Demokrati for tvers av medieplattformene Ytringsfrihet innen mediene kan uttrykkes på mange forskjellige måter. I de siste årene har mediene blitt mer interaktive, og har hatt et større preg av offentligheten og publikum sin deltagelse. Oppblussingen av sosiale medier som Facebook og Twitter, og diskusjonsforum som diskusjon.no har gitt mye makt til offentligheten og informasjonen fra disse mediene blir mer og mer relevant i dagens nyhetssaker. Hva er fordeler og ulemper med slike medier på internett, og hvordan er denne makten sammenliknet med makten til andre medieplattformer? Sent i 2011 ble det rapportert om flere voldtektssaker rundt hele Norge. Oslos ordfører Fabian Stang mener at denne økningen blant voldtektssaker i Oslo presser frem en vanskelige debatt om forbindelsen mellom asylsøkere og voldtekt. Stang mener at man ikke skal stigmatisere minoriteter og føler at denne gruppen er overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter. Ifølge tall fra SSB har det vært en dobling av antall anmeldte voldtekter fra 1999 til 2009 1. Stang sier også ifølge Aftenposten at byrådet har laget en omfattende plan som involverer bedre synlighet, billigere kollektivtransport og ekstra vektere når man har mangel på politi. Nattravner, som er en frivillig organisasjon mot vold og skadeverk i helgene, ser Stang på som et godt tiltak mot voldtekter, men mener at denne voldtektsbølgen må håndteres av politiet og autoriteter. Hvis man tar for seg saken om Fabian Stang i Aftenposten kan man velge se på saken og involverte i ett semiotisk synspunkt. Ifølge Gripsrud har semiotikk to syn: denotasjon og konnotasjon. Denotasjon det direkte oppfatningen man får av en påstand, og viser den saklige innholdsbetydningen som innholdet har. Konnotasjon er den indirekte oppfatningen man får av en påstand, og viser til assosiasjoner som man kan ha til objektet 2. Hvem er Fabian Stang? Den denotative vinklingen av han kan for eksempel ha blitt forklart på denne måten: 1 http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab- 150.html 2 Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 119. 3 Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 172.
Fabian Stang er en 56 år gammel mann, født og oppvokst i Oslo. Sønn av profilert skuespillerinne Wenche Foss og Thomas Stang. Valgt til ordfører i 2007. Medlem av Høyre. I av artikkelen får man også vite at Stang møtte sin kjæreste i ett fakkeltog imot voldtekt. Her har man litt bakgrunnsinformasjon om hvem Fabian Stang er, men hvilke assosiasjoner får man av denne informasjonen? Den konnotative vinklingen av han kan for eksempel ha blitt forklart på denne måten: Siden Fabian Stang har så mange tilknytninger til Oslo, skaper det en slags troverdighet til at han engasjerer i saken og at han vil gjøre opp i hele voldtekts situasjonen i Oslo. Siden han deltar i fakkeltog imot voldtekt styrker dette motivet hans. Han foreslår tiltak mot voldtekt med å sperre inne asylsøkere om kveldene. Tittelen til artikkelen henviser til at Fabian Stang går lengre i forhold til Høyre sitt program og ønsker større vern mot voldtekt i Norge. Hva er Høyre sine eksisterende planer mot voldtekt? Denotasjon og konnotasjon av Høyre kan bli tolket slik: Høyre er et norsk, konservativt parti grunnlagt i 1884. Dagens partileder er Erna Solberg. Merkbare hovedsaker kan være at Høyre ønsker å redusere offentlig intervensjon i privatpersoners liv og virke, og fremme respekt, åpenhet og toleranse i samfunnet. Høyre baserer seg på en liberalkonservativ ideologi. Dette betyr av Høyre baserer seg på individets frihet. I en sak fra Dagbladet, vil Høyre sette i gang en plan hvor man setter inn politireserven for å forhindre voldtekt i Oslo. Planen heter Øvelse Anti-voldtekt. Utfra dette kan man se at Fabian Stang og Høyre har to forskjellige konkrete tiltak mot voldtekt. Retorikk er bygget opp av tre grunnelementer. Patos, logos og etos. I artikkelen fra Aftenposten finner man utdrag av hva Fabian Stang mener om saken og man fordeler
dette mellom det følelsesmessige (patos), det logiske (logos), og det fornuftige (etos) 3. Skribenten bruker disse tre elementene for å overbevise og skaper en reaksjon hos leseren. To eksempler på patos i denne artikkelen: - Selv jeg blir jo sinna av det som skjer nå. Det er rett og slett forferdelig at jenter i denne byen utsettes for det jeg kaller en livslang krenkelse. For mange bærer dessverre på en slik opplevelse resten av livet. Jeg er den første til å si at vi ikke skal stigmatisere grupper. Men hvis det er slik at noen grupper er overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter, utfordrer det prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn. - Jeg er jo så rar, jeg skulle ønske jeg hadde tid til å følge alle hjem, så de følte seg trygge og slapp å forandre sine liv. I det store og hele er Oslo en trygg by, og prinsipielt mener jeg at jenter skal kunne løpe gjennom byen i bikini midt på natten uten å måtte føle skyld eller ansvar hvis de blir voldtatt Artikkelen refererer også til en påstand som handler om konkrete tiltak og baserer seg på det fornuftige og logiske: Og på illegale innvandrere som søker om asyl først etter at de er pågrepet for kriminelle forhold og misbruker det rettsvernet som asylinstituttet gir dem. Vi skal ikke sette folk i fengsel før de har gjort noe galt, heller ikke ulike grupper av asylsøkere. Og lukkede asylmottak vil jo innebære det. Men i en så ekstrem situasjon som vi opplever nå, må vi kunne diskutere om vi må fire litt på prinsippene for å beskytte jentene våre Artikkelen er i form at to medieplattformer. En nettbasert og en papirbasert. Begge plattformene har det samme innholdet, men utformingen av mediet er forskjellige. Poenget med ett internett-basert medie er selve interaktiviteten med andre nettbaserte medier. Ved siden av artikkelen har man ett valg om å dele artikkelen på ett sosialt nettverk. I dette tilfellet kan man dele artikkelen på Facebook, Twitter og Google+. 3 Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 172.
