Skolestruktur i Rana Presentert av Finn Arthur Forstrøm 10. Mars 2016 11.03.2016
2 To delt oppgave 1. Sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring. 2. Stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske utfordringer.
3 Framdriftsplan utredningsfasen Aktivitet Startes Avsluttes Oppstartsmøte i prosjektgruppen. Tema metode og datainnsamling. Uke 10 Møter med referansegruppene Dagens skolestruktur i dag og i møte med framtiden kapasitetsmessig, vurdering av dagens struktur. Utvelgelse av alternativene Møte 2 med prosjektgruppen.. Tema. Vurdering av dagnes struktur. Utvelgelse av alternativene. Kriterier for vurdering av de ulike strukturalternativene Uke 8 Uke 14 Uke 15 Møter med referansegruppene Konsekvensberegning/vurdering av de ulike alternativene Uke 15 Uke 17 Utarbeidelse av sluttrapport Uke 16 Uke 18 Møte 3 i prosjektgruppen, diskusjon av utkast til rapport Uke 19 Ferdig rapport 12. mai 2015 Presentasjon for utvalget for oppvekst og kultur 20.mai 2015 Presentasjon for kommunestyret 15eller 16 juni 2015 Informasjonsmøte sent i august/tidlig september
Hvorfor bør skolestrukturen endres? Rana kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået betydelig Det er mer driftsmessig rasjonelt å drifte større enn mindre skoler. Det finnes stor kapasitet på skolene
Tusen kroner Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov) 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 Rana i dag Rana med alt 0 Gj snitt k gr y = 311900x -0,238 R² = 0,5754 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 Gjennomsnittlig antall elever pr. skole
Nivå utgiftsnivå og kvalitet 14 12 10 8 6 4 Vedlegg 4. Forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/ kvalitet. Illustrasjon av hovedfunn Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Antall elever Kilde: Agenda Kaupang. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole. Utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner. April 2011 6
Vedrørende kvalitet og trivsel Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse Kvalitet og trivsel er et samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. Forskningsresultatene knyttet til ulike forhold spriker Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. 7
Hva indikerer funnene? Hovedfunnene indikerer at kommunene bør ha en struktur med store skoler dersom en skal bruke dimensjonering av skolene som aktivt virkemiddel for å få til mest mulig effektiv drift. Konklusjonene en kan trekke betyr ikke nødvendigvis at kommunene bør ha som målsetting å ha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks.: hensynet til nærmiljø, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. I tillegg er det viktig at tomteforhold/bygningsmasse gir mulighet for en fysisk utforming av skoleanlegget, noe som demper preget av storskole. 8
Ca. 1700 ledige elevplasser
Nedgangen i elevtall fortsetter noen år uten netto innflytting Kommunens prognose tilsier at en kommer opp igjen på et nivå på 3600 fram mot 2040 3800 Antall unnbyggere i grunnskolealder totalt 3600 3400 3200 3000 2800 2600 2400 SSBs framskriving Kommunens prognose, bef stat fram til 2014 SSB bef stat. Fra 2016. antall barn pr. 1.1. 2015 uten flytting 2200 2000 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Årstall fratrukket 2000. Tall pr. 1 januar 10
Elevtall og skolekapasitet i framtiden Vurderinger Det er rimelig sikkert at en kan klare seg med rundt 3500 3600 skoleplasser de nærmeste 10 årene Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny skolekapasitet Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet gjenoppstår på en slik måte at det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi, størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene Dette er vanskelige og viktige avveiningsspørsmål Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for kommunen å opprettholde strukturen fram til da 11
12 Alternativ 1 Følgende endringer i forhold til i dag Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges; Båsmo U og Selfors U legges ned
13 Alternativ 1 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Antall elever - kommuens prognose alternativ 1 Startår skole Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Alteren 53 53 49 50 53 54 53 53 54 55 55 85 Båsmo B 282 275 282 285 279 278 274 283 295 299 300 395 Dalsgrenda 52 52 57 52 51 50 50 48 49 48 49 129 Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 651 Hauknes 224 223 218 205 202 197 195 203 215 217 217 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576 Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 280 Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 140 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 400 Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 250 Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 416 Storforshei b og u 165 175 185 193 199 201 202 222 232 240 242 323 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180 Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 360 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 4267 360 Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren
14 Alternativ 2 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren og Dalsgrenda skole legges ned Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges Båsmo U og Selfors U legges ned
