NORDOMRÅDEUTVIKLINGEN

NORDOMRÅDEUTVIKLINGEN Scenarioer og samfunnsøkonomiske analyser av utvalgte næringer konsekvenser for verdiskapning, bedriftsstruktur og sysselsetting fram mot 2040. En rapport fra Menon Business Economics

Nordområdeutredningen et bidrag til å forberede etaten på utviklingen som kommer. De siste årenes økonomiske utvikling i Nord Norge viser at en mangeårig negativ trend er snudd til vekst og netto innflytting til landsdelen. Området er spådd en sterk økonomisk vekst de neste tiårene på grunn av etterspurte naturressurser, besøksindustri og klimaendringer. Til tross for at flere utredninger og rapporter beskriver utviklingen som betydelig både i nasjonal og internasjonal sammenheng, har det ikke vært gjort makroøkonomiske studier basert på et metodisk rammeverk. Skatteetaten ønsker å basere sin strategiske planlegging på et bedre faktagrunnlag og derfor har Skatt Nord og Skattedirektoratet fått utredet mulige scenarioer for utviklingen i Nord Norge. Menon Business Economics ble valgt til å gjennomføre en studie basert på de spørsmål vi hadde i forhold til utviklingen i nord. En ekspertgruppe bestående av Bård Sjøvoll, Skatt Nord, Frode Lindseth og Anita Hallenstvedt SKD har beskrevet bestillingen og fulgt utredningen tett, samt levert viktige innspill underveis i arbeidet. Rapporten vil bli et viktig redskap i Skatteetaten sitt planarbeid. Rapporten gir ingen fasitsvar på hvordan utviklingen vil bli, men vil være et godt grunnlag for å vurdere hvilke implikasjoner utviklingen vil medføre for Skatteetaten. Oslo/Tromsø 04.09.2013 Øivind Strømme Direktør Skattedirektoratet Rune Sørra Regiondirektør Skatt Nord

Rapport til Skatteetaten Scenarioer og samfunnsøkonomiske analyser av utvalgte næringer konsekvenser for verdiskapning, bedriftsstruktur og sysselsetting fram mot 2040 Menon-rapport 29/2013 Av Sveinung Fjose, Endre Iversen, Christian Mellbye, Audun Iversen og Leo Grünfeld

Innhold 1. Innledning og konklusjon.... 4 1.1. Oppbygging av rapporten... 9 2. Sterke norske og internasjonale drivkrefter vil prege næringsutviklingen i Nord-Norge mot 2040.... 10 2.1. Internasjonale drivkrefter... 10 2.1.1. 2.1.2. 2.1.3. 2.1.4. Verdens befolkning vokser... 10 Global økonomi: Forventning om fortsatt økning i verdens BNP... 11 Jordens klima er i endring... 13 Sterke globale drivkrefter vil forme Nordområdene fremover... 13 2.2. Norske drivkrefter... 16 2.2.1. 2.2.2. 2.2.3. Befolkningsvekst og sentralisering... 16 Norsk økonomi: Konkurranseevnen svekkes... 17 Norsk politikk: Politiske rammevilkår vil være styrende for aktivitetsnivå... 19 2.3. Tre scenarier for fremtidig utvikling... 20 2.3.1. 2.3.2. Høyvekstscenario sterk global økonomisk vekst gir sterk vekst i Norge og Nord-Norge... 20 Middelscenariet vekst i tråd med forventninger vil gi relativ sterk vekst i Norge og Nord-Norge... 21 2.4. Lavvekstscenario lav global vekst gir lavere vekst i Norge og Nord-Norge... 23 3. Totale effekter fra samlede næringer... 25 3.1. Total effekt verdiskaping... 25 3.2. Konsekvenser sysselsetting... 28 3.3. Konsekvenser skatt... 31 3.4. Konsekvenser bedriftsstruktur... 31 3.5. Konsekvenser bosetning... 33 4. Reiselivsnæringen vil trolig oppleve at veksten fortsetter, men utfordringer knyttet til lønnsomhet vil fortsatt prege deler av næringen.... 35 4.1. Reiselivsnæringen i Nord har opplevd sterk vekst, men har store utfordringer knyttet til lønnsomhet. 35 4.2. Næringen har betydelige utfordringer knyttet til lønnsomhet... 36 4.2.1. Lave inngangsbarrierer... 36 4.3. Sterke drivkrefter trekker i retning av økt reiselivsomsetning i Nord-Norge... 38 4.3.1. Global vekst bidrar til økt etterspørsel etter reiselivstjenester... 38 4.4. Hvordan slår ulike scenarier ut i reiseliv?... 39 4.5. Hvilke konsekvenser får de ulike scenariene for verdiskaping, sysselsetting, skatt og næringsstruktur? 41 4.5.1. 4.5.2. 4.5.3. Konsekvenser verdiskaping... 41 Konsekvenser skatt... 43 Konsekvenser sysselsetting... 43 Menon Business Economics 1 Rapport

