Årsrapport 2003 Nordea Bank Norge

Årsrapport 2003 Nordea Bank Norge

Nordea Bank Norge ASA er en del av Nordea konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjø-regionen og opererer innen tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Nordea konsernet har nesten 11 millioner kunder og 1240 filialer. Nordeakonsernet er verdensledende innenfor banktjenester på Internet, med 3,7 millioner e-kunder. Nordeaaksjen er notert på børsene i Stockholm, Helsinki og København. Innhold Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag................ 3 Nøkkeltall.......................... 4 Definisjoner og valutakurser.......... 4 Styrets beretning.................... 5 Årsregnskap Resultatregnskap.................. 12 Balanse.......................... 13 Noter............................ 14 Kontantstrømoppstilling........... 46 Revisjonsberetning................. 47 Kontrollkomiteens beretning......... 47 Styrets sammensetning............. 48 2

Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap Millioner kroner 2003 2002 2001 2000 1999 Netto renteinntekter 5 215 4 783 4 862 4 604 4 340 Mottatt utbytte 1) 13 43 37 97 125 Netto provisjonsinntekter 1 140 996 1 261 1 428 1 122 Netto kursgevinst (tap) på verdipapirer, valuta og derivater 544 885 821 675 878 Andre driftsinntekter 220 189 389 163 138 Sum driftsinntekter 7 132 6 896 7 370 6 967 6 603 Lønn og andre personalkostnader 2) 2 609 2 241 2 244 2 154 1 991 Administrasjonskostnader 1 642 1 931 2 136 1 925 1 630 Sum driftskostnader 4 251 4 172 4 380 4 079 3 621 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 2 881 2 724 2 990 2 888 2 982 Tap på utlån og garantier 3) 2 371 1 242 705 26-8 Andel resultat fra tilknyttede selskaper 63 51 63 88 - Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer -2 165-40 - Driftsresultat 571 1 698 2 348 2 990 2 990 Skatter 59 670-283 579 513 Resultat etter skatter 512 1 028 2 631 2 411 2 477 1) Andel resultat fra tilknyttede selskaper er rapportert på egen linje 2) Inklusive pensjonskostnader 3) Inkludert verdiendring på overtatte eiendeler for sikring av krav Balanse 31. desember Millioner kroner 2003 2002 2001 2000 1999 Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 26 303 18 241 14 675 24 290 22 349 Netto utlån til kunder 198 827 190 917 184 232 181 100 156 256 Rentebærende verdipapirer - Omløpsmidler 17 111 18 506 17 847 18 057 19 248 - Anleggsmidler - 23 525 534 531 Andre eiendeler 14 465 13 488 13 042 12 203 12 433 Sum eiendeler 256 706 241 175 230 321 236 184 210 817 Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner 65 285 54 589 41 594 31 124 28 808 Innskudd fra kunder 111 322 110 978 104 332 106 468 91 946 Sertifikater og obligasjonsgjeld 44 044 39 455 48 044 62 140 58 998 Øvrig gjeld 15 409 14 956 13 117 10 649 8 661 Ansvarlig lånekapital 3 464 4 045 6 277 9 470 7 350 Sum gjeld 239 524 224 023 213 364 219 851 195 763 Egenkapital 17 182 17 152 16 957 16 333 15 054 Sum gjeld og egenkapital 256 706 241 175 230 321 236 184 210 817 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 251 670 238 927 241 608 232 475 205 919 Poster utenom balansen 56 449 61 407 54 150 52 872 52 870 3

Nøkkeltall 2003 2002 2001 2000 1999 Egenkapitalrentabilitet, % 3,0 5,9 14,8 14,9 16,1 Totalrentabilitet, % 0,2 0,4 1,0 1,3 1,5 Rentenetto i forhold til gj.snittlig forvaltningskapital, % 2,1 2,0 2,0 2,0 2,1 Kostnader eksklusive tap i forhold til inntekter, % 59 60 59 58 55 Kostnader inklusive tap i forhold til inntekter, % 92 76 68 58 55 Tapsnivå, % 1,2 0,6 0,4 0,0 0,0 Netto misligholdte lån, % 0,8 1,8 0,7 0,7 1,0 Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, mrd. kroner 197,2 198,9 203,2 209,6 182,1 Ansvarlig kapital, mrd. kroner 19,6 20,7 22,3 22,0 19,1 Kjernekapital, % 8,3 8,2 7,8 7,3 7,5 Kapitaldekningsgrad, % 10,0 10,4 11,0 10,5 10,5 Gjennomsnittlig antall årsverk 3 809 4 036 4 070 4 054 4 064 Antall ansatte pr. 31. desember 3 827 4 362 4 334 4 300 4 290 Antall årsverk pr. 31. desember 3 586 4 007 4 096 4 063 4 051 Antall filialer pr. 31. desember 129 146 150 160 160 Definisjoner og valutakurser Med begrepene "Nordea Bank Norge", "NBN" og konsernet menes i denne rapporten Nordea Bank Norge ASA inklusive datterselskaper og tilknyttede selskaper. Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital, justert for utbytte. Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet som gjennomsnittet av inngående og utgående egenkapital hvert kvartal. Totalrentabilitet Driftsresultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som gjennomsnittet av inngående og utgående forvaltningskapital hver måned. Rentenetto i forhold til gj.snittlig forvaltningskapital Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, beregnet som beskrevet over. Kostnader ekslusive tap i forhold til inntekter Driftskostnader i prosent av inntekter inkludert andel resultat fra tilknyttede selskaper. Kostnader inklusive tap i forhold til inntekter Driftskostnader pluss tap på utlån og garantier (inkludert endringer i verdien på overtatte eiendeler og gevinst eller tap på langsiktige verdipapirer) i prosent av inntekter inkludert andel resultat fra tilknyttede selskaper. Netto misligholdte lån Netto misligholdte lån i prosent av utgående brutto utlån og lånegarantier. Beregningsgrunnlag for kapitaldekning Balanseposter og utenombalanseposter vektet etter kapitaldekningsreglene. Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er summen av kjernekapitalen og tilleggskapitalen (bestående av ansvarlig lånekapital) etter fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner etter spesifikke regler. Kjernekapitalen består av innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet etter fradrag for immaterielle eiendeler. Kjernekapital Kjernekapitalen i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Kapitaldekningsgrad Ansvarlig kapital i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Benyttede valutakurser : Norges Banks referansekurser pr. 31. desember 2003: SEK EUR DKK USD 92,81 8,425 113,17 6,6759 Tapsnivå Netto tap på utlån i prosent av inngående brutto utlån og lånegarantier. 4

Styrets beretning Konsernets organisering Nordea Bank Norge konsernet (NBN) er en del av Nordea konsernet, hvor virksomheten er organisert over landegrensene i tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Tre viktige støttefunksjoner er Group Processing and Technology, Group Corporate Centre og Group Staffs. Retail Banking utvikler, markedsfører og distribuerer et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester og har kundeansvar for person- og bedriftskunder. Corporate and Institutional Banking leverer en rekke produkter og tjenester til bedrifter og institusjonelle kunder. Forretningsområdet har kundeansvar for store bedrifter, shipping, offshore og oljerelaterte selskaper, samt finansinstitusjoner. Nordea Markets tilbyr produkter og tjenester innenfor fremmedkapitalmarkedet, pengemarkedet samt obligasjons- og valutamarkedet til Nordeas kunder. Asset Management & Life har ansvaret for konsernets aktiviteter innen institusjonell forvaltning, liv- og pensjonsforsikring, investeringsfond, private banking og markedet for spareprodukter generelt. De juridiske selskapene i denne delen av Nordea i Norge inngår ikke i Nordea Bank Norge konsernet, men banken distribuerer disse selskapenes produkter. Group Processing and Technology omfatter Group IT, Electronic Banking, Global Operations Services og Production and Productivity. Group Corporate Centre