15 Alternativ 2 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Antall elever - kommuens prognose alternativ 2 Startår skole Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Båsmo B 335 328 331 335 332 333 328 336 350 354 355 395 Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 651 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576 Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 280 Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 140 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 400 Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 250 Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 416 Storforshei b og u 165 175 185 193 199 201 202 222 232 240 242 323 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180 Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 360 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 4053 360 Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren
16 Alternativ 3 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren, Dalsgrenda og Skonseng legges ned Ny mindre ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U legges ned. Påbygging på Mo U. Selfors U legges ned
17 Alternativ 3 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Beregningsmessige forutsetninger Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Antall elever - kommuens prognose alternativ 3 Startår skole Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2025 2029 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Båsmo B 335 328 331 335 332 333 328 325 336 348 350 354 355 395 Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 534 571 604 609 618 620 651 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 246 251 263 264 266 266 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 449 496 521 524 530 529 576 Selfors B 221 227 215 224 227 227 227 233 249 259 260 263 263 280 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 205 200 214 215 216 216 400 Gruben u 192 190 198 202 216 204 203 209 217 244 246 257 261 250 Mo u 390 371 379 408 403 393 405 412 401 446 448 464 468 416 90 Storforshei b og u 209 217 226 236 241 245 249 258 272 280 283 289 291 323 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 69 68 70 70 69 69 180 Yttern U (NY) 284 273 262 247 241 240 253 249 249 251 254 263 266 270 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3189 3312 3500 3523 3589 3605 3913 360 Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren kan i første omgang ble mindre enn planlagt (270 elever) I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole (90 elever) om drøyt 10 år.
18 Alternativ 4 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned Variant A Mo ungdomsskole bygges ut. Gruben U legges ned. Variant B Ny u-skole i Gruben
19 Alternativ 4 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet, variant A Beregningsmessige forutsetninger Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Ytteren: Båsmo (80%), Selfors (20%) Antall elever - kommuens prognose alternativ 4 Startår skole Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Båsmo B 509 501 508 510 503 496 485 496 521 527 528 640 Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 571 609 618 620 651 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576 Selfors B 265 271 259 268 270 267 266 289 303 306 306 280 Mo u 510 484 488 519 529 512 510 530 591 615 622 416 220 Storforshei b og u 209 217 226 236 241 245 249 272 283 289 291 323 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 180 Yttern U (NY) 355 350 350 339 331 324 350 338 357 370 373 450 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 3508 670 Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med en kapasitet på 360 elever blir for knapp etter 2030 i henhold til prognosene. Da vi det bli nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever). I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 220 elevplasser. Halvparten før iverksettelse og resten om drøyt 10 år.
20 Alternativ 5 Følgende endringer i forhold til i dag Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned Utskarpen legges ned Storforshei gjøres om til en ren barneskole. Variant A Mo ungdomsskole bygges ut. Gruben U legges ned. Variant B Ny u-skole i Gruben
21 Alternativ 5 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet, variant A Beregningsmessige forutsetninger Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Ytteren: Båsmo (80%), Selfors (20%) Antall elever - kommuens prognose alternativ 5 Startår skole Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Båsmo B 575 560 565 568 556 543 533 542 569 574 575 640 Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 571 609 618 620 651 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 576 Selfors B 265 271 259 268 270 267 266 289 303 306 306 280 Mo u 551 519 522 556 561 547 541 578 637 663 671 416 270 Storforshei b 145 154 163 169 177 177 185 193 203 205 206 323 Yttern U (NY) 407 407 406 393 387 382 406 392 413 427 431 450 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 3328 720 Den nye ungdomsskolen på Ytteren må bygges med en kapasitet på 450 elever. I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 270 elevplasser. Ca. 150 før iverksettelse og resten om ca. 15 år.
