Utdanningsforbundets almanakk 2009/10

Transkript

1 sider Del II 2009_ :11 Side 1 Utdanningsforbundets almanakk 2009/10 Del II Lønn Arbeidstid Sykdom Ferie Pensjonsordninger

2 sider Del II 2009_ :11 Side 2 Innledning Del 2 Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer er ansatt i offentlig sektor, enten i stat eller kommune/fylkeskommune. Ansattes lønnsog arbeidsvilkår i offentlig sektor er regulert i tariffavtaler med staten, KS eller Oslo kommune. Mange medlemmer i privat sektor er ansatt i virksomheter som har tariffavtale med Utdanningsforbundet. De største private avtaleområdene våre er PBL A, Spekter, HSH og KA. Men fortsatt arbeider en del medlemmer hos arbeidsgivere som ikke er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon eller som har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet. Uansett hvor du arbeider, så ligger det et lovverk til grunn som regulerer en del av ansattes arbeidsvilkår uavhengig av tariffavtalene. De mest aktuelle er arbeidsmiljøloven, folketrygdloven, likestillingsloven, diskrimineringsloven og ferieloven. Almanakken inneholder en kortversjon av gjeldende avtaleverk, oppdatert per mellomoppgjøret Det mest aktuelle om lønn, arbeidstid og enkelte andre bestemmelser er omtalt innenfor hvert avtaleområde. For å finne svar på de spørsmålene du har, er det viktig at du leser det rette avtaleverket for ditt tariffområde. Se bunntekst på hver side. Informasjon om lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon i tillegg til ferie og pensjon er inndelt i egne kapitler, ettersom denne informasjonen i stor grad baserer seg på lovverket. Vær imidlertid klar over at de forskjellige tariffavtalene og overenskomstene kan ha bedre ordninger enn det lovverket hjemler. Utdanningsforbundet har utarbeidet egne håndbøker for KS og Oslo kommune som det bl.a. er henvist til i teksten. Ellers har både staten, KS og Oslo kommune egne personalhåndbøker hvor du finner mye informasjon om hvilke regler som gjelder. Vi håper du får nytte og glede av almanakken! 2

3 sider Del II 2009_ :11 Side 3 Innhold Innledning 2 Kap. I KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Stedfortredertjeneste og konstituering Permisjoner Leirskole/ekskursjoner m.m Kap. II Oslo kommune Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon Stedfortredertjeneste Permisjoner Leirskole, ekskursjoner m.m Kap. III Staten Om Hovedtariffavtalen Lønn Forhandlingsbestemmelser Tilsetting i ledig stilling (pkt i HTA) Kompensasjon for reiser innenlands Seniorpolitiske tiltak Stedfortredertjeneste og konstituering Permisjoner Kap. IV PBL-A (Private barnehagers landsforbund Arbeidsgiverseksjonen) Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Stedfortredertjeneste og konstituering Permisjoner Kurs, opplæring, videreutdanning og reiser med barn

4 sider Del II 2009_ :11 Side 4 Kap. V Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere NAVO) Om Arbeidsgiverforeningen Spekter Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon mv Stedfortredertjeneste Permisjoner Kap. VI HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon) Om tariffområdet Lønnsbestemmelser Arbeidstid Fellesbestemmelsene/andre bestemmelser Kap. VII KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) Lønn Arbeidstid Ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Stedfortredertjeneste og konstituering Permisjoner Kap. VII 2 FUS AS Kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Kap. IX Ferie Kap. X Pensjonsordninger

5 sider Del II 2009_ :11 Side 5 Kap. I KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Alle som er ansatt i en kommune eller en fylkeskommune er omfattet av hovedtariffavtalen (HTA) og aktuelle særavtaler med KS. Unntatt er ansatte i Oslo kommune, som er omfattet av eget avtaleverk med Oslo kommune. I det følgende tar vi for oss en del av de mest aktuelle bestemmelsene for våre medlemmer. 1. Lønn Lønn på kommunal sektor avtales som årslønn i kroner. På kommunal sektor har vi ulike forhandlingssystemer, for ansatte i kap. 3.4, 4 og Lønn for stillinger i kap. 4 Skoleverket (med unntak av dem som er i kap. 3.4) og øvrige kommunalt ansatte er plassert i kap. 4. Disse kan få lønnstillegg i både sentrale og lokale forhandlinger. I de sentrale forhandlingene gis det vanligvis følgende typer tillegg: 1. Generelt tillegg til alle i kap Regulering av minstelønn for ulike stillingstyper 3. Sikringsbestemmelser for enkelte stillingstyper I lokale forhandlinger kan det gis tillegg til både grupper og enkeltpersoner innenfor en økonomisk ramme som er avtalt i de sentrale forhandlingene. Lokallaget prioriterer krav og gjennomfører forhandlingene. I kap. 4 og 5 kan det kreves særskilte lokale forhandlinger. Slike forhandlinger kan kreves når det har skjedd betydelige endringer for en stilling, eller det er problemer med å rekruttere/beholde kvalifisert arbeidskraft. Ved ansettelse bør du fremme lønnskrav som betingelse for å ta stillingen. På den måten kan du oppnå lønn tilsvarende det andre ansatte i kommunen har fått i lokale forhandlinger eller den lønnen du hadde hos forrige arbeidsgiver. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk på Lønn og arbeidsvilkår. Minstelønnstabell for KS-området gjeldende fra De aller fleste ansatte i kommunen/fylkeskommunen er innplassert i kap. 4B. Her er det stillingens krav til utdanning som avgjør.innplassering. Kap. I KS 5

6 sider Del II 2009_ :11 Side 6 Minstelønn Stillingsgrupper 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeider stillinger ny minstelønn Stillinger med krav om høyskoleutdanning ny minstelønn Stillinger med krav om mastergrad - ny minstelønn Lærer ny minstelønn Adjunkt ny minstelønn Adjunkt (m tilleggsutd) ny minstelønn Lektor ny minstelønn Lektor (m tilleggsutd ) ny minstelønn Pr. 1. mai 2009 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,. Deretter skal dette beløpet reguleres med den prosentvise endringen pr. 1. mai av folketrygdens grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering. Ved innplassering i stilling i kap. 4C, undervisningsstilling, må du ta utgangspunkt i grunnutdanningen din. Videreutdanning med til sammen 60 studiepoeng/20 vekttall godkjennes. Du trenger ett års videreutdanning for å gå fra lærer til adjunkt, adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning og fra lektor til lektor med tilleggsutdanning. Husk at når du har tatt tilleggsutdanning som gir grunnlag for innplassering i ny stillingskode, må du fremme krav om innplassering i ny kode overfor arbeidsgiver. Se vedlegg 6 i HTA. Når det gjelder ny minstelønn fra , finner du det på: (minstelønnstabellen er helt bakerst i hovedtariffavtalen). 1.2 Lønn i kap og 5 Ledere som er plassert i kap. 3.4 og arbeidstakere i kap. 5 har bare lokale forhandlinger. Disse får ikke tillegg gitt i sentrale forhandlinger. 1.3 Ansiennitet Etter fylte 18 år får du godskrevet ansiennitet for: All offentlig tjeneste Privat tjeneste som er av betydning for stillingen. 6 Kap. I KS

7 sider Del II 2009_ :11 Side 7 Omsorgstjeneste inntil 3 år omsorg for barn eller pleie av eldre/syke. Verneplikt Fravær inntil 2 år i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videreutdanning For skoleverket: Privat tjeneste etter utført faglig og pedagogisk utdanning som lærer. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. 1.4 Lønn for særskilte funksjoner Lærere som har midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg per år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønn/grunnlønn. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Dersom det er uenighet om godtgjøring for ny funksjonsinnehaver uten at det gjøres endringer i innhold/omfang av funksjonen, vil den tidligere godtgjøringen videreføres. Tilleggene er pensjonsgivende. Minste lønnsnivå Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr per år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr per år. Godtgjøring for lokalt opprettede funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. 1.5 Sikringsbestemmelser St.kode 7637 Pedagogisk leder 7637 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers (stillingskode 6709 Førskolelærer) sentrale minstelønn. Sikringsbestemmelsen for pedagogisk leder gjelder alltid i forhold til minstelønnsnivået for 6709 førskolelærer, selv om det er ansatt førskolelærer i stilling med krav om spesialistutdanning i barnehagen/kommunen. Ledere plassert i kap. 4 B Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse/ spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Kap. I KS 7

8 sider Del II 2009_ :11 Side 8 Skoleleder For skoleledere (rektor, assisterende rektor/inspektør) i grunnskolen og videregående opplæring gjelder minstelønn fra , se tabellen under. Grunnskolen minstelønn skoleledere fra og med Årsverk Rektor Ass.rektor Underv.insp Videregående opplæring minstelønn skoleledere fra og med Årsverk + Rektor Ass.rektor Uv.insp. II Studieinsp. (elevtall *0,1) Underv.insp. I Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. 1.6 Overtidsbestemmelser, kvelds og nattillegg m.m. Det må skilles mellom tillegg for overtidsarbeid (ekstra betalt arbeid) og tillegg når arbeid som er en del av stillingen blir utført på ubekvemt tidspunkt, som for eksempel kveldstid. Det betales bare for en av delene, enten tillegg for overtid eller tillegg for kveldstid. Overtid Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For en som er ansatt i 100 % stilling, gir alt pålagt ekstra arbeid lønn med overtidstillegg. Deltidsansatte får bare vanlig timelønn for de første timene. Vanlig overtidstillegg er 50 %. Det økes til 100 % mellom 2100 og 0600, samt lørdag, søndag og helligdager. Skoleverket Etter sentral arbeidstidsavtale får undervisningspersonalet overtidsgodtgjøring når arbeidsplanfestet tid overstiger 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke. Avspasering time for time kan avtales. Overtidstillegget skal utbetales, noe som er hjemlet i arbeidsmiljøloven Møter kveldstid Dersom deler av arbeidet i arbeidsplanen er plassert etter kl (for eksempel foreldremøter/konferansetimer), utløser dette kveldstillegg. Det samme gjelder andre ansatte både i kommune, stat og privat. Tillegget i kommunene er på minst kr 21 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl Kap. I KS

