Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø
Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel i lys av aspektene for God lesing Sette i gang mellomarbeid 2
Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon 3
ET PRAKSISEKSEMPEL FRA PILOTEN Samarbeid med skole i Telemark 18.11.13 lesesenteret.no
1 - Praksiseksempel fra skole indre Telemark Epost-korrespondanse over 1-2 mnd før første møte 5
Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike teksttyper og sjangre Område for utvikling: Elevene ser ikke ut til å lese bilder eller figurer på en relevant måte Analyse av eksisterende praksis I min leseundervisning har jeg ikke hatt fokus på å trene elevene i å avkode bilder og figurer Mulige aksjoner i et fag:?? 6
2 - Se film om lesing som GRF - respondere Det dere kunne ha gjort var å forberede dere gjennom å ta i bruk en film som vi har produsert. Det ville vært ønskelig om dere startet opp dagen med å se denne filmen i fellesskap. Den handler om lesing i alle fag. Deretter foreslår vi at dere diskuterer hva som var interessant for dere i filmen? Hva fikk dere bekreftelse på at dere gjør mye av allerede? Hvilke nye begreper og redskaper fikk dere i forhold til det å være leselærer i deres fag/trinn? Og hva ser du/dere kunne vært spennende å ta tak i med tanke på egen/deres praksisutvikling? Var det noe som trigget deg/dere til å prøve ut noe spesielt, enten i forbindelse med filmen eller noe annet som du brenner for? 7
http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/ lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/ 8
3- Mellom snakk og praksis / mellom kalendre Hei hei Takk for tilbakemelding. Me tykkjer det blir litt hals over hovudet dersom de skal kome i veke 7. Me ser at me kan få til arbeid med film og refleksjon kring den her på skulen i veke 7. Me har vinterferie i veke 8. Har de høve til å kome på besøk til oss i veke 9? Hei, Irene, I uke 9 er vi alle på nettverkssamling i Trondheim + har andre oppdrag. Hvilken uke etter uke 9 passer for dere? Når du melder tilbake, kan jeg høre med gruppen om den uken du foreslår passer med andre planer. 9
4- Leder og kollegium allerede trigga av førlesing av film før vi kom Hei, Vonar de har hatt ein god vinterferie. No har me sett film og arbeid oss i gjennom spørsmålsformuleringane du kom med. Eg har berre fått positive tilbakemelding på det arbeidet: "Dette var nyttig og dette har eg sakna" var nokre kommentarar som kom fram. Eg legg ved dei stikkorda som kom fram under arbeid med filmen. Det som var slåande var høg grad av elevmedverknad. Med det meiner eg at elevane var delaktig i å gjenfortelle/fortelle kva dei hadde forstått av fagstoffet. 10
11 5 - Møtekoreografi og flere forberedelser
6- Aksjoner ved denne Telemarkskolen Område for utvikling: Elevene trenger å aktiveres, gis mulighet til medvirkning og deltagelse. Lærerne trenger didaktisk påfyll ift lesing og engasjement. Analyse av eksisterende praksis I vår leseundervisning har vi ikke hatt nok fokus på å skape engasjement og medvirkning hvor elevene får ansvar og utfordringer Mulige aksjoner i et fag:?? 12
13
7 TIPS FOR IGANGSETTING AV AKSJONER Finne frem til det aspektet ved god lesing den enkelte læreren/lærerkollegiet selv mener han/de trenger å utvikle og arbeide bedre med komme nedenfra, være skolebasert Aktivere lærerens forkunnskaper anvendelig metafor: pedagogisk loppemarked (H. Fjørtoft) La aksjonen / hjelperessursen ta form som et undervisningsopplegg / praksiseksempel som læreren selv skal utvikle med din hjelp Bistå og være samtalepartner i prosessen med å utvikle opplegget / eksempelet I første fase kanskje delta i og med observasjon i klasserommet omkring det utviklingsbehovet som er adressert 14
PRAKSISEKSEMPEL LESING I NATURFAG - MED FOKUS PÅ PROSESSORIENTERT LESING http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ressurser-for-larere-pa-ungdomstrinnet/lesing---for-larere-paungdomstrinnet/eksempler-pa-god-praksis-i-lesing/lesing-i-naturfag/a-gi-spesifikke-leseinstruksjoner/)
16
PRAKSISEKSEMPEL til eget PRAKSISEKSEMPEL Lese nøye gjennom praksiseksempelet bruk god tid Må da aller først: Lese teksten som brukes der; Kannibalkameratene, en kort tekst fra nysgjerrigper.no OPPGAVETEKST: Les praksiseksempelet med henblikk på hva vi har snakket om her i dag, altså let etter de seks aspektene ved god lesing / etter kompetansemål / lesing som GRF i naturfag Hva må dere da aller først gjøre - aktivisere førkunnskap om seks aspekt ved god lesing - finne frem til kompetansemål i faget - finne ut hva hva læreplanen sier om lesing som GRF i naturfag 17
Relevante hovedområder i naturvitenskap Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for åbygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- ogdyrearter og på de delene som inngår i samspilleti et økosystem.hovedområdet dreier seg videreom forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordanmenneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt.feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. 18
Relevante kompetansemål i naturvitenskap Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene gjøre greie for hvilk observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner e biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen 19
Relevante kompetansemål i naturvitenskap Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen 20
Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Til hvert fag i Kunnskapsløftet er det en beskrivelse av hva lesing i faget innebærer [...] Fra høsten 2013 gjelder reviderte læreplaner i fagene matematikk, naturfag, norsk, engelsk og samfunnsfag. Kompetansemålene er endret for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i fagene og for å synliggjøre progresjonen i ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet, slik at en kan legge bedre til rette for systematisk arbeid med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. 21
Revidert læreplan 2013: Å kunne lese i naturfag Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. 22
23
Noen av våre digitale bidrag så langt i satsingen Et teoretisk bakgrunnsdokument for lesing Beskrivelse av God lesing i ungdomstrinnet Flere praksisbeskrivelser til støtte for god leseopplæring Lagt ut litteraturoversikter over tilgjengelig og aktuell teori på lesefeltet I publiseringsfase med Den store leseboka (Arbeidstittel) http://www.udir.no/lareplaner/grunnleggende-ferdigheter/container/godleseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/ I tillegg alle ressurser på Lesesenterets egne sider, for eksempel: Skole i praksis-filmene, valgfagsopplegg, Leselos, Bok i bruk, osv. 24
DERE SKAL LAGE EGET PRAKSISEKSEMPEL: Hvordan kan ressurslæreren best bistå læreren? OPPGAVE NÅ: Påbegynn arbeidet med å lage en DISPOSISJON til eget praksiseksempel du velger selv tittel og vinkling Arbeidet med å lage praksiseksempelet varer fra i dag til og med siste ressurslærersamling 23-24. april da presenterer noen av dere egne praksiseksempler som vi diskuterer sammen Du skal først og fremst koble til de teoretiske perspektivene du har møtt i dag, samt ressurslærers rolle i satsingen 25