Metodisk tilnærming Alle strukturalternativene likestilles økonomisk (for kommunen) Vurderingen av alternativene gjøres ut fra kvalitative kriterier. Alt regnes om til pedagogressurser nøkkelressursen. De ulike skolestrukturalternativene vurderes i forhold til dagens struktur med redusert ressursramme. (0-alternativet). En reduksjon på 27 millioner kr som tilsvarer 43,3 pedagogårsverk.
Kriterier Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking, spesielt for muligheten til å få til god kvalitet i undervisningen. Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen er Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen. Kjørelengde for den enkelte elev er også svært viktig. Nærmere utdypet på neste side. Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole. Hvis dette f.eks. betyr bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre skoler Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet Det siste er utdypet nærmere 2 sider etter denne Størrelse på fagmiljø Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging Mulighet for å få tilfredsstillende uteareal
Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene forts. Hva er akseptabel reisetid Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid, avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid. Akseptabel reisetid er den totale tiden underveis, dvs. summen av reisetid + gangtid + ventetid én vei. Dette er et viktig tema i høringsprosessen 24
Konsekvenser av endring av skolestruktur fortsetter Skolens betydning for lokalsamfunnet Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. Dels direkte ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet Dels indirekte ved ulike typer ringvirkninger som f.eks. at: fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med bl.a. økt behov for skyssing, som igjen øker tidsklemma for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale m.m. lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området Vi nøyer oss med denne generelle beskrivelsen og vil bare angi hvilke og hvor mange lokalsamfunn som mister skolen sin. Hvor omfattende virkningene blir, avhenger av: Reelle forhold Innstilling Evnen til å sette inn avbøtende tiltak Dette er et viktig tema i høringsprosessen 25
26 Oppsummering og råd Sammenlikning mellom de ulike alternativene Sammenligningen innskrenker seg til å se hvordan nøkkelressursen, pedagogressursen - fordelt etter formål for skolene samlet - vil variere i de ulike alternativene. Før vi ser på resultatene, viser vi på neste side hvordan strukturalternativene gir ulike klasser og antall skoler i skoleåret 2014-15.
O-alternativet 0-alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kapasitet 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Alteren 59 59 57 56 59 57 85 4 4 4 4 4 4 Båsmo 286 276 281 283 270 267 395 14 14 14 14 13 13 Dalsgrenda 53 56 61 58 59 54 129 4 4 4 4 4 4 Gruben 458 471 458 455 450 445 651 20 20 20 19 19 18 Hauknes 232 232 230 216 210 204 442 14 14 14 13 12 11 Lyngheim 356 368 359 357 363 367 576 15 16 15 15 15 15 Selfors 195 198 182 182 180 175 280 10 10 9 9 9 9 Skonseng 90 91 93 101 106 113 140 6 6 7 7 7 7 Ytteren 229 234 241 237 233 218 400 13 13 13 13 13 12 Båsmo u 166 160 150 143 138 141 245 6 6 6 6 6 6 Gruben u 188 186 199 198 205 190 250 8 8 8 8 8 8 Mo u 305 272 262 283 283 277 416 11 10 10 11 11 10 Selfors u 192 193 197 187 185 175 225 9 9 9 8 8 7 Storforshei b og u 142 152 158 167 178 187 323 7 8 8 8 9 9 Utskarpen b og u 90 84 85 85 78 79 180 6 6 6 6 6 6 Sum komm skoler 3041 3032 3013 3008 2997 2949 4737 147 148 147 145 144 139 Sum b-trinn 2086 2118 2108 2105 2097 2071 108 110 109 107 106 103 Sum u-trinn 955 914 905 903 900 878 39 38 38 38 38 36