9 sider Del II 2009_ :11 Side 9 Dersom arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer, utbetales i tillegg kompensasjon for delt dagsverk. Kompensasjonen på kommunalt avtaleverk er én timelønn per arbeidsdag. Undervisning kveldstid skoleverket For undervisning som foregår etter kl gis et tillegg i lønna på minst kr 21 per arbeidet time. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk. Timelønn for undervisningstimer/vikartimer skoleverket Timelønn for undervisningspersonale (eksklusive feriepenger) beregnes etter følgende formel: Årslønn x 1400 x 100 = Timelønn Årsramme x 1687,5 x 112 Denne beregningsmåten gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter: 1. Endring av arbeidsplanen Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring. 2. Overtid Dersom pkt. 1 ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene. 3. Avspasering + overtidstillegg Alternativt til pkt. 2 kan det avtales avspasering av vikartimene time for time (undervisningstime mot undervisningstime) + utbetaling av overtidstillegget. Timelønn/månedslønn skoleverket Arbeidstakere ansatt for mer enn én måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn én måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. Kap. I KS 9

10 sider Del II 2009_ :11 Side 10 Trekk fravær Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For hele dager trekkes det daglønn: årslønn uten funksjonstillegg : 260 dager. For kortere fravær enn én dag: daglønn: 7,5 timer innenfor arbeidsplanfestet tid. 2. Arbeidstid 2.1 Barnehage Generelt Ansatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, SFO og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap Styrer i barnehage En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA 2, punkt 2.3. I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Styrere skal ha lønn som styrer i hele stillingen, også om de utfører andre oppgaver. Daglig leder i skolefritidsordningen I SFO som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre SFO kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, men minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse. Pedagogisk personale (barnehage og SFO) Ordinær arbeidstid er 37,5 timer per uke 33,5 av disse timene skal legges til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. 10 Kap. I KS

11 sider Del II 2009_ :11 Side 11 Planlegging/samarbeid (barnehage, SFO og skole) Det avsettes 37,5 timer per år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 2.2 Skoleverket Det skal inngås lokale arbeidstidsavtaler i alle kommuner og fylkeskommuner. En slik lokal arbeidstidsavtale kan være lik eller forskjellig fra den sentrale avtalen. Avtalen kan også være forskjellig fra skole til skole i kommunen/fylkeskommunen. I dette kapitlet omtales den sentrale avtalen Sentral arbeidstidsavtale for tilsatte i undervisningsstillinger Intensjoner Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen. Årsverket Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. Inndeling av årsverket Lærernes arbeidstid (1687,5 t) deles i arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid. Arbeidsplanfestet tid er oppgitt i klokketimer og utgjør: Barnetrinnet: 1300 timer Ungdomstrinnet: 1225 timer Videregående opplæring: 1150 timer Kap. I KS 11

12 sider Del II 2009_ :11 Side 12 I arbeidsplanfestet tid inngår undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med. Timetallet i arbeidsplanfestet tid omfatter også 39. skoleuke med 37,5 timer. Av arbeidsplanfestet tid nyttes den tid til undervisning som framkommer som årsrammer i vedlegg til gjeldende arbeidstidsavtale. I selvstendig tid inngår for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Tid til funksjonsoppgaver Det avsettes 76 årsrammetimer per opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. a) Byrdefull arbeidssituasjon Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeids-byrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer. c) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning på ungdomstrinnet. d) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner 12 Kap. I KS

13 sider Del II 2009_ :11 Side 13 Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 76 årsrammetimer per 6 elever. e) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. f) Voksenopplæring Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. h) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. Andre arbeidsoppgaver Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte: a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer. d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf. punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. f) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. De gamle tidligere reglene om Kap. I KS 13

14 sider Del II 2009_ :11 Side 14 at en konvertert time omregnes til 90, 100 eller 110 minutter gjelder ikke lenger. De er erstattet av reglene som står over. Undervisningstid Undervisningstidene (lesepliktene) finnes i Håndbok i kommunalt avtaleverk. Seniortiltak Undervisningspersonale har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 55 år og 12,5 % når de fyller 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Arbeidsplanfestet tid blir ikke endret. Tidsressurs til kontaktlærertjeneste inngår i beregningsgrunnlaget for seniortiltaket. Personalet i deltidsstilling får redusert leseplikt forholdsmessig. Rådgiver/soiallærer får redusert sin årlige leseplikt i forhold til undervisningsdelen av stillingen. Det administrative personalet får i den grad de underviser redusert den årlige leseplikten forholdsmessig i forhold til undervisningsdelen (kateterdelen) av stillingen. Les mer om dette i Håndbok i kommunalt avtaleverk Skoleledere Årsverket (SFS 2213, pkt. 2.1) Skoleledere har en arbeidstid på 37,5 timer per uke i 45 uker (netto årsverk på 1687,5 timer). Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2005/06 som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behov for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. 14 Kap. I KS

15 sider Del II 2009_ :11 Side Ferie Se kap. IX - Ferie, s. 44. For skoleverket gjelder i tillegg: Månedslønn i stedet for feriepenger skoleverket Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling. Første yrkesår skoleverket Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes første gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i hht. forskrift til opplæringsloven Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Se kap. VIII s Stedfortredertjeneste og konstituering Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode utover én uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillingslønn fra første dag, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte, avtales en passende godtgjøring. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon eller lignende, foretas som hovedregel konstituering (midlertidig tilsetting) i stillingen. Ved konstituering i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. 6. Permisjoner 6.1 Velferdspermisjoner Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 10 (12) arbeidsdager eller inntil 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret. Mange arbeidsgivere har eget reglement. Se kommunal personalhåndbok Kap. I KS 15

16 sider Del II 2009_ :11 Side Eksamen I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 dager eller mer, skal det drøftes ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. 7. Leirskole/ekskursjoner m.m. Skoleverket Dette er regulert i sentral generell særavtale; SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev. Se Håndbok i kommunalt avtaleverk. Kap. II Oslo kommune 1. Lønn 1.1 Sentrale og lokale forhandlinger Lønnsforhandlingene i Oslo kommune består av tre komponenter: 1. Sentrale forhandlinger som endrer lønnstabellen (generelt tillegg) 2. Sentrale justeringsforhandlinger som endrer lønnsstiger og alternativer for stillinger 3. Lokale forhandlinger som forhandles i etater, bydeler og foretak Lønnstabell Oslo kommune fra Satsene nedenfor er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på kr 150 pr. år til Opplærings- og utviklingsfondet (OU-fondet). For ansatte i deltidsstilling med en beregnet arbeidstid på under 15 timer pr. uke trekkes avgiften med 50 %. Ltr Ltr Ltr Kap. II Oslo kommune

17 sider Del II 2009_ :11 Side 17 Ltr Ltr Ltr Ansiennitet Se kap. I KS. For Oslo gjelder: Omsorgstjeneste inntil 2 år omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke. Ved ansettelse etter 1. mai 2008 godskrives all offentlig tjeneste og privat praksis fullt ut. Les mer om dette i Håndbok Oslo kommune tariffområde på under Lønn og arbeidsvilkår. 1.3 Lønnsplasseringer Lønnstigene nedenfor viser kun laveste alternativ (sentral innplassering av stilling) for våre grupper i hver ramme. Stigningstakten er lik i alle alternativene og øker med ett trinn. Det er i alt 20 alternativer i hver ramme. Hvilket alternativ den enkelte har, beror på: Tillegg gitt i lokale forhandlinger og funksjonstillegg. I tillegg kan man ha tillegg gitt som T-trinn, til kontaktlærer, fagkoordinater o.l. Ett T-trinn er kr Stigene for førskolelærere, pedagogiske ledere og undervisningspersonale har ansiennitetsopprykk til 16 år. Barnehagestyrere og skoleledere er direkte innplassert i alternativ etter barnehagens og skolens størrelse uten ansiennitetsopprykk. Førskolelærer Stk. 379 Førskolelærer Førskolelærer ved barnehager med 2 eller 3-årig utdanning/ev. 1 års relevant tilleggsutdanning. Ansiennitet Lr Kap. II Oslo kommune 17

18 sider Del II 2009_ :11 Side 18 Stk. 102 Førskolelærer 1 Førskolelærer ved spesialpedagogisk institusjon/smågruppe i barnehage/pedagogisk fagteam med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning. Ansiennitet Lr Stk. 237 Pedagogisk leder Med 2 3-årig godkjent høgskoleutdanning. Ansiennitet Lr Styrer Stk avd. Stk avd. Stk avd. LR Ltr. LR Ltr. LR Ltr Undervisningspersonale Undervisningspersonale uten godkjent utdanning Ansiennitet Lr Lærer, morsmålslærer Ansiennitet Lr Adjunkt Ansiennitet Lr Adjunkt med opprykk Ansiennitet Lr Lektor Ansiennitet Lr Kap. II Oslo kommune

