+ NAT621 - OPPGAVE 2 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Gruppe 7 : Irena Milosevic, Kristofer Seierstad og Morten André Torgersen Sammendrag Ansvarlig forbruk og produksjon Gruppe 7
Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og definisjoner... 2 3. Vurderinger i forkant... 3 4. Gjennomføring av elevarbeid... 4 5. Refleksjoner og erfaringer... 6 6. Konklusjon... 8 7. Referanser... 11 1
1. Innledning I 1983 opprettet FN Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, også kalt Brundtlandkommisjonen (siden den ble ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland). Fire år senere, i 1987, ble kommisjonens sluttrapport og begrepet «bærekraftig utvikling» allment kjent over store deler av verden da Brundtlandkommisjonens sluttrapport Vår felles fremtid ble publisert. Brundtlandkommisjonens rapport fikk avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Bærekraftig utvikling var det nye begrepet som ble introdusert i denne rapporten, som tar for seg hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. I dag sier vi gjerne at bærekraftig utvikling er en «samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov» (www.fn.no, Bærekraftig utvikling, 2019). Mange mener at lærere har den viktigste jobben i verden, de utdanner fremtidens mennesker. Hvilken fremtid skal disse menneskene møte og hvordan kan skolen best forberede dem på å møte denne fremtida? Overordnet del i læreplanverket, verdier og prinsipper for grunnopplæringen i Norge, utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og beskriver det grunnleggende syn som skal prege pedagogisk praksis i grunnopplæringen. Et av de seks verdigrunnlagene som inngår i overordnet del er «Respekt for naturen og miljøbevissthet» (www.udir.no, 2020). Bærekraftig utvikling, miljøbevissthet og respekt for naturen er altså et så viktig emne at det har fått plass i overordnet del i læreplanverket. Det er nemlig barn og unge som må håndtere morgendagens utfordringer når det gjelder miljø og vår felles fremtid avhenger av at de kommende generasjoner tar vare på kloden vår. Læren om bærekraftig utvikling står som et sentralt og viktig emne i naturfaget, men også i andre fag. Det er et tverrfaglig emne siden det knytter seg både teknologiske innovasjoner, naturfaglig kunnskap og etisk bevissthet til temaet bærekraftig utvikling. I denne oppgaven vil vi planlegge, gjennomføre og reflektere over temaet bærekraftig utvikling. Den praktiske oppgaven for elevene blir å samle og ta vare på all plastemballasje og papir/papp i sine hjem i en uke. For så å veie og finne ut det årlige forbruk av plast og papir for en gjennomsnittsfamilie i Norge, samt å finne CO2-avtrykket. Oppgaven er også dagsaktuell da årets (2020) TV-aksjon på NRK går til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. 2. Bakgrunn og definisjoner FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN har utarbeidet bærekraftsmål som består av 17 hovedmål og 169 delmål (www.fn.no, Bærekraftsmål, 2020). Disse målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmål nummer 12 er «ansvarlig forbruk og produksjon», se også bilde 1. Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer, med mindre ressurser. I dagens samfunn forbruker vi langt mer enn hva som er bærekraftig for jorda vår. For eksempel går 1/3 av maten som blir produsert bort, uten å bli spist (www.fn.no, Ansvarlig forbruk og produksjon, 2020). Samtidig lever store deler av verden i fattigdom og har ikke mat. Et annet eksempel er all plasten som truer dyrelivet og livet for oss mennesker. Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, 2
