelsen målt i forhold til bestillingen for 2006. Virksomhetsplanen tar utgangspunkt i Tannhelsetjenestens visjon: EGNE TENNER HELE LIVET I store trekk er de målsettinger som ble fastsatt i handlingsprogrammet for 2006 oppfylt. I tabell 1 gis en oversikt over oppnådd dekningsgrad. Det sammenliknes med årene 1984, 2003, 2004 og 2005. 1984 var startåret for fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Tabell 1. Pasienter under tilsyn - Tilslutning i % av totalt antall GRUPPE 1984 2003 2004 2005 Landsgj.snitt 2004 2006 Mål 2006 a) Barn og unge 1-18 år 92 96 95 95 95 94 95 b) Psykisk 80 96 92 93 89 94 90 utviklingshemmede C I) Eldre og 83 93 95 97 90 # langtidssyke i institusjon C II) Eldre og 62 39 37 43 53 52 50 langtidssyke i hjemmesykepleie d) Ungdom 19-20 år 28 62 63 67 76 69 65 e)1-3 Andre grupper 0 76 82 833 917 600 f) Voksne 5 6,4 6,4 6,9 6,4 6,6 7 Å være under tilsyn i Den offentlige tannhelsetjenesten innebærer at pasienten har mottatt: Tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier Forebyggende tiltak og opplæring i egenomsorg Nødvendig tannbehandling Tilbud om regelmessig oppfølging med individuelt tilpassede innkallingsintervaller #: 90 % av dem som har sagt ja til tilbudet. : For gruppe e) er det for årene 2005 og 2006 absolutte tall. 9
Tidspunktet for neste innkalling blir bestemt ut fra en individuell vurdering. Ca 50 % av barne- og ungdomskullene har så bra tannhelse at det kan gå 20 måneder mellom hver tannhelsekontroll. Barna blir innkalt første gang til tannklinikk i det kalenderåret de fyller tre år. Antall under tilsyn i gruppe a er økt med 116. Dette kan skyldes en naturlig variasjon i årskullenes størrelse. Tabell 2a: Resultater - personer undersøkt og behandlet Gruppe Resultat Bestilling 2006 2005 2006 Antall % måloppnåelse a) 36.774 34.595 37.017 93,5 b) 657 643 653 98,5 C I) 1.613 1.582 1.437 110,0 C II) 1.775 1.853 1.913 97,9 d) 2.704 2.715 2.549 106,5 e) 1-3 739 873 700 124,7 E 4) 69 Vakt 1389 1200 115,8 Fengsel 756 550 137,5 Betalende 9.829 9.647 9.743 99,0 Total 54.091 54.122 55.762 97,1 Det er ferdigbehandlet ca 2000 færre personer i prioriterte grupper i 2006 enn i 2005. I gruppene c, d og e har antall behandlede steget. Antall behandlede i gruppe a er redusert. Tabell 2b: Resultater og måloppnåelse personer under tilsyn Gruppe Resultat Bestilling 2006 2005 2006 Antall % måloppnåelse a) 52.755 52.871 52.881 100,0 b) 694 713 688 103,6 C I) C II) 1.820 2.034 1.802 2.382 1.691 2.250 106,6 105,9 d) 3.809 4.235 3.641 116,3 E 1-3) 833 917 700 131,0 E 4) 69 Voksne 11.923 12.889 11.463 112,4 Total 73.868 75.878 73.314 113,0 10
Barn og unge 0-18 år (gruppe a) Tilbudet til gruppe a er godt og måloppnåelsen under tilsyn er god. Antall ferdigbehandlede er redusert med 2179 personer fra 2005. Dette er flere enn forutsatt, og skyldes i hovedsak vakanser og tidstap i forbindelse med overgangen til sentral server. På enkelte klinikker har det vært forsinkelser pga ubesatte stillinger. Overgangen til sentral server var svært ressurskrevende. Tidstapet er stipulert til et årsverk for et tannlegeteam. Gruppen er imidlertid under tilsyn. Det vil si at de er under kontroll og vil bli innkalt fortløpende. Psykisk utviklingshemmede (gruppe b) Tilbudet til gruppe b er godt, og måloppnåelsen god. Tannhelsetjenesten har på grunn av taushetspliktbestemmelser ikke oversikt over det totale antallet i denne gruppen, og er helt avhengig av et godt samarbeid med primærhelsetjenesten for å sikre at tilbudet til denne gruppen kommer frem. Det er utarbeidet nye rutiner for dette samarbeidet i 2006. Eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie (gruppe c) Det er totalt ferdigbehandlet 46 flere personer i gruppe c i 2006 sammenlignet med 2005. Antall under tilsyn ligger 6 % over bestillingskravet. Tannhelsetjenesten er også for denne gruppen avhengig av et godt samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er etablert rutiner for kontaktmøter mellom Tannhelsetjenesten og representanter for de ulike institusjoner og hjemmesykepleieområdene to ganger i året. Tjenesten skal tilby behandling og veiledning, men i tråd med Rundskriv om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene, 1997, er det pleiepersonellet som har ansvaret for den daglige pleien og munnhygienen. Det er pleie- og