19 sider Del II 2009_ :11 Side 19 Lektor med hovedfag og normert studietid på 6 år eller mer Ansiennitet Lr Lønn for skoleledere Skolelederes lønn avhenger av elevtallet på den enkelte skole (kriterietallet). Det er kriterietallet (elevtallet) pr. 1. oktober hvert annet år, regnet fra som er utgangspunktet for lønnsplasseringen av rektorer og inspektører. For nye skoler er det kriterietallet 1. oktober det første og det påfølgende år som legges til grunn, før en går over til toårige faser. Grunnskolen og videregående opplæring Elevtall Ltr. Rektor Ltr. ass. rektor Ltr. u.insp/avd.leder Skoleledere i videregående skoler med seks eller flere studieretninger lønnes to lønnstrinn høyere enn kriterietallet tilsier. Rektor ved skoler med internat skal minimum gis to lønnstrinn høyere lønnsplassering enn kriterietallet tilsier. Rektor ved skoler med praktisk bedrift skal minimum gis to lønnstrinn høyere lønnsplassering enn kriterietallet tilsier. 1.4 Timelønnssatser Undervisning Fra og med defineres timelønn for undervisning (t1) slik: Årslønn x 1500 Årsramme x 1687,5 Timelønn for tilfeldige vikartimer dvs. vikartimer inntil tre ukers varighet (t2) defineres slik: t1 x 80 % Det er samme timelønnssats for arbeidstakere over og under 58 år. Arbeidstakere ansatt for én måned eller mindre, godtgjøres med timelønn for undervisning, jf. definisjon av t1 og t2 ovenfor. Arbeidstakere ansatt for mer enn én måned, godtgjøres med månedslønn. Kap. II Oslo kommune 19

20 sider Del II 2009_ :11 Side 20 Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn én måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til deltidsstilling godtgjøres med timelønn for undervisning. Skoletid/fellestid utover undervisning Skoletid/fellestid utover undervisning godtgjøres slik (t3): Årslønn Funksjonstillegg Det gis funksjonstillegg enten som A-trinn eller som T-trinn for følgende funksjoner i skoleverket: IKT driftsansvarlig, realistkompetanse, samlingsstyrer, fagkoordinator/ fagansvarlig, rådgiver/sosiallærer og seniortillegg. Vi viser til overføringsavtalen i Oslo kommune del C. I tillegg gis det funksjonstillegg for kontaktlærertjeneste. Tillegget er kr 5000 pluss kr 525 per elev, minimum kr Sikringsbestemmelser Styrer av barnehage skal være sikret en lønn som ligger minst tre lønnstrinn over hva vedkommende ville hatt som grunninnplassert i kode 237 Pedagogisk leder med 16 års ansiennitet. Styrer ved spesialinstitusjon med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning, og styrere i barnehager med 6 avdelinger eller flere, lønnes to lønnstrinn høyere enn det vedkommende ville hatt som førskolelærer, dog minst to lønnstrinn høyere enn den høyest lønte førskolelærer ved institusjonen. Rektor, undervisningsinspektør og studieinspektør skal lønnes minst fire lønnstrinn høyere enn det lønnstrinnet vedkommende ville ha hatt i undervisningsstilling etter kompetanse og tjenesteansiennitet. Rektor, undervisningsinspektør og studieinspektør som har innehatt stillingen i minst tre år beholder som en personlig ordning sin lønnsplassering selv om kriterietallet går ned. 1.7 Overtidsbestemmelser Se kap. I KS. Overtid; for Oslo kommune gjelder Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid for hel stilling er overtidsarbeid. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven Når hensynet til kommunens interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges. For overtidsarbeid i tiden kl til kl betales 50 % tillegg. Mellom kl og kl på søn- og helgedager og dager før disse etter ordinær arbeidstids slutt betales 100 % tillegg. 20 Kap. II Oslo kommune

21 sider Del II 2009_ :11 Side 21 Undervisningspersonale i hel stilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte vikartimer utover dem som framkommer av arbeidsplanen og/eller årsrammen for leseplikt. Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte undervisningstimer som i den enkelte uke overstiger gjennomsnittlig ukentlig leseplikt for heltidsstilling. For annet arbeid enn undervisningsarbeid gjelder følgende: For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl og kl. 0600, utbetales et tillegg på 45 % per time. For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl og kl og kl og kl. 0700, utbetales et tillegg på kr 20 per time. For skoleverket Oslo kommune gjelder For undervisning gjelder: Ordinær undervisning på søndager og i tidsrommet kl godtgjøres med et tillegg på 45 % pr. undervisningstime. Det gis et tillegg i lønna på 25 % for undervisning som foregår etter kl for lærere i hel stilling. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl Voksenopplæring: Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønna, for undervisningstimer etter kl Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl Arbeidstid 2.1 Arbeidstid i barnehagen Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke hvorav 33,5 timer skal være bundet til institusjonen. Inndeling av arbeidstiden fastsettes lokalt etter drøftinger med tillitsvalgte. Den daglige arbeidstiden er 7,5 timer innenfor tidsrommet kl Spisepausen er inkludert under forutsetning av at ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver. Ansatte i barnehager med lengre/annen driftstid følger fellesbestemmelsene for øvrig. Jul- og nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn. På dag før helgedag betales overtid etter 6 timers tjeneste. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av den bundne arbeidstid, gir ikke rett til overtids- Kap. II Oslo kommune 21

22 sider Del II 2009_ :11 Side 22 godtgjørelse. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrere. Overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer pr. dag eller 33,5 timer pr. uke. Avspasering tilsvarer det antall timer som er satt opp på vaktplanen. I den utstrekning foreldremøter, personalmøter eller andre møter i regi av arbeidsgiver pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten avspaseres eller betales med overtidsbetaling. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Det samme gjelder dugnad som er godkjent av arbeidsgiver. Ansatte som får et opphold på minst 2,5 timer mellom ordinær tjeneste og møte/overtid, gis et tillegg på kr 50 per dag. Overenskomsten gjelder for styrer, førskolelærere og pedagogisk leder ved kommunale virksomheter hjemlet i lov om barnehager inklusive spesialinstitusjoner. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrer. Avspasering tilsvarer 7 t og 30 min. per dag i hel stilling. Julog nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn. 2.2 Arbeidstid skoleverket Årsverket Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. Tiden utenom elevenes skoleår nyttes til kompetanseutvikling og planlegging av skoleåret. Utover dette fastsetter partene på skolenivå selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Slike bestemmelser kan regulere: Arbeidsårets utstrekning, fordeling av tid til undervisning, forog etterarbeid og kompetanseutvikling m.m. Undervisningstid Innenfor de lærertimer som er til disposisjon på skolen, avtales hvilken undervisningstid den enkelte lærer skal ha. Det vises i den sammenheng også til punktet om fordeling av arbeidsoppgaver. Fordeling av arbeidsoppgaver Ved fastsettelsen av antall undervisningstimer må det tas hensyn til de fag den enkelte skal undervise i. Det skal videre legges vekt på: Lærerens kompetanse, erfaring og alder Gruppestørrelse og elevgrunnlag Antall fag og elevgrupper den enkelte lærer har ansvar for Kompleksiteten i fag, omfanget av vurderingsoppgaver og rettebyrden 22 Kap. II Oslo kommune

23 sider Del II 2009_ :11 Side 23 Omfanget av faglig-administrative arbeidsoppgaver Seniorpolitiske tiltak Tid til kontaktlærertjeneste Behov for teamledelse, seksjonsledelse og andre typer lokale funksjoner. Det må settes av tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid. Arbeidsplaner Det skal utarbeides arbeidsplaner i henhold til denne avtalen. Prinsippene vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner, herunder prinsipper for arbeidsbelastning, når arbeidstiden er plassert, drøftes med organisasjonene på skolen med bakgrunn i denne avtalen. Arbeidsåret kan deles inn i inntil åtte planperioder, hvor en forholdsmessig del av årsarbeidet skal utføres i den enkelte planperiode. Det kan avvikes fra dette ved enighet mellom rektor og den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver utarbeider individuelle arbeidsplaner for den enkelte planperiode. Utarbeidelsen av disse skjer etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal foreligge før starten på en planperiode. Minst en gang per skoleår skal partene på skolenivå gjennomgå de fysiske arbeidsforholdene med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Med grunnlag i denne gjennomgangen kan det avtales generelle ordninger for hjemmearbeid. Dersom skolens fysiske arbeidsforhold ikke er tilfredsstillende for det pedagogiske personalet, skal det inngås avtaler om at deler av arbeidstiden skal kunne utføres som hjemmearbeid. Rektor og den enkelte lærer kan også avtale individuelle ordninger for hjemmearbeid. Arbeidsplanen kan endres med to ukers varsel med mindre partene på den enkelte skole blir enige om kortere frist. Prosedyrer Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til alle oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med ele- Kap. II Oslo kommune 23