Antall skoler og klasser, gjennomsnittlig klasse- og skolestørrelser. Skoleåret 2014/15 Antall skoler B -trinn U -trinn Skoler Gj snitt lig skolestørrelse Alt 0 11 6 15 203 Alt 1 11 5 14 217 Alt 2 9 5 12 253 Alt 3 8 5 11 276 Alt 4 7 4 9 338 Alt 5 6 2 8 380 Antall klasser B -trinn U -trinn Sum Alt 0 108 39 147 Alt 1 108 37 145 Alt 2 100 37 137 Alt 3 101 38 139 Alt 4 96 36 132 Alt 5 94 35 129 28 Gj snittlig klasse størrelse B -trinn U -trinn Sum Alt 0 19,3 24,5 20,7 Alt 1 19,3 25,8 21,0 Alt 2 20,9 25,8 22,2 Alt 3 20,7 25,1 21,9 Alt 4 21,7 26,5 23,0 Alt 5 22,2 27,3 23,6
Antall pedagogårsverk Antall pedagogårsverk i grunnskolen totalt 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 29 0,0 Dagens struktur uten Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 reduksjon Flerspråklige elever 16,1 16,1 15,9 15,1 15,0 14,8 14,4 Spesialundervisning 74,4 74,4 73,4 70,0 69,2 68,4 66,5 Styrking 69,9 26,6 32,7 49,8 48,8 51,4 59,2 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 24,3 23,7 22,8 22,5 21,3 20,3 Minimum etter regelverket 184,6 184,6 182,0 175,3 178,2 171,7 167,6 Vi ser at det er ulikt antall årsverk til styrking i de ulike alternativene. Vi ser at alternativ 5, som har flest årsverk til styrking - og dermed kommer best ut økonomisk - har 59,2 årsverk til formålet. Det er 32,5 årsverk flere enn alternativ 0, men knapt 11 årsverk mindre enn dagens struktur uten reduksjon.
30 «Veksling» i pedagogårsverk I forrige figur så vi at det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. Dette skyldes at det er forskjell i netto kostnader til skyss- drift og vedlikeholds- og investeringskostnader mellom de ulike alternativene, forskjeller som er "vekslet inn" i pedagogårsverk til kr 630 000 pr. stykk. Denne sammenhengen framgår av tabellen nedenfor Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til alternativ 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Endring DV kostnader -901-2674 -3445-2806 -4319 Endring årlige investeringskostnader -72-2382 -2280 128-396 Økte skysskostnader -54 573 854 1660 3464 Totalt -1027-4482 -4871-1017 -1252 Viktige forutsetniger Antall barn som må skysses -7 53 72 178 238 Antall elever som må skysses lengre 35 87 158 194 323 Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner -1,7-55,0-52,7 3,0-9,2 Endring i pedagogårsverk årsverk 1,6 7,1 7,7 1,6 2,0
Investeringer i mer detalj Netto endring i investeringer i forhold til 0-alternativet. Millioner kroner Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alteren -34,0-34,0-34,0-34,0 Dalsgrenda -30,0-30,0-30,0-30,0 Skonseng -0,2-0,2-0,2 Ytteren -42,0-42,0 Båsmo u -71,0-71,0-71,0 Gruben u -125,0-125,0 Selfors u -117,0-117,0-117,0-117,0-117,0 Storforshei b og u -40,8 Utskarpen b og u 0,0 Sum en ikke behøver å bygge ut -188,0-252,0-252,2-348,2-389,0 Yttern U 186,0 186,0 141,8 236,3 236,3 Mo 47,3 115,5 141,8 Sum nybygg eller påbygg 186,0 186,0 189,0 351,8 378,0 Netto endring ink l MVA -2,0-66,0-63,2 3,6-11,0 Netto endring ek sk l mva -1,7-55,0-52,7 3,0-9,2
32 Lang reisevei for enkelte elever En del elever har i dag svært reisetid til skolen med dagens struktur I de fleste strukturalternativer vil avstanden for en del elever øke. Uten økt prioritering av kortest mulig reisetid i skyssopplegg tilpasset ny struktur, innebærer det at enkelte alternativene blir uaktuelle pga. lang reisetid til skolen Et revidert skyssopplegg må lages i nært samarbeid med fylkeskommunen.