omsorgstjenestens ansvar å formidle tilbudet til brukerne og gi tilbakemelding til Tannhelsetjenesten. Denne pasientgruppen har ofte en forsømt tannhelse. Det vært et mål å flytte ressurser fra barn og unge med god tannhelse til eldre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie. Målet er nådd, innkallingsintervallet for friske unge er 20 måneder, og flere eldre er under tilsyn. Prosentandelen under tilsyn er klart høyere blant dem som bor i institusjon enn blant de hjemmeboende. I institusjoner var 97 % av beboerne under tilsyn, mens tilsvarende tall for hjemmesykepleien var 52 %. En pilotundersøkelse utført i Modum og på Rødberg viser at det er ulike grunner for å ikke benytte seg av Tannhelsetjenestens tilbud til gruppe c, blant annet manglende opplevd behov for slike tjenester. I Hallingdal har tannhelsetjenesten innledet et samarbeid med de privatpraktiserende tannlegene i et fasttannlegeprosjekt for denne gruppen. Alle som har rettigheter etter tannhelselovens 1-3 c) kan fritt velge tannlege. Pasientene blir behandlet etter tannhelsetjenestens takster og retningslinjer. Rusmisbrukere under behandling i helseinstitusjon I Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-12/2005 fremgår det at rusmisbrukere i helseinstitusjon har lovhjemlet rett til tannhelsetjenester etter 1-3 c i tannhelsetjenesteloven. Midler til tannbehandling gitt i 2006 videreføres i 2007. 11
Ungdom 19-20 år (gruppe d) Oppslutningen i denne gruppen er økt noe i forhold til 2005, og ligger over bestillingen. Andre grupper (gruppe e) Gruppe e omfattet i 2006 følgende kategorier: 1. Hjemmebundne eldre med pleiebehov tilsvarende dem som er registrert i kommunal hjemmesykepleie 2. Klienter i langtidspsykiatri utenfor institusjon 3. Individer med cerebral parese, multipel sklerose og trafikkskadde med store lammelser 4. Rusmisbrukere i kommunal rusomsorg Stortinget har prioritert tannhelsetilbud til rusmisbrukere. I 2006 fikk fylkeskommunene midler til tiltak for rusmisbrukere utenfor institusjon. Som en følge av det ble kriteriene i gruppe e) endret slik at personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter sosialtjenestelovens 4-2 bokstav a-d, jf 4-3 får et tilbud om gratis tannbehandling. Tjenesten er organisert som et samarbeid mellom kommunene og offentlig og privat tannhelsetjeneste. Tilbudet startet 1. juli 2006. Det ble behandlet 134 flere i gruppe e 1-3 i 2006 enn i 2005. 70 personer under kommunal rusomsorg fikk behandling. Fire kommuner i Buskerud har såkalte lavterskeltilbud til rusmisbrukere. To har tannbehandling med i tilbudet og får eller kjøper tjenester av tannhelsetjenesten. Voksne (uprioriterte) Voksne personer behandles i Tannhelsetjenesten mot betaling etter takster fastsatt av styret i Tannhelsetjenesten. Fylkeskommunen har lovpålagt plikt til å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig i hele fylket, og må derfor sørge for at voksenbefolkningen har et tilbud på steder som ikke har et tilbud fra privatpraktiserende tannleger. Voksenbehandling er viktig for personellets faglige bredde og allsidighet, og anses som et nødvendig tiltak for å rekruttere tannleger og tannpleiere til offentlig tannhelsetjeneste. Inntektene fra voksenbehandlingen er en nødvendig del av tjenestens budsjettgrunnlag. I 2006 var pasientinntektene 18,1 mill kroner utenom inntektene fra kjeveortopedisk klinikk. Dette tilsvarer ca ti årsverk for privatpraktiserende tannleger. Tjenesten hadde i 2006 tilsyn med 6,6 % av den voksne befolkning i Buskerud, varierende fra 4,2 % i Ringerike til 11,8 % i Hallingdal. I Nore og Uvdal var 48 % av de voksne under tilsyn. På landsbasis er gjennomsnittet for de fylkene som har voksenbehandling 6 %. 12
Tabell 3. Resultater pr regnskapsenhet/distrikt Antall ferdigbehandlede pasienter Prioriterte grupper Honorarinntekter (kr 1000) Distrikt 2004 2005 2006 Endring 2006-2005 2004 2005 2006 Endring 2006-2005 Lier, Røyken 9.301 9.019 8.997-22 2.462 2.754 2.772 18 og Hurum Drammen 13.001 13.494 12.714-780 3.433 4.166 4.450 284 Nedre Eiker Lågen 11.679 11.598 11.103-495 6.949 7.352 7.865 513 Hallingdal 3.779 3.668 3.389-279 2.135 2.342 2.952 610 Ringerike 6.747 6.483 6.057-426 1.611 1.510 1.722 212 Kjeveortoped 3.427 3.494 3.599 105 Fylket 44.507 44.262 42.260-2002 20.017 21.618 23.360 1.742 Den økte inntjeningen fremkommer som et resultat der det er stabil, erfaren bemanning. Takstene er økt i samsvar med generell prisstigning. TANNHELSE Plan for Tannhelsetjenesten 2006-2009 og handlingsprogrammet 2004-2007 setter mål for tannhelseutviklingen i Buskerud. Internasjonalt og nasjonalt benyttes tre indikatorkull for å måle tannhelsen blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelsen hos de såkalte indikatorkullene, 5, 12 og 18-åringer i alle fylker i landet. DMFT (dmft for melketenner) angir hvor mange tenner som er eller har vært angrepet av tannråte. 13