24 sider Del II 2009_ :11 Side 24 vene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen. Avtalen skal gjøre det mulig for den enkelte skole å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalene gjelder for ett skoleår ( ), så sant en ikke blir enige om noe annet. Lokal behandling På den enkelte skole føres det forhandlinger med utgangspunkt i avtalen, den enkelte skoles pedagogiske plattform og den øvrige situasjonen ved skolen. Før arbeidet med forhandlingene starter, skal partene drøfte og søke å komme fram til felles (omforente) utviklingsmål for skolen, prosesser for å nå disse og tiltak (det er enighet om å iverksette) for å stimulere til innsats for å nå målene. Det er viktig at denne prosessen bidrar til å utvikle samhandling og oppbygging av tillit mellom partene. Tillit og likeverdighet er en forutsetning for at avtalen skal fungere tilfredsstillende. Det skal ikke legges press på partene på skolenivå som begrenser et reelt lokalt handlingsrom. Den konkrete utformingen av de lokale avtalene fordrer et konstruktivt samarbeid mellom partene, basert på den enkelte skole. Det er viktig at de lokale partene gjør sitt ytterste for å oppnå enighet. Forhandlingene kan føre til enighet om hele den sentrale avtalen, deler av avtalebestemmelsene i denne eller en avtale basert på annet grunnlag. Men uansett alternativ skal den lokale avtalen fastsettes på bakgrunn av felles utviklingsmål for skolen. Hver av partene kan be om bistand fra partene i Utdanningsetaten. Ber en av partene om bistand, kan den andre parten gjøre det samme. Forhandlingene skal være gjennomført senest innen 1. april. Det skal refereres fra forhandlingene, blant annet om hva en er enige om. Dersom det er uenighet, må referatet beskrive uenigheten med partenes begrunnelse. Referatet sendes via Utdanningsetaten til Byrådsavdeling for finans og utvikling. I punkter der de lokale parter eventuelt ikke er enige, gjelder aktuelle tvistebestemmelser. Tvistebestemmelser A. Arbeidsårets utstrekning Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging mv. 24 Kap. II Oslo kommune

25 sider Del II 2009_ :11 Side 25 Arbeidet skal utføres innenfor 45 fortløpende uker. Daglig arbeidstid skal ikke overstige 9 timer. B. Inndeling av årsverket Det avsettes 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring til undervisning, for- og etterarbeid samarbeid m.m. I denne tiden inngår en uke med 37,5 timer og tid til undervisning slik den framkommer av vedlagte tabell. Undervisningspersonalet avvikler spisepauser innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid. C. Seniortiltak Lærere over 55 og 60 år har rett til å få en lette i sin undervisning tilsvarende hhv 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Den reduserte undervisningstiden skal brukes til pedagogisk arbeid og forutsetter å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. D. Andre arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, skal behandles på følgende måte: a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer. d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid ned bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf. punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. f) Der reduksjonene utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker. g) Til rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet og i videregående opplæring nyttes en grunnressurs på 5 % av et årsverk + minimum 38 timer lærerårstimer per påbegynt 25. elev. Avtalens varighet Den sentrale avtalen ble tatt i bruk skoleåret 2006/2007 så sant ikke Kap. II Oslo kommune 25

26 sider Del II 2009_ :11 Side 26 partene på skolenivå ble enige om noe annet. Partene er enige om at den nye avtalen iverksettes etter felles skolering og at det skal gis god tid til å implementere avtalen. Partene evaluerer avtalen etter skoleåret 2008/2009 senest før 1. oktober Denne evalueringen skal være ett av grunnlagene for forhandlingene pr Avtalen gjelder f.o.m t.o.m , og fornyes deretter for 1 år om gangen dersom den ikke lovlig blir sagt opp. Oppsigelsesfristen er 3 måneder før utløp. Felles protokolltilførsel: Partene viser til at de sentrale overenskomstene i Oslo kommune er gjennomgående for alle skoler. Se for øvrig håndboka for Oslo og Utdanningsforbundets nettsider. 3. Ferie Se kap. IX Ferie s. 44. For skoleverket gjelder i tillegg: Månedslønn i stedet for feriepenger skoleverket Se kap. I KS. Første yrkesår skoleverket Se kap. I KS. 4. Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon Se kap. VIII side xx og Håndbok Oslo kommunes tariffområde. 5. Stedfortredertjeneste Se kap. I KS og Håndbok Oslo kommunes tariffområde. 6. Permisjoner 6.1 Velferdspermisjon Se Personalhåndboka for Oslo kommune kap Eksamen Se Personalhåndboka for Oslo kommune For undervisningspersonalet i Oslo kommune: Se Statens personalhåndbok 9.11, Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. 7. Leirskole, ekskursjoner m.m. Se Håndbok for Oslo kommunes tariffområde, del 7, III. 6 Bestemmelser, godtgjøringer mv. 26 Kap. III Staten

27 sider Del II 2009_ :11 Side 27 Kap. III Staten 1. Om Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger, lønnstabeller, stillingskoder med innplassering i lønnsrammer eller lønnsspenn, fellesbestemmelser (bl.a. beregning av ansiennitet, arbeidstid, permisjonsrettigheter med og uten lønn, lønn ved sykdom/skade, omsorg for barn, natt-, lørdagsog søndagsarbeid m.m.), pensjonsrettigheter, seniorpolitiske tiltak, avtalefestet ferie, boliglån, omstilling m.m. Hovedtariffavtalen finner du her: %20og%20personalpolitikk/HTA_ pdf Forhold som angår tilsetting og oppsigelse er regulert i tjenestemannloven for arbeidstakere som er ansatt i statlige virksomheter. For øvrig gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser også for statsansatte. I det følgende gis nærmere informasjon om noen sentrale bestemmelser i HTA. Det vises også til almanakkens kap. VIII - Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, kap. IX - Ferie og kap. X - Pensjon. 2. Lønn 2.1 Stillingsplassering Stillingene i staten er enten innplassert i lønnsrammer eller lønnspenn. En lønnsramme består av 21 alternativer. Om man innplasseres i en av de åtte første alternativene, innplasseres man etter ansiennitet. Alternativ 1 er kun angivelse av lavest mulige innplassering. Om man innplasseres i de 12 øverste alternativene (spenn), innplasseres man uten direkte hensyn til ansiennitet. Ved innplassering i lønnsramme 24, er det ansiennitet i stillingen som avgjør innplassering og opprykk. Ved tilsetting må hver enkelt person selv forhandle om hvilket alternativ en skal innplasseres i. Ved lønnstillegg i lokale forhandlinger skal en innplasseres i et høyere lønnsrammealternativ enn det man var i. Det er ingen sentrale kriterier for hvor en skal innplasseres i et lønnsspenn. Ved tilsetting og ved lokale forhandlinger fastsettes lønnstrinnet innenfor stillingskodenes lønnsspenn. Stillingskodene er enten gjennomgående stillingskoder eller etatsvise stillingskoder. Gjennomgående stillingskoder kan brukes i hele det statlige tariffområdet. Etatsvise koder kan kun brukes i det departementsområdet som stillingskoden tilhører. Kap. III Staten 27

28 sider Del II 2009_ :11 Side 28 De mest brukte stillingskoder for medlemmer i Utdanningsforbundet: Stillingskode Lønnsspenn/lønnsramme (LR) Gjennomgående stillinger 1408 Førstekonsulent LR Seniorkonsulent Lønnspenn Rådgiver Lønnsspenn Seniorrådgiver Lønnsspenn Undervisningsstilinger i skole 0958 Studieinspektør Lønnsspenn Undervisningsinspektør Lønnsspenn Avdelingsleder Lønnsspenn Rektor Lønnsspenn Lærer LR Adjunkt LR Adjunkt med opprykk LR Lektor LR Lektor med opprykk LR 31 Undervisningspersonalet i statlige skoler skal innplasseres minst i lønnsrammealternativ 4 Universitet og høgskoler 1003 Avdelingsleder Lønnsspenn Høgskolelærer/øvingslærer LR Førsteamanuensis LR Førstelektor LR Postdoktor LR Høgskolelektor LR Universitetslærer LR Amanuensis LR Dosent Lønnsspenn Professor Lønnsspenn Barne-, ungdom og familieetat 1489 Miljøterapeut LR Spesialutdannet miljøterapeut LR Leder Lønnsspenn Ass. leder Lønnsspenn Spesialutdannet miljøterapeut Lønnsspenn Leder Lønnsspenn Voksenopplæring forsvaret 1187 Undervisningsinspektør Lønnsspenn Rektor Lønnsspenn Områderektor Lønnsspenn Kap. III Staten

29 sider Del II 2009_ :11 Side Ansiennitet/godskrivingsregler Det vises til HTA kap. 3 Fellesbestemmelsene, 5 Godskrivingsregler. 5 Godskrivingsregler Ved tilsetting etter 1. mai 2008 godskrives tidligere tjeneste i tjenesteansienniteten etter de regler som er fastsatt i paragrafen her. A. Generelle regler 1. All militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste godskrives fullt ut. 2. Omsorgsarbeid godskrives med inntil 3 år. 3. All yrkespraksis av mer enn 3 måneders sammenhengende varighet godskrives fullt ut. Tidligere relevant yrkespraksis skal likevel medregnes, når yrkespraksisen er opparbeidet i et yrke hvor kortere arbeidsoppdrag er vanlig. B. Spesielle regler Stillingene vil i tillegg til de generelle godskrivingsreglene i pkt. A kunne være omfattet av de spesielle godskrivingsregler nedenfor. Det fremgår av den enkelte lønnsplan hvilke stillinger dette gjelder. 1. Ved tilsetting innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i ltr. 42 og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Den tjenesteansiennitet arbeidstakeren har krav på etter de generelle godskrivingsregler i pkt. A kommer i tillegg. Ved direkte overgang til annen stilling i det statlige tariffområdet beholdes inntil 6 år av den fiktive tjenesteansienniteten dersom ikke annet blir avtalt. 2. Ved tilsetting godskrives 2 år (ved tilsetting etter godskrives 3 år) av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende i tjenesteansienniteten. 2.3 Lønnsrammer I det følgende gjengis kun lønnsramme 25. Alle lønnsrammene finnes som vedlegg 1 til HTA og på Utdanningsforbundets nettsider. Vi gjør oppmerksom på at undervisningspersonalet i statlige skoler minst skal avlønnes i lønnsrammealternativ 4 i aktuelle lønnsrammer (27, 28, 29, 30 eler 31) og at innplassering i lønnsramme 24 er det ansiennitet i stillingen som avgjør innplassering og opprykk. Kap. III Staten 29