store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker dør av plastsøppel og milliarder av små plastbiter havner i jordsmonn og hav, for deretter å bli spist av dyr og organismer og som havner i næringskjeden. Plastsøppel er altså blitt et stort problem, spesielt i havet, og en trussel mot alt dyreliv der. FN sier at for å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må hvert enkelt av oss forbrukere endre livsstil (www.fn.no, Ansvarlig forbruk og produksjon, 2020). Både enkeltpersoner og samfunnet som helhet må minske ressursbruken og klimautslippene. Klarer vi dette vil vi på sikt få økonomisk vekst, klimaendringene vil bli begrenset og menneskene på jorda vil oppleve økt livskvalitet (www.fn.no, Ansvarlig forbruk og produksjon, 2020). Bilde 1: FNs bærekraftsmål De fleste elever har nok kjennskap til at familien har mulighet til å sette ut papirbosspann og blank plastsekk med plast og emballasje, som blir hentet en gang i måneden. Elevene har nok også jobbet med bærekraftig utvikling på barneskolen i ulike sammenhenger. Temaet inkluderer både natur og samfunn, vurderinger av hva vi mennesker vet og hva vi anser som viktig og verdifullt, og vår etikk og moral (Knain, Erik & Kolstø, Stein Dankert, 2019). Lærer vil med bakgrunn i FNs bærekraftsmål, nr 12, utarbeide et undervisningsopplegg for en klasse på ungdomsskolen der elevene altså skal undersøke hvor mye plast og papir en gjennomsnittsfamilie generer i løpet av én uke. I det følgende vil vi gi de vurderingene som ble foretatt rundt valg av undervisningsmetode og bruk av praktiske eksempler i undervisningen og begrunnelse for valgene. Videre vil vi gi en beskrivelse av selve gjennomføringen av undervisningsopplegget og refleksjoner knyttet til selve gjennomføringen. Til slutt vil vi prøve å reflektere rundt tilbakemeldingene fra elevene og om det har skjedd noen læring, om elevene har endret syn og holdning og om de er villige til å endre sine handlinger med bærekraftig utvikling som bakteppe. 3. Vurderinger i forkant Ordet «bærekraft» brukes overalt i samfunnet. Vi leser og hører daglig i aviser og på nyhetssendinger om klimakrisen og vår klodes deprimerende allmenntilstand. Bærekrafts 3
begrepet er viktig i naturfaget i norsk skole, og det er et av kjerneelementene i faget. Ifølge læreplanverket til Udir skal elevene «gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg» (www.udir.no, 2020). Videre sier Udir at «elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv» (www.udir.no, 2020). Gjennom en praktisk oppgave som å samle plast og papp/papir i en uke for så å undersøke hva dette har å si for miljøet og den bærekraftige utviklingen er tanken at elevene skal få motivasjon, forståelse og utvikle nye ideer og tanker omkring begrepet bærekraftig utvikling. Barn og ungdommer lærer på ulike måter og det er viktig for en lærer å variere sin undervisning slik at det ikke bare blir tradisjonell klasseromsundervisning, men også spille på andre strenger og bruke andre metoder og innfallsvinkler til et begrep som bærekraftig utvikling. Praktiske øvelser, som den oppgaven vi beskriver, kan være med på å gi elever motivasjon og appellere til elever som vanligvis ikke synes at naturfaget er et spennende og interessant fag. I naturfag, som i alle andre fag i skolen, er det viktig med variasjon i læringsmetodene (Sjøberg, 2009). Gjennom en praktisk oppgave kan elevene innhente sine egne erfaringer og det kan være med på å bekrefte den teorien som lærer har undervist i klasserommet. Elevene kan også få en bekreftelse og legitimere at praksis stemmer med teoriene. Samtidig kan det praktiske arbeidet ha andre mål enn bare det å formidle kunnskap. Gjennom et slikt praktisk eksperiment/øvelse kan man få frem at naturfag handler om virkeligheten. Man kan også motvirke enkelte elevers oppfatning om at naturfaget er abstrakt og teoretisk. Praktisk arbeid kan være med på å lære elevene til å stole på egne observasjoner (Sjøberg, 2009). Praktisk arbeid med bærekraftig utvikling kan også styrke elevenes selvtillit og troen på seg selv når det gjelder å undersøke ukjente forhold og ting de har lest og hørt om i nyhetsbildet (Sjøberg, 2009). Det praktiske arbeidet i denne oppgaven ble gjennomført av en skoleklasse på ungdomskolen. Klassen er i år på siste årstrinn og følger derfor den utgående læreplanen i naturfag, NAT1-03. I denne læreplanen står ikke bærekraftig utvikling som et overordnet mål. En kan imidlertid finne begrepet igjen under hovedområdet teknologi og design. Ved å gjennomføre denne praktiske oppgaven kan klassen hente ut data fra arbeidet og bruke den til å forstå kompetansemål innenfor flere hovedområder. Blant annet Teknologi og design, fenomener og stoffer og forskerspiren. Data som elevene henter ut fra dette prosjektet har potensiale til å brukes gjennom flere emner klassen skal gjennom i løpet av skoleåret. 