Figur 1. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer i Buskerud fra 1985 til 2006 Antall DMF tenner 10 9 8 7 6 5 4 5 år 12 år 18 år 3 2 1 0 1985 1989 1993 1997 2001 2004 2005 2006 D= Kariøs tann M = trukket tann pga karies F = tann med fylling Figur 2. Utviklingen i tannhelse hos 5, 12 og 18-åringer fra 1985 til 2006. Figuren viser prosentvis antall kariesfrie individer i de tre gruppene. 80 70 60 50 40 30 5 år 12 år 18 år 20 10 0 1985 1989 1993 1997 2001 2004 2005 2006 Gjennomsnittet er bra, men det er forskjeller innen årskullene. Tabellen på neste side viser variasjonene eller spredningen innen årskullene (f.eks har 75 % av 5-åringene ingen hull eller fyllinger, 8,3 % har over 5 hull eller fyllinger osv). 14
Tabell 4. Spredning av DMFT (tenner med hull eller fyllinger) i prosent Alder DMFT=0 DMFT= DMFT= DMFT= DMFT>15 1-4 5-9 10-14 5 år 75,2 16,5 6,4 1,7 0,2 12 år 44,8 49,7 5,1 0,4 0 18 år 18,1 44,6 27,9 7,0 2,4 Forsterket innsats overfor gruppen med mange hull (risikopasientene) er nødvendig for å redusere gapet mellom barn med god og barn med dårlig tannhelse. Barn og unge med mange hull og fyllinger innkalles derfor oftere enn andre. Mål og resultater Målsettingen er å holde tannhelsen blant barn og unge stabil, samtidig som ulikhetene reduseres. 75 % av 5-åringene i Buskerud har tenner uten hull eller fyllinger. Det er det beste resultatet som er målt i Buskerud. 8,3 % hadde flere enn 5 kariesangrep. Målet for 2009 i tannhelseplanen er 72 % og 8 %. Nesten halvparten av 12-åringene i fylket har fyllingsfrie tenner. Gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger er 1,4. 71 % hadde ingen nye behandlingskrevende hull ved 12-års undersøkelsen. Målet for 2009 er 75 % uten kariestilvekst i behandlingsåret. 5,9 % hadde flere enn 5 kariesangrep. Målet for 2009 er 5 %. Nær hver femte 18-åring er nå helt uten hull eller fyllinger. Målet er 20 % i 2009. 37,3 % hadde flere enn 5 kariesangrep. Målet i tannhelseplanen er at maksimum 35 % skal ha mer enn 5 tenner med hull eller fyllinger i 2009. Psykisk utviklingshemmede i gruppe b) og individer i gruppe c) skal være uten ubehandlede smerte- og betennelsestilstander i tenner eller munnhule. De skal ha tilfredsstillende tyggeevne og et sosialt akseptabelt tannsett. Dekningsgraden har økt noe. Det betyr at samarbeidet med pleie- og omsorgstjenesten gir resultater. HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID I følge Lov om tannhelsetjenesten skal Tannhelsetjenesten sørge for nødvendig forebygging og behandling. Det forebyggende arbeidet har tidligere i stor grad vært individrettet i form av veiledning om kosthold, renhold og fluorprofylakse. I dette arbeidet er opplæring til egenomsorg sentralt. For pleietrengende eldre og syke mennesker må de pårørende og pleiepersonalet ta denne oppgaven. Det er derfor viktig at de som har den daglige omsorgen har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta klientenes tannhelse på en god måte. 15
Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger, og kan ikke ses isolert fra disse. Forebygging av tann- og munnhulesykdommer må forankres i det generelle helsefremmende arbeidet, i tråd med anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter i Stortingsmelding nr.16 (2202-2003): Resept for et sunnere Norge. Dette betyr ikke at individrettede tiltak på klinikken vil bli nedprioritert, men at man kontinuerlig må foreta en objektiv gjennomgang av eksisterende rutiner og tiltak. På landsbasis utgjør tannhelsetjenestens forebyggende arbeid en sentral del av folkehelsearbeidet og i Buskerud fylkeskommune har tannhelsetjenesten vært en vesentlig bidragsyter. For å oppnå en større grad av overordnet styring og systematisering av det helsefremmende