30 sider Del II 2009_ :11 Side 30 Lønnsramme 25 LR25 Tjenesteansiennitet Alt (57-69) 2.4 A-lønnstabell hovedlønnstabell A-lønnstabellen (hovedlønnstabell) og B-lønnstabellen (tilleggslønnstabell) er vedlegg 1 til HTA. A-lønnstabell gjeldende fra 1. mai 2009 Ltr Br. Lønn Ltr Br. Lønn Ltr Br. Lønn Forhandlingsbestemmelser 3.1 Sentrale forhandlinger I hovedtariffoppgjør per 1. mai forhandles hele hovedtariffavtalen (lønn, forhandlingssystem, fellesbestemmelser m.m.). Det forhand- 30 Kap. III Staten

31 sider Del II 2009_ :11 Side 31 les om det skal avsettes pott til sentrale justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger, samt ev. størrelse på slike avsetninger. 3.2 Lokale forhandlinger Partene sentralt er enige om at partene lokalt skal utvikle egen lønnspolitikk som legges til grunn for lønnsfastsetting ved tilsetting og ved forhandlinger. Partene lokalt skal søke å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, midlertidige ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. Lønnspolitikken skal gjøres kjent for alle ansatte som forhandlingene omfatter. Årlige forhandlinger (pkt i HTA) I de sentrale forhandlingene avklarer de sentrale partene om det skal avsettes penger til lokale forhandlinger og hvor mye som skal avsettes. De sentrale partene fastsetter frist for når forhandlingene skal være gjennomført. De lokale partene gjennomfører forhandlingene. Virksomhetene kan skyte til egne midler til potten til lokale forhandlinger. Ved uenighet avgjør Staten lønnsutvalg. Særlig grunnlag (pkt i HTA) Eventuelle lønnsendringer etter denne forhandlingsbestemmelsen må tas av virksomhetens eget budsjett. Det kan fremmes krav om økt lønn dersom arbeidsoppgavene er vesentlig endret fra lønnsfastsettelsen fant sted. Ved uenighet avgjør Statens lønnsutvalg. Etter avtale med tillitsvalgte kan det gis økt lønn når det er særlig vanskelig å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskskraft, eller om arbeidstaker har gjort ekstraordinær arbeidsinnsats. Det er ikke tvisteordning. Arbeidsgivers siste tilbud gjelder. Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingsloven 5. Selv om det heller ikke i slike tilfeller er tvisteordning, kan Utdanningsforbundet klage saker inn til Barne- og likestillingsdepartementet. 4. Tilsetting i ledig stilling (pkt i HTA) Viktig for medlemmer Ved tilsetting i stilling i staten forhandler man selv om lønn ved tilsetting innenfor aktuell lønnsramme eller lønnsspenn som stillingen er utlyst med. Den som tilsettes kan be om bistand fra tillitsvalgte. Viktig for tillitsvalgte Tillitsvalgte skal være med på å drøfte personalplan og behovet for Kap. III Staten 31

32 sider Del II 2009_ :11 Side 32 nye stillinger, herunder kompetansekrav stillinger skal utlyses med. Tillitsvalgte skal bli orientert om den lønnsplassering arbeidsgiver har tenkt å lyse ut stillinger med. Tillitsvalgte kan kreve å få drøfte lønnsplasseringer. Viktig for medlemmer og tillitsvalgte Arbeidsgiver kan inntil 12 mnd. etter tilsetting, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny. Både tillitsvalgte og medlemmet selv må påse at nytilsatte får ny lønnsvurdering for det har gått ett år. Det kan gjerne skje før, for eksempel i forbindelse med prøvetidens utløp. 5. Kompensasjon for reiser innenlands Det vises til HTA kap. 3, Fellesbestemmelsene 8, s Seniorpolitiske tiltak Det vises til kap. 5.9 i HTA. Staten generelt Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden. For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende: Fra 62 år a) åtte dager per år fra det kalenderåret man fyller 62 år b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager per år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Deltidstilsatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig. Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. 2, nr. 1. Uttaket etter denne bestemmelsen kan ikke overføres. Statlige grunnskoler og videregående opplæring For undervisningspersonale over 60 år reduseres den ukentlige gjennomsnittlige leseplikten i grunnskole og videregående skole med en basisprosent lik 7 %. Reduksjonen gjennomføres fra skoleårets begynnelse det kalenderår læreren fyller 60 år. Leseplikten vil innebære en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det totale årsverk. Den frigjorte tiden benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Arbeidsgiver fastsetter hvilke arbeidsoppgaver som kan løses innenfor den omfordelte arbeidstid. 32 Kap. III Staten

33 sider Del II 2009_ :11 Side Stedfortredertjeneste Bestemmelsene er nokså like som i KS, jf. kap. 1 KS, pkt. 5. Se ellers statlig HTA kap. 3 Fellesbestemmelsene 12 s Permisjoner 8.1 Velferdspermisjoner Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Det vises til HTA kap. 3 Fellesbestemmelsene Eksamen 1. Det gis permisjon med lønn på eksamensdager selv om eksamen foregår i fritiden. Slik permisjon gis for eksamen og deleksamen for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning etter virksomhetens behov. 2. Det gis også permisjon med lønn ved hjemme-/gruppeeksamen selv om eksamen foregår i fritiden. Permisjonens lengde settes tilsvarende lengden av en ordinær eksamen i vedkommende fag. Der det ikke avholdes skoleeksamen eller vedkommende ikke selv kan velge mellom skoleeksamen og hjemme- /gruppeeksamen, gis permisjon til hjemmeeksamen i inntil 5 dager. 3. Det gis permisjon med lønn 2 lesedager (arbeidsdager) for hver eksamensdag hvis eksamen har færre enn 30 studiepoeng. For eksamen som har 30 studiepoeng eller mer, gis 3 lesedager for hver eksamensdag. Lesedagene gis i umiddelbar tilknytning til eksamen. 4. Permisjon etter 10 skal gis selv om utdanningen/eksamen ikke er direkte til nytte for stillingen/arbeidet vedkommende arbeidstaker har eller for statstjenesten i sin alminnelighet. 5. Antall eksamensdager under 10 pkt. 1 og 2 er begrenset til 4 pr. år for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten. 6. Bestemmelsen gjelder også for midlertidig tilsatte som skal gjøre tjeneste av noen varighet. Det vises til særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. 4. Avtalen finnes på nettsidene til Utdanningsforbundet og til FAD. Kap. IV PBL A (Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen) Kap. IV PBL A 33

34 sider Del II 2009_ :11 Side Lønn 1.1 Minstelønn gjeldende fra PBL-A har stort sett bare sentrale lønnsforhandlinger. Det avtales generelle tillegg, minstelønnssatser og eventuelle justeringer av stillinger. Det kan inngås avtale om høyere avlønning ved den enkelte barnehage. Se hovedtariffavtalens pkt Minstelønnstabell for førskolelærer, pedagogisk leder og spesialpedagog Minstelønn per Stillingsgrupper 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Stillinger med krav om høyskoleutdanning uten lederansvar (førskolelærer): Stillinger med krav om høyskoleutdanning med lederansvar (pedagogisk leder) Stillinger med krav om høyskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning (spesialpedagog): Minstelønn for styrer med godkjent utdanning Årsverk Ny minstelønn 0,0 3, ,0 6, ,0 9, ,0 13, ,0 16, ,0 20, ,0 26, Ansiennitet Se kap. I KS. I PBL-A gjelder: fravær inntil 3 år i forbindelse ved nedkomst og adopsjon. 1.3 Overtidsbestemmelser og kvelds- og nattillegg m.m. Se kap. I KS. Deltidsansatte får overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt i full stilling per dag for heltidsansatte (vanligvis 7,5 timer, eventuelt 9 timer) eller per uke (37,5 timer). Møter kveldstid Dersom foreldremøter, personalmøtet, foreldrekonferanser eller andre møter pålegges utenfor arbeidstid, skal det som hovedregel utbetales overtidskompensasjon. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om at timene avspaseres, men overtidstillegget skal utbetales, jf. hovedtariffavtalens pkt Kap. IV PBL A