33 Råd Vi har tidligere konkluderte med at det er svært krevende å redusere driftsutgiftene med 27 millioner uten å endre skolestrukturen. Endring av skolestruktur framstår derfor som et svært aktuell virkemiddel. Oppgaven framover blir derfor å foreta et valg av struktur som aller helst unngår at en får debatten opp på nytt i løpet av få år. I denne vanskelige avgjørelsen kan beskrivelsene og vurderingene være nyttige for å skille økonomiske og kvalitative argumenter. Endring av struktur med de virkninger som er redegjort for i dette kapittelet, fordrer ikke bare et flertall i kommunestyret, men også en mer allmenn aksept. I vedlegg 8 er det laget en vurdering av hvordan etablering av privatskole(r) vil påvirke effektene, og hvilke virkemidler et eventuelt kommunestyreflertall har for å påvirke kostnadene til skolelokaler for eventuelle nye privatskoler.
34 Årlig beregnede endringer i forhold til alternativ. Millioner kroner. Det tradisjonelle svaret på hva en "sparer" på de ulike alternativene Når dette tolkes, understrekes det likevel at det ikke nødvendigvis er lik kvalitet mellom undervisning i en klasse med 22 elever (gjennomsnitt for barnetrinnet med alternativ 5) enn i en klasse med 19 elever, slik gjennomsnittet er med dagnes struktur. Årlige beregnde endringer i forhold til alternativ 0 - millioner kroner Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Lønnsutgifter pedagoger, endring antall klasser, endret mulighet for å drive spes. und i grupper med mer -2,4-9,2-8,0-12,7-16,7 Lønnsutgifter adm. og ped ledelse -0,4-0,9-1,1-1,9-2,5 Endring DV kostnader -0,9-2,7-3,4-2,8-4,3 Endring årlige investeringskostnader -0,1-2,4-2,3 0,1-0,4 Økte skysskostnader -0,1 0,6 0,9 1,7 3,5 Totalt -3,9-14,6-14,0-15,6-20,5
35 Investeringsvalgene er avgjørende Kommunen har de siste årene investert i opprustning av Utskarpen, Selfors B, Storforshei (b-trinn), Skonseng og Mo ungdomsskole og er i ferd med å fullføre om/påbygging av Hauknes Kommunen har budsjettert med utbygging av ny ungdomsskole på Ytteren og en påbygging av Mo ungdomsskole i økonomiplanen. Kommunen har store ombygging/moderniseringsbehov ved blant annet Storforshei (U. Trinn), Gruben U, Ytteren, Alteren og Dalsgrenda dersom en skal videreføre dagens vedtatte struktur (alternativ 1).
36 Investeringsvalgene er avgjørende Spesielt viktig er valg av ungdomsskole nr. 2 i sentrum (i tillegg til Nye Ytteren u- skole) dersom en går for alternativ 4 eller 5. Så langt er det variant A (Mo ungdomsskole) som er vurdert På neste side følger en marginal vurdering av forskjellen mellom denne varianten av utbygging av ny Gruben U (variant B)
37 Bygge ut Mo eller satse på en ny ungdomsskole på Gruben Forskjellen mellom de to variantene er hovedsakelig knyttet til Forskjellen i investeringer fratrukket salgsverdi Muligheten til å ha store klasser. Mo ungdomsskole har i dag klasserom som gjør at de ikke kan romme klasser med mer enn 25 elever. Det vil være stor usikkerhet knyttet til salgsverdi (som en ikke vil vite med sikkerhet før det legges ut for salg) og hvor mange klasser ekstra en vil pga. små klasserom på Mo u (i dagens bygningsmasse) Gitt følgende forutsetninger vil Mo U (Variant A) komme ut med 4,1 pedagogårsverk mer enn Gruben U (Variant B). Variant B vil gi mindre utfordringer med å få til tilfredsstillende utearealer enn variant A. Investeringer og salgsverdii mill kroner Mo U (Variant A) Gruben u (Variant B) Forkskjell Inveringer 105,0 320 215,0 Salgsverdi (forskjell) 75 Netto inv 105,0 320,0 140,0 Årlige netto inv utgifter (milll kr) 5,1 Forskjeller omregnet i pedagogårsverk Forskjell i netto investeringsutgifter 8,0 3 klasser mer pga for små klasserom 4,0 Netto forskjell 4,1
38 Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen slik Alternativ 1 er: den planlagte utbyggingen av ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U. Alternativ 2 er i tillegg til alternativ 1 to isolerte endringer Nedleggelse av Alteren skole Nedleggelse av Dalsgrenda skole Alternativ 4 er i tillegg til alternativ 2 tre isolerte endringer En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. To varianter; påbygging av Mo eller bygging av ny stor Gruben U. Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes. Nedleggelse av Skonseng skole Alternativ 5 er i tillegg til alternativ 4 tre isolerte endringer Nedleggelse av Utskarpen skole som kan deles i to trinn, hvorav den første er omgjøring til barneskole Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole. Dette gjør at en i prinsippet kan vedta og gjennomføre disse endringene relativt uavhengig av hverandre.
