Utdanningsforbundets almanakk 2010/11. Del II Lønn Arbeidstid Sykdom Ferie Pensjon. utdanningsforbundet.no

Transkript

1 Utdanningsforbundets almanakk 2010/11 Del II Lønn Arbeidstid Sykdom Ferie Pensjon utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundet er på Facebook og Twitter.com/utdanningsf

2 Innledning Del 2 Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer er ansatt i offentlig sektor, enten i stat eller kommune/fylkeskommune. Ansattes lønnsog arbeidsvilkår i offentlig sektor er regulert i tariffavtaler med staten, KS eller Oslo kommune. Mange medlemmer i privat sektor er ansatt i virksomheter som har tariffavtale med Utdanningsforbundet. De største private avtale - områdene våre er PBL A, Spekter, HSH, FUS og KA. Men fortsatt arbeider en del medlemmer hos arbeidsgivere som ikke er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon eller som har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet. Uansett hvor du arbeider, så ligger det et lovverk til grunn som regulerer en del av ansattes arbeidsvilkår uavhengig av tariffavtalene. De mest aktuelle er arbeidsmiljøloven, folketrygdloven, likestillingsloven, diskrimineringsloven og ferieloven. Almanakken inneholder en kortversjon av gjeldende avtaleverk, oppdatert per hovedtariffoppgjøret i Det mest aktuelle om lønn, arbeidstid og enkelte andre bestemmelser er omtalt innenfor hvert avtaleområde. For å finne svar på de spørsmålene du har, er det viktig at du leser det rette avtaleverket for ditt tariffområde. Se bunntekst på hver side. Informasjon om lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon i tillegg til ferie og pensjon er inndelt i egne kapitler ettersom denne informasjonen i stor grad baserer seg på lovverket. Vær imidlertid klar over at de forskjellige tariffavtalene og overens komstene kan ha bedre ordninger enn det lovverket hjemler. Vi håper du vil få nytte av almanakken! 2

3 Innhold Innledning 2 Kap. I KS 1. Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Stedfortredertjeneste og konstituering Permisjoner Leirskole/ekskursjoner m.m Kap. II Oslo kommune Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon Stedfortredertjeneste Permisjoner Leirskole, ekskursjoner m.m Kap. III Staten Om Hovedtariffavtalen Lønn Forhandlingsbestemmelser Tilsetting i ledig stilling (pkt i HTA) Kompensasjon for reiser innenlands Diverse Stedfortredertjeneste Permisjoner Kap. IV PBL-A 1. Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Stedfortredertjeneste Permisjoner Kurs, opplæring, videreutdanning og reiser med barn

4 Kap. V Arbeidsgiverforeningen Spekter 1. Om Spekter Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon mv Stedfortredertjeneste Permisjoner Kap. VI HSH 1. Om tariffområdet Lønnsbestemmelser Arbeidstid Fellesbestemmelsene/andre bestemmelser Kap. VII KA 1. Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Stedfortredertjeneste Permisjoner Kap. VII, 2 FUS AS Kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Kap. IX Ferie Kap. X Pensjonsordninger

5 Kap. I KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Alle som er ansatt i en kommune eller en fylkeskommune er omfattet av hovedtariffavtalen (HTA) og aktuelle særavtaler med KS. Unntatt er ansatte i Oslo kommune, som er omfattet av eget avtaleverk med Oslo kommune. I det følgende tar vi for oss en del av de mest aktuelle bestemmelsene for våre medlemmer. 1. Lønn Lønn på kommunal sektor avtales som årslønn i kroner. På kommunal sektor har vi ulike forhandlingssystemer, for ansatte i kapittel 3.4, 4 og Lønn for stillinger i kapittel 4 Skoleverket (med unntak av dem som er i kapittel 3.4) og øvrige kommunalt ansatte er plassert i kapittel 4. Disse kan få lønnstillegg i både sentrale og lokale forhandlinger. I de sentrale forhandlingene gis det vanligvis følgende typer tillegg: 1. Generelt tillegg til alle i kapittel 4 2. Regulering av minstelønn for ulike stillingstyper 3. Sikringsbestemmelser for enkelte stillingstyper I lokale forhandlinger kan det gis tillegg til både grupper og enkeltpersoner innenfor en økonomisk ramme som er avtalt i de sentrale forhandlingene. Lokallaget prioriterer krav og gjennomfører forhandlingene. I kapittel 4 og 5 kan det kreves særskilte lokale forhandlinger. Slike forhandlinger kan kreves når det har skjedd betydelige endringer for en stilling, eller det er problemer med å rekruttere/beholde kvalifisert arbeidskraft. Ved ansettelse bør du fremme lønnskrav som betingelse for å ta stillingen. På den måten kan du oppnå lønn tilsvarende det andre ansatte i kommunen har fått i lokale forhandlinger eller den lønnen du hadde hos forrige arbeidsgiver. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk på Lønn og arbeidsvilkår. Minstelønnstabell for KS-området gjeldende fra De aller fleste ansatte i kommunen/fylkeskommunen er innplassert i kapittel 4B. Her er det stillingens krav til utdanning som avgjør innplassering. Endringer i minstelønn for stillinger i kap. 4. Størrelsen på tilleggene (pr og ) er inkludert i ny minstelønn pr De aller fleste satsene er justert ytterligere. Pr skal arbeidstakere i HTA kap. 4 med grunnlønn lavere enn ny minstelønn (inkludert generelle tillegg i 2010), justeres opp til minstelønn. Kap. I KS 5