4.5.4. Konsekvenser bedriftsstruktur... 45 5. Olje- og gassnæringen i Nord-Norge mot 2030... 50 5.1. Petroleumsnæringen og gassnæringen... 50 5.2. Sterke drivkrefter påvirker olje- og gassnæringen i Nord-Norge... 52 5.2.1. 5.2.2. 5.2.3. Stor usikkerhet om framtidens energimiks - og utslag for petroleumsvirksomhet i Arktis... 53 Holdninger til miljø og internasjonale klimaavtaler... 55 Norsk politikk og økonomi rammevilkår, investeringer etc.... 55 5.3. Hvilke konsekvenser får de ulike scenariene for verdiskaping, sysselsetting, skatt og næringsstruktur? 56 5.3.1. 5.3.2. 5.3.3. 5.3.4. Konsekvenser verdiskaping... 58 Konsekvenser skatt... 59 Konsekvenser sysselsetting... 60 Konsekvenser bedriftsstruktur... 62 6. Sjømatnæringen... 66 6.1. Verdens befolkning vokser og etterspør stadig mer fisk... 69 6.2. Næringen er sterkt syklisk... 71 6.2.1. Vekst i sjømat er avhengig av politiske rammevilkår... 72 6.3. Hvordan slår de ulike scenarioene ut i sjømatnæringen?... 73 6.3.1. 6.3.2. 6.3.3. 6.3.4. Konsekvenser verdiskaping... 74 Konsekvenser skatt... 76 Konsekvenser sysselsetting... 77 Konsekvenser bedriftsstruktur... 80 7. Mineralnæringen i Nord-Norge... 84 7.1. Potensialet er stort, men Norge oppfattes ikke som attraktivt... 85 7.2. Verden etterspør stadig mer metaller... 86 7.3. Flere faktorer avgjør fremtidig vekst... 87 7.4. Fremtidig vekst er i stor grad avhengig av politisk regulering... 89 7.5. Scenarier for mineralnæringen... 89 7.5.1. 7.5.2. 7.5.3. 7.5.4. Konsekvenser verdiskaping... 91 Konsekvenser skatt... 93 Konsekvenser sysselsetting... 94 Konsekvenser bedriftsstruktur... 96 8. Bibliografi... 101 Vedlegg: Metode - Menons Totaleffektsmodell... 102 8.1. Beregning av sysselsettingseffekter... 103 Menon Business Economics 2 Rapport

8.1.1. 8.1.2. 8.1.3. Direkte sysselsettingseffekter... 103 Sysselsetting i ringvirkninger... 103 Sysselsetting som skapes av økt konsum... 105 8.2. Beregning av skatteinntekter... 105 8.3. Scenarioframskrivninger... 106 8.4. Hvilke næringer blir mest berørt i form av ringvirkninger... 108 Menon Business Economics 3 Rapport

