Av Inger Spangen
Ligger på Årvoll i Oslo Årvollskogen Nybygg med om lag 300 leiligheter Utbygger: Årvollskogen KS Boligene ligger rundt 150 meter fra Årvoll skytebane
Årvoll skytebane Banen er eiet at Oslo østre skytterlag Det er 35 skyteskiver på banen Skytterlaget har tillatelse til åbruke banen fra 12 til 21 alle hverdager, lørdag fra 10 16 og unntaksvis søndager. Skytterlaget har vært i konflikt med naboer på Årvoll siden 50 tallet
Hva visste jeg om støy før jeg kjøpte? Megler sa at: Nå har jeg solgt boliger i området i tre år og aldri hadde hørt den skytebanen. Støyberegningene viste at det ville være L AImaks = 36 40 db i min hage i 1. etasje. Det ville være mer støy lengre opp i etasjene. Kommunen hadde satt en streng støygrense på 55 db. Jeg kjøpte i november da det ikke var aktivitet på skytebanen
Reguleringsvedtaket Miljøverndepartementets retningslinjer for begrensinger av støy fra skytebaner gitt i rundskriv T 2/93 skal følges. Boligene skal ikke utsettes for høyere skytebanestøy enn de skjerpede grenseverdiers laveste støygrense i T2/93 (55 db(a,i) eller senere vedtatte forskrifter, vedtekter eller retningslinjer som erstatter disse.
Støymåling viser store overskridelser Brekke og Strand Akustikk AS målte i 2007 støyen fra skytebanen for Årvollskogen boligsameie II: Måleresultat i 1. etasje: L AI maks =60 db Måleresultat i 6. etasje: L AI maks =66 db Konklusjon: Målingene viser en klar overskridelse av den grenseverdien som er satt i reguleringsbestemmelsene for boligprosjektet. Det kan hende at det under ugunstige forhold kan være høyere nivåer enn det vi målte. Dette kan skje om det skytes med tyngre våpen, eller om det er en stabil vindretning fra skytebanen mot huset.
Ny støymåling bekrefter overskridelsene Rambøll Norge AS målte på oppdrag for Årvollskogen KS støyen i 2008: Måleresultat i 1. etasje: L AI maks =61 db Måleresultat i 6. etasje: L AI maks =67 db Konklusjon: Måleresultatet viser at grenseverdien målt L AI maks = 55 db er overskredet med inntil 12 db i mest utsatte målepunkt. Til tross for noen få avvik fra måleanvisningen som medfører økt måleusikkerhet, er overskridelsen i de fleste målepunktene betydelig.
Hvordan er det mulig med at avvik på 20 21 db?
Ble advart om problem med refleksjonslyd Multiconsult AS så bort fra refleksjon da støyen ble beregnet og konkludert med at: Det er ikke lydrefleksproblemer for boligområdet Kilde Akustikk AS advarte om at terrenget på Årvoll gjør det sannsynlig at refleksjonslyd vil begrense hvor mye det er mulig å dempe støyen fra skytebanen. Advarselen ble gitt i forbindelse med reguleringsplanen. I følge retningslinjene skal refleksjonslyden legges til grunn ved vurdering av støybelastningen dersom den er høyere enn direktelyden.
Årvollveien 70 Årvollveien 70 er nytt boligområde nær Årvollskogen. Multiconsults gjorde støyberegningene og la til grunn følgende: Det forventes ikke åvære lydrefleksproblemer for boligområdet. Rieber Prosjekt utfører i ettertid målinger for Veidekke Eiendom. Rieber konkluderer med at refleksjon er et problem, og at det må gjennomføres ytterligere støytiltak. Veidekke Eiendom varslet Byutviklingskomiteen i Oslo bystyre om at Multiconsults beregninger er misvisende.
