Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten og kommunen i NAV Bakgrunn Den kommunale barneverntjenesten og kommunen i NAV (heretter NAV-kontoret) kommer regelmessig i kontakt med barn og familier med utfordringer knyttet til økonomi og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Barneverntjenesten og NAV-kontoret har dermed tilgrensende oppgaver og forholder seg regelmessig til de samme familiene. Det er derfor viktig at de to tjenestene har tilstrekkelig kunnskap om hverandres oppgaver og ansvar, og at tjenestene etablerer et godt og funksjonelt samarbeid til det beste for de familiene dette gjelder. Fylkesmannen fører tilsyn med begge tjenestene og er i tillegg klageinstans både for enkeltvedtak om hjelpetiltak fattet etter barnevernloven og enkeltvedtak fattet etter lov om sosiale tjenester i NAV. Fylkesmannen har også ansvar for å gi råd og veiledning til kommunene på begge områder, og vi mottar jevnlig henvendelser om ansvarsfordelingen mellom de to tjenestene. Fra 1. januar 2014 trådte det i kraft flere endringer i barnevernloven. Blant disse er endringer i 4-4 om frivillige hjelpetiltak. 1 Lovproposisjonen inneholder også en meldingsdel som blant omhandler behovet for samarbeid mellom den kommunale barneverntjenesten og andre velferdstjenester for å kunne gi barn og familier helhetlig hjelp, herunder samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontorene. Signalene i meldingsdelen forutsettes å være avklart mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet. På bakgrunn av endringer og utviklingen på dette området ønsker Fylkesmannen å gi kommunene en kortfattet informasjon om ansvarsforhold og samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontorene. Oppgaver og ansvar Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. barnevernloven 1 Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014, se Prop. 106 L (2012-2013) om endringer i barnevernloven. Samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav er omtalt i kap. 5, punkt 5.3.2. Endringene i barnevernloven 4-4 er behandlet i kap. 20. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-106-l-20122013.html?id=720934

1-1. Barneverntjenesten skal i tillegg bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. For å oppnå dette formålet må barneverntjenesten ofte samarbeide med andre tjenester, som for eksempel NAV-kontoret. NAV-kontorets oppgave er blant annet å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelt får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosiale inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet, jf. 1 i lov om sosiale tjenester i NAV. NAV-kontoret skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. bestemmelsens annet ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV. 2 I rundskrivet er det gjentatte ganger understreket at det ved vurdering av behovet for tjenester etter loven, skal tas særlige hensyn til barns behov. For at NAV-kontoret skal kunne ivareta sine forpliktelser overfor barnefamilier, vil det derfor være særlig viktig å samarbeide tett med barneverntjenesten i de tilfeller begge tjenester arbeider med samme familie og familien og/eller ungdommen samtykker til slikt samarbeid. Hjelpetiltak fra barneverntjenesten endringer Barneverntjenestens plikt til å gi råd, veiledning og hjelpetiltak er nærmere regulert i barnevernloven 4-4. Det fremgår av bestemmelsen at barneverntjenesten skal sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien når barnet «på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det». Det fremgår nå direkte av lovteksten at hjelpetiltak «skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien». Listen med eksempler på aktuelle hjelpetiltak er tatt ut av lovteksten. Også en direkte henvisning til at barneverntjenesten kan yte økonomisk stønad som et hjelpetiltak for barnet, er fjernet. Bakgrunnen for lovendringen var et ønske om at tiltak som iverksettes av barnevernet skal styrke familiens ressurser og muligheter til å gi barna en god oppvekst. Dette innebærer å sette i verk tiltak som både er rettet