1. Innledning og konklusjon. Næringslivet i Nord-Norge har den senere tid opplevd betydelig vekst. Veksten er drevet av økning i petroleumsaktiviteten i området og utsikter til betydelige nye funn, økt fangst- og oppdrettsvolum i fiskeri- og havbruksnæringen i kombinasjon med noe variable men høyere priser på fisk, samt økt turisme. Samtidig kan veksten tilta i betydelig grad. Flere lovende petroleumsområder har allerede nylig blitt åpnet, samtidig som andre attraktive områder holdes stengt som følge av politisk enighet i den sittende regjering. Nord-Norge har samtidig et betydelig potensial for å øke produksjonen av oppdrettsfisk, samtidig som regionen opplever en betydelig økning som følge av økte fangstvolumer. Også reiselivsnæringen i Nord-Norge har opplevd vekst, mye drevet av økning i vinterturismen. Samtidig kan også mineralnæringen oppleve vekst fremover. Høye råvarepriser i kombinasjon med store naturressurser kan legge grunnlag for en betydelig vekst også i denne næringen. Selv om flere forhold trekker i retning av økt aktivitet i regionen, er usikkerheten i årene fremover stor. Før en borer vet en ikke hvor mye petroleumsressurser som finnes. Fiskeri- og oppdrettsaktiviteten er avhengig av ressurstilgang, politiske rammebetingelser og prisen på fisk. Reiselivsvirksomheten er på den ene side avhengig av utvikling i verdensøkonomien, og samtidig også avhengig av utviklingen i andre næringer i Nord-Norge som olje- og gass, sjømat, ren energi og mineralutvinning. Mineralutvinning er på sin side avhengig av ressurstilgang, politiske rammebetingelser og utviklingen i prisene på verdensmarkedet for mineraler. Skatteetaten er avhengig av å tilpasse aktiviteten til en region med endret næringssammensetning og aktivitetsnivå. På vegne av Skatteetaten har Menon utarbeidet en analyse av hvordan fremtidig aktivitetsnivå påvirkes innen tre ulike scenarier for næringene sjømat, olje og gass reiseliv, og mineraler. I arbeidet har vi basert oss på tre ulike scenarier for vekst innen næringene olje og gass, mineraler, reiseliv og sjømat. Med utgangspunkt i scenariene har vi utarbeidet anslag for veksttakter i ulike næringer. Med utgangspunkt i disse veksttaktene har vi utarbeidet anslag på vekst i verdiskaping, sysselsetting, skatt og bedriftsstruktur. Beregningen er foretatt i Menons ringvirkningsmodell, den såkalte Totaleffektmodellen. En nærmere beskrivelse av hvordan beregningen er foretatt kan leses i metodevedlegget til rapport, samt i de enkelte kapitler om de aktuelle næringer. Fremskrivinger av fremtidig aktivitet er svært usikkert. Fremtidige uforutsette hendelser kan ha svært stor betydning. Hendelser som er usannsynlige, men som til gjengjeld får svært store konsekvenser omtales gjerne som «wild cards». Det er for eksempel mulig å forestille seg at det mot 2030 oppstår en global klimakatastrofe, krig eller global økonomisk kollaps som totalt endrer forutsetningene for de tre scenarioene. Vår analyse legger til grunn at de grunnleggende økonomiske, klima- og miljørelaterte og politiske trendene vi har sett de siste tiårene i stor grad fortsetter. Det kan ikke utelukkes at dyptgripende globale endringer vil skje fram mot 2040. Men for å kunne skape tre overordnede scenarioer har vi utelatt faktorer som kan betegnes som svært usannsynlige. Samtidig vil vi sterkt understreke den usikkerhet som eksisterer i beregningene. Vi vil nedenfor oppsummere de viktigste funnene med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og bedriftsstruktur. En nærmere beskrivelse av funnene finnes i kapitel 3, samt i de kapitler hvor vi gjennomgår beregninger for de enkelte næringer. I figuren nedenfor viser vi resultater for ulike vekstscenarier innen de ulike scenarier i form av verdiskaping Menon Business Economics 4 Rapport

Figur 1-1: Reell verdiskapingsvekst i tre scenario for samlede næringer. Kilde: Menon Milliarder kroner 90 80 70 60 50 40 30 20 10-2012 2020 2025 2030 2035 2040 Minimun Medium Maksimum Som det går frem av figuren, er samlet verdiskaping 1 i de fire næringer ventet å øke fra om lag 20 milliarder i dag til om lag 40 milliarder kroner i 2035 i vårt mediumscenario. I maksimumsscenariet ventes verdiskapingen å øke mer, mens veksten er noe mer beskjeden i minimumsscenariet. I figuren nedenfor vises sysselsettingsmessige konsekvenser innen de tre ulike scenarier: 1 For utregning av verdiskaping har vi benyttet følgende definisjon for verdiskaping i det enkelte foretak: Verdiskaping = Driftsresultat + lønnskostnader En vesentlig egenskap ved denne definisjonen er at den ikke inkluderer varer og tjenester som blir benyttet i produksjon. Man unngår dermed dobbelttelling av disse innsatsfaktorene. Dette er spesielt viktig dersom man ønsker å sammenligne næringer som i stor grad kjøper varer og tjenester av hverandre. Begrepet fanger også opp avlønningen til de viktigste interessentene i næringen (Jakobsen, 2007): De ansatte gjennom lønn Kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt Kreditorene gjennom renter på lån Eierne gjennom overskudd etter skatt Denne definisjonen av verdiskaping er identisk med inntektsmetoden for utregning av BNP Menon Business Economics 5 Rapport