35 sider Del II 2009_ :11 Side Arbeidstid Førskolelærer Se kap. I KS. I PBL-A gjelder også Ved økt pedagogtetthet utover lovens bemanningsnorm, skal barnehagen og organisasjonenes lokale ledd, dvs. arbeidsplasstillitsvalgte og eier/styrer avtale hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres. Herunder kan det avtales at arbeid i hele eller deler av den ubundne tiden kan legges til barnehagen, jf. pkt. 4.7 i hovedtariffavtalen. Tid til ledelse; styrer Ved fastsettelse av tid til ledelse er hovedregelen at det avsettes 35 % styrerstilling pr. avdeling, jf. hovedtariffavtalens pkt Hvis eieren ønsker å bruke mindre tid til ledelse, skal dette drøftes mellom partene lokalt, dvs. arbeidsplasstillitsvalgte og styrer/eier. Blir partene ikke enige, skal saken drøftes mellom de sentrale partene. Arbeidsplasstillitsvalgte kan be om bistand fra lokallaget i saker omtalt i pkt. 4.6 og 4.7 i hovedtariffavtalen. Planlegging/samarbeid Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage. 22,5 timer bør organiseres felles for hele personalet. 3. Ferie Se kap. IX Ferie. 4. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Se kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, punkt 1 og 2. Sykt barn Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til fri for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, jf. reglene i arbeidsmiljøloven Lønn utbetales etter reglene om lønn ved egen sykdom dersom arbeidsforholdet har vart i 4 uker, jf folketrygdlovens 9-8. Amming Se kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, punkt Stedfortredertjeneste og konstituering Se kap. I KS, stedfortredertjeneste og konstituering Se i tillegg kap. 1 pkt. 13 i PBL As hovedtariffavtale; Stedfortredertjeneste/konstituering. Kap. IV PBL A 35

36 sider Del II 2009_ :11 Side Permisjoner 6.1 Velferdspermisjon Det bør utarbeides et permisjonsreglement for barnhagen i samsvar med vedlegg 1 i tariffavtalen. Velferdspermisjon med lønn kan maksimalt innvilges for 12 dager i løpet av kalenderåret. Se kap. 1 pkt. 15 i hovedtariffavtalen. 6.2 Eksamensdager Se kap. I KS, punkt Kurs, opplæring, videreutdanning og reiser med barn I forbindelse med kurs, opplæring, videreutdanning og reiser med barn, kan det inngås egne avtaler mellom partene lokalt, dvs. partene i den enkelte barnehage. Kap. V Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere NAVO) 1. Om Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidsgiverforeningen Spekter ble dannet i 1993 og het da Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO). Senere skiftet arbeidsgiverforeningen navn til Arbeidsgiverforeningen NAVO og i 2007 til Arbeidsgiverforeningen Spekter. Store bedrifter som NSB og Posten er medlemmer av Spekter, men også små bedrifter, flere teatre, ballettgrupper m.fl. er medlemmer. Spekter er inndelt i 10 områder. Hvert overenskomstområde består av en A-del og en B-del. A-delen er sentral, mens B-delen er lokal. Utdanningsforbundet har primært medlemmer innenfor område 4; Lovisenberg, område 9; Øvrige (bl.a. studentsamskipnader) og område 10; Helseforetakene. Når det gjelder område 9, er noe avtalt sentralt. Det øvrige er avtalt på den enkelte arbeidsplass/studentsamskipnad i de lokale B-delsforhandlingene eller gjennom lokale særavtaler. All lønnsfastsetting i område 9 foregår lokalt. I område 4 og 10 er mer avtalt sentralt, bl.a. minstelønnsinnplassering for enkelte stillingsgrupper. Overenskomstområde 4 er nyopprettet og er et område beregnet på private helseinstitusjoner. Foreløpig er Lovisenberg Diakonale Sykehus eneste medlem i dette området. Overenskomsten er tilnærmet lik overenskomsten i område 10. Vi legger derfor område 10 til grunn når vi presenterer lønns- og arbeidsvilkår i Spekter. Vær klar over at i Spekter er det vanlig med lokale avtaler. Sjekk derfor med din lokale tillitsvalgte hvilke ordninger som er avtalt ved din arbeidsplass. Disse avtalene er også en del av gjeldende avtaleverk, 36 Kap. V Arbeidsgiverforeningen Spekter

37 sider Del II 2009_ :11 Side 37 og kan inneholde bestemmelser som ikke er regulert sentralt, eller som er bedre enn sentrale avtaler. 2. Lønn 2.1 Sentrale bestemmelser Overenskomstområde 10, hvor alle landets helseforetak er medlemmer, har et minstelønnssystem sentralt. Minstelønnssystemet omfatter førskolelærere og pedagoger med spesialkompetanse. Systemet ligner på minstelønnssystemet i KS-området. Overenskomsten kap. IV Lønn, 1.3 Minstelønnsgarantier Fra gjelder følgende minstelønnsnivå for førskolelærere: 0 års lønnsansiennitet kr per år 4 års lønnsansiennitet kr per år 8 års lønnsansiennitet kr per år 10 års lønnsansiennitet kr per år Fra gjelder følgende minstelønnsnivå for pedagoger med spesialkompetanse: 0 års lønnsansiennitet kr per år 4 års lønnsansiennitet kr per år 8 års lønnsansiennitet kr per år 10 års lønnsansiennitet kr per år Lønnstillegg utover minstelønn og lønnsplassering/lønnstillegg til øvrige grupper må forhandles lokalt. Se ellers overenskomsten mellom Spekter og Utdanningsforbundet; %20og%20arbeidsvilk%c3%a5r/NAVO/ overenskomst- 10-Helseforetakene.pdf?epslanguage=no eller Lokale forhandlinger Spekters avtalestruktur forutsetter lokale forhandlinger, såkalte B-delsforhandlinger. I disse forhandlingene kan man forhandle om lønn, men også om systemer/strukturer og sosiale bestemmelser. Flere helseforetak har for eksempel lokale avtaler om minstelønnsinnplassering for ansatte med mastergrad. Vær klar over at B-delsforhandlingene føres mellom arbeidsgiver og det enkelte forbund. Det betyr at Utdanningsforbundets medlemmer er omfattet av én overenskomst, mens medlemmer av andre forbund har sine overenskomster. I 2009 ble de sentrale parter enige om at det ikke skulle gjennomføres lokale forhandlinger i område 4 Lovisenberg og område 10 Helseforetakene. Kap. V Arbeidsgiverforeningen Spekter 37

38 sider Del II 2009_ :11 Side 38 Noen år blir det sentralt avsatt en pott til lokale forhandlinger i det enkelte foretak. Andre ganger er størrelsen på potten et forhandlingstema mellom de lokale parter. I overenskomstområde 9 (bl.a. studentsamskipnadene i Oslo, Bergen, Stavanger og Vestfold) foregår all lønnsdannelse i de lokale forhandlingene, som foregår bedriftsvis. Disse ble gjennomført som vanlig i Timelønnssatser Med timelønn forstås fast lønn uten alle lønnsmessige tillegg med følgende divisor, dersom ikke annet er avtalt: 37,5 timers uke: ,5 timers uke: 1846 Eks.: Dersom du arbeider 37,5 timers uke og har en årslønn på kr , er timelønna: kr : 950 = kr 164, Sikringsbestemmelser Når det gjelder ledere, gjelder følgende: Ledere med personal- og økonomiansvar for ansatte som får sine lønnsvilkår regulert etter denne overenskomstens bestemmelser, skal avlønnes over det høyeste minstelønnsnivå, jf. kap. IV Lønn, punkt 1.3 for dem de er satt til å lede. 2.5 Overtidsbestemmelser, kvelds- og nattillegg Se kap. I KS. Overtid Se kap. I KS. 2.6 Ansiennitet Se kap. I KS. For Spekter gjelder: Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil 3 år. Som offentlig tjeneste regnes tvungen verneplikt. Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 2 år i lønnsansienniteten. 3. Arbeidstid Vanlig arbeidstid Vanlig arbeidstid er 37,5 timer per uke og 1687,5 timer per år med mindre man arbeider skift eller turnus eller er over 60 år. Pedagogiske personale i barnehager Se kap. I KS og overenskomsten kap. V, pkt. 2. Styrer i barnehage Se kap. I KS og overenskomsten kap. V, pkt Kap. VI HSH

39 sider Del II 2009_ :11 Side Ferie Se kap. IX Ferie. 5. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon mv. Se overenskomsten kap. II Sosiale bestemmelser. Disse bestemmelsene er i all hovedsak lik det som står beskrevet i kap. VIII i almanakken. Overenskomsten hjemler flere rettigheter. Husk også at lovverket hjemler rettigheter som kanskje ikke er omtalt i overenskomsten. 6. Stedfortredertjeneste Dette er ikke regulert i sentral overenskomst, men kan være regulert lokalt. 7. Permisjoner I Spekter er det ingen sentrale avtaler hva gjelder velferdspermisjoner eller permisjoner i forbindelse med eksamen. Dette kan imidlertid være regulert lokalt. Kap. VI - HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon) HUK-området (Helse, utdanning og kultur) 1. Om tariffområdet Tariffområdet HSH HUK-området er inndelt i sju forskjellige landsoverenskomster. Disse landsoverenskomstene bygger på, og har stort sett de samme tariffbestemmelsene som, tariffavtalene i KS, staten og Spekter. De korresponderende tariffområdene er For Landsoverenskomstene for barnehager, utdanning, helse og sosiale tjenester og virksomheter 27, er korresponderende tariffområde KS. For Landsoverenskomstene for høyskoler, museer og andre kulturinstitusjoner og virksomheter 26, er korresponderende tariffområde stat. For Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten er korresponderende tariffområde Spekter 2. Lønnsbestemmelser Se korresponderende tariffområder. 3. Arbeidstid Landsoverenskomst for utdanning har to særavtaler for arbeidstid; en for undervisningspersonale i grunnskole, videregående opplæ- Kap. VI HSH 39