6 Minstelønnstabell gjeldende fra : Minstelønn Stillingsgrupper 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende Fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Lærer Adjunkt Adjunkt (m tilleggsutd) Lektor ny minstelønn Lektor (m tilleggsutd ) Hovedtillitsvalgte med hel permisjon avlønnes med minimum kroner med virkning fra Pr. 1. mai 2010 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr , - i 100 % stilling. Bestemmelsen gjelder forholdsmessig for deltidsansatte, jf. HTA kap Merknad. Beløpet skal deretter reguleres med den prosentvise endringen pr. 1.5 av folketrygdens grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering. (Det er tvist med KS om virkningsdatoen i 2010 skal være 1.5. eller 10.6.) Ved innplassering i stilling i kapittel 4C, undervisningsstilling, må du ta utgangspunkt i grunnutdanningen din. Videreutdanning med til sammen 60 studiepoeng/20 vekttall godkjennes. Du trenger ett års videreutdanning for å gå fra lærer til adjunkt, adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning og fra lektor til lektor med tilleggsutdanning. Husk at når du har tatt tilleggsutdanning som gir grunnlag for innplassering i ny stillingskode, må du fremme krav om innplassering i ny kode overfor arbeidsgiver. Se vedlegg 6 i HTA. 1.2 Lønn i kapittel 3.4. og 5 Ledere som er plassert i kapittel 3.4 og arbeidstakere i kapittel 5 har bare lokale forhandlinger. Disse får ikke tillegg gitt i sentrale forhandlinger. (Det er tvist med KS om virkningsdatoen for disse lokale tilleggene i 2010) 6 Kap. I KS

7 1.3 Ansiennitet Etter fylte 18 år får du godskrevet ansiennitet for: All offentlig tjeneste Privat tjeneste som er av betydning for stillingen. Omsorgstjeneste inntil 3 år omsorg for barn eller pleie av eldre/syke. Verneplikt Fravær inntil 2 år i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videreutdanning For skoleverket: Privat tjeneste etter utført faglig og pedagogisk utdanning som lærer. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. 1.4 Lønn for særskilte funksjoner Lærere som har midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg per år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønn/grunnlønn. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Dersom det er uenighet om godtgjøring for ny funksjonsinnehaver uten at det gjøres endringer i innhold/omfang av funksjonen, vil den tidligere godtgjøringen videreføres. Tilleggene er pensjonsgivende. Minste lønnsnivå Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr per år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr per år. Godtgjøring for lokalt opprettede funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. 1.5 Sikringsbestemmelser St.kode 7637 Pedagogisk leder 7637 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers (stillingskode 6709 Førskolelærer) sentrale minstelønn. Sikringsbestemmelsen for pedagogisk leder gjelder alltid i forhold til minstelønnsnivået for 6709 førskolelærer, selv om det er ansatt førskolelærer i stilling med krav om spesialistutdanning i barnehagen/kommunen. Ledere plassert i kapittel 4 B Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes Kap. I KS 7