Figur 1-2: Total sysselsettingseffekt i Nord-Norge som følge av aktivitet de aktuelle næringer Nord-Norge i ulike scenarier frem mot 2040. Kilde: Menon 2013 60 50 40 Tusen sysselsatte 30 20 10 Minimun Medium Maksimum - 2012 2020 2025 2030 2035 2040 Sysselsettingen øker altså mindre sterkt enn verdiskapingen. Bakgrunnen for dette er at næringslivet stadig blir mer effektivt en effekt vi antar vil fortsette også fremover. Den antatt geografiske fordelingen av sysselsettingen er gitt i figuren nedenfor: Figur 1-3 Sysselsatte fordelt på fylker i referansescenario. Kilde: Menon Tusen sysselsatte 25 20 15 10 5-2012 2020 2025 2030 2035 2040 Nordland Troms Finnmark Vi har ved beregning av regionale effekter i stor grad lagt til grunn at dagens bedriftsstruktur ligger fast, og at veksten fremtidig verdiskaping og sysselsetting vil fordele seg mellom fylkene slik de i dag gjør. Et viktig unntak er imidlertid olje- og gassnæringen, hvor vi har latt aktiviteten til de regioner som i følge Oljedirektoratet antas å ha betydelige ressurser. Menon Business Economics 6 Rapport

Den regionale fordelingen er imidlertid beheftet med særlig stor usikkerhet, som kulepunktene nedenfor viser: For mineralnæringen er det grunn til å anta at aktiviteten vil legges til områder hvor det gjøres betydelige funn. Vi har ikke tilstrekkelig informasjon til å si noe om hvor dette vil være, eller hvorvidt det tillates aktivitet i disse områdene For sjømatnæringen er aktiviteten avhengig av hvor det tillates mer oppdrett, samt i hvilke regioner det landes og bearbeides fisk, hvilket det er stor usikkerhet rundt For olje- og gassnæringen vil aktiviteten trolig skje i nærheten av installasjoner eller forsyningsbaser. Samtidig er det ikke gitt at det faktisk finnes betydelig ressurser, eller at ressursene faktisk blir utvunnet. Aktivitetsnivået er også svært avhengig av hvorvidt det velges ilandføring av ressursene eller ikke. For reiselivsnæringen er det i særlig grad tilgjengelighet og trender i næringen som vil avgjøre hvor aktiviteten fremover vil finne sted. Bygging av ny infrastruktur, nye flyruter eller endring i preferanser knyttet til reiser og opplevelser kan i betydelig grad endre strukturen. I rapporten belyser vi også hvordan bedriftsstrukturen vil påvirkes. Vi analyserer da om vekst vil påvirke omfang av konkurser, antall og størrelse på konsern m.v. I figuren nedenfor vises beregnet antall bedrifter i de ulike scenariene. Figur 1-4: Antall bedrifter i Nord-Norge innen ulike scenarier 10 000 9 000 8 000 7 000 Antall bedrifter 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Minimum Medium Maksimum - 2 012 2 020 2 025 2 030 2 035 2 040 Som det går frem av figuren venter vi i et mediumscenario at antall bedrifter i de aktuelle næringer øker fra om lag 3000 til om lag 5800. I maksimumsscenariet vil vi ha en betydelig høyere vekst, mens vi i minimumsscenariet vil ha noe lavere vekst. I noen grad dekker sammenstillingen av antall bedrifter noe over dynamiske forhold vi trolig vil observere i de ulike næringer, oppsummert i punktene nedenfor: Reiselivsnæringen i Nord-Norge er preget av mange små og få store bedrifter. I 2012 hadde om lag 20 prosent av bedriftene negativ verdiskaping og egenkapital. Faren for konkurs i disse bedriftene er akutt. Samtidig ser vi at reiselivet i Nord-Norge i økende grad blir konsentrert om større byer og større kontaktknutepunkter. Vi antar derfor at reiselivsnæringen, uansett scenario, vil oppleve en Menon Business Economics 7 Rapport