omfatter Group Credit and Risk Control, Group Treasury, Group Planning and Control, Group Finance, Investor Relations og Group Corporate Development. Group Staffs omfatter Group Support and Procurement, Group Human Resources, Group Identity and Communications, Group Legal og Group Compliance. All virksomhet i Nordea Bank Norge konsernet er integrert med virksomheten i Nordea konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter Nordea Bank Norges virksomhet. Juridisk restrukturering 19. juni vedtok styret i Nordea AB (publ) å sette i gang en prosess for å endre Nordeakonsernets juridiske struktur. Målet er én-bank struktur med én juridisk enhet, Nordea AB (publ), med forretningsvirksomhet i de lokale markedene gjennom bankfilialer. Endringsprosessen startet i juni 2003 da Nordea AB (publ) overtok Nordea Bank Sverige AB (publ), Nordea Bank Danmark A/S og Nordea Bank Norge ASA fra Nordea Bank Finland Plc. Kjøpsavtalen ble undertegnet 19. juni 2003, og transaksjonene ble fullført henholdsvis 19. juni, 24. juni og 28. oktober 2003. Som et ledd i dette er morselskapet Nordea AB (publ), med virkning fra 30. januar 2004, omdannet til et selskap med bankvirksomhet og navnet er endret til Nordea Bank AB (publ). Endringsprosessen ventes å være sluttført i 2005. Endringen forventes å føre til bedre driftsmessig effektivitet, redusert driftsrisiko og økt kapitaleffektivitet. Det vises til Nordea ABs årsrapport for 2003 for mer informasjon om omorganiseringen. Forretningsutvikling i 2003 Nordea økte fokuset på rasjonalisering og generell kostnadskontroll deriblant omorganisering av flere forretningsaktiviteter i 2003. Integrasjonsprosjekter som sentralisering av produksjons- og konsernfunksjoner, inkludert outsourcing, har vært prioritert for å realisere ytterligere kostnadsbesparelser. I tillegg satte Nordea i gang flere tiltak i 2003 for å redusere eiendomseksponeringen. Inkassosentralen AS Nordea Bank Norge solgte i september 2003 virksomheten i det heleide datterselskapet Inkassosentralen samt Nordeas misligholdsportefølje som lå til inndrivelse i selskapet. Salget av virksomheten ga en gevinst på NOK 63m, mens det som følge av salget av misligholdsporteføljen ble tilbakeført ca NOK 150m på linjen for netto tap. Nordea Equity Holding AS Datterselskapet Nordea Equity Holding AS ble med regnskapsmessig virkning fra 1.1.2003 innfusjonert i Nordea Bank Norge ASA. 5

Eiendommer Nordeas eiendomsportefølje ble betydelig redusert i 2003. Den bokførte gevinsten av eiendomssalgene for NBNs del var NOK 27m. Nordea Bank Norges eiendomsportefølje etter salgene har en bokført verdi på rundt NOK 0,7 mrd. (NOK 1,7 mrd.) Denne porteføljen er i ferd med å selges. Trading Infrastructure Programme (TIP) I løpet av mai og juni 2003 ble TIP implementert. Dette medførte en ny organisering av handel og oppgjør av valuta og derivatvirksomheten i Nordea Bank Norge. All handel med slike produkter gjøres nå med Nordea Bank Finland som den juridiske motpart for kundene. De samme ansatte i Norge har fremdeles kontakten med kundene; oppgjør foretas på de eksisterende kundekontier i Nordea Bank Norge, men de ansatte som er involvert i Norge opererer i denne sammenheng på vegne av Nordea Bank Finland. Som følge av dette blir risikoen og kapitalkravene relatert til handel i slike produkter overført fra Nordea Bank Norge til Nordea Bank Finland. Sentraliseringen av risikoen til Nordea Bank Finland gir større muligheter for netting av posisjoner, hvilket medfører lavere total risiko og kapitalkrav for Nordea konsernet. Nordea Bank Finland har etablert et fast driftssted i Norge hvor fortjenesten fra handelsvirksomheten overføres for beskatning i Norge. Partnerskap med IBM 30. september undertegnet Nordea en 10 års avtale med IBM. Avtalen går ut på å endre og slå sammen alle IT-produksjonstjenester i Nordea til en "on-demand" infrastruktur. Som del av denne løsningen etablerte Nordea og IBM et joint venture, Nordic Processor AB, som vil beskjeftige rundt 900 medarbeidere fra Nordea. Nordic Processor startet sin virksomhet 1. november 2003. 