8 høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse/spiss - kompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Skoleleder For skoleledere (rektor, assisterende rektor/inspektør) i grunnskolen og videregående opplæring er det avtalt ny minstelønn fra , se tabellen under. Grunnskolen minstelønn skoleledere fra og med Årsverk Rektor Ass.rektor Underv.insp Videregående opplæring minstelønn skoleledere fra og med Årsverk + Rektor Ass.rektor Uv.insp. II Studieinsp. (elevtall *0,1) Underv.insp Overtidsbestemmelser, kvelds og nattillegg m.m. Det må skilles mellom tillegg for overtidsarbeid (ekstra betalt arbeid) og tillegg når arbeid som er en del av stillingen blir utført på ubekvemt tidspunkt, som for eksempel kveldstid. Det betales bare for en av delene, enten tillegg for overtid eller tillegg for kveldstid. Overtid Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For en som er ansatt i 100 % stilling, gir alt pålagt ekstra arbeid lønn med overtidstillegg. Deltidsansatte får bare vanlig timelønn for de første timene. Vanlig overtidstillegg er 50 %. Det økes til 100 % mellom 2100 og 0600, samt lørdag, søndag og helligdager. Skoleverket Etter sentral arbeidstidsavtale får undervisningspersonalet overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke. Avspasering time for time kan avtales. Overtidstillegget skal utbetales, noe som er hjemlet i arbeidsmiljøloven Møter kveldstid Dersom deler av arbeidet i arbeidsplanen er plassert etter kl (for eksempel foreldremøter/konferansetimer), utløser dette kveldstillegg. Det samme gjelder andre ansatte både i kommune, stat og privat. Tillegget i kommunene er på minst kr 21,- per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl Kap. I KS

9 Dersom arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer, utbetales i tillegg kompensasjon for delt dagsverk. Kompensasjonen på kommunalt avtaleverk er én timelønn per arbeidsdag. Undervisning kveldstid skoleverket For undervisning som foregår etter kl gis et tillegg i lønna på minst kr 21 per arbeidet time. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. Timelønn for undervisningstimer/vikartimer skoleverket Timelønn for undervisningspersonale (eksklusive feriepenger) beregnes etter følgende formel: 45 minutters enheter: Årslønn x 1400 x 100 = Timelønn Årsramme x 1687,5 x minutters enheter: Årslønn x 1400 x 100 x 4 Årsramme x 1687,5 x 112 x 3 = Timelønn Gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. Godtgjøring for vikartimer Beregningsmåten gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter: 1. Endring av arbeidsplanen Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring. 2. Overtid Dersom pkt. 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene. 3. Avspasering + overtidstillegg Alternativt til pkt. 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time (undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget. Timelønn/månedslønn skoleverket Arbeidstakere ansatt for mer enn én måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn én måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. Kap. I KS 9

10 Trekk fravær Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For hele dager trekkes det daglønn: årslønn uten funksjonstillegg: 260 dager. For kortere fravær enn én dag: daglønn: 7,5 timer innenfor arbeidsplanfestet tid. 2. Arbeidstid 2.1 Barnehage Generelt Ansatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, SFO og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap Styrer i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA 2, punkt 2.3. I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Styrere skal ha lønn som styrer i hele stillingen, også om de utfører andre oppgaver. Daglig leder i skolefritidsordningen I SFO som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre SFO kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, men minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse. Pedagogisk personale (barnehage og SFO) Ordinær arbeidstid er 37,5 timer per uke 33,5 av disse timene skal legges til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. Planlegging/samarbeid (barnehage, SFO og skole) Det avsettes 37,5 timer per år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 2.2 Skoleverket Det skal inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og fylkes- 10 Kap. I KS

11 kommuner. En slik lokal arbeidstidsavtale kan være lik eller forskjellig fra den sentrale avtalen. Avtalen kan også være forskjellig fra skole til skole i kommunen/fylkeskommunen. I dette kapitlet omtales den sentrale avtalen Sentral arbeidstidsavtale for tilsatte i undervisningsstillinger Intensjoner Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen. Årsverket Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. Inndeling av årsverket Lærernes arbeidstid (1687,5 t) deles i arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid. Arbeidsplanfestet tid er oppgitt i klokketimer og utgjør: Barnetrinnet: 1300 timer Ungdomstrinnet: 1225 timer Videregående opplæring: 1150 timer I arbeidsplanfestet tid inngår undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med. Timetallet i arbeidsplanfestet tid omfatter også 39. skoleuke med 37,5 timer. Av arbeidsplanfestet tid nyttes den tid til undervisning som framkommer som årsrammer i vedlegg til gjeldende arbeidstidsavtale. I selvstendig tid inngår for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Kap. I KS 11

12 Tid til funksjonsoppgaver Det avsettes 76 årsrammetimer per opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. a) Byrdefull arbeidssituasjon Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeids-byrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer. c) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning på ungdomstrinnet. d) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 76 årsrammetimer per 6 elever. e) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. f) Voksenopplæring Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 12 Kap. I KS