restrukturering hvor større bedrifter og kjeder tar over reiselivsbedrifter med svak økonomi. Ettersom inngangsbarrierene er lave antar vi imidlertid at man får tilvekst av mindre bedrifter. Disse vil følge den normale syklus for bedrifter, hvilket vil si at om lag 90 prosent vil opphøre å eksistere innen 5 år. Næringen vil altså oppleve en kombinasjon av restrukturering og profesjonalisering, samtidig som den fremdeles vil preges av en høy andel nyetableringer og konkurser, slik situasjonen er i dag. Sjømatnæringen i Nord-Norge vil uansett scenario oppleve vekst. Bakgrunnen for dette er dels at sterk befolkningsvekst vil bidra til sterk etterspørsel etter sjømat. Samtidig ser vi at et varmere hav bidrar til å gjøre forholdene for oppdrett bedre i Nord-Norge, samt at fiskebestandene øker. For fiskerinæringen antar vi, uansett scenario, at den sterke trenden med overgang til større og mer spesialiserte fartøyer vil øke. Dette reduserer antallet selskaper og behov for arbeidskraft i denne næringen. Sjømatnæringen er preget av mange store og flere aktører. På grunn av særlig sterk variasjon i lønnsomhet i næringen, som igjen kan forklares med stor variasjon i pris på fisk, er det grunn til å vente at flere mindre aktører vil gå ut av markedet på grunn av mindre kapital. Vi venter altså, uansett scenario, en restrukturering mot færre og større selskaper. Oppdrettsnæringen preges av stor etableringa av nye anlegg i perioder hvor prisen er høy, hvilket fører til overproduksjon og tilhørende lavere priser. Lavere prisnivå medfører i mange tilfeller at mindre kapitalsterke bedrifter går konkurs. Vi antar at denne trenden vil fortsette også fremover, og en følgelig vil ha stor tilvekst og mange konkurser i næringen. På grunn av høyt norsk lønnsnivå, er det grunn til å vente at tradisjonell fiskeindustri enten må investere tungt i kapital eller flagge ut bedriftene for å være konkurransedyktige. Vi venter derfor en nedgang i antall selskaper innen denne næringen. Olje- og gassnæringen vil uansett scenario oppleve vekst. Bakgrunnen for dette er økt aktivitet knyttet til felt som allerede er igangsatt eller vil igangsettes snart. I tillegg kan næringen oppleve betydelig vekst dersom det gjøres drivverdige funn i nylig åpnede områder i Barentshavet sørøst. Videre kan det ligge betydelig potensial i uåpnede deler av Norskehavet. Det er imidlertid usikkerhet både knyttet til størrelse på eventuelle funn og drivverdigheten av disse, samt i hvilken grad områdene åpnes. Petroleumsvirksomheten deles som regel inn i en investeringsfase og en driftsfase. I investeringsfasen bygges det opp forsyningsbaser, landorganisasjoner og eventuelt prosesseringsanlegg. Store investeringer gjennomføres ofte på kort tid. Mye av arbeidet som skal gjøres er mindre spesialisert, og på grunn av lav kapasitet og høye arbeidskraftkostnader, vinner ofte nasjonale eller utenlandske operatører oppdrag. Samtidig trekker disse ofte på lokale og regionale leverandører, som altså vil oppleve vekst. Drift av petroleumsvirksomheten er sterkt spesialisert, og krever leveranse fra høyt spesialiserte bedrifter. Ved oppstart av petroleumsvirksomhet i et område finner vi derfor ofte at næringsstrukturen endres nært forsyningsbasen eller prosesseringsanlegget. Oppstart av petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen, Senja, Midt-Troms eller Øst-Finnmark vil således bidra til at disse områdene får en vekst i tilstedeværelsen av norske og internasjonale spesialiserte leverandørindustriselskaper. Mineralnæringen er preget av flere større internasjonale selskaper med produksjon i flere land. Ved oppstart av mineralvirksomhet i Nord-Norge er det grunn til å vente at disse, i tillegg til enkelte andre mindre norske aktører, vil stå for mye av aktiviteten. Mineralnæringen utmerker seg ved å ha en Menon Business Economics 8 Rapport

relativ høy andel lokale og regionale leveranser, og det er således grunn til å vente ringvirkninger særlig innen bygg- og anleggsektoren i de regioner som blir aktuelle. 1.1. Oppbygging av rapporten Rapporten er bygget opp ved at vi først gjennomgår drivkrefter og scenarier. Vi vil da på et overordnet nivå vise hvilke drivkrefter som påvirker de ulike næringene fremover. Deretter oppsummerer vi i kapitel 3 hvilke virkninger de ulike scenariene har for de aktuelle næringene som helhet. I de påfølgende kapitler viser vi deretter hva som kjennetegner de aktuelle næringer og hvordan de ulike scenariene slår ut i form av verdiskaping, sysselsetting, skatt og bedriftsstruktur i disse. Menon Business Economics 9 Rapport

