HOVEDTARIFFAVTALEN HVOR FINS HVA AV NYTTIGE TING TIL BRUK I HVERDAGEN?

Transkript

1 HOVEDTARIFFAVTALEN HVOR FINS HVA AV NYTTIGE TING TIL BRUK I HVERDAGEN? Utvalg av viktige punkter i KS-avtalen og hvordan denne kan brukes som oppslagsverk. Her tar vi ikke for oss særavtaler slik som SFS2213 (arbeidstid for undervisningspersonalet) og SGS1010 Reiser med barn/elever, som gir spesielle regler for både arbeidstid og lønn/godtgjøring. Mye av dette er også omtalt i Utdanningsforbundets almanakk, BRUK den! Sitater fra HTA i kursiv. Kommentarer v/es, noen av dem er hentet fra Utdanningsforbundets håndbok for KS-området. Det som bare gjelder for undervisningspersonalet i grunnskolen og videregående skole, står med blå skrift. Adresse Wiels plass Halden E-post/Internett post@halden.utdanningsforbundet.no Telefon Organisasjonsnr

2 Side 2 HUSK: HTA gjelder alle tilsatte i alle kommuner og fylkeskommuner unntatt Oslo, som har sin egen avtale. Den gjelder medlemmer i alle forbund som har undertegnet avtalen og omfatter også de uorganiserte. Avtalen gjelder for 2 år av gangen, den nåværende utløper 30. april 2012 da kan i teorien alle paragrafene endres, ikke bare lønna! KAPITTEL 1 FELLESBESTEMMELSER 1 Innledende bestemmelser Definisjoner med mer og 1.2 Denne hovedtariffavtale gjelder for alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittligarbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer. Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter Hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet framgår av den enkelte bestemmelse. Merknad til 1: Begrepet undervisningspersonale i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig avtaleområde pr Det understrekes også at deltidstilsatte har de samme rettighetene med mindre egne særlige bestemmelser framkommer. Det gjelder ingen grense nedad for stillingens størrelse ved fastsetting av ansiennitet. Undervisningspersonalet betyr dermed lærer, adjunkt, lektor, rektor, undervisningsinspektør mfl. 2 Tilsetting Kvalifikasjoner for tilsetting Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen. Merk rekkefølgen: 1: Kvalifikasjoner 2: Kommunal ansiennitet. Tilsettingsforhold for undervisningspersonale se 2.5 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår, regnes fra 1.8. til , henholdsvis 1.1. til 31.7., og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 1.8. til 31.7., inklusive lovbestemt feriefritid. Det er mao. ikke anledning til å ansette en lærer fra for eksempel 17. august til 20. desember.

3 Side 3 4 Arbeidstid Definisjon med mer se 4.1 og 4.2 Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. For undervisningspersonale gjelder egne arbeidstidsbestemmelser. Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven 10-4 og Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. NB: Husk at det er særskilte bestemmelser på reiser. Avgrensinger se 5.1 Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid, med unntak av smusstillegg. Det kan ikke betales flere tillegg etter 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2, 5.3 eller 5.5. Dette betyr: 5.4: Kvelds- og nattillegg utbetales i tillegg til 5.2: Lørdags- og søndagstillegg, 5.3: Helge- og høytidstillegg eller 5.5: Delt dagsverk. Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag betales et tillegg på minst kr 35, pr. arbeidet time. Helge- og høytidstillegg For ordinært arbeid mellom kl og kl på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl og kl på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time. Bestemmelsene skal bl.a. nyttes for arbeid på 17. mai (eks. lærere som følger elevene i toget) dersom arbeid denne dagen framgår av lærerens arbeidsplan. Divisor; årslønn: 1950 pr. time. Kommer arbeid på 17. mai i tillegg til oppsatt arbeidsplan benyttes bestemmelsene i punkt (overtid, divisor årslønn:1850). Kvelds- og nattillegg se Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt *, tilstås minst kr 21,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl (* Turnus-/skiftarbeid) Gjelder alle møter og arrangementer på kveldstid i både skole og barnehage, som åpen dag, temakveld, foreldremøte, personalmøte osv. Det er egne regler for undervisningsarbeid.