40 sider Del II 2009_ :11 Side 40 ring, kompetansesentra og andre undervisningsinstitusjoner samt en for undervisningspersonale i folkehøgskolen. Se for øvrig korresponderende tariffområder. 4. Fellesbestemmelsene/andre bestemmelser Disse følger i stor grad korresponderende tariffområder. Se også Utdanningsforbundets nettsider. Der ligger de forskjellige landsoverenskomstene og særavtaler. Kap. VII - KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) 1. Lønn I tariffavtalen med KA er det bestemmelser om både sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Enkelte stillingsgrupper har kun lokale forhandlinger (kap. 3 og kap. 5), men de fleste er omfattet av sentrale forhandlinger, der partene har muligheten til å avsette en pott til lokale forhandlinger (kap. 4). Dette ble ikke gjort i Flertallet av stillingsgruppene er innplassert i et minstelønnssystem. I tillegg til hovedtariffavtalen finnes det en egen særavtale for barnehager og SFO. Denne gjelder imidlertid ikke for KA-barnehagene i Oslo, som har en egen særavtale. Enkelte bestemmelser er derfor forskjellige for ansatte i og utenfor Oslo. 1.1 Ansiennitet Se kap. I KS. For førskolelærere i Oslo gjelder også at de som har gjennomgått 3- årig førskolelærerutdanning med et mellomliggende praksisår, får dette praksisåret godkjent i lønnsansienniteten. 1.2 Minstelønn Blant dem som er omfattet av det sentrale minstelønnssystemet er førskolelærer, pedagogisk leder, menighetspedagog og spesialpedagog. De tre førstnevnte er innplassert i lønnsgruppe 3, mens for eksempel spesialpedagog er innplassert i lønnsgruppe 4. Styrer og andre ledere har ikke sentralt fastsatt minstelønn. Fra gjelder følgende minstelønnssatser 0 år 4 år 8 år 10 år Lønnsgruppe Lønnsgruppe For hele tabellen samt hvilke stillingsgrupper som er innplassert hvor, se 40 Kap. VII KA

41 sider Del II 2009_ :11 Side Sikringsbestemmelser Pedagogisk leder 5198 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn minstelønn for førskolelærere. Daglig leder i menighet 5241 Daglig leder i menighet som har utdanning på høgskolenivå skal lønnes minst som høyeste minstelønnssats i lønnsgruppe 3. Daglig leder i menighet som har lavere utdanning enn på høgskolenivå skal lønnes minst som høyeste minstelønnssats i lønnsgruppe 2. Ledere og arbeidsledere Ledere og arbeidsledere med direkte lederansvar skal avlønnes høyere en dem de er satt til å lede. Unntak fra dette vil eksempelvis være underordnet som har stilling med selvstendig fagansvar i hht. tjenesteordning, særskilt avlønning på grunn av spesial-/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Styrere i Oslo Styrer i barnehage skal være sikret en lønn som ligger minst tre lønnstrinn (etter Oslo kommunes regulativ) over det vedkommende ville hatt som grunninnplassert i kode 237 Pedagogisk leder med 16 års ansiennitet. Styrer ved spesialinstitusjon med toårig spesialpedagogisk tilleggsutdanning lønnes to lønnstrinn (etter Oslo kommunes lønnsregulativ) høyere enn det vedkommende ville hatt som førskolelærer, dog minst to lønnstrinn høyere enn den høyest lønte førskolelærer ved institusjonen. 1.4 Overtidsbestemmelser og kveldstillegg Overtid Se kap. I KS. Møter kveldstid For kveldsarbeid tilstås minst kr 25,00 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl Trekk for fravær Se kap. I KS. 2. Arbeidstid 2.1 KA-barnehager utenfor Oslo Generelt Se kap. I KS. Styrer Se kap. I KS. Pedagogisk personale i barnehage og SFO Se kap. I KS. Planlegging/samarbeid Se kap. I KS. Kap. VII KA 41

42 sider Del II 2009_ :11 Side KA-barnehager i Oslo Styrere, førskolelærere og pedagogiske ledere Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer per uke, hvor av 33,5 timer skal være bundet til institusjonen. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrer. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av den bundne arbeidstid, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. I den utstrekning foreldremøter, personalmøter eller andre møter i regi av arbeidsgiver/ virksomheten pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten avspaseres eller betales med overtidsbetaling etter hovedtariffavtalens bestemmelser. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Det samme gjelder dugnad godkjent av arbeidsgiver/virksomheten. Ansatte som får ordinær timebetaling for deltakelse i personalmøter/foreldremøter gis et tillegg på kr 50 per dag, når oppholdet mellom arbeidsperioder er av minst to timers varighet. Jul- og nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn. 3. Ferie 3.1 Barnehager og skolefritidsordninger (SFO) utenfor Oslo Se kap. IX Ferie. Likevel: Førskolelærere som i dag har gunstigere ferieordninger, beholder disse så lenge de er i samme stilling. Der barnehage eller SFO er stengt utover ferielengde i hht. lov. og avtaleverk, skal de tilsatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet tilsvarende arbeid for virksomheten. For barnehage og SFO som følger skoleåret, kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. 3.2 Barnehager i Oslo Se kap. IX Ferie. Likevel: Ordningen med 9 dagers tjenestefri med lønn i tillegg til 21 virkedager ferie opprettholdes for de barnehagene som ønsker det (til sammen 6 uker). Der barnehagen er stengt utover lovens ferielengde, skal de ansatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet tilsvarende arbeid i virksomheten. 4. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Se kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon. 5. Stedfortredertjeneste og konstituering Se kap. I KS. 42 Kap. VII KA

43 sider Del II 2009_ :11 Side Permisjoner 6.1 Velferdspermisjon Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager eller inntil 24 arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret (hhv. 14 og 28 dager ved seksdagers uke). 6.2 Eksamen I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e), samt to lesedager før hver eksamen. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene før eksamen, og at faget har betydning for virksomheten. Kap. VII 2 FUS AS Utdanningsforbundet har opprettet tariffavtale med en ny barnehageeier FUS AS. Lønnsvilkår og tabeller i FUS er som PBL-Aområdet i (se s. 33). Området vil ellers bli omhandlet i neste års almanakk. Kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon I dette kapittelet tar vi for oss bestemmelser som for en stor del er hjemlet i lovverket, men hvor også avtaleverket kan ha sine bestemmelser. Disse kan komme i tillegg til eller være bedre enn lovverkets bestemmelser. Men vær klar over at ikke alt som står i dette kapittelet nødvendigvis trenger være likt i alle tariffområder. Sjekk derfor egen tariffavtale/ overenskomst for å få oversikt over hva som gjelder for deg. Sykdom Det utbetales full ordinær lønn fra første dag, forutsatt at stillingen er tiltrådt. Retten til full lønn under sykdom gjelder så lenge vedkommende har rett til sykepenger fra folketrygden. Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til fri for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, jf. reglene i arbeidsmiljøloven Lønn utbetales etter reglene om lønn ved egen sykdom. For kommunalt ansatte: Se Håndbok i kommunalt avtaleverk. Syk i ferien? Husk at du må ha sykemelding fra lege fra første sykedag i ferien. Krav om erstatningsferie fremmes overfor arbeidsgiver umiddelbart etter ferien. Barns og barnepassers sykdom Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til fri for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, hvis barnet skal følges Kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon 43

44 sider Del II 2009_ :11 Side 44 til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom eller hvis den som har det daglige barnetilsynet er syk, jf. reglene i arbeidsmiljøloven Lønn utbetales etter reglene om lønn ved egen sykdom dersom arbeidsforholdet har vart i 4 uker, jf. folketrygdlovens 9-8. Fødsel Fødselspermisjonen er 44 uker med full lønn eller 54 uker med 80 % lønn. Minst 3 uker skal avvikles før nedkomst. Far skal ha minst 6 av ukene. Tidskonto kan benyttes slik at deler av permisjonen tas ut som delvis permisjon, og permisjonstiden forlenges tilsvarende. Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 månedene før permisjonen tar til, har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap og fødsel. Med full lønn menes full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Inntil 12 uker av fødselspermisjonen med lønn kan tas i tiden før nedkomst. Gravid arbeidstaker skal i god tid varsle om når hun ønsker å avvikle fødselspermisjonen. Hvis det oppstår sykdom under svangerskap, får arbeidstakeren lønn under sykdom inntil nedkomsten, så fremt sykdommen legitimeres ved legeattest. Arbeidstaker som har hatt fødselspermisjon med lønn, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny fødselspermisjon. I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 uker omsorgspermisjon med full lønn dersom han bor sammen med moren og nytter tiden til omsorg for familie og hjem. Hvis mor ikke bor sammen med far, kan retten overføres til en annen som bistår mor. Dette kommer i tillegg til fedrekvoten på minst 6 uker. Dersom moren gjeninntrer i arbeidet før hun har oppebåret lønn i det rettmessige antall uker, har faren, når han fyller vilkårene om tjenestetid, rett til permisjon med full lønn for den resterende del av perioden på de vilkår og i det omfang som framgår av folketrygdloven Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som framgår av folketrygdloven i de 10 ukene som er forbeholdt faren. Adopsjon Ved adopsjon av barn under 15 år gis adoptivforelder som har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti måneder før permisjonen tar til, rett til permisjon med lønn for samme tidsrom som arbeidstakeren får adopsjonspenger etter folketrygdloven. Amming Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. Vær oppmerksom på at noen avtaleverk har tilleggsbestemmelser her. 44 Kap. VIII Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon

