Kap. I KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 5 Kap. I KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Alle som er ansatt i en kommune eller en fylkeskommune er omfattet av hovedtariffavtalen (HTA) og aktuelle særavtaler med KS. Unntatt er ansatte i Oslo kommune, som er omfattet av eget avtaleverk med Oslo kommune. I det følgende tar vi for oss en del av de mest aktuelle bestemmelsene for våre medlemmer. 1. Lønn Lønn på kommunal sektor avtales som årslønn i kroner. På kommunal sektor har vi ulike forhandlingssystemer, for ansatte i kap. 3.4, 4 og 5. 1.1 Lønn for stillinger i kap. 4 Skoleverket (med unntak av dem som er i kap. 3.4) og øvrige kommunalt ansatte er plassert i kap. 4. Disse kan få lønnstillegg i både sentrale og lokale forhandlinger. I de sentrale forhandlingene gis det vanligvis følgende typer tillegg: 1. Generelt tillegg til alle i kap. 4 2. Regulering av minstelønn for ulike stillingstyper 3. Sikringsbestemmelser for enkelte stillingstyper I lokale forhandlinger kan det gis tillegg til både grupper og enkeltpersoner innenfor en økonomisk ramme som er avtalt i de sentrale forhandlingene. Lokallaget prioriterer krav og gjennomfører forhandlingene. I kap. 4 og 5 kan det kreves særskilte lokale forhandlinger. Slike forhandlinger kan kreves når det har skjedd betydelige endringer for en stilling, eller det er problemer med å rekruttere/beholde kvalifisert arbeidskraft. Ved ansettelse bør du fremme lønnskrav som betingelse for å ta stillingen. På den måten kan du oppnå lønn tilsvarende det andre ansatte i kommunen har fått i lokale forhandlinger eller den lønnen du hadde hos forrige arbeidsgiver. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk på www.utdanningsforbundet.no Lønn og arbeidsvilkår. Minstelønnstabell for KS-området gjeldende fra 1.5.2009 De aller fleste ansatte i kommunen/fylkeskommunen er innplassert i kap. 4B. Her er det stillingens krav til utdanning som avgjør.innplassering. Kap. I KS 5

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 6 Minstelønn Stillingsgrupper 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning 232 700 237 800 252 800 289 000 Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeider stillinger ny minstelønn 272 100 274 100 279 400 316 500 Stillinger med krav om høyskoleutdanning ny minstelønn 310 700 314 300 322 800 353 700 Stillinger med krav om mastergrad - ny minstelønn 351 100 365 700 386 600 414 500 Lærer ny minstelønn 316 400 332 000 340 500 349 000 391 800 Adjunkt ny minstelønn 349 000 359 700 367 600 376 400 414 700 Adjunkt (m tilleggsutd) ny minstelønn 364 100 376 300 388 300 395 600 437 400 Lektor ny minstelønn 381 400 389 100 402 900 419 800 468 900 Lektor (m tilleggsutd ) ny minstelønn 395 000 402 100 417 000 434 700 492 200 Pr. 1. mai 2009 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 300.000,. Deretter skal dette beløpet reguleres med den prosentvise endringen pr. 1. mai av folketrygdens grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering. Ved innplassering i stilling i kap. 4C, undervisningsstilling, må du ta utgangspunkt i grunnutdanningen din. Videreutdanning med til sammen 60 studiepoeng/20 vekttall godkjennes. Du trenger ett års videreutdanning for å gå fra lærer til adjunkt, adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning og fra lektor til lektor med tilleggsutdanning. Husk at når du har tatt tilleggsutdanning som gir grunnlag for innplassering i ny stillingskode, må du fremme krav om innplassering i ny kode overfor arbeidsgiver. Se vedlegg 6 i HTA. Når det gjelder ny minstelønn fra 1.5.2009, finner du det på: http://www.ks.no/upload/4196/hta_ks_08-10.pdf (minstelønnstabellen er helt bakerst i hovedtariffavtalen). 1.2 Lønn i kap. 3.4. og 5 Ledere som er plassert i kap. 3.4 og arbeidstakere i kap. 5 har bare lokale forhandlinger. Disse får ikke tillegg gitt i sentrale forhandlinger. 1.3 Ansiennitet Etter fylte 18 år får du godskrevet ansiennitet for: All offentlig tjeneste Privat tjeneste som er av betydning for stillingen. 6 Kap. I KS