direkte mot barnets behov og som går ut på å bedre foreldrenes omsorgsevne. Lovendringen innebærer dermed et økt fokus på strukturendrende tiltak fremfor mer kompenserende tiltak. Fylkesmannen har gjennom tilsyn og klagesaksbehandling sett tilfeller der barneverntjenesten har avsluttet barnevernssaken med den begrunnelse at hjelpetiltaket kun er kompenserende. Vi vil derfor understreke at lovendringen ikke utelukker bruk av kompenserende tiltak. Av forarbeidene fremgår blant annet «I en del tilfeller vil det imidlertid være riktig å sette inn tiltak som kompenserer og avhjelper familiens eller barnets omsorgssituasjon.» I følge forarbeidene bør slike tiltak likevel i større grad brukes som et supplement til endringstiltak. Det er også 2 https://www.nav.no/rettskildene/rundskriv/hovednr.+35+-+lov+om+sosiale+tjenester+i+nav.312829.cms 2

presisert at det i mange tilfeller vil være behov for flere typer tiltak for å avhjelpe situasjonen i en familie. Økonomisk bistand fra barneverntjenesten er i lovproposisjonen omtalt som et kompenserende tiltak. Det er presisert i forarbeidene at barneverntjenesten fortsatt har mulighet til å kunne yte økonomisk bistand innenfor snevre rammer. Det er med andre ord ingen ting i veien for at barneverntjenesten, etter en konkret vurdering, fatter vedtak om økonomisk stønad som hjelpetiltak - enten alene - eller i kombinasjon med andre tiltak. Dette innebærer at det etter Fylkesmannens vurdering ikke er riktig lovanvendelse dersom en barneverntjeneste avslutter et hjelpetiltak og deretter hele barnevernssaken utelukkende med den begrunnelse at tiltaket er kompenserende. Slike vedtak kan derfor bli opphevet eller endret i forbindelse med Fylkesmannens behandling av en eventuell klage. Individuelle tjenester fra NAV-kontoret Lov om sosiale tjenester i NAV gir rett til opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad, jf. lovens kapittel 4. NAV-kontorets ansvar for å yte økonomisk stønad er regulert i lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 19. Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. lovens 18. Stønaden er subsidiær, dvs. at andre muligheter skal være utnyttet før en har krav på stønad. Stønaden er skjønnsmessig, men stønadsnivået skal være forsvarlig. Stønaden bør dessuten ta sikte på å gjøre mottakeren selvhjulpen. I særlige tilfeller kan NAV-kontoret, selv om vilkårene i 18 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, jf. 19. NAV-kontorene har etter lov om sosiale tjenester i NAV 17 plikt til å gi opplysning, råd og veiledning. Økonomisk rådgivning er kanskje særlig praktisk her, og NAV-kontoret plikter å gi tilbud om slik rådgivning både til barnefamilier og til ungdommer med oppfølging fra barneverntjenesten. Særlig om ettervern Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har i etterverntilfeller ansvar for ungdom mellom 18 og 23 år. Barnevernloven gjelder i utgangspunktet frem til barnet fyller 18 år, jf. barnevernloven 1-3. Dersom barnet samtykker kan tiltak iverksatt før myndighetsalder likevel opprettholdes eller erstattes med andre tiltak frem til fylte 23 år. I ettervernstilfellene regnes opphør av tiltak og avslag på søknad om tiltak som et enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. 3

NAV-kontoret har ansvar for å yte økonomisk stønad, jf. lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 19. Ansvaret omfatter også ungdom som mottar etterverntiltak fra barneverntjenesten. Dette innebærer at der ungdommen er fylt 18 år og ikke er økonomisk selvhjulpen kan vedkommende ha krav på stønad til livsopphold fra NAV-kontoret. I slike tilfeller vil det ofte være naturlig at barneverntjenesten bistår ungdommen i møte med NAV-kontoret. I meldingsdelen av Prop. 106 L (2012-2013) understreker departementet de to tjenestenes ansvar og at samarbeid er viktig for å lette overgangen til et selvstendig voksenliv for ungdommen. Et viktig mål med etterverntiltak er å legge til rette for at ungdom etablerer seg i egen bolig og mestrer overgangen til studier- og arbeidsliv. For at ungdom skal få den hjelpen de trenger, er det derfor ofte behov for at barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen samarbeider om tiltak. Videre gir departementet uttrykk for at samarbeid om ungdom er utfordrende, og at barneverntjenesten ofte blir stående alene med oppfølgingsansvaret. For å bedre oppfølgningen av denne ungdomsgruppen har aktuelle direktorater utarbeidet et oppslagsverk som viser hvilke forpliktelser ulike offentlige instanser har overfor utsatte ungdomsgrupper. Her blir barnevernets og arbeids- og velferdsforvaltningens ansvar nærmere beskrevet. 