13 h) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. Andre arbeidsoppgaver Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte: a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer. d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf. punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. f) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. De gamle tidligere reglene om at en konvertert time omregnes til 90, 100 eller 110 minutter gjelder ikke lenger. De er erstattet av reglene som står over. Undervisningstid Undervisningstidene (lesepliktene) finnes i Håndbok i kommunalt avtaleverk. Seniortiltak Undervisningspersonale har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 55 år og 12,5 % når de fyller 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Arbeidsplanfestet tid blir ikke endret. Tidsressurs til kontaktlærertjeneste inngår i beregningsgrunnlaget for seniortiltaket. Personalet i deltidsstilling får redusert leseplikt forholdsmessig. Rådgiver/soiallærer får redusert sin årlige leseplikt i forhold til undervisningsdelen av stillingen. Det administrative personalet får i den grad de underviser redusert den årlige leseplikten for- Kap. I KS 13

14 holdsmessig i forhold til undervisningsdelen (kateterdelen) av stillingen. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk Skoleledere Årsverket (SFS 2213, pkt. 2.1) Skoleledere har en arbeidstid på 37,5 timer per uke i 45 uker (netto årsverk på 1687,5 timer). Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2005/06 som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behov for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. 3. Ferie Når det gjelder ferie, henvises det til kapittel IX side 44. For skoleverket gjelder i tillegg: Månedslønn i stedet for feriepenger skoleverket Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling. Første yrkesår skoleverket Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes første gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i hht. forskrift til opplæringsloven Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Se kap. VIII side Kap. I KS

15 5. Stedfortredertjeneste og konstituering Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode utover én uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillingslønn fra første dag, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte, avtales en passende godtgjøring. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon eller lignende, foretas som hovedregel konstituering (midlertidig tilsetting) i stillingen. Ved konstituering i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. 6. Permisjoner 6.1 Velferdspermisjoner Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 10 (12) arbeidsdager eller inntil 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret. Mange arbeidsgivere har eget reglement. Se kommunal personalhåndbok Eksamen I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 dager eller mer, skal det drøftes ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. 7. Leirskole/ekskursjoner m.m. Skoleverket Dette er regulert i sentral generell særavtale; SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev. Se Håndbok i kommunalt avtaleverk. Kap. II Oslo kommune 1. Lønn 1.1 Sentrale og lokale forhandlinger Lønnsforhandlingene i Oslo kommune består av tre komponenter: 1. Sentrale forhandlinger som endrer lønnstabellen (generelt tillegg) 2. Sentrale justeringsforhandlinger som endrer lønnsstiger og alternativer for stillinger 3. Lokale forhandlinger som forhandles i etater, bydeler og foretak Lønnstabell Oslo kommune fra Satsene nedenfor er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på kr 150 pr. år til Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet). Kap. II Oslo kommune 15

16 For ansatte i deltidsstilling med en beregnet arbeidstid på under 15 timer pr. uke trekkes avgiften med 50 %. På gammel lønnstabell pr fjernes de 9 laveste lønnstrinn. Gammelt lønnstrinn 10 blir nytt lønnstrinn1. Gammel Ltr 5/1/ NY Ltr 5/1/ Kap. II Oslo kommune

17 Gammel Ltr 5/1/ NY Ltr 5/1/ Ansiennitet Se kapittel I KS. For Oslo gjelder: Omsorgstjeneste inntil 2 år godskrives omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke. Ved ansettelse etter 1. mai 2008 godskrives all offentlig tjeneste og privat praksis fullt ut. Les mer om dette i Håndbok Oslo kommune tariffområde på under Lønn og arbeidsvilkår. Lønnsplasseringer Lønnstigene nedenfor viser kun laveste alternativ (sentral innplassering av stilling) for våre grupper i hver ramme. Stigningstakten er lik i alle alternativene og øker med ett trinn. Det er i alt 20 alternativer i hver ramme. Kap. II Oslo kommune 17