4 Side 4 Delt dagsverk se 5.5 Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1timelønn pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. o Utbetales når arbeidstiden blir minst 9 timer fra start til slutt og man i tillegg må møte opp 2 ganger pga. opphold /»huller» i arbeidsdagen. o Godtgjøring for dette: 1 timelønn pr. dag etter formelen årslønn: o Godtgjøring utbetales ikke for overtidsarbeid. Ordinær overtidsbetaling utbetales i stedet. o Registrering/innmelding til arbeidsgiver: Dette er et spørsmål som bør tas opp til drøfting mellom ATV og leder. Alt arbeid, bortsett fra individuell tid til for- og etterarbeid, skal legges inn i den individuelle arbeidsplanen. I perioder hvor det er aktuelt å legge arbeidet til etter kl og/eller arbeide slik at det utløser delt dagsverk, må dette framgå av arbeidsplanen. Da har både arbeidsgiver og arbeidstaker samtidig en oversikt over pålagt arbeid som utløser slik godtgjøring. Hvis arbeidet ikke kommer fram i arbeidsplanen og legges til ettermiddags/-kveldstid, utløser det i stedet overtidsbetaling. o Tidspunkt for start/slutt må framkomme av oppsatt individuell arbeidsplan. For lærere: Det er ingen forskjell i beregningene på om dagen begynner med undervisning eller andre oppgaver innenfor arbeidsplanen. 6 Overtid NB: Husk at det er særskilte bestemmelser på reiser. Grunnlag se 6.1 Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser. Avgrensning se 6.2 Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Merk at deltidsansatte først får vanlig lønn opp til arbeidstid i 100 % stilling pr. dag eller pr. uke, deretter overtidstillegg. Dermed er de billige vikarer. Divisor se 6.4 og 12.4 Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. år. Timelønn for undervisningspersonale beregnes etter følgende formel: Årslønn x 1400 x 100 Årsramme x 1687,5 x 112 Gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. «Årsramme»: antall undervisningstimer pr. år i det aktuelle faget/trinnet, se SFS2213. Divisor årslønn: 1850, mot ved ordinært arbeid årslønn:1950. Prosenttillegg se 6.5 Normalt 50 %, 100 % lørdag og søndag, på helge- og høytidsdager 133,3 %.

5 Side 5 Praktiske eksempler: Bruk av delt dagsverk, godtgjøring og overtid Eksemplene er hentet fra skolen/lærer, men kan lett overføres til andre grupper. Eks.1: Lærer A har arbeidsplanfestet tid kl og foreldresamtaler kl Dette er innarbeidet i arbeidsplanen og er en del av årsverket. Arbeidsplanfestet utgjør 9 timer denne dagen og strekker seg over 10 timer. Lærer A får utbetalt i tillegg til ordinær lønn: 2 timer x 21 kr. ( 5.4.2) + 1 timelønn (årslønn:1950) for delt dagsverk ( 5.5) Eks. 2: Lærer B har arbeidsplanfestet kl og foreldresamtaler kl Dette er innarbeidet i arbeidsplanen og er en del av årsverket. Arbeidsplanfestet utgjør 10 timer denne dagen (7t+3t) og strekker seg over 12 timer. Lærer B får utbetalt i tillegg til ordinær lønn: 2 timer x 21 kr. ( 5.4.2) + 1 timelønn (årslønn:1950) for delt dagsverk ( 5.5) + 1 time overtid 150 % pga. grense 9 t/dag (årslønn:1850 x 1,5) ( 6.4) Eks.3: Lærer C har arbeidsplanfestet kl og foreldresamtaler kl Dette er innarbeidet i arbeidsplanen og er en del av årsverket. Arbeidsplanfestet utgjør 7 timer denne dagen og strekker seg over 8 timer. Det er kun 1 time etter kl Dagen strekker seg ikke over 9 timer, og derfor utbetales ikke delt dagsverk. Lærer C får utbetalt kun 1 time x 21 kr. ( 5.4.2) Eks. 4: Lærer D har arbeidsplanfestet kl og blir pålagt foreldremøte kl , som ikke er innarbeidet i arbeidsplanen eller i årsverket. Lærer D får utbetalt overtid for de tre timene: 3 timer overtid 150 % (årslønn:1850 x 1,5 x 3) ( 6.4) 7 Ferie Erstatning av ferie se 7.1 Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet. Undervisningspersonalet får erstattet ferie ved sykdom fra første virkedag. Gjelder bare ved 100 % sykmelding av lege. Gjelder bare når man har ferie, ikke ved avspasering. Særrettighet for underv.p. skyldes at de beholdt dette ved overføringen fra statlig avtale i 2004.