og forebyggende arbeidet, ble en egen avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid i Tannhelsetjenesten i Buskerud opprettet i 2002. Avdelingen består av en overtannpleier og tre ledende tannpleiere. Overtannpleier er administrativt underlagt fylkestannlegen, og inngår i fylkestannlegens ledergruppe. Avdelingen har følgende ansvarsområder: Arbeide for at det helsefremmende og forebyggende arbeidet utføres i henhold til intensjoner i lovverk, politiske føringer og egne planer Initiativtaker til det forebyggende arbeidet Lage rapportrutiner for forebyggende arbeid Igangsette etterprøvbare forebyggende prosjekter Ansvar for kontakt med og oppfølging av eksterne samarbeidspartnere Oppfølging av arbeidet med serviceerklæring og brukermedvirkning Overtannpleier og de ledende tannpleierne samarbeider nært med overtannlegene om koordineringen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet ute i distriktene. Tannhelsetjenesten skal være synlig for våre samarbeidspartnere. Dette gjøres blant annet ved å delta på kurs, seminarer, samlinger osv. som ikke nødvendigvis dreier seg om tenner og tannhelse. Overtannpleier sitter i styringsgruppen for folkehelsearbeid i Buskerud. Det ble gjennomført en rekke tiltak/prosjekter i 2006: Tobakksforebygging i ungdomsskolen Erosjons- og tannsliteprosjekt omfang og utvikling Fjell bydel i Drammen, barn med ikke- vestlig bakgrunn. Samarbeidsprosjekt med helsestasjon for bedre tannhelse Vannprosjekt vann som tørstedrikke, f.eks er vannmugger delt ut til alle barnehager og helsestasjoner Kartlegging av mattilbudet i ungdomsskolene i Buskerud Samarbeid med lavterskel-tiltak for rusmisbrukere i tre kommuner Engasjement av ernæringsfysiolog/frisklivsleder i 20% stilling i to kommuner for å jobbe med forebyggende kosthold og tannhelse blant barn og unge, samt opplæring av tannpleiere Overtannleger og ledende tannpleiere har hatt møter med ledelsen i alle kommuner for å styrke samarbeidet Det har vært stor interesse fra media, særlig når det gjelder vannprosjektene. Tannhelsetjenesten i Buskerud har et regionalt samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid med fylkene Vestfold, Telemark og Aust- og Vest-Agder. Som en 16
oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets satsing Tenner for livet har Buskerud vært en av initiativtakerne til å danne et landsomfattende nettverk for helsefremmende og forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten. ANDRE AKTIVITETER Tannhelsetjenesten i fengslene Det er inngått avtale mellom Staten og Buskerud fylkeskommune om kjøp av tjenester i fylkets 3 fengsler (Drammen, Hassel i Skotselv og Ringerike). Til sammen ble det i 2006 brukt 703 timer til fengselstannpleien. I Ringerike fengsel er det eget tannlegekontor som fra høsten 2006 fikk utvidet sin kapasitet fra 30 til 40% tannlegestilling. Klinikken betjenes av personale fra Ringerike tannhelsedistrikt. Drammen fengsel har eget tannlegekontor som betjenes en formiddag i uken, mens de innsatte på Hassel har blitt behandlet på Åmot tannklinikk. Tabell 5. Oversikt over fengselstjenesten 2006 Fengsel Timer brukt Behandlede pasienter Drammen 118 68 Hassel 38 24 Ringerike 547 664 Til sammen 703 756 Tannlegevakt Tannhelsetjenesten har siden 1991 drevet tannlegevakt på Bragernes tannklinikk i Drammen. Fra 1999 ble det etablert fast tannlegevakt på Kongsberg og i Hønefoss. I 2004 ble det også etablert en prøveordning med tannlegevakt i Hallingdal. Etter fylkestingsvedtak er ordningen fast fra 2006. De fire tannlegevaktordningene er en del av bestillingen. I 2006 kom de fire tannlegevaktene ut med et regnskapsmessig underskudd på 1 mill kroner, som ble dekket innenfor tannhelsetjenestens ordinære ramme. Nærmere 1400 personer fikk behandling på vaktene i 2006. Tabell 6. Kostnader tannlegevaktene 2006 Lønn Kongsberg Ringerike Drammen Hallingdal Total Vanlig lønn 125.706 214.728 lønn private 373.020 265.772 Sum lønn 498.726 429.227 457.238 480.500 1.865.691 Andre utgifter 29.388 2.196 15.243 1.318 48.145 Sum utgifter 528.114 431.423 472.481 481.818 1.913.836 Inntekter 171.598 134.597 393.223 160.946 860.364 Netto utgifter 356.516 296.826 79.258 320.872 1.053.472 17