18 Hvilket alternativ den enkelte har, beror på: Tillegg gitt i lokale forhandlinger og funksjonstillegg. I tillegg kan man ha tillegg gitt som T-trinn, til kontaktlærer, fagkoordinater o.l. Ett T-trinn er kr 200. Stigene for førskolelærere, pedagogiske ledere og undervisningspersonale har ansiennitetsopprykk til 16 år. Barnehagestyrere og skoleledere er direkte innplassert i alternativ etter barnehagens og skolens størrelse uten ansiennitetsopprykk. Førskolelærer Stk. 379 Førskolelærer Førskolelærer ved barnehager med 2 eller 3-årig utdanning/ev. 1 års relevant tilleggsutdanning. Ansiennitet Lr Stk. 102 Førskolelærer 1 Førskolelærer ved spesialpedagogisk institusjon/smågruppe i barnehage/pedagogisk fagteam med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning. Ansiennitet Lr Stk. 237 Pedagogisk leder Med 2 3-årig godkjent høgskoleutdanning. Ansiennitet Lr Styrer Stk avd. Stk avd. Stk avd. LR Ltr. LR Ltr. LR Ltr Undervisningspersonale Undervisningspersonale uten godkjent utdanning Ansiennitet Lr Lærer, morsmålslærer Ansiennitet Lr Kap. II Oslo kommune

19 Adjunkt Ansiennitet Lr Adjunkt med opprykk Ansiennitet Lr Lektor Ansiennitet Lr Lektor med hovedfag og normert studietid på 6 år eller mer Ansiennitet Lr Lønn for skoleledere Skolelederes lønn avhenger av elevtallet på den enkelte skole (kriterietallet). Det er kriterietallet (elevtallet) pr. 1. oktober hvert annet år, regnet fra som er utgangspunktet for lønnsplasseringen av rektorer og inspektører. For nye skoler er det kriterietallet 1. oktober det første og det påfølgende år som legges til grunn, før en går over til toårige faser. Grunnskolen og videregående opplæring Elevtall Ltr. Rektor Ltr. ass. rektor Ltr. u.insp/avd.leder Skoleledere i videregående skole med 4 eller flere studieprogram lønnes minst 2 lønnstrinn høyere enn kriterietallet tilsier. Timelønnssatser Undervisning Fra og med defineres timelønn for undervisning (t1) slik: Årslønn x 1500 Årsramme x 1687,5 Timelønn for tilfeldige vikartimer dvs. vikartimer inntil tre ukers varighet (t2) defineres slik: t1 x 80 % Kap. II Oslo kommune 19

20 Det er samme timelønnssats for arbeidstakere over og under 58 år. Arbeidstakere ansatt for én måned eller mindre, godtgjøres med timelønn for undervisning, jf. definisjon av t1 og t2 ovenfor. Arbeidstakere ansatt for mer enn én måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn én måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til deltidsstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. Skoletid/fellestid utover undervisning Skoletid/fellestid utover undervisning godtgjøres slik (t3): Årslønn 1850 Funksjonstillegg Det gis funksjonstillegg enten som A-trinn eller som T-trinn for følgende funksjoner i skoleverket: IKT driftsansvarlig, realistkompetanse, samlingsstyrer, fagkoordinator/ fagansvarlig, rådgiver/sosiallærer og seniortillegg. Vi viser til overføringsavtalen i Oslo kommune del C. I tillegg gis det funksjonstillegg for kontaktlærertjeneste. Tillegget er kr 5000 pluss kr 575 per elev, minimum kr Sikringsbestemmelser Styrer av barnehage skal være sikret en lønn som ligger minst tre lønnstrinn over hva vedkommende ville hatt som grunninnplassert i kode 237 Pedagogisk leder med 16 års ansiennitet. Styrer ved spesialinstitusjon med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning lønnes to lønnstrinn høyere enn det vedkommende ville hatt som førskolelærer, dog minst to lønnstrinn høyere enn den høyest lønte førskolelærer ved institusjonen. Skoleledere skal lønnes minst fire lønnstrinn høyere enn det lønnstrinn vedkommende ville hatt i undervisningsstilling etter kompetanse og tjenesteansiennitet. Overtidsbestemmelser Se kapittel I KS. Overtid; for Oslo kommune gjelder Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid for hel stilling er overtidsarbeid. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven Når hensynet til kommunens interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges. For overtidsarbeid i tiden kl til kl betales 50 % tillegg. Mellom kl og kl på søn- og helgedager og dager før disse etter ordinær arbeidstids slutt betales 100 % tillegg. Undervisningspersonale i hel stilling får overtidsgodtgjøring for 20 Kap. II Oslo kommune