2. Sterke norske og internasjonale drivkrefter vil prege næringsutviklingen i Nord-Norge mot 2040. I dette kapitelet vil vi vise hvilke drivkrefter som vil påvirke vekst i de aktuelle næringene frem mot 2040. Ettersom de aktuelle næringer i stor grad er eksportorientert, vil veksten fremover i stor grad være avhengig av internasjonal vekst. Samtidig vil også nasjonale forhold være av stor betydning, blant annet fordi lønns- og kostnadsnivået i Norge spiller en stor rolle for norsk konkurranseevne, og fordi vekst i næringen er avhengig av at det politisk legges til rette for vekst. Videre vil vi vise hvilke drivkrefter som er særlig viktige for Nordområdene. I figuren nedenfor viser vi hvilke forhold vi i størst grad mener er avgjørende for vekst i de ulike næringene. Figur 2-1: Drivkrefter for vekst. Ved slutten av kapitelet vil vi vise hvordan sammenfall av ulike drivkrefter danner grunnlag for scenarier. I de påfølgende kapitler vil vi deretter vise hvordan de ulike scenariene vil slå ut i de aktuelle næringer. 2.1. Internasjonale drivkrefter Vi vil her vise hvilke internasjonale drivkrefter som kan tenkes å påvirke vekst i de aktuelle næringer. Vi vil da gjennomgå de drivere som er markert som oransje piler i figuren ovenfor. 2.1.1. Verdens befolkning vokser I perioden 1950 til 2012 vokste verdens befolkning fra om lag 2,5 til omlag 7 milliarder mennesker. Som det går frem av figuren nedenfor, har veksten i stor grad funnet sted i utviklingsland. Bakgrunnen for veksten er blant annet økt velstand i kombinasjon med bedre helse. Menon Business Economics 10 Rapport

Også fremover er det ventet sterk vekst i befolkningen. Som det går frem av figuren nedenfor er verdens befolkning ventet å passere 9 milliarder med god margin i 2050. Figur 2-2: Antall mennesker på Jorden i perioden 1950-2050. Kilde: UN-Habitat Milliarder mennesker 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Verden OECD-land Utviklingsland 1950 2010 2050 Dersom man tar dagens levestandard for gitt, øker befolkningsvekst global etterspørsel, herunder etterspørsel etter fisk, olje og gass, samt mineraler. 2.1.2. Global økonomi: Forventning om fortsatt økning i verdens BNP I figuren nedenfor vises vekst i verdens BNP fordelt på høy-, mellom- og lavinntektsland. Som det går frem av figuren har verdens BNP mer enn femdoblet seg i perioden 1960-2011. Veksten har vært noe sterkere i mellominntektsland som Kina, India og Brasil enn i OECD-landene. Forskjellen i veksttakt har tiltatt de siste ti årene. Menon Business Economics 11 Rapport

Figur 2-3: Verdens BNP fordelt på høyinntektsland, mellominntektsland og lavinntektsland. Kilde: Verdensbanken 2012 2 60000 Tusen milliarder 2005-USD 50000 40000 30000 20000 Lavinntektsland (Tanzania, Bangladesh, Malawi m.v) Mellominntektsland (Kina, Brasil, Indonesia, Sør-Afrika m.v) Høyinntektsland (OECD) 10000 0 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Figuren illustrerer et annet viktig poeng, nemlig at det synes å være en jevn vekst i verdens BNP, også i etterkant av kriser. Som det går frem av figuren venter Verdensbanken at veksttakten etter finanskrisen tiltar noe i årene som kommer. Ser vi fremover, og utover 2014, er det altså grunn til å anta at den økonomiske veksten vil fortsette. Det kan imidlertid ikke utelukkes at veksten en dag vil nå en topp og deretter synke i en lengre periode. En nedgang i global vekst vil representere et kraftig brudd med utviklingen de siste 50 årene, men kan for eksempel oppstå i forbindelse med en økologisk krise eller finansmarkedskollaps 3. 2 World Bank online statistical database. Hentet ut september 2011. 3 I samfunnsøkonomisk forskning fremheves som regel følgende faktorer som avgjørende for vekst i et lands økonomi, i tillegg til stabile og konkurransedyktige rammevilkår (Stancil og Dadush, 2010 3 ): Vekst i arbeidsstokken Tilgang til og anvendelse av kapital Produktivitetsvekst Arbeidsstyrken er i følge Verdens befolkningsprogram (UNFPA) ventet å øke med 1,3 milliarder frem mot 2050. Arbeidsstyrken i OECD ventes imidlertid å reduseres med 100 millioner, mens arbeidsstyrken i Asia og Afrika er ventet å øke med 1,4 milliarder. Vekst i global arbeidsstyrke vil bidra til vekst i global økonomi, men det er i særlig grad veksten i Asia og Afrika som driver denne utviklingen. Både vekst i arbeidsstokken, spareraten og produktivitetsutviklingen er ventet å være sterkere i utviklingsland enn i OECDland, og de såkalte BRIC-landene skiller seg i så måte ut. Strukturelle globale forhold trekker derfor klart i retning av at den globale veksten vil fortsette, selv om vi også fremover vil få kortere eller lengre perioder med nedgang. Samtidig trekker strukturelle forhold klart i retning av at veksten blir sterkere i fremvoksende økonomier enn i OECD-landene. Om en legger Verdensbankens og IMFs vekstprognoser til grunn, finner vi at hele 60 prosent av veksten vil komme i fremvoksende økonomier som Mexico, Brasil, Russland, India, Indonesia og Kina (Yeoman, 2012). Selv om flere av disse landene har en ujevn fordeling av inntektene (lav Gini-koeffisient), har de likevel en betydelig vekst i middelklassen. Menon Business Economics 12 Rapport