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 7 Omsorgstjeneste inntil 3 år omsorg for barn eller pleie av eldre/syke. Verneplikt Fravær inntil 2 år i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videreutdanning For skoleverket: Privat tjeneste etter utført faglig og pedagogisk utdanning som lærer. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. 1.4 Lønn for særskilte funksjoner Lærere som har midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg per år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønn/grunnlønn. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Dersom det er uenighet om godtgjøring for ny funksjonsinnehaver uten at det gjøres endringer i innhold/omfang av funksjonen, vil den tidligere godtgjøringen videreføres. Tilleggene er pensjonsgivende. Minste lønnsnivå Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr 10 000 per år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr 12 000 per år. Godtgjøring for lokalt opprettede funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. 1.5 Sikringsbestemmelser St.kode 7637 Pedagogisk leder 7637 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers (stillingskode 6709 Førskolelærer) sentrale minstelønn. Sikringsbestemmelsen for pedagogisk leder gjelder alltid i forhold til minstelønnsnivået for 6709 førskolelærer, selv om det er ansatt førskolelærer i stilling med krav om spesialistutdanning i barnehagen/kommunen. Ledere plassert i kap. 4 B Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse/ spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Kap. I KS 7

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 8 Skoleleder For skoleledere (rektor, assisterende rektor/inspektør) i grunnskolen og videregående opplæring gjelder minstelønn fra 1.5.2008, se tabellen under. Grunnskolen minstelønn skoleledere fra og med 1.5.08 Årsverk Rektor Ass.rektor Underv.insp. 0 10 382 100 363 900 10 20 394 900 376 000 20 40 429 200 394 900 40 451 600 415 300 Videregående opplæring minstelønn skoleledere fra og med 1.5.08 Årsverk + Rektor Ass.rektor Uv.insp. II Studieinsp. (elevtall *0,1) Underv.insp. I 0 40 444 200 408 300 401 900 401 900 40 80 451 600 422 200 401 900 401 900 80 120 468 300 436 700 415 300 415 300 120-494 300 459 800 436 700 436 700 Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. 1.6 Overtidsbestemmelser, kvelds og nattillegg m.m. Det må skilles mellom tillegg for overtidsarbeid (ekstra betalt arbeid) og tillegg når arbeid som er en del av stillingen blir utført på ubekvemt tidspunkt, som for eksempel kveldstid. Det betales bare for en av delene, enten tillegg for overtid eller tillegg for kveldstid. Overtid Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For en som er ansatt i 100 % stilling, gir alt pålagt ekstra arbeid lønn med overtidstillegg. Deltidsansatte får bare vanlig timelønn for de første timene. Vanlig overtidstillegg er 50 %. Det økes til 100 % mellom 2100 og 0600, samt lørdag, søndag og helligdager. Skoleverket Etter sentral arbeidstidsavtale får undervisningspersonalet overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke. Avspasering time for time kan avtales. Overtidstillegget skal utbetales, noe som er hjemlet i arbeidsmiljøloven 10-6. Møter kveldstid Dersom deler av arbeidet i arbeidsplanen er plassert etter kl. 1700 (for eksempel foreldremøter/konferansetimer), utløser dette kveldstillegg. Det samme gjelder andre ansatte både i kommune, stat og privat. Tillegget i kommunene er på minst kr 21 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 1700 og kl. 0600. 8 Kap. I KS

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 9 Dersom arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer, utbetales i tillegg kompensasjon for delt dagsverk. Kompensasjonen på kommunalt avtaleverk er én timelønn per arbeidsdag. Undervisning kveldstid skoleverket For undervisning som foregår etter kl. 1700 gis et tillegg i lønna på minst kr 21 per arbeidet time. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. Timelønn for undervisningstimer/vikartimer skoleverket Timelønn for undervisningspersonale (eksklusive feriepenger) beregnes etter følgende formel: Årslønn x 1400 x 100 = Timelønn Årsramme x 1687,5 x 112 Denne beregningsmåten gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter: 1. Endring av arbeidsplanen Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring. 2. Overtid Dersom pkt. 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene. 3. Avspasering + overtidstillegg Alternativt til pkt. 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time (undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget. Timelønn/månedslønn skoleverket Arbeidstakere ansatt for mer enn én måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn én måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. Kap. I KS 9

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 10 Trekk fravær Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For hele dager trekkes det daglønn: årslønn uten funksjonstillegg : 260 dager. For kortere fravær enn én dag: daglønn: 7,5 timer innenfor arbeidsplanfestet tid. 2. Arbeidstid 2.1 Barnehage Generelt Ansatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, SFO og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap. 1 2.3. Styrer i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA 2, punkt 2.3. I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Styrere skal ha lønn som styrer i hele stillingen, også om de utfører andre oppgaver. Daglig leder i skolefritidsordningen I SFO som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre SFO kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, men minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse. Pedagogisk personale (barnehage og SFO) Ordinær arbeidstid er 37,5 timer per uke 33,5 av disse timene skal legges til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. 10 Kap. I KS