21 pålagte spredte vikartimer utover dem som framkommer av arbeidsplanen og/eller årsrammen for leseplikt. Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte undervisningstimer som i den enkelte uke overstiger gjennomsnittlig ukentlig leseplikt for heltidsstilling. For annet arbeid enn undervisningsarbeid gjelder følgende: For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl og kl. 0600, utbetales et tillegg på 45 % per time. For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl og kl og kl og kl. 0700, utbetales et tillegg på kr 20 per time. For skoleverket Oslo kommune gjelder For undervisning gjelder: Ordinær undervisning på søndager og i tidsrommet kl godtgjøres med et tillegg på 45 % pr. undervisningstime. Det gis et tillegg i lønna på 25 % for undervisning som foregår etter kl for lærere i hel stilling. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl Voksenopplæring: Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønna, for undervisningstimer etter kl Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl Arbeidstid 2.1 Arbeidstid i barnehagen Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke hvorav 33,5 timer skal være bundet til institusjonen. Inndeling av arbeidstiden fastsettes lokalt etter drøftinger med tillitsvalgte. Den daglige arbeidstiden er 7,5 timer innenfor tidsrommet kl Spisepausen er inkludert under forutsetning av at ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver. Ansatte i barnehager med lengre/annen driftstid følger fellesbestemmelsene for øvrig. Jul- og nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn. På dag før helgedag betales overtid etter 6 timers tjeneste. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av den bundne arbeidstid, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrere. Overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer pr. dag eller 33,5 timer pr. uke. Avspasering tilsvarer det antall timer som er satt opp på vaktplanen. I den utstrekning foreldremøter, personalmøter eller andre møter i regi av arbeidsgiver pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid Kap. II Oslo kommune 21

22 enten avspaseres eller betales med overtidsbetaling. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Det samme gjelder dugnad som er godkjent av arbeidsgiver. Ansatte som får et opphold på minst 2,5 timer mellom ordinær tjeneste og møte/overtid, gis et tillegg på kr 50 per dag. Overenskomsten gjelder for styrer, førskolelærere og pedagogisk leder ved kommunale virksomheter hjemlet i lov om barnehager inklusive spesialinstitusjoner. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrer.. Jul- og nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn. 2.2 Arbeidstid skoleverket Årsverket Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. Tiden utenom elevenes skoleår nyttes til kompetanseutvikling og planlegging av skoleåret. Utover dette fastsetter partene på skolenivå selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Slike bestemmelser kan regulere: Arbeidsårets utstrekning, fordeling av tid til undervisning, forog etterarbeid og kompetanseutvikling m.m. Undervisningstid Innenfor de lærertimer som er til disposisjon på skolen, avtales hvilken undervisningstid den enkelte lærer skal ha. Det vises i den sammenheng også til punktet om fordeling av arbeidsoppgaver. Fordeling av arbeidsoppgaver Ved fastsettelsen av antall undervisningstimer må det tas hensyn til de fag den enkelte skal undervise i. Det skal videre legges vekt på: Lærerens kompetanse, erfaring og alder Gruppestørrelse og elevgrunnlag Antall fag og elevgrupper den enkelte lærer har ansvar for Kompleksiteten i fag, omfanget av vurderingsoppgaver og rettebyrden Omfanget av faglig-administrative arbeidsoppgaver Seniorpolitiske tiltak Tid til kontaktlærertjeneste Behov for teamledelse, seksjonsledelse og andre typer lokale funksjoner. Det må settes av tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid. Arbeidsplaner Det skal utarbeides arbeidsplaner i henhold til denne avtalen. Prinsippene vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner, herunder prinsipper for arbeidsbelastning, når arbeidstiden er plassert, drøftes med organisasjonene på skolen med bakgrunn i denne avtalen. 22 Kap. II Oslo kommune

23 Arbeidsåret kan deles inn i inntil åtte planperioder, hvor en forholdsmessig del av årsarbeidet skal utføres i den enkelte planperiode. Det kan avvikes fra dette ved enighet mellom rektor og den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver utarbeider individuelle arbeidsplaner for den enkelte planperiode. Utarbeidelsen av disse skjer etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal foreligge før starten på en planperiode. Minst en gang per skoleår skal partene på skolenivå gjennomgå de fysiske arbeidsforholdene med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Med grunnlag i denne gjennomgangen kan det avtales generelle ordninger for hjemmearbeid. Dersom skolens fysiske arbeidsforhold ikke er tilfredsstillende for det pedagogiske personalet, skal det inngås avtaler om at deler av arbeidstiden skal kunne utføres som hjemmearbeid. Rektor og den enkelte lærer kan også avtale individuelle ordninger for hjemmearbeid. Arbeidsplanen kan endres med to ukers varsel med mindre partene på den enkelte skole blir enige om kortere frist. Prosedyrer Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til alle oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig for den enkelte skole å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalene gjelder for ett skoleår ( ), så sant en ikke blir enige om noe annet Lokal behandling På den enkelte skole føres det forhandlinger med utgangspunkt i avtalen, den enkelte skoles pedagogiske plattform og den øvrige situasjonen ved skolen. Som et ledd i de årlige forhandlinger evalueres lokale avtaler av partene på skolenivå. I prosessen inngår en vurdering av om den lokale avtalen skal løpe videre eller reforhandles. Før arbeidet med forhandlingene starter, skal partene drøfte og søke å komme fram til felles (omforente) utviklingsmål for skolen, pro- Kap. II Oslo kommune 23