39 Agenda Kaupangs anbefaling Kommunes økonomiske utfordringer gjør at kommunen må redusere resursene til skole. En slik reduksjon er ikke tilrådelig å gjøre med dagens struktur alternativ 0. Forskning viser at en struktur med store skoler gir mest effektiv drift; dvs. mest mulig kvalitet for pengene. Skoler med minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en 3-parallell barne-skole eller en 6- parallell ungdomsskole) anbefales dersom andre forhold tilsier noe annet. Andre forhold er først og fremst hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, men også skoleanleggenes geografiske beliggenhet
40 Agenda Kaupangs anbefaling Vårt vurdering er at gjennomføring av alle endringene som inngår alternativ 5 er det beste langsiktige valget gitt et vesentlig vilkår; At elevens reisetid blir akseptabel gjennom et forbedret skyssopplegg kombinert med forbedret veistandard. Når det gjelder valg mellom å bygge på Mo U eller bygge ny Gruben vil vi ut fra nåværende informasjon anbefale å bygge videre på Mo U.
41 Hva er akseptabel reisetid? Hva som er akseptabel reise tid er ikke definert i lovverket. Dette er et vanskelig spørsmål. Barneombudet kloke vurdering er god å ha med seg Et forbedret skyssopplegg må lages i et nært samarbeid med fylkeskommunen
42 Hvordan kan en gjennomføre alternativ 5 etappevis Alternativene henger som sagt sammen. Gjennomføring av de ulike endringene som til sammen utgjør alternativ 5 kan gjøres på følgende måte (tidligste tidspunkt) Høsten 2016 Nedleggelse av Alteren skole Nedleggelse av Dalsgrenda skole Nedleggelse av Skonseng skole Når utbygging av nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 360 elever står ferdig ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes. Når nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 450 elever (hvis det er nødvendig) er bygget ut og elevene har fått akseptabel reiseavstand til skolen Nedleggelse av Utskarpen skole Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole. Når påbygging av Mo ungdomsskole står ferdig En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. Gruben U legges ned.
Nye elevtallsprognoser og større innsparingskrav (5 mill større) Utvikling antall 6-15 åringer: 2015 2020 2030 2040 Opprinnelig prognose 3 087 3 147 3 523 3 605 Differanse Kompas + 50 3-57 -374-498 Differanse Kompas + 75 5-41 -309-383
Nye elevtallsprognoser alt 1 NtFl 75 Startår skole 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Alteren 55 51 49 49 46 41 32 31 30 30 Båsmo b 278 282 281 274 273 265 261 272 274 273 Dalsgrenda 56 58 53 52 48 46 40 40 40 39 Gruben b 481 476 482 487 493 497 510 541 544 540 Hauknes 224 219 206 202 197 186 177 184 183 181 Lyngheim 394 403 418 434 449 454 511 543 545 542 Selfors b 199 191 197 199 200 194 192 199 198 197 Skonseng 94 97 103 106 108 108 96 94 90 88 Ytteren 230 235 230 226 217 208 190 198 198 197 Gruben u 190 196 201 208 198 200 213 221 230 231 Mo u 285 282 305 307 306 312 318 330 341 341 Storforshei b+u 173 177 181 185 185 185 190 183 181 178 Utskarpen b+u 90 88 87 83 81 77 70 69 68 68 Ytteren u (ny) 344 339 329 324 319 333 321 310 318 318 Totalt 3092 3094 3122 3135 3120 3106 3122 3214 3242 3222