4. Gjennomføring av elevarbeid Elevene fikk i oppgave å ta vare på ren plastembalasje og papir/papp i en uke. Dette ble introdusert til elevene som en innledning til et tema som klassen skal være i lenge, karbonkjemi. Denne praktiske oppgaven hadde flere formål. Først og fremst er det å 4
bevisstgjøre elevene hvor mye plast- og papiravfall en hel familie produserer i løpet av en uke. Etter et slik prosjekt er det kanskje lettere for elevene å forstå hva som ligger i begrepet ansvarlig forbruk, som er FNs 12. bærekraftsmål. Som en del av prosjektet skulle elevene føre en logg hver dag og dokumentere med foto ved to anledninger. Vi valgte å bruke logg for å hjelpe elevene med å samle avfall fra dag til dag (se bilde 2). Bildedokumentasjon ble brukt for å skape litt mer engasjement rundt oppgaven (se bilde 3). Samtidig tror vi dette ville bidra til at flere elever samlet avfall gjennom hele uken og ikke fylte inn en fiktiv logg. Som et siste ledd i gjennomføringen inkluderte vi hjemmet ved å sende e-post hjem til foresatte og fortelle om prosjektet. De foresatte fikk da mulighet til å engasjere seg i skolearbeidet samt at de fikk muligheten til å reservere seg dersom de ikke ønsket å delta. Samtlige familier deltok i prosjektet. Etter at loggen var levert fikk elevene tid i klasserommet til å gjennomføre en kort spørreundersøkelse for å komme med tilbakemeldinger. Bilde 2: Logg som elevene brukte under den praktiske gjennomføringen. 5
Som en del av oppgaven er det planlagt at elevene skal gjøre en del etterarbeid i klasserommet. Blant annet skal elevene sammenligne resultatene sine og prøve å reflektere over hva som skyldes forskjellig forbruk. Har noen av familiene allerede en bevisst strategi for å unngå unødig avfall? Elevene skal i tillegg bruke tid i klasserommet på å beregne sin families CO2-avtrykk, basert på avfallet. Det ble ikke anledning til å gjennomføre denne delen før oppgaven skulle ferdigstilles. Bilde 3: Bildedokumentasjon fra elev 5. Refleksjoner og erfaringer Elevenes første respons på prosjektet var overraskende negativt. Flere elever ga uttrykk for at dette var kjedelig og noe som passet for yngre elever. Prosjektet ble kanskje fremstilt litt som mye arbeid for elevene, noe som ikke førte til entusiasme. I prosjektuken var det lagt opp til at elevene ikke skulle få naturfagslekser ut over å skrive i loggen og eventuelt fotodokumentere. Eleven ga sterkt uttrykk for at dette kom til å være både tid- og plasskrevende. I retrospekt ser vi at elevene burde blitt forberedt på arbeidet så tidlig som mulig. Vi tror en slik forutsigbarhet ville gitt en bedre start på prosjektet. Det viste seg imidlertid at elevene gradvis ble mer og mer engasjert i prosjektet. Elevene brukte friminuttet til å oppsøke lærere og fortelle hvor mye de hadde samlet i løpet av helgen. I tillegg ble det overhørt samtaler mellom elevene, både før, under og etter skoletid, som omhandlet prosjektet. Samtalene bar preg av å inneholde et positivt engasjement. 6
Diagram 1: Viser en oversikt over hvor mange familier som vanligvis kildesorterer I denne klassen hadde flertallet er forhold til kildesortering. Som grafikken viser, visste 20 av de 25 elevene om familien kildesorterte eller ikke. 18 av disse elevene kom fra familier som kildesorterte avfallet. Gjennom dette ukesprosjektet hadde flertallet av elevene inntrykk av at de samlet mest plast (60%, diagram 2). Dette er et interessant tema å bruke mer tid på i klasserommet. Plast som materiale er kanskje mer til stede i elevenes hverdag enn papir og papp til sammen. Diagram 2: Viser en oversikt over andel innsamlet avfall Det var også et formål å bevisstgjøre elevene sitt eget og familiens forbruk av plast, papp og papir. Når de blir spurt om dette svarer 18 av 25 (diagram 3) at de har tenkt over temaet. 7