24 sesser for å nå disse og tiltak (det er enighet om å iverksette) for å stimulere til innsats for å nå målene. Det er viktig at denne prosessen bidrar til å utvikle samhandling og oppbygging av tillit mellom partene. Tillit og likeverdighet er en forutsetning for at avtalen skal fungere tilfredsstillende. Det skal ikke legges press på partene på skolenivå som begrenser et reelt lokalt handlingsrom. Den konkrete utformingen av de lokale avtalene fordrer et konstruktivt samarbeid mellom partene, basert på den enkelte skole. Det er viktig at de lokale partene gjør sitt ytterste for å oppnå enighet. Forhandlingene kan føre til enighet om hele den sentrale avtalen, deler av avtalebestemmelsene i denne eller en avtale basert på annet grunnlag. Men uansett alternativ skal den lokale avtalen fastsettes på bakgrunn av felles utviklingsmål for skolen. Hver av partene kan be om bistand fra partene i Utdanningsetaten. Ber en av partene om bistand, kan den andre parten gjøre det samme. Forhandlingene skal være gjennomført senest innen 1. april. Det skal refereres fra forhandlingene, blant annet om hva en er enige om. Dersom det er uenighet, må referatet beskrive uenigheten med partenes begrunnelse. Referatet sendes via Utdanningsetaten til Byrådsavdeling for finans og utvikling. I punkter der de lokale parter eventuelt ikke er enige, gjelder aktuelle tvistebestemmelser. Tvistebestemmelser A. Arbeidsårets utstrekning Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.v. Arbeidet skal utføres innenfor 45 fortløpende uker. Daglig arbeidstid skal ikke overstige 9 timer. B. Inndeling av årsverket Det avsettes 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring til undervisning, for- og etterarbeid samarbeid m.m. I denne tiden inngår en uke med 37,5 timer og tid til undervisning slik den framkommer av vedlagte tabell. Undervisningspersonalet avvikler spisepauser innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid. C. Seniortiltak Lærere over 55 og 60 år har rett til å få en lette i sin undervisning tilsvarende hhv 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Den reduserte undervisningstiden skal brukes til pedagogisk arbeid og forutsetter å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. D. Andre arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, skal behandles på følgende måte: 24 Kap. II Oslo kommune

25 a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer. d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid ned bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf. punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. f) Der reduksjonene utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker. g) Til rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet og i videregående opplæring nyttes en grunnressurs på 5 % av et årsverk + minimum 38 timer lærerårstimer pr. påbegynt 25. elev. Avtalens varighet Den sentrale avtalen ble tatt i bruk skoleåret 2006/2007 så sant ikke partene på skolenivå ble enige om noe annet. Partene er enige om at den nye avtalen iverksettes etter felles skolering og at det skal gis god tid til å implementere avtalen. Partene evaluerer avtalen etter skoleåret 2008/2009 senest før 1. oktober Denne evalueringen skal være ett av grunnlagene for forhandlingene pr Avtalen gjelder f.o.m t.o.m , og fornyes deretter for 1 år om gangen dersom den ikke lovlig blir sagt opp. Oppsigelsesfristen er 3 måneder før utløp. Avtalen er prolongert med utløp Kommer partene ikke til enighet ved reforhandlingene, kan uenigheten bringes inn i hovedtariffoppgjøret Felles protokolltilførsel: Partene viser til at de sentrale overenskomstene i Oslo kommune er gjennomgående for alle skoler. Se for øvrig håndboka for Oslo og Utdanningsforbundets nettsider. 3. Ferie Når det gjelder ferie, henvises det til kapittel IX Ferie. For skoleverket gjelder i tillegg: Månedslønn i stedet for feriepenger skoleverket Se kapittel I KS. Første yrkesår skoleverket Se kap. I KS. 4. Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon Se kapittel VIII og Håndbok Oslo kommunes tariffområde. Kap. II Oslo kommune 25