Narkose- og lystgassbehandling Tannlegekontorene på sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike tilbyr tannbehandling i generell anestesi (narkose). Tilbudet gjelder først og fremst de prioriterte gruppene barn, unge og psykisk utviklingshemmede som ikke lar seg behandle på konvensjonell måte. Også andre som har problemer med å gjennomføre vanlig tannbehandling kan få behandling under narkose. I 2006 fikk 197 personer behandling i narkose. Det ble til sammen brukt 116 arbeidsdager til narkosebehandling (44 i Drammen, 35 på Kongsberg og 37 på Ringerike). Tabell 7. Narkosebehandling i 2006 fordelt på grupper Gruppe Antall a) Barn og unge, 0-18 år 102 b) Psykisk utviklingshemmede 34 c) Eldre og langtidssyke 26 d) Ungdom 19-20 år 4 e) Andre prioriterte grupper 7 f) Betalende 25 Totalt 197 Ventetiden for tannbehandling under narkose varierer fra 1-11 måneder. Absolutt nødvendig akuttbehandling gjøres uten ventetid. Situasjonen er for tiden tilfredsstillende og under kontroll på Ringerike og Kongsberg, men ventetiden er lang på Sykehuset Buskerud. Det skal forhandles i 2007 om å utvide kapasiteten. Pasienter som står på venteliste til å bli behandlet på Sykehuset Buskerud får tilbud om å bli overført til et av de andre sykehusene, men det er ikke alle pasienter som ønsker dette. Lystgassbehandling blir utført i Drammen, Kongsberg, Ringerike og Ål (kjøp av tjenester). 122 personer ble behandlet i 2006. Kjeveortopedisk klinikk Kjeveortopedisk klinikk i Hokksund gir tilbud om tannregulering for kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal. Det tas også inn en del pasienter fra Nedre Eiker. Klinikken har årlig ca 1000 pasienter under tilsyn. Brutto inntekter fra kjeveortopedisk klinikk var kr 3,6 millioner i 2006. Klinikken går i regnskapsmessig balanse. Oralkirurgisk behandling Tannhelsetjenesten har ikke egen kompetanse på oralkirurgi. Sykehuset Buskerud hadde i 2006 oralkirurg i en hel stilling. I tillegg er det til sammen ca ett årsverk i privat praksis. Fylkestannlegen er av den oppfatning at dagens kapasitet er tilstrekkelig. 18
REGNSKAPSRESULTAT Regnskap for 2006 for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF viser et positivt resultat på 3,187 mill kroner. Tannhelsetjenesten dekker selv via driftsbudsjettet en del av investeringene i nye tannklinikker og rehabilitering av eksisterende. Det inngås avtaler med utbygger som tar opp lån. Lånet tilbakebetales via husleien. Ny sentralklinikk på Hokksund ble innviet høsten 2005. Den ble rimeligere enn forventet, og tannhelsetjenesten fikk tilbakebetalt ca kr. 900.000 fra Eiker eiendomsutvikling. Tannhelsetjenesten har tre nye tannklinikker under planlegging og en under ombygging. Arbeidet går langt tregere enn forventet, og budsjetterte utgifter på ca 1 mill kr ble ikke brukt. Det var også i år noe usikkerhet rundt håndtering av pensjonsutgifter. Tannhelsetjenesten fikk en ekstra utgift på 2,2 mill kr som ble kompensert ved avslutning av regnskapet i februar. Økningen i honorarinntektene fra 2005 til 2006 var 1,7 millioner, eller 8 %. Det ble behandlet 256 færre voksne. Takstene er sammenlignbare eller noe under gjennomsnittet for de privatpraktiserende tannlegene i fylket. Regnskap for tannhelsetjenesten 2006, mill kr Regnskap Justert Avvik 2006 budsjett Brukerbetalinger -23,1-21,4-1,7 Andre salgs- og leieinntekter -0,3-0,3 Overføringer med krav om motytelse -79,6-79,3-0,3 Andre statlige tilskudd -1,5-0,5-1,0 Sum driftsinntekter B -104,5-101,2 Lønn inkl. sos utgifter 74,6 72,2 2,4 Varer og tjenester til egenprod. 27,5 27,4 0,1 Varer og tj. til erstatning 4,1 3,5 0,6 Overføringer 3,7 2,4 1,3 Avskrivinger 1,5 1,5 0,0 Fordelte utgifter 0,2 0,0 0,2 Sum driftsutgifter C 111,6 107,0 Brutto driftsresultat D=B-C 7,1 5,8 Motpost avskrivninger -1,5-1,5 Netto driftsresultat E 5,6 4,3 Sum bruk av avsetninger F -8,8-4,3 Sum avsetninger G 0,0 0,0 Regnskapsmessig mindreforbruk H=E+F-G -3,2 19