Diagram 3: Viser en oversikt over hvor mange elever som i løpet av prosjektperioden har tenkt på bærekraftig utvikling og hvor mye plast og papir en familie genererer 6. Konklusjon Å gjennomføre praktisk arbeid i en skoleklasse er tidkrevende. Likevel kan det bidra til at en klarer å nå gjennom til elevene med temaer som er brede og sammensatte. Gjennom denne praktiske oppgaven har vi klart å få elevene til å tenke over og reflektere over sitt eget og familiens forbruk. Vi har også klart å inkludere hjemmet i skolearbeidet. Tilbakemeldinger vi har fått forteller om at plast- og papirforbud har vært et tema både rundt middagsbordet og på den lokale nærbutikken. Det har også vært et gjentagende tema i og utenfor klasserommet. Å invitere elevene på et enkelt prosjekt, som å ta vare på avfall, førte til at mange av elevene ble bevisst sitt eget forbruk. Det var riktignok delte meninger om dette og noen elever ba om at vi aldri skulle gjøre noe slikt igjen. Vi er likevel fornøyde med gjennomføringsevnen til elevene og spesielt det faktum at det engasjerte dem. Dette prosjektet har bidratt til at elevene har eget datamateriale som kan brukes til videre analyse. Dette har ikke bare nytteverdi i seg selv, men det bidrar også til å hjelpe elevene i å se nytteverdien i naturfaget. For denne oppgaven hadde vi ikke så mye tid, og på grunn av det måtte vi velge et opplegg som kunne gjennomføres i løpet av to uker. Temaet Bærekraftig utvikling i den nye læreplanen (www.udir.no, 2020) er et veldig viktig tverrfaglig tema og vi lærere har store muligheter å lage fine oppgaver for elevene slik at elevene kan få kompetanse til: Å gi eksempler på, og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold Å analysere og bruke innsamlende data til å lage forklaringer, drøfte dem i lys av relevant teori som de har fått på skolen, og vurdere kvaliteten/nytte av egne og andres utforskning Å drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet Å gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på 8
Å beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer Å gjøre miljøbevisste valg og handlinger og se disse i sammenheng med lokale- og globale miljø og klimautfordringer etter 10 trinn på ungdomsskole. Naturfaglig kompetanse i temaet bærekraftig utvikling kan bidra til at ungdommer finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevarer biologisk mangfold og forvalter jordas naturressurser på en bærekraftig måte i framtida (Sinnes, 2019). Men det stilles spørsmål: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Bilde 4: Hvorfor gjør vi så lite? Hvordan kan skoler bli fremtidsrettede bærekraftige skoler egnet til å gi elevene den ballasten de vil trenge for å kunne påvirke og tilpasse seg en endret verden? Hvis vi vil se endringer, må vi gjøre endringer i undervisningen på skolen. Hvordan utvikle en undervisning for bærekraftig utvikling (Sinnes, 2019)? Samarbeidslæring. Det kan være samarbeid mellom lærere i forskjellige fag som kan jobbe tverrfaglig (naturfag, samfunnsfag, mat og helse, kunst og håndverk, arbeidslivsfag, matematikk, fysikk, geografi, drama...) og elever kan samarbeide med elever i ulike gruppesammensetninger ved hjelp og lærers veiledning (som FNs bærekraftsmål nr17). Det kan lages mange forskjellige prosjekter som kan deles på trinn både på ungdomsskoler og vgs. Prosjektene kan omfatte alle FNs bærekraftsmål og kan bli erstatning for standpunktkarakter eller eksamen i naturfag og mange andre fag i fremtida. Utforskende arbeidsmåter. Det er tre sentrale kjennetegn: 1. Spørsmålsformulering- Arbeidet bygges på et spørsmål formulert innledningsvis. 9