6 Side 6 Ferie for undervisningspersonale se 7.2 Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt. Lærerne har mao. ikke ferie i skolens vinterferie, påsken, slutten av juni, august, høstferien og romjula. Da gjelder normalt altså ikke rett til erstatningsferie, se forrige avsnitt. Men den enkelte lærer kan inngå skriftlig avtale med rektor før ferieårets (=kalenderårets) start om for eksempel å bytte om på 2 uker slik at vinterferien er ferie og siste uke i juli er avspasering. Da gjelder reglene for erstatningsferie i vinterferien, men ikke siste uka i juli. Om avtalefestet ferie: Se også nedenfor. Avtalefestet ferie se Arbeidstaker har rett til fem virkedager, jf. ferieloven 5 (1), fri hvert kalenderår. Ekstra rettighet bare for de som omfattes av tariffavtalen. Feriepenger se Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven 10 og utgjør 12,0 % (14,3 % for arbeidstakere over 60 år). Arbeidstakere over 60 år får større fratrekk i junilønna, men til gjengjeld større beløp i feriepenger dette går opp i opp. Det presiseres at den 6. ferieuka de får på denne måten gis med full lønn. Tidspunkt for ferie se Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avvikling, med mindre særlige grunner er til hinder for det. Dette gjelder i praksis ikke undervisningspersonalet. Overføring av ferie se Ved skriftlig avtale med den enkelte kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår. Gjelder bare den 5. ferieuka. 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Full lønn se Med full lønn i 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Man skal mao. ha utbetalt faste tillegg slik som ped.ledertillegg og godtgjøring for funksjoner.

7 Side 7 Egenmelding/legeerklæring se Sykdom inntil 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding. Sykefravær i arbeidsgiverperioden ut over 3 kalenderdager bekreftes snarest med skriftlig egenmelding eller sykemelding fra lege, jf. Folketrygdloven 8-23 til IA-avtalen i Halden kommune gir oss til 8 dager av gangen og totalt 24 dager pr. år (12 mnd. med start ved første egenmeldingsdag) samt andre rettigheter. Amming - se Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Det er mora som selv må bestemme når og hvor lenge (barnets alder) hun ammer. 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser Lønnsansiennitet se 12.1 Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler: o Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke. o Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten. o Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år. o Ved tilsetting i annen stilling godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen. Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten. o For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. o Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten. o Fravær i forbindelse med verneplikt godskrives. Merk ordet «etter» for undervisningspersonale. Svakere rettigheter enn andre stillinger. Timelønnet arbeid/ekstrahjelp se 12.4 Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. 5. Gjelder mao. selv om man bare er vikar én dag.

8 Side 8 13 Stedfortredertjeneste/konstituering o Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. o Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode ut over en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. o Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring. o Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. o Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen. Merk: Plikt. Ny lønn fra første dag hvis varighet over én uke. 14 Permisjon Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l. - se 14.4 I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. Forutsetter at man skulle ha vært på jobb de siste 2 dagene før eksamen. Moralen er; ha ikke eksamen på en mandag KAP. 4 SENTRALE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser består av kapittel 4 A, 4 B og 4 C, og inneholder de ulike stillingsgruppers minstelønn, lokale forhandlingsbestemmelser, innledende merknader og stillingskoder med hovedbenevnelse. o Her finner du minstelønnstabellen, vel å merke pr. dato for hovedoppgjøret o Det er vesentlig at det enkelte medlem vet at lønnssystemet i KS-området er et minstelønnssystem. o Den enkeltes utdanning, kompetanse, oppgaver og ansvar skal vurderes ved lønnsfastsettelse, både ved tilsetting og når kompetanse og/eller oppgaver/ansvar endres. Lokale tillitsvalgte må være kjent med at medlemmer gjennomfører etter- og videreutdanning. Kapittel 4 B Gjennomgående stillinger Stillingskoder med hovedbenevnelse. Se for øvrig vedlegg 1. Her finner du oversikt over alle de stillingskodene som kan benyttes, for eksempel 6709 førskolelærer, 7637 Pedagogisk leder, 7522 Spesialpedagog. I vedlegg 1 er det en mer detaljert framstilling.