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 11 Planlegging/samarbeid (barnehage, SFO og skole) Det avsettes 37,5 timer per år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 2.2 Skoleverket Det skal inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og fylkeskommuner. En slik lokal arbeidstidsavtale kan være lik eller forskjellig fra den sentrale avtalen. Avtalen kan også være forskjellig fra skole til skole i kommunen/fylkeskommunen. I dette kapitlet omtales den sentrale avtalen. 2.2.1 Sentral arbeidstidsavtale for tilsatte i undervisningsstillinger Intensjoner Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen. Årsverket Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. Inndeling av årsverket Lærernes arbeidstid (1687,5 t) deles i arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid. Arbeidsplanfestet tid er oppgitt i klokketimer og utgjør: Barnetrinnet: 1300 timer Ungdomstrinnet: 1225 timer Videregående opplæring: 1150 timer Kap. I KS 11

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 12 I arbeidsplanfestet tid inngår undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med. Timetallet i arbeidsplanfestet tid omfatter også 39. skoleuke med 37,5 timer. Av arbeidsplanfestet tid nyttes den tid til undervisning som framkommer som årsrammer i vedlegg til gjeldende arbeidstidsavtale. I selvstendig tid inngår for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Tid til funksjonsoppgaver Det avsettes 76 årsrammetimer per opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. a) Byrdefull arbeidssituasjon Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeids-byrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer. c) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning på ungdomstrinnet. d) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner 12 Kap. I KS

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 13 Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 76 årsrammetimer per 6 elever. e) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. f) Voksenopplæring Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. h) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. Andre arbeidsoppgaver Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte: a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer. d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf. punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. f) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. De gamle tidligere reglene om Kap. I KS 13

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 14 at en konvertert time omregnes til 90, 100 eller 110 minutter gjelder ikke lenger. De er erstattet av reglene som står over. Undervisningstid Undervisningstidene (lesepliktene) finnes i Håndbok i kommunalt avtaleverk. Seniortiltak Undervisningspersonale har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 55 år og 12,5 % når de fyller 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Arbeidsplanfestet tid blir ikke endret. Tidsressurs til kontaktlærertjeneste inngår i beregningsgrunnlaget for seniortiltaket. Personalet i deltidsstilling får redusert leseplikt forholdsmessig. Rådgiver/soiallærer får redusert sin årlige leseplikt i forhold til undervisningsdelen av stillingen. Det administrative personalet får i den grad de underviser redusert den årlige leseplikten forholdsmessig i forhold til undervisningsdelen (kateterdelen) av stillingen. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. 2.2.2 Skoleledere Årsverket (SFS 2213, pkt. 2.1) Skoleledere har en arbeidstid på 37,5 timer per uke i 45 uker (netto årsverk på 1687,5 timer). Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2005/06 som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behov for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. 14 Kap. I KS

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 15 3. Ferie Se kap. IX - Ferie, s. 44. For skoleverket gjelder i tillegg: Månedslønn i stedet for feriepenger skoleverket Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling. Første yrkesår skoleverket Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes første gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i hht. forskrift til opplæringsloven 14-5. 4. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Se kap. VIII s. 42. 5. Stedfortredertjeneste og konstituering Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode utover én uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillingslønn fra første dag, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte, avtales en passende godtgjøring. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon eller lignende, foretas som hovedregel konstituering (midlertidig tilsetting) i stillingen. Ved konstituering i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. 6. Permisjoner 6.1 Velferdspermisjoner Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 10 (12) arbeidsdager eller inntil 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret. Mange arbeidsgivere har eget reglement. Se kommunal personalhåndbok 6.7.2. Kap. I KS 15

16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 16 6.2 Eksamen I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 dager eller mer, skal det drøftes ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. 7. Leirskole/ekskursjoner m.m. Skoleverket Dette er regulert i sentral generell særavtale; SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev. Se Håndbok i kommunalt avtaleverk. Kap. II Oslo kommune 1. Lønn 1.1 Sentrale og lokale forhandlinger Lønnsforhandlingene i Oslo kommune består av tre komponenter: 1. Sentrale forhandlinger som endrer lønnstabellen (generelt tillegg) 2. Sentrale justeringsforhandlinger som endrer lønnsstiger og alternativer for stillinger 3. Lokale forhandlinger som forhandles i etater, bydeler og foretak Lønnstabell Oslo kommune fra 1.5.2009 Satsene nedenfor er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på kr 150 pr. år til Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet). For ansatte i deltidsstilling med en beregnet arbeidstid på under 15 timer pr. uke trekkes avgiften med 50 %. Ltr 01.05.2009 1 220 900 2 223 200 3 225 700 4 228 000 5 230 400 6 232 700 7 235 400 8 238 300 9 242 900 10 246 100 11 249 400 12 252 800 13 256 300 14 259 800 15 263 400 Ltr 01.05.2009 16 267 100 17 270 900 18 274 700 19 278 200 20 281 800 21 285 300 22 289 000 23 293 100 24 297 100 25 301 300 26 305 300 27 309 500 28 313 700 29 317 900 30 322 800 Ltr 01.05.2009 31 327 500 32 332 100 33 336 700 34 341 100 35 346 000 36 351 000 37 356 300 38 361 800 39 367 500 40 373 100 41 379 100 42 385 300 43 391 800 44 398 600 45 405 600 16 Kap. II Oslo kommune