2.1.3. Jordens klima er i endring Jordens klima er i endring. Siden den industrielle revolusjonens begynnelse har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,8 grader og det første tiåret etter år 2000 var det varmeste tiåret som noensinne er registrert. Temperaturen har økt mest i Arktis; her har temperaturen økt mer enn dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet de siste 50 årene. De tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark betegnes ofte som den norske delen av Arktis. Klimaendringene regnes blant de største utfordringene verden står ovenfor i vår tid. Klimaendringene kan komme til å true tilgangen til vann og mat og medføre helseproblemer noe som kan føre til flyktningestrømmer vekk fra de hardest berørte områdene. Samtidig kan klimaendringer gi positive effekter, også for Nord-Norge. Med smeltende poler vil også nye hav åpenbare seg og nye transportruter vil kunne utnyttes mellom vest og øst. Tilgangen til ressurser i Nordområdene, både petroleum og mineraler, kan bli lettere. Varmere hav gjør at fiskebestanden endrer seg, og nye arter kan ta en større plass. Klimaendringer er nært knyttet til demografi og økonomi. Med forventet befolkningsvekst fra 7 milliarder mennesker i dag til over 9 milliarder mennesker i 2050 og en forventet firedobling av økonomisk aktivitet mener OECD at verdens energibehov kommer til å øke med 80 prosent frem til 2050. Utslipp av CO2 og andre klimagasser regnes som en viktig årsak til klimaendringene. Dagens CO2-nivå i atmosfæren ligger nærmere 40 prosent over før-industrielt nivå, og ifølge OECD vil de globale CO2-utslippene øke med 50 prosent til 2050 hvis det ikke settes inn nye tiltak. I dag står fossile brensler for 85 prosent av samlet energiforbruk globalt (OECD, 2012). Per i dag finnes det ingen internasjonal, bindende klimaavtale. Det er et mål om å holde temperaturøkningen under 2 C dette hundreåret, men det er usikkert om det er realistisk. OECD anslår at et velfungerende karbonmarked vil kunne redusere utslippene av CO2 med 70 prosent i forhold til et scenario uten regulering, og da holde temperaturøkningen under målet på 2 C. Dette vil ifølge deres beregninger redusere årlig økonomisk vekst med 0,2 prosent, noe som vil koste omtrent 5,5 prosent av verdens samlede BNP i 2050. Denne kostnaden vil blekne i forhold til den potensielle kostnaden ved ikke å gjøre noe. I noen beregninger har man estimert at kostnadene ved ikke å gjøre noe kan bli 14 % av gjennomsnittlig forbruk på verdensbasis per innbygger i tillegg til massivt tap av biologisk mangfold og andre ikke-monetære naturverdier (OECD, 2012). Et velfungerende karbonmarked vil ha flere positive virkninger på begrensningen av klimautslipp. For det første vil prisen på CO2-kvoter føre til at de minst effektive utslippene fases ut; det blir økonomisk rasjonelt å legge ned driften av forurensende fabrikker med lav inntjening per utslipp for selge CO2-kvotene til mer miljøvennlige bedrifter med bedre inntjening per utslipp. For det andre vil prisen på CO2 også gi bedrifter insentiv til å øke forskningsinnsatsen på miljøvennlig teknologi og effektivisering av produksjon. I tillegg vil en pris på CO2 kunne synliggjøre for befolkningen hvilke følger deres forbruk medfører i klimautslipp, noe som igjen vil kunne bidra til endrede holdninger. Hvorvidt en bindende, internasjonal klimaavtale blir vedtatt og fulgt opp vil ha betydning for ulike næringer i Nord-Norge mot 2030. Det samme gjelder spørsmålet om et fungerende karbonmarked. 2.1.4. Sterke globale drivkrefter vil forme Nordområdene fremover Menon Business Economics 13 Rapport