3 Klarere ansvarsdeling og felles retningslinjer I meldingsdelen til ovennevnte lovproposisjon fremheves betydningen av at barneverntjenesten og NAV samarbeider om tiltak rettet mot barnefamilier. Det vises blant annet til barneverntjenestens ansvar for å sette inn tiltak når problembelastninger i familien har konsekvenser for barns omsorgssituasjon. Meldingen viser videre til arbeids- og velferdsforvaltningens ansvar for å sette inn tiltak for å redusere belastninger som barn og familier opplever som følge av levekårsutfordringer og fattigdom. I meldingsdelen vises det til at fylkesmennene gjennom det landsomfattende tilsynet i 2012 undersøkte om NAV- kontorene ved forvaltning av økonomisk sosialhjelp tar hensyn til om det er barn i husstanden og om barnas behov ivaretas. Tilsynsrapportene fra fylkesmennene avdekket utbredte mangler ved saksbehandlingen. Samlet sett viste tilsynet at barns behov i for liten grad blir kartlagt og individuelt vurdert ved behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Departementet gir videre uttrykk for at innsatsen til barnevernet og arbeids- og velferdsforvaltningen overfor marginaliserte grupper må bli bedre koordinert og viser til at det er behov for å tydeliggjøre barneverntjenestens og arbeids- og velferdsforvaltningens roller og ansvar. Departementet legger til grunn at en forpliktende ansvarsdeling vil bidra til bedre samordning av tjenester overfor barn, ungdom og familier som har behov for tiltak fra begge tjenester. 3 Oppslagsverk Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv. http://www.bufetat.no/documents/bufetat.no/bufdir%20oppslagsverk.pdf 4

På denne bakgrunn ble det i meldingsdelen varslet at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet i samarbeid vil utarbeide felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsdeling mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er ikke fastsatt når retningslinjene skal være ferdige, men Fylkesmannen vil holde kommunene orientert. Samarbeidet mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret Fylkesmannen understreker at det er viktig at barneverntjenesten og NAV-kontoret samarbeider tett om ungdom i overgangen fra barn til voksen. Det må legges til rette for samarbeid i god tid før ungdommen fyller 18 år slik at overgangen gjennomføres til det beste for den unge og slik at vedkommende i størst mulig grad sikres en god overgang til et selvstendig voksenliv. Vi ser at det innad i kommunene av og til inngås avtaler om samarbeid og ansvarsfordeling mellom tjenestene. Andre steder foreligger det ikke slike avtaler, og samarbeidet må kanskje avtales fra sak til sak. Der samarbeidet må skje mellom en barneverntjeneste i en kommune og et NAV-kontor i en annen kommune, vil det kunne oppstå utfordringer. Fylkesmannen understreker at dersom det oppstår uenighet mellom tjenestene om hvem som har ansvar og i hvilket omfang hjelp skal gis, må tjenestene være særlig oppmerksom på å ivareta ungdommens situasjon i påvente av en avklaring tjenestene og eventuelt kommunene i mellom. Fylkesmannen bemerker også at selv om vi er klageinstans både for vedtak etter lov om sosiale tjenester i Nav, og for vedtak om hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4, er det ikke vår rolle å avklare hvilken tjeneste som er ansvarlig for en bruker innad i en kommune. Vi forutsetter derfor at tjenestene kommer til enighet. Der det oppstår uenighet om ansvarsfordelingen mellom kommuner, oppfordrer vi kommunene til å samarbeide for å finne gode løsninger. 5