Tannhelsetjenesten inngår avtaler med kommunene når det skal bygges nye tannklinikker. Kommunene står som byggherre og opptar lån. Tannhelsetjenesten betjener disse lånene via husleien over driftsbudsjettet. I 2006 er det betalt til sammen kr 2.266.619,- i renter og avdrag. Pr 31.12.2006 hadde tjenesten avtale om å nedbetale 0,5 mill kroner i forbindelse med klinikkutbygginger ( gjeld). SATSINGSOMRÅDER Rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere Det er problematisk å rekruttere tannleger og tannpleiere til den offentlige tannhelsetjenesten i Norge, spesielt i utkantdistrikter. Som et ledd i rekrutteringspolitikken i Buskerud har det vært nødvendig å gi nyansatte en relativt høy begynnerlønn. En uheldig effekt av dette er at lønnsavstanden mellom nyansatte tannleger og tannleger med lang erfaring er liten. Denne situasjonen virker lite stabiliserende. Stabiliseringstillegg og bonusavtaler videreføres derfor for å øke produktivitet og sikre stabilitet. Det arbeides med å utvikle stipendordninger slik at tannleger og tannpleiere ansatt i foretaket kan videreutdanne og eventuelt spesialisere seg. Det ble inngått stipendavtale med to tannleger i 2006 ( endodonti og kjeveortopedi). Sammenslåing av enmannsklinikker til større enheter virker rekrutterende på unge tannleger som vil ha et større faglig og sosialt arbeidsfellesskap, men kan medføre ulemper for befolkningen som får noe lenger reisevei. Helsefremmende og forebyggende arbeid Avdelingen for helsefremmende og forebyggende arbeid har gjennomført mange tiltak og prosjekter særlig rettet mot barn og unges helse og tannhelse i 2006. Det er utviklet et system for gjennomføring av samarbeidsmøter mellom overtannlege, overtannpleier og ansvarlig helsepersonell i kommunene. Flere tiltak og prosjekter skal videreføres i 2007. Eldretannpleie Eldretannpleien har høy prioritet. Tannhelsetjenestens avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av flere arbeidsoppgaver å etablere og følge opp gode samarbeidsrutiner med omsorgspersonellet i institusjoner og hjemmesykepleie. Kommunene skal utarbeide prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med dette menes bl a nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. Det er etablert forpliktende samarbeidsrutiner mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og Tannhelsetjenesten. Tilbudet til gruppe c1 og c2 er helt avhengig av at dette samarbeidet fungerer. Det er viktig at pleie- og omsorgspersonellet har tilstrekkelige kunnskaper om tannhelse til å kunne ivareta klientenes behov. Det er derfor utarbeidet og igangsatt et undervisningsopplegg for elever på videregående skoler og for studentene på sykepleierhøgskolen. 20
Fasttannlegeprosjektet i Hallingdal vil gi økte kunnskaper om behovet for tannhelsetjenester i gruppe c). Barn og unge I perioden 1999-2001 ble det rapportert en tilbakegang i tannhelsen blant 5-åringene. Den negative utviklingen ser nå ut til å ha snudd. De fleste har fortsatt god tannhelse, men en liten andel risikopasienter bidrar til dårligere gjennomsnittstall. Fokus er derfor satt på målrettede tiltak for dem som trenger det mest. Individbaserte innkallingsintervaller opp til 20 måneder bidrar til å styre ressursene mot dem som har størst behov. Avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid har som en av sine hovedoppgaver å utvikle og samordne nødvendige tiltak for å fremme en god tannhelse for barn og ungdom. Kvalitetsutvikling Tannhelsetjenesten har et godt IK-system og er i gang med å videreutvikle systemet med fokus på praksisdrift og behandlingskvalitet. Det gjennomføres årlige vernerunder for å sikre at lovpålagte krav innenfor helse- miljø og sikkerhet ivaretas. Tema i 2006 var lys på arbeidsplassen og kvalitetssikring av journalføring. Rutinene på klinikkene var gode, og i henhold til Kvalitetshåndboka. Det ble registrert mindre avvik som følges opp. BRUKERMEDVIRKNING Brukerorientering serviceerklæring - klageordning Tannhelsetjenesten utarbeidet i 2001 en serviceerklæring som første virksomhet i fylkeskommunen. Erklæringen er distribuert til tannklinikker for utdeling til pasienter; til apotek, leger, sosialkontorer og trygdekontorer. Den gir en beskrivelse over de forpliktelser tannhelsetjenesten har overfor befolkningen, klageordninger og adresser. Serviceerklæringen ble revidert i 2005. En supplerende og utfyllende brosjyre om klageordninger ble utarbeidet i 2003. Det ble mottatt syv klager i 2006 mot ni i 2005. To klager gjaldt feilbehandling, disse fikk medhold. En pasient klaget på sen henvisning til kjeveortoped. En datter klaget på sendrektig behandling av mor på sykehjem. En klient opplevde at ventetiden for å få behandling var for lang. Hun hadde derfor oppsøkt privat tannlege og ville ha refundert honoraret. Disse fikk ikke medhold. En klient klaget på stadig bytte av tannlege. Dessuten var det en klage etter behandling på tannlegevakta. Fylkestannlegen har uttalt seg etter anmodning fra Heletilsynet i fire klagesaker rettet mot privatpraktiserende tannleger. Klagene er nyttige og hjelper oss til å utvikle tjenesten i riktig retning. Antall klager er svært lavt i forhold til antall behandlede pasienter. En brukerundersøkelse som ble gjennomført på alle klinikker høsten 2005 viste at 98,5 % av publikum er svært godt fornøyd med Den offentlige tannhelsetjenesten. 21