45 sider Del II 2009_ :11 Side 45 Kap. IX Ferie Informasjonen under er i all hovedsak hentet fra ferieloven. Lovens bestemmelser er et minimum som gjelder alle arbeidstakere. Vær oppmerksom på at tariffavtalene kan ha tilleggsbestemmelser. Ferieåret følger kalenderåret. Feriegodtgjøring Feriegodtgjøring utbetales etter ferieloven kap. III Feriepenger, med visse mindre avvik (jf. bl.a. HTA KS, kap. 1, 7). Feriepengene utgjør 12 % (10,2 % for dem som ikke er omfattet av tariffavtale) av feriepengegrunnlaget, dvs. av all lønn/arbeidsvederlag (ikke sensorhonorar) fra forrige kalenderår. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Feriepenger inngår ikke i grunnlaget for neste års feriepenger. De kan beregnes og utbetales i juni måned, også dersom ferie avvikles på andre tidspunkter, forskutteres eller overføres. Feriepenger for ikke avviklet ferie Feriepenger for ferie som verken er avviklet eller overført, utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp. Feriefritid Den alminnelige feriefritiden i henhold til ferieloven er 25 virkedager (fire uker og en dag) per ferieår. Begrepet virkedager i ferieloven inkluderer lørdag. Resten av den femte ferieuken er avtalefestet. Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstra ferie på 6 virkedager, jf. ferieloven 5 pkt. 2. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. En arbeidstaker kan kreve feriefritid etter loven uavhengig av opptjening, men kan motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfall under feriefravær. Hvis driften innstilles, kan likevel arbeidstakere pålegges ferie av samme lengde. Arbeidstakeren har krav på tre ukers sammenhengende ferie i tidsrommet Sykdom i ferien Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør/syk før ferien, kan kreve ferien utsatt. Krav må framsettes senest siste arbeidsdag før ferien skulle ha tatt til. Arbeidstaker som er syk/arbeidsufør i minst 6 (noen avtaleområder: 5) virkedager av ferien, får tilsvarende ferie erstattet. Kravet om erstatningsferie må dokumenteres med legeattest. Statsansatte og undervisningspersonalet kan kreve erstatningsferie fra første sykedag. Husk at du må ha sykmelding fra lege fra første syke- Kap. IX Ferie 45

46 sider Del II 2009_ :11 Side 46 dag i ferien. Krav om erstatningsferie fremmes overfor arbeidsgiver umiddelbart etter ferien. Medfører arbeidsuførhet/sykdom at hele eller deler av ferien ikke kan avvikles innen ferieårets (kalenderårets) utløp, kan inntil 2 uker/12 virkedager kreves overført. Krav framsettes innen utløpet av ferieåret. Ferieavvikling ved foreldrepermisjon i forbindelse med fødsel/ adopsjon For arbeidstakere som har permisjon i forbindelse med fødsel/adopsjon, kan permisjonen avbrytes for å avvikle lovbestemt ferie. Den resterende delen av permisjonen må tas direkte etter et slikt avbrudd. Barnehage og skolefritidsordning Førskolelærere som i dag har gunstigere ferieordninger, beholder disse så lenge de er i samme stilling. Der virksomheten er stengt utover lovens ferielengde, skal de ansatte beholde full lønn. I denne tiden kan de pålegges annet tilsvarende arbeid for kommunen. PP-tjenesten (personlig ordning) Ansatte som per hadde bedre ferieordninger, beholder disse som personlig ordning så lenge de er ansatt ved samme kontor. Overføring av ferie til neste ferieår De ansatte kan søke om å få overført to uker av den lovfestede ferie og hele den avtalefestede ferien til påfølgende ferieår (totalt tre uker). Kap. X Pensjonsordninger Alle arbeidstakere er i tilknytning til arbeidsforholdet omfattet av en tjenestepensjonsordning, enten offentlig eller privat. Dette kapitlet omhandler de offentlige tjenestepensjonsordningene. Offentlig tjenestepensjon Ansatte i staten og i undervisningsstillinger er medlemmer i Statens Pensjonskasse (SPK). Ansatte i kommunal sektor for øvrig, er medlem av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller en lignende kommunal tjenestepensjonsordning, enten i egne kommunale pensjonskasser eller gjennom et forsikringsselskap. Innenfor HSH-området, er det offentlige pensjonsordninger med ulike pensjonsleverandører. Medlemskap krever minimum 14 timer pr. uke eller 35 % stilling. Opptjening av alderspensjon Opptjeningstiden for full pensjon er 30 år i full stilling. Pensjonen beregnes til 66 % av sluttlønn. I Oslo utgjør pensjonen 70 % av sluttlønn. Ved lønnsnedgang får du et kombinert pensjonsgrunnlag. Har du full opptjening på det tidspunktet du går ned i lønn, reduseres ikke pen- 46 Kap. X Pensjonsordninger

47 sider Del II 2009_ :11 Side 47 sjonsgrunnlaget. Slik nedgang vil imidlertid innvirke på beregning av sykepenger, AFP, uførepensjon, attførings- og rehabiliteringspenger. Aldersgrense, pensjonsalder og fratreden Aldersgrensen er 70 år. Ved oppnådd aldersgrense er hovedregelen at du må gå av med pensjon. Ved den alminnelige pensjonsalderen på 67 år kan du gå av med alderspensjon dersom du ønsker det. Gi beskjed til arbeidsgiver i god tid (mer enn tre måneder før). Dersom du har full opptjening, vil det lønne seg å fratre uten å avvikle ferie. Da får du både pensjon og feriepenger i feriemåneden. Samordning Ytelser fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med eventuelle ytelser fra folketrygden. Folketrygdytelsen utbetales fullt ut og går til delvis fradrag i ytelsen fra tjenestepensjonsordningen. Dersom du tidligere har hatt ansettelse i privat virksomhet, kan du ha opptjent rett til en eller flere fripoliser i private forsikringsselskaper. Tenk pensjon: Det er viktig å tenke på de pensjonsmessige konsekvensene av valgene du tar. Dette vil bli enda viktigere når pensjonsreformen trer i kraft fra Arbeid i full stilling hvis du kan, tenk lønn og bruk permisjonsordningene! I SPK har du f.eks. rett å få medregnet ulønnet omsorgspermisjon som tjenestetid med inntil tre år. Viktig: Ikke reduser stillingsprosenten hvis du blir syk. Dersom du av helsemessige årsaker ikke greier å stå i full stilling fram til pensjonsalderen, bør du søke hel eller delvis uførepensjon. Deltid bør brukes av andre årsaker enn dårlig helse. Husk også at arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for du skal kunne beholde arbeidet i størst mulig grad. NAV kan også bistå med forskjellige former for utredning og vurdering av ditt tilretteleggingsbehov. Du kan lese mer om tilrettelegging på eller Aldersslitasje gir rett til pensjon fra SPK etter fylte 64 år Du må være fylt 64 år og ha hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden. Vær oppmerksom på karensregler Dersom du blir ufør innen to år etter tiltredelse, økning i stillingsprosent eller lønn, og du kjente til symptomene på tiltredelses- eller endringstidspunktet, rammes du av karens. Det vil si at pensjonen vil bli beregnet ut fra det pensjonsgrunnlaget du hadde før du ble syk. Kap. X Pensjonsordninger 47

48 sider Del II 2009_ :11 Side 48 Enke- og enkemannspensjon og barnepensjon Etterlatte etter offentlig ansatte kan ha rett til ytelser fra tjenestepensjonsordningen. Vær også oppmerksom på eventuelle rettigheter etter folketrygdloven. Avtalefestet pensjon (AFP) Du kan søke om hel eller delvis AFP fra fylte 62 år dersom du er i lønnet arbeid. I det kommunale tariffområdet (unntatt undervisningspersonalet) er det et vilkår at du har vært i mer enn 20 prosent stilling de siste tre årene før du fratrer og at dette er din hovedstilling. I perioden år beregnes AFP som alderspensjon fra folketrygden. I tillegg utbetales et skattepliktig tillegg på kr 1700 per måned. Fra fylte 65 år beregnes AFP som en tjenestepensjon, forutsatt at du har 10 års opptjening av tilleggspensjon i folketrygden eller medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. AFP-tillegget faller da bort. Du kan tjene inntil kroner per år uten at det påvirker din AFP. Det er inntekten før og etter fratreden som er avgjørende, ikke stillingsprosenten. Lønnsøkning som følge av tariffoppgjør og feriepenger opptjent etter uttak av delvis AFP regnes med. Alle endringer i inntekt må derfor meldes til NAV. Pensjon og inntekt Vær oppmerksom på at folketrygden og tjenestepensjonsordningene har ulike regler for kombinasjon av inntekt og pensjon. Inntektsgrensene er også ulike for uførepensjon, alderspensjon og AFP. Undersøk hva som gjelder for deg. Gi alltid beskjed både til NAV og tjenestepensjonsordningen dersom det skjer endringer i din inntekt. Retten til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning avhenger av at man fratrer stillingen. Inntekt fra privat sektor og lønn etter pensjonistsats er uten betydning for tjenestepensjonen. Pensjonistsatsen gjelder kun for alderspensjonister og utgjør 145 kroner per time per 1. januar Om du underviser, får du lønn pr. undervisningstime etter denne formelen: (sats x 1400) / årsramme i faget. Mer informasjon og hjelp i klagesaker For mer informasjon eller pensjonsberegning, se eller Se også og Du kan få hjelp av Utdanningsforbundet hvis du har en klage eller ankesak. Lokallaget er første instans. 48 Kap. X Pensjonsordninger