9 Side 9 Kapittel 4 C Undervisningsstillinger i skolen, jf. kap. 1, merknad til 1 Innledende merknad: For ansatte i undervisningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode skje i samsvar med kompetanselønnssystemet i vedlegg 6 til HTA. Her finner du oversikt over alle de stillingskodene som kan benyttes, for eksempel 7962 Adjunkt og 7966 Lektor med tilleggsutdanning og 7954 Avd.leder/Undervisningsinspektør/Fagleder. I vedlegg 6 er det en mer detaljert framstilling av hva som kreves (normert studietid / vekttall) for å bli innplassert i den enkelte stillingskoden. VEDLEGG 6: UNDERVISNINGSPERSONALETS LØNNSFASTSETTELSE OG INNPLASSERING I STILLINGSKODE Ved innplassering teller praktisk pedagogisk utdanning (PPU) med det antall studiepoeng/vekttall som utdanningen utgjorde på det tidspunkt den ble tatt, likevel slik at all godkjent PPU fastsettes til minst 30 studiepoeng / 10 vekttall. Tilsatte i undervisningsstilling som samlet har godkjent faglig og pedagogisk utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng / 80 vekttall), innplasseres i stillingskode 7962 Adjunkt. Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning - - tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng / 100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning. - og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags- /mastergradsnivå innplasseres i stillingskode 7965 Lektor. - og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng / 120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor med tilleggsutdanning. Merk ordet «samlet» for 7962 Adjunkt. Se neste avsnitt. Stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet. Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i stillingskode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider. Dette gjelder lønn som lærer, adjunkt og lektor. Adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med tilleggsutdanning forutsetter fullført både faglig og pedagogisk utdanning. Videreutdanning Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra det tidspunkt vedkommende har gjennomført tilleggsutdanningen. Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn. Ny stillingsinnplassering i forbindelse med videreutdanning vil i praksis skje fra den 1. i måneden etter at arbeidstaker har dokumentert videreutdanningen.

10 Side 10 MEKLINGSMANNENS FORSLAG Gjelder på lik linje med HTA, er en del av protokollen fra hovedforhandlingene. Del I Økonomi, pkt. 5 Lokale forhandlinger etter HTA kapitel 4, pkt. 4.A.1 Føring for forhandlingene: Lønnstillegg for ansatte som har gjennomført relevant og dokumentert spesial-, tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres. Det vises til Meklingsmannens møtebok fra 2008 om kompetansekartlegging m.v. med angivelse av følgende veiledende norm: «Om lag kr , [... ] for lønnstillegg etter 1 års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For relevant videre-/etterutdanning av kortere varighet enn 1 år, dog begrenset nedad til 3 måneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig». Dette er mao. grunnlaget for bruk av avansementsstillinger. Lokale lønnstillegg ved ny sentral minstelønn: Tillegg gitt i lokale lønnsforhandlinger etter kap. 4, pkt. 4.A.1 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn i tariffperioden for berørte arbeidstakere. Ordningen gjelder også for arbeidstakere med ny sentral minstelønn som følge av lønnsansiennitet. Unntak for ordningen er i de tilfeller arbeidstakeren i tariffperioden får ny stillingskode / stillingsgruppe og dette medfører innplassering på et høyere minstelønnsnivå enn det minstelønnsnivå som var grunnlaget ved de lokale forhandlingene. o Dette er bestemmelsen om at lønnstilleggene skal «flyte oppå». Et eksempel: o En førskolelærer har 8 års ansiennitet og har pr. 1. august en årslønn på kroner. I lokale forhandlinger får vedkommende kroner i tillegg. Den 1. januar har hun 10 års ansiennitet, og ny minstelønn er kroner. Hun vil da ha en årslønn på kroner. o Unntaket gjelder ikke for stillinger i kap. 4C som får kompetanseopprykk i henhold til kompetanselønnssystemet i vedlegg 6, jf. vedlegg 6 under avsnittet om videreutdanning der det står: Ved innplassering i ny stillingskode beholdes tjenesteansiennitet og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn. Del IV Til protokoll, pkt. t) Nedlegging av funksjoner jf. SFS2213 Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. HTA kap. 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges. o Husk dette hvis arbeidsgiver vil spare penger ved å nedlegge en lokalt oppretta funksjon. o Sentralt oppretta funksjoner kan de ikke nedlegge (kontaktlærer, rådgiver og sosiallærer på u.trinnet, se SFS2213). o NB: Å redusere antall funksjonsinnehavere er ikke å nedlegge funksjonen som sådan, for eksempel å redusere antall teamkoordinatorer.