Nye elevtallsprognoser alt 2 NtFl 75 Startår skole 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo b 333 334 330 323 319 306 293 303 305 303 Gruben b 481 476 482 487 493 497 510 541 544 540 Hauknes 280 277 259 254 245 232 217 224 223 220 Lyngheim 394 403 418 434 449 454 511 543 545 542 Selfors b 199 191 197 199 200 194 192 199 198 197 Skonseng 94 97 103 106 108 108 96 94 90 88 Ytteren 230 235 230 226 217 208 190 198 198 197 Gruben u 190 196 201 208 198 200 213 221 230 231 Mo u 285 282 305 307 306 312 318 330 341 341 Storforshei b+u 173 177 181 185 185 185 190 183 181 178 Utskarpen b+u 90 88 87 83 81 77 70 69 68 68 Ytteren u (ny) 344 339 329 324 319 333 321 310 318 318 Totalt 3092 3094 3122 3135 3120 3106 3122 3214 3242 3222
Nye elevtallsprognoser alt 3 NtFl 75 Startår skole 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo b 333 334 330 323 319 306 293 303 305 303 Gruben b 490 486 493 497 504 508 520 550 553 549 Hauknes 280 277 259 254 245 232 217 224 223 220 Lyngheim 394 403 418 434 449 454 511 543 545 542 Selfors b 227 220 228 231 232 227 221 227 225 223 Ytteren 230 235 230 226 217 208 190 198 198 197 Gruben u 193 199 204 212 202 204 218 225 234 234 Mo u 380 384 409 410 403 417 425 436 449 448 Storforshei b+u 215 221 228 232 233 233 229 223 220 215 Utskarpen b+u 90 88 87 83 81 77 70 69 68 68 Ytteren u (ny) 260 248 236 233 234 240 228 216 222 223 Totalt 3092 3094 3122 3135 3120 3106 3122 3214 3242 3222
Nye elevtallsprognoser alt 4 NtFl 75 Startår skole 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo b 517 521 514 503 493 472 445 461 463 461 Gruben b 490 486 493 497 504 508 520 550 553 549 Hauknes 280 277 259 254 245 232 217 224 223 220 Lyngheim 394 403 418 434 449 454 511 543 545 542 Selfors b 273 267 274 276 275 268 259 266 265 263 Mo u 478 482 509 519 508 516 536 555 575 575 Storforshei b+u 215 221 228 232 233 233 229 223 220 215 Utskarpen b+u 90 88 87 83 81 77 70 69 68 68 Ytteren u (ny) 354 350 340 336 332 345 335 322 330 330 Totalt 3092 3094 3122 3135 3120 3106 3122 3214 3242 3222 Basert på nye prognoser: Ikke nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever) ved Ytteren Utvidelse ved Mo ungdomsskole vil være mindre, ca 150 og ikke 220 elevplasser.
Nye elevtallsprognoser alt 5 NtFl 75 Startår skole 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo b 576 581 574 560 547 524 490 507 509 506 Gruben b 490 486 493 497 504 508 520 550 553 549 Hauknes 280 277 259 254 245 232 217 224 223 220 Lyngheim 394 403 418 434 449 454 511 543 545 542 Selfors b 273 267 274 276 275 268 259 266 265 263 Mo u 541 544 572 581 572 577 607 620 640 639 Storforshei b 152 158 165 170 170 172 159 158 155 152 Ytteren u (ny) 385 378 368 363 358 371 359 344 353 352 Totalt 3092 3094 3122 3135 3120 3106 3122 3214 3242 3222 Basert på nye prognoser: Nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever) ved Ytteren? Utvidelse ved Mo ungdomsskole vil være noe mindre, ca. 240 og ikke 220 elevplasser.
Nye forhold Større innsparinger øker behovet for å gjøre strukturelle endringer for å kunne opprettholde en og skole Lavere prognosetall vedr elevtallsutvikling gjør at alternativ 4 og 5 relativt sett kommer bedre ut enn i rapporten. Mindre behov for utbygging av ungskolekapasitet