26 5. Stedfortredertjeneste Se kapittel I KS og Håndbok Oslo kommunes tariffområde. 6. Permisjoner 6.1 Velferdspermisjon Se Personalhåndboka for Oslo kommune kapittel Eksamen Se Personalhåndboka for Oslo kommune Se Personalhåndboka for Oslo kommune og for undervisningspersonalet se Håndbok for Oslo kommunes tariffområde, del 7, III. 6 Bestemmelser, godtgjøringer m.v. 7. Leirskole, ekskursjoner m.m. Se Håndbok for Oslo kommunes tariffområde, del 7, III. 6 Bestemmelser, godtgjøringer mv. Kap. III Staten 1. Om Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 1 inneholder de fullstendige bestemmelsene om sentrale og lokale forhandlinger. Fellesbestemmelsene, HTA kapittel 2, regulerer blant annet beregning av ansiennitet, arbeidstid, permisjonsrettigheter med og uten lønn, lønn ved sykdom/skade, omsorg for barn, natt-, lørdags- og søndagsarbeid m.m. Pensjonsrettighetene framkommer i kapittel 4. Videre har hovedtariffavtalen bestemmelser om boliglån, omstilling, seniorpolitiske tiltak og avtalefestet ferie. I tillegg til A-lønnstabell (hovedlønnstabell), B-lønnstabell (tillegglønnstabell) og C- lønnstabell (hjelpelønnstabell for beregning av timebetalt arbeid), er det en fullstendig oversikt over alle stillinger (stillingsplaner) og alle lønnsrammene. Som vedlegg til HTA finnes oversikt over forhandlingssteder ved lokale forhandlinger og intensjonserklæring om omstilling under trygghet. Forhold som angår tilsetting og oppsigelse er regulert i tjenestemannsloven for arbeidstakere som er ansatt i statige virksomheter. For øvrig gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser også for statsansatte. I det følgende gis nærmere informasjon om noen sentrale bestemmelser i HTA. Det vises også til almanakkens kapittel VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, IX Ferie og X Pensjon. 2. Lønn 2.1 Stillingsplassering Stillingene i staten er enten innplassert i lønnsrammer eller lønnspenn. En lønnsramme består av 21 alternativer. Om man innplasseres i en av de åtte første alternativene, innplasseres man etter ansiennitet. Alternativ 1 er kun angivelse av lavest mulige innplasse- 26 Kap. III Staten

27 ring. Om man innplasseres i de 12 øverste alternativene (spenn), innplasseres man uten direkte hensyn til ansiennitet. Ved innplassering i lønnsramme 24, er det ansiennitet i stillingen som avgjør innplassering og opprykk. Ved tilsetting må hver enkelt person selv forhandle om hvilket alternativ en skal innplasseres i. Ved lønnstillegg i lokale forhandlinger skal en innplasseres i et høyere lønnsrammealternativ enn det man var i. Det er ingen sentrale kriterier for hvor en skal innplasseres i et lønnsspenn. Ved tilsetting og ved lokale forhandlinger fastsettes lønnstrinnet innenfor stillingskodenes lønnsspenn. Stillingskodene er enten gjennomgående stillingskoder eller etatsvise stillingskoder. Gjennomgående stillingskoder kan brukes i hele det statlige tariffområdet. Etatsvise koder kan kun brukes i det departementsområdet som stillingskoden tilhører. De mest brukte stillingskoder for medlemmer i Utdanningsforbundet: Stillingskode Lønnsspenn/lønnsramme (LR) Gjennomgående stillinger 1408 Førstekonsulent LR Seniorkonsulent Lønnspenn Rådgiver Lønnsspenn Seniorrådgiver Lønnsspenn Undervisningsstilinger i skole 0958 Studieinspektør Lønnsspenn Undervisningsinspektør Lønnsspenn Avdelingsleder Lønnsspenn Rektor Lønnsspenn Lærer LR Adjunkt LR Adjunkt med opprykk LR Lektor LR Lektor med opprykk LR 31 Undervisningspersonalet i statlige skoler skal innplasseres minst i lønnsrammealternativ 4 Universitet og høgskoler 1003 Avdelingsleder Lønnsspenn Høgskolelærer/øvingslærer LR Førsteamanuensis LR Førstelektor LR Postdoktor LR Høgskolelektor LR Universitetslærer LR Amanuensis LR Dosent Lønnsspenn Professor Lønnsspenn Kap. III Staten 27