Hva gjør beboerne? Styret i Årvollskogen boligsameie II følger opp overskridelsene: Det sendes reklamasjon til Årvollskogen KS (Bustadoppføringslova) Det sendes klage til Plan og bygningsetaten (Plan og bygningsloven) Det sendes klage til bydelsoverlegen (Kommunehelsetjenesteloven)
Reklamasjonen Årvollskogen KS avviser alle krav fra kjøperne. Støy er ingen mangel og hvis det er en mangel, er det reklamert for sent. Årvollskogen KS aksepterer ikke styret som motpart. Styret får fullmakt fra 91 av 105 eiere. Årvollskogen KS presser hardt på kommunen for åfå ferdigattest og truer med rettssak. Styret engasjerer advokat for åfølge opp saken.
Bydelsoverlegen Bydelsoverlegen viser til at saken skal behandles etter plan og bygningsloven. Bydelsoverlegen vil vurdere tiltak dersom saken ikke blir løst. Helse og velferdsetaten gjennomfører i 2009 en støymåling sammen med bydelsoverlegen. Konklusjon: Målingene viser såpass stor overskridelse av grensen som er stilt i reguleringsbestemmelsene for Årvollveien 60 at en med sikkerhet kan si at grenseverdiene er overskredet. Helsevernetaten gikk for øvrig imot utbyggingen i Årvollskogen på grunn av usikkerheten rundt støyberegningene.
Plan og bygningsetaten Styrene i Årvollskogen boligsameie I og II skrev til Plan og bygningsetaten og ba etaten om å: pålegge Årvollskogen KS å gjennomføre ytterligere støytiltak slik at støykravene kan innfris pålegg selskapet ågjennomføre målinger for å finne ut årsaken til overskridelsene, herunder betydningen av refleksjon pålegge selskapet å dokumentere at reguleringskravene er innfridd før det gis ferdigattest granske om selskapet har gitt villedende informasjon til kommunen om refleksjonslyd
Plan og bygningsetaten Plan og bygningsetaten starter tilsynssak. Det er brevveksling med Årvollskogen KS, Oslo østre skytterlag og Årvollskogen boligsameie fra 2007 til 2010 Årvollskogen KS mener at overskridelsene av støygrensen skyldes endrede forhold på skytebanen. Det er skytterlaget uenige i. Etaten har flere møter med utbygger, men aldri med beboerne. Etaten gransket aldri om informasjonen fra utbygger var villedende. Det er uenighet innad i etaten, men det er saksbehandler fra reguleringssaken som avgjør klagesaken.
Plan og bygningsetatens konklusjon Årvollskogen KS får ferdigattest Det blir ikke gjennomført nye støytiltak Etatens begrunnelse til byrådsavdelingen: På bakgrunn av generell usikkerhet i både beregninger og målinger, og fordi verken reguleringsbestemmelsene eller rundskriv T 2/93 krever gjennomføring av målinger, har ikke Plan og bygningsetaten funnet hjemmel for åkreve ytterligere tiltak fra tiltakshaver Årvollskogen KS for endring av støysituasjonen.
Sak i Oslo tingrett Jeg krevet heving av kjøpekontrakten Jeg tapte saken og fikk alle saksomkostningene, 700 000 kroner. Rettens begrunnelse: Rent språklig sett er det ikke lett åforståhva kommunen har ment å uttrykke ved denne reguleringsbestemmelsen, og formuleringene i bestemmelsen gir rom for mange ulike tolkninger. Men: Etter en helhetsvurdering av samtlige momenter finner retten at reguleringsbestemmelsen 11 ikke stiller andre krav til utbygger enn at det i forbindelse med byggesøknaden på tilfredsstillende vis vises at støygrensen var oppfylt. Det var heller ikke gitt for dårlig informasjon til meg som kjøper. Jeg burde forstått at det var usikkerhet knyttet til støy.
Hvilke konklusjoner kan trekkes av mine erfaringer? At det ikke er smart å stole på Oslo kommunes støykrav At juridisk bindene reguleringsbestemmelser er lite verdt hvis kommunen ikke vil håndheve dem At det ville ha hjulpet beboerne hvis ansvaret for støykravene var klart plassert, og det på forhånd var bestemt hvordan det skulle dokumenteres at kravene var innfridd. At vanlige lønnsmottakere ikke har råd til åbruke rettsapparatet.