2. Datasamling: Elevene samler inn og bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar. 3. Kunnskapsbygging: Elevene arbeider med å innhente, vurdere og videreutvikle kunnskap i en utforskende prosess. Å se ting fra flere sider: drama og rollespill som undervisningsmetode. Aktuelle problemstillinger for rollespill som simulerer lekfolkskonferanse, sofademokrati eller paneldebatt, kan for eksempel være: Bør vi i Norge legge om til mer økologisk landbruk? Bør vi åpne for leting etter nye olje- og gassfelt? Bør vi forby oppdrettsanlegg av laks som ikke er på land? Bør vi prøve å la være å fly i et helt år for å bidra til reduksjon av CO2- utslippene? osv. Å bruke media som utgangspunkt for å undervise i dagsaktuelle problemstillinger. Relevante nettsider for dette er: www.naturfag.no www.forskning.no www.miljojournalistene.origo.no www.youngreporters.org Det som kan bli rutine i klasserommet, som noen av oss lærere bruker i begynnelse av en naturfagstime, er at vi ser på www.elevkanal.no og dagens nyheter. Her kan vi finne hvilket tema som kan bli nyttig og passe for vår undervisning og dagens opplegg. Det sentrale er at det knyttes tråder mellom skolen og det som skjer i verden rundt oss. Andre læringsarenaer: Undervisning kan foregå på ulike læringsarenaer som gir mulighet for tverrfaglig arbeid (naturfag, mat og helse, arbeidslivsfag), på en gård eller et friluftsområde, i en park, undervisning i naturen, osv. Det kan foregå ved å besøke museer, vitensentre, bedrifter og organisasjoner i nærområdet. Flere elever synes at skolehverdagen er kjedelig og meningsløs. Med ulike læringsarenaer kan dette endres, og det kan bli inspirerende for mange. Å undervise i sosiovitenskapelige problemstillinger (SSI- socio-scientific issues ). Dette er problemstillinger som kjennetegnes av at naturvitenskap, økonomi og sosiale hensyn virker sammen og påvirker hverandre. Problemer og løsninger knyttet til klima og bærekraftig utvikling er typiske sosiovitenskapelig problemstilling som krever evne til kritisk tenkning, og har stor plass både i naturfag og i de fleste andre fagene på skolen. Fenomenbasert undervisning. Fra det konkrete til det abstrakte. For å kunne forstå og handle for en mer bærekraftig utvikling trenger elevene å få oppleve og erfare verden i virkeligheten, ikke bare gjennom teori. Gjennom fenomenbasert undervisning øves elevene opp til å observere, ta og føle på fenomenene i verden, før de lærer om de mer teoretiske sidene ved fenomenene. Aktuelle temaer for fenomenbasert undervisning knyttet til bærekraftig utvikling er: Jord (som utgangspunkt for undervisning om karbonets kretsløp, landbrukspolitikk, mat og helse, global matsituasjon, kompostering osv.) Lupiner (som utgangspunkt for undervisning om økologi, fremmede arter, kunst osv.) 10
Klesplagg (som utgangspunkt for undervisning om etisk handel, kjemikalier, bomullsproduksjon osv.) Plast og plastposer (som utgangspunkt for undervisning om økologi, havstrømmer, forbruksvalg osv.) Som det ble sagt i innledningen: Vi lærere har en av de viktigste jobben i verden, vi utdanner fremtidens mennesker som kan fortsette vår prosess. Kan vi bidra at elevene får en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov? Ja, det kan vi. Det tar tid, men det er mulig. Det er vårt største og viktigste mål i dette yrket. 7. Referanser Knain, Erik & Kolstø, Stein Dankert. (2019). Elever som forskere i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget. Sinnes, A. T. (2019). Utdanning for bærekraftig utvikling - Hva, Hvorfor og Hvordan? Oslo: Universitetsforlaget. Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmendannelse - en kritisk fagdidaktikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. www.fn.no. (2019). Bærekraftig utvikling. FN-sambandet. www.fn.no. (2020). Ansvarlig forbruk og produksjon. FN-sambandet. www.fn.no. (2020). Bærekraftsmål. FN-sambandet. www.udir.no. (2020). Læreplanverket - overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Oslo: Pedlex (Utdaningsdirektoratet). 11