Nordområdene benevner omtrentlig det sirkumpolare Arktis mellom Nordpolen og polarsirkelen inkludert Barentsregionen. Dette området dekker deler av Norge, Sverige, Finland, Russland, USA, Canada, Island og Grønland og er et enormt og særdeles lite gjestmildt område. Det bor i omtrent 10 millioner mennesker i området til sammen, hvorav 7 millioner bor i Russland og 468 000 Norges tre nordligste fylker. Noen av drivkreftene beskrevet i delkapitlene over vil forme Nordområdene i sterkere grad enn andre områder i fremtiden. Den mest sentrale drivkraften er klimaendringene. Årsmiddeltemperaturen i Norge anslås å øke med mellom 2,3 og 4,6 grader Celsius mot slutten av dette århundret sammenliknet med perioden 1961 1990, hvor den største økningen vil skje i innlandet og i Nord-Norge. Den økte temperaturen vil påvirke samfunnet, infrastrukturen og ressurstilgangen i Nordområdene. Klimaendringene vil kunne komme til å bli årsaken til at de andre globale utviklingstrekkene også i stor grad vil endre Nordområdenes økonomi og ressurstilgang. Klimaendringene vil forårsake store naturkonsekvenser. Den globale temperaturøkningen som følger med klimaendringene vil føre til stort tap av artsmangfold og biologisk mangfold i de aller fleste økosystemer på planeten. Det mangfoldige og unike dyre- og plantelivet i Arktis vil bli påvirket; de fleste polare dyre- og plantearter er tilpasset helt spesielle forhold og mange vil trolig gå tapt når det blir varmere vær. Temperaturendringene påvirker havmiljøet, noe som kan få store negative konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæringen. Produktiviteten i jord- og skogbrukssektoren vil derimot kunne øke på grunn av lengre vekstsesong og økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Økt temperatur vil paradoksalt nok også kunne lede til økt biologisk mangfold i Nordområdene. Den fremste begrensningen på biologisk mangfold er vinterkulden; med varmere vintre vil flere arter kunne overleve og mange dyre- og plantearter vil bevege seg nordover (Miljøverndepartementet, 2012). Nordområdene vil bli både mer og mindre tilgjengelig på samme tid (Smith, 2011). Økt temperatur vil føre til langt mindre is i polhavet og maritim transport vil bli mer tilgjengelig. Det finnes allerede i dag handelsskip som på kommersielle vilkår seiler nordlige sjøruter for å utnytte muligheten for kortere reisetid og lavere kostnader. Det er fortsatt for risikofylt å drive storstilt kommersiell sjøfart gjennom Polhavet, men om en del år vil ikke isen lenger hindre transport mellom Asia, Nord-Amerika og Europa. Forskere ser for seg at Polhavet kan være isfritt allerede i 2040. For både Norge og Russland byr denne utviklingen på store muligheter og utfordringer. Det vil skape et behov for bedret infrastruktur, spesielt i Nord-Russland hvor det er lite infrastruktur i dag. Det vil bli flere omlastinger i norske farvann fremover, og det vil bli kortere utskipningsvei og lavere priser for norske produsenter. Dette vil kunne bedre nordnorske aktørers konkurranseevne. Varmere vær vil altså blottlegge polhavet som i dag er utilgjengelig. Dette vil da også blottlegge store naturressurser; i 2008 anslo U.S. Geological Survey (USGS) at så mye som 30 prosent av verdens uoppdagede naturgassressurser og 13 prosent av verdens uoppdagede oljeressurser ligger i Arktis, mesteparten på havbunnen på mindre enn 500 meters dybde (Gautier, et al., 2009). Dette utgjør rundt 23 prosent av verdens totale, gjenværende uoppdagede petroleumsressurser, basert på eksisterende teknologi. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse tallene, som heller ikke tar hensyn til kostnader. De fleste ressursene er ventet å bli funnet i den russiske delen av Arktis, og særlig offshore i områder med enorme utfordringer knyttet til ekstreme værforhold, is, mørke og lange avstander uten noen form for eksisterende infrastruktur. Ressursfunn i Nordområdene kan komme til å bli svært viktige bidrag til verdens energitilførsel i fremtiden. Petroleum og gass fra Barentshavet ses på som strategisk viktig for Europas energisikkerhet, og Norge er kommet langt i utvikling av offshore teknologi i nord. Men det er langt fram til full utvikling av Arktis som petroleumsregion, og det vil trolig ta flere tiår med høye energipriser før en full utbygging av Arktis er gjennomført. Menon Business Economics 14 Rapport