KOMPETANSEUTVIKLING Kursaktiviteter Tannhelsetjenesten har et eget kursutvalg som i samarbeid med fylkestannlegen planlegger og arrangerer kurs og etterutdanning. Det er etablert en stipendordning slik at alle ansatte kan delta på kurs som arrangeres utenom foretaket. Dessuten er bonusordningen utformet slik at 6 % av bonusbeløpet blir gitt i form av en kurspott. Det arrangeres en årlig etatssamling for alle ansatte. Samlingen i 2006 ble arrangert på Bolkesjø Hotell. Tema var: Traumer, diagnostikk og behandling, tannhelsesekretærens ansvar for klinikkens drift og praktisk smittevern. Parat arrangerte kurs i endodonti for sine medlemmer med støtte fra fylkeskommunen. Tannhelsesekretærer i privat praksis og elever ved tannhelsesekretærlinjen på Åssiden videregående var invitert til kurset. Buskerud tannpleierforening arrangerte kurs i 2006 hvor tema var helsesamtaler og kariesdiagnostikk. Personalet i Tannhelsetjenesten benytter seg på frivillig basis mye av de kurstilbud som Den norske tannlegeforening arrangerer sentralt og lokalt. Bedriftsrådgiver Ragnhild Ustgård er fortsatt engasjert til utvikling av lederkompetanse i ledergruppen. Fire tannpleiere oppnådde bachelorgrad i 2006 etter 1,5 års deltidsstudium. I samsvar med opplæringsplanen gis det stipend til deltakelse på faglige kurs utenfor etaten. Stipendiene dekker ca 50 % av utgiftene. Det ble i 2006 delt ut kr 217.226,- i stipendier. Stipendreglene er endret fra 01.01.07. Tabell 8. Antall kursdager i 2006, fordelt på yrkesgruppe: Yrkesgruppe Antall kursdager (gjennomsnitt) Mål for 4-års planperiode Overtannleger 13,7 160 timer Tannleger 7,0 160 timer Tannpleiere 10,4 100 timer Tannhelsesekretærer 4,7 80 timer Tannhelsetjenesten har årlig forespørsel fra de ulike utdanningsinstitusjonene om utplassering av studenter. I 2006 var tannlegestudenter, tannpleierstudenter og elever fra tannhelsesekretærlinjen utplassert. Det er krevende å ha ansvar for slikt praksisstudium, men ordningen er en viktig gjensidig informasjonskanal mellom Tannhelsetjenesten og de ulike utdanningsinstitusjonene og er samtidig et viktig rekrutteringstiltak. Økonomi Det er avsatt midler til kurs og kompetanseutvikling i et eget budsjett som kursutvalget disponerer. I 2006 var de direkte utgiftene til kursvirksomhet kr 1.040.372. Budsjettet lød på kr 880.000. I tillegg kommer Tannhelsetjenestens indirekte utgifter i form av 22
lønnsutgifter og nedsatt produksjon. Det blir også avsatt 6 % av opptjent bonus øremerket til refusjon av kursutgifter. I 2006 ble det utbetalt kr 248.860 fra kursfondet. Regnskap og budsjett for opplæring Tiltak Budsjett Regnskap Avvik Budsjett 2006 2006 2006 2007 Etatsmøte 280.000 281.286-1.286 300.000 Stipend 200.000 217.226-17.226 400.000 Kurs arrangert av 35.000 31.783 3.217 0 organisasjonene IKT-opplæring 25.000 17.555 7.445 20000 Kurs med full dekning 10.000 13.400-3.400 10.000 Overtannlegene 30.000 21.210 8.790 30.000 Distriktene 50.000 78.381-28.381 60.000 Systematisk 150.000 188.560-38.560 190.000 etterutdanning Temadag og fellesdag 50.000 87.910-379.10 0 Lederopplæring 50.000 54.761-4.761 60.000 Forebyggende avdeling 0 48.300-48.300 25.000 SUM 880.000 1.040.372-160.372 995.000 Spesialkompetanse Ved utgangen av 2006 har tannhelsetjenesten tannleger med følgende spesialkompetanse: Samfunnsodontologi Helseadministrasjon Spesialist i kjeveortopedi Spesialister i barnetannpleie Tannbehandling i narkose Tannbehandling med lystgass-sedasjon Implantatforankret protetikk ORGANISASJON OG BEMANNING Virksomheten omfatter minst en tannklinikk i hver kommune med totalt 185 ansatte. Pr 31.12.2006 hadde Tannhelsetjenesten følgende bemanning: Sentraladmininstrasjonen Fylkestannlege Assisterende fylkestannlege 2 saksbehandlere 23