Papirutgaven til Aftenposten har en bedre organisering på hvordan man skal peke ut det viktige i artikkelen. Sitater i stor skrift er et eksempel på dette. Hermeneutisk tolkning går ut på å skape mening ut av tegn. En må forstå delen for å forstå helheten, og helheten for å forstå delene. Dette prinsippet kaller man den hermeneutiske sirkel 4. Ifølge den hermeneutiske sirkel tar man for seg bakgrunnen og intensjonen til avsenderen, vår vurdering av teksten, valgte medie og utvikles videre til våre egne meninger. Denne prosessen forandrer seg på bakgrunn av individet som vurderer informasjonen. Derfor er publikums reaksjon mot saken et viktig element for hvordan man skal tolke saken. Dette varierer fra forskjellige medier. Avis- og papirbaserte medier gir en indikasjon på en indirekte reaksjon med kommentarer av profesjonelle kommentatorer og spaltister. På de mer interaktive mediene som sosiale nettverk kan det danne seg grupper om en mening. Et eksempel på dette er en Facebook-gruppe på 30.000 personer som fikk frem sitt forslag om brusen Urge skulle selges på 1,5 liter flasker istedenfor kun 0,5 liter flasker i butikker 5. I henhold til voldtektssaken i Oslo og Norge har det også blitt reist mange grupper på Facebook og liknende sosiale medier. Dette viser tegn på en videre ytringsfrihet enn det fjernsyn og papirmedier har. Så saken om Fabian Stang får ett større avdekke av publikum på internettet enn på andre medieplattformer. Hva er fordelene og ulempene med dette? Et eksempel tre medieplattformer man kan gjøre rede for er TV, avis og internett. Den moderne avisen har eksistert siden boktrykkerkunsten kom for 400 år siden og har i senere år mistet popularitet grunnet introduksjon av medier som TV og internett 6. TV-en har eksistert siden 1920-tallet og sees som en kilde for underholdning og nyheter. TV-en anses for å være en lett fordøyelig medieplattform, og spredte informasjon til ett større publikum ved å kombinere det visuelle med det man kan høre 7. Den nyeste og raskest voksende medieplattformen kom med kommersialiseringen av internettet i 1991. Formålet med internett er å øke 4 Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 145 5 http://www.nettavisen.no/yeye/samfunn/article1934876.ece 6 http://www.wan- press.org/article6476.html 7 Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 15
interaktiviteten til brukeren med informasjonen man mottar 8. Hvorfor har internettet hatt en slik utvikling i løpet av årene? Demokrati innen internett, er ifølge Thomas Mathiesen ett interaktivt flerveismedium. Dette betyr at mottakerne kan velge og vrake blant informasjonen de mottar fra en sender, og er i den begrensede forstand i interaksjon med senderen, samtidig som han eller hun i tillegg selv er sender av forskjellige tilbud, innspill og tilbakemeldinger overfor den første senderen 9. Det største problemet med å gi makt til offentligheten er at makten kan havne i feil hender. Identiteter kan danne seg etter situasjonen som man velger å sette seg inn i. I forhold til TV kan man maskere seg bedre og fremdeles fremstå som anonym. Dette gir en troverdighet til saken som publikum mottar. Ett eksempel på falsk identitet innenfor sosiale medier er bytting av kjønnsroller. Det er dokumentert at internett revitaliserer tradisjonelle kjønnsroller og gjør kjønn om til en form for strategi der jenter danner intime relasjoner, mens gutter vil skape intensivitet i nyhetsgrupper. I forhold til saken mot voldtekt er den største trusselen spredning av falsk informasjon. Kildekritikk er den store forskjellen mellom internettbaserte- og andre medieplattformer 10. Mens aviser og TV har en viss ramme for profesjonalitet og troverdighet innen de markedsdyktige mediene, er internettet ett informasjonssenter der publikum har full ytringsfrihet for den informasjonen de mottar. I konklusjon kan man se internettet som en medieplattform med økt ytringsfrihet i forhold til andre medieplattformer. Dette er på grunn av den økte interaksjonen som internettet har med mottakerne. Artikkelen om Fabian Stang kan deles igjennom sosiale medier som Facebook, Twitter og Google+. Dette betyr at informasjonen lettere kan deles mellom brukere enn andre medieplattformer. Men dette kan også gi brukerne for mye makt i forhold til andre medier, og kan brukes til misbruk av identiteter og stiller mindre krav til kildekritikk. 8 Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 307 9 Mathiesen, Makt og Medier s. 299 10 http://www.medietilsynet.no/no/trygg- bruk/larere/kildekritikk- pa- nettet/