Bemanningen (årsverk i distriktene) Tannleger: 47,0 Tannpleiere: 14,3 Tannhelsesekretærer: 52,1 I tillegg hadde tannhelsetjenesten 4 avtaler om kjøp av tjenester hos privatpraktiserende tannleger med et omfang på ca 3285 timer, tilsvarende to årsverk. De fem overtannlegene, spesialtannlegen og overtannpleier utgjør fylkestannlegens ledergruppe. Turnover og ledighet i offentlige tannlege- og tannpleierstillinger er økende problem. De økonomiske vilkårene i privat praksis er bedre enn i offentlig tannhelsetjeneste, og det er vanskelig å få besatt ledige stillinger. Mange av tannlegene i Buskerud nærmer seg pensjonsalderen. 40 % av tannlegene er over 50 år, og gjennomsnittsalderen er over 50 år. Problemer med rekruttering er landsomfattende, og fylkeskommunene konkurrerer seg imellom på lønn. Privat praksis Det har de siste årene vært ca 130 tannlegeårsverk i privat praksis i Buskerud. Av disse gjelder 10 årsverk spesialisttjenester. Slik aldersfordelingen er blant spesialistene, vil det høyst sannsynlig oppstå et rekrutteringsproblem om noen år. Fylkeskommunen er ansvarlig for at spesialisttjenester er tilgjengelig for befolkningen. To tannleger får stipend av tannhelsetjenesten (mot bindingstid) for å spesialisere seg i endodonti og kjeveortopedi. Tannhelsetjenesten har situasjonen under oppsikt og styret vil drøfte problemstillingen i 2007. TANNKLINIKKER Ved årsskiftet hadde tannhelsetjenesten 40 tannklinikker i drift, derav 5 i sykehus eller sykehjem, samt en kjeveortopedisk klinikk. Med ca 120 dentalutstyr fordelt på 40 tannklinikker må det hvert år skiftes en del utstyr for å opprettholde nivået. Med en omløpstid på ca 15 år er det nødvendig med utskifting av 6-8 utstyr årlig. I 2006 ble det kjøpt nytt utstyr til Konnerud, Åmot, Kongsberg og Hvittingfoss. Til sammen 6 uniter. Arbeidet med installering av digitalt røntgen ble fullført på alle klinikker i 2006. Klinikkenes databaser ble skjøtt sammen i en sentral server. Dette arbeidet var svært ressurskrevende og førte til store tidstap og forsinkelser for klinikkene. Det ble utarbeidet plan for ny ambuleringsklinikk på sykehjemmet på Nes i Ådal. STYRESAKER Styret i Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har avholdt fem møter i 2006. Foruten ordinære styresaker, har styret blant annet behandlet følgende saker: 24
Retningslinjer for skyssgodtgjørelse prioritert klientell Ny tannklinikk på Sætre i Hurum Handlingsprogram for tannhelsetjenesten i Buskerud 2007-2010 Personellsituasjonen i tannhelsetjenesten Nye takster UTFORDRINGER Den generelle mangel på tannleger og tannpleiere til offentlige stillinger gjør seg fortsatt gjeldende i Buskerud. Søkere stiller krav for å akseptere stillinger, både når det gjelder lønn og arbeidsforhold. Rekrutterings- og stabiliseringstiltakene må derfor opprettholdes. Unge arbeidstakere vil helst arbeide i større fagmiljøer. Derfor har Tannhelsestjenesten de senere år slått sammen klinikker og bygget større klinikker med flere behandlingsrom. Også for tannpleiere er det viktig med større klinikker for å unngå mye ambulering til mange klinikker. Klinikkene bør være så store at det er plass til å ta imot studenter til praksisstudium. Det er et viktig rekrutteringstiltak. Nedgangen i tannhelse hos 5-åringene som ble rapportert i 1999-2001 ser ut til å ha stoppet opp. Gjennomsnittlig er tannhelsesituasjonen hos barn og ungdom god, men ca 15 % av det prioriterte klientellet i alderen 3-20 år har dårlig tannhelse. En av intensjonene bak etableringen av enheten for helsefremmende og forebyggende arbeid, er å systematisere og tilrettelegge dette arbeidet slik at effekten av tiltakene blir størst for dem som har det største behovet. Stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten er ventet i juni 2007. Det har i det siste vært stor interesse i media rundt finansiering av tannhelsetjenester. Innholdet i meldingen vil medføre endringer både for privat og offentlig tannhelsetjeneste. Det er usikkerhet om forvaltningsnivå, om omfanget av grupper som skal få tilbud om fri tannbehandling og ikke minst om tiltak for bedre spredning av tannhelsepersonell. Stortingsmeldingen med de lovendringer den medfører er den største utfordringen for tannhelsetjenesten de nærmeste årene. Svein Jacobsen Styreleder Turid Album Alstad fylkestannlege 25