98 ansatte i Nordea Bank Norge er overført til det nye selskapet. Kommentarer til regnskapet for 2003 Etterspørselen etter lån var svært ujevnt fordelt i ulike sektorer. Husholdningenes gjeldsøkning var hele året på over 10 prosent, og tiltok i siste del av året. Veksten i kommunenes gjeld har også vært høy. Næringslivets gjeldsøkning sank derimot og ble negativ på slutten av året. Dette gjenspeiles også i utlånsvolumene i Nordea Bank Norge konsernet (NBN), hvor andelen utlån til personkunder øker. Nordea Bank Norge har ved utgangen av 2003 en markedsandel for utlån på ca. 14% (14%), målt ved utlån i forhold til totale utlån fra forretnings- og sparebanker i Norge. Markedsandelen i sparemarkedet er ca. 11% (12%) for innskudd, målt ved innskudd i morbanken i forhold til forretningsbanker og sparebanker. Årets resultat utgjorde NOK 512m (NOK 1 028m) som er en reduksjon på NOK 516m sammenlignet med 2002. Resultatet representerer en avkastning på egenkapitalen på 3,0% (5,8%). Totale inntekter økte med 4% og kostnadene økte med 2%. Netto bokførte tap økte med NOK 1,1 mrd sammenlignet med fjoråret og er hovedårsaken til den lave avkastningen i 2003. Inntekter Totale inntekter var NOK 7 195m (NOK 6 947m), hvilket er en økning på 4% sammenlignet med 2002. Netto renteinntekter økte med 9% til NOK 5 215m (NOK 4 783m). Det har vært en økning i gjennomsnittlig ultånsvolum på ca 4% sammenlignet med fjoråret. Rentemarginen på utlån er konsernets viktigste inntektskilde og økte med 28% til NOK 3 537m. Målt i forhold til utlånsvolumet var utlånsmarginen 1,79% i 2003 mot 1,43% forrige år. Rentemarginene på innskudd utgjorde NOK 806m (NOK 1 174m) i 2003, hvilket representerer en reduksjon på NOK 368m i forhold til 2002. Målt mot volumet av innskudd var margininntekten 0,72% i 2003 mot 1,11% i 2002. Differansen mellom gjennomsnittlig innskudds- og utlånsrente var på 2,51 prosentpoeng hvilket er noe lavere enn i 2002. Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper var NOK 76 m (NOK 94m). Det mest betydelige bidraget var andelen av resultatet i Eksportfinans ASA. Netto provisjonsinntekter økte med 14% til NOK 1 140m hvilket i hovedsak skyldes provisjoner fra salg av finansielle derivater for Nordea Bank Finland. Dette må ses i sammenheng med nedgangen i netto gevinster på finansielle derivater. Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer utgjorde NOK 219m (NOK -6 m) og er i hovedsak relatert til kursgevinster på obligasjoner og sertifikater. Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater utgjorde NOK 325m (NOK 891m). Nedgangen skyldes at kundehandel med finansielle derivater fra juni 2003 i hovedsak gjøres på vegne av Nordea Bank Finland samt en større engangstransaksjon i 2002. Se også kommentar vedrørende økningen i netto provisjonsinntekter. 6

Andre driftsinntekter utgjorde NOK 220m (NOK 189m) og inkluderer gevinsten ved salget av inkassovirksomheten på NOK 63m. Kostnader Driftskostnadene utgjorde NOK 4 251 m (NOK 4 172m) hvilket er en økning på 2% sammenlignet med 2002. Lønn og andre personalkostnader utgjorde NOK 2 609m (NOK 2 241m). Inkludert i dette er NOK 317m vedrørende avvikling av ansettelsesforhold som følge av restrukturering, effektivisering og nedbemanning i deler av konsernet i 2003. Nedbemanningen har hovedsaklig skjedd i Retail. Gjennomsnittlig antall årsverk var 3 809 (4 036). Andre kostnader er redusert med NOK 289m eller 15% sammenlignet med 2002. Reduksjonen har skjedd innenfor alle vesentlige kostnadsarter. IT kostnader utgjorde ca 12 % av totale kostnader i 2003. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde kostnadene 1,69% (1,75%) i 2003. Forholdet mellom inntekter og kostnader utgjorde 59% (60%). Tap på utlån og garantier Netto bokførte tap på utlån og garantier utgjorde NOK 2 371m (NOK 1 242m). Dette tilsvarer 1,17% (0,64% ) av utlånsvolumet. Ca. 80% av utlånstapene er relatert til fiske- og oppdrettssektoren. Netto tap fordeler seg med NOK -130m (NOK -31m) på personmarkedet, NOK 2 489m (NOK 1 300 m) på bedriftskunder i Norge og NOK 12m (NOK -27m ) på utlån fra filialer utenfor Norge. Tilbakeføring av tidligere kostnadsførte tapsavsetninger utgjorde NOK 217m (NOK 95m.) Skatter Årets resultat før skatt utgjorde NOK 571m (NOK 1 698m), mens skattekostnaden var NOK 59m (NOK 670m), hvilket tilsvarer en skattesats på 10%. Den lave skattesatsen er et resultat av tilbakeføring av tidligere kostnadsført skatt som følge av at Overligningsnemnda avsa vedtak i bankens favør vedrørende salget av filialene i Singapore og London i 2001. Årets resultat Årets resultat utgjorde NOK 512m (NOK 1 028m), tilsvarende en avkastning på egenkapitalen på 3,0% (5,8%) Finansiell struktur Totale eiendeler utgjorde NOK 256,7 mrd ved årets utgang hvilket er en økning på NOK 15,5 mrd sammenlignet med utgangen av 2002. Eiendeler Utlån Netto utlån til kunder økte gjennom året med 4% til NOK 198,8 mrd, hvilket representerer 77% av totale eiendeler. Brutto utlån til personkunder økte med ca 20% sammenlignet med fjoråret. Utlån til personkunder utgjør 40% (35%) og bedriftskunder 60% (65%). Totale utlån var NOK 221,6 mrd (NOK 196,8 mrd), hvilket utgjør 86 % av totale eiendeler. Økningen i innskudd til og utlån til kredittinstitusjoner er i hovedsak relatert til forretninger gjort på vegne av banker i Nordeakonsernet. Rentebærende verdipapirer Rentebærende verdipapirer består av sertifikater og obligasjoner fordelt på en handelsportefølje, regnskapsført til markedsverdi, på NOK 5,8 mrd (NOK 8,9 mrd) og en bankportefølje, regnskapsført til laveste av kostpris og markedsverdi, på NOK 11,4 mrd (NOK 9,6 mrd). Det er en urealisert merverdi i bankporteføljen, justert for tap på tilhørende sikringsinstrumenter, på NOK 197m. Aksjer og andeler Ved årets utgang var bokført verdi av aksjer og andeler NOK 313m (NOK 295m). Andre eiendeler Andre eiendeler utgjorde NOK 7,5 mrd hvorav størstedelen er uoppgjort beholdning av solgte obligasjoner og sertifikater. Gjeld og andre forpliktelser Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde NOK 111 mrd (NOK 111 mrd) og er den viktigste finansieringskilden for banken. Ved utgangen av året utgjorde innskudd fra kunder 43% (46%) av totale eiendeler. Andre finansieringskilder I tillegg til innskudd fra kunder og egenkapital er bankens finansieringskilder i hovedsak i form av lån fra andre finansinstitusjoner, først og fremst andre selskaper i Nordea konsernet, og ved utstedelse av sertifikater, obligasjoner og ansvarlige lån. Ved årets utgang utgjorde utstedte verdipapirer NOK 47,5 mrd inkludert ansvarlige lån på NOK 3,5 mrd. Innskudd fra kredittinstitusjoner utgjorde NOK 65,3 mrd hvorav NOK 41,9 mrd var fra andre Nordea selskaper. Annen gjeld Annen gjeld, påløpne kostnader og forskuddsbetalte kostnader og avsetninger for forpliktelser 7

utgjorde NOK 15,4 mrd, hvorav uoppgjorte beholdninger av obligasjoner og sertifikater utgjorde NOK 5,3 mrd. Andre større poster var balanseført avsetning for pensjonsforpliktelser på NOK 1,2 mrd og netto urealisert agiotap på derivater på NOK 1,4 mrd. Tilsvarende urealisert posisjonsagio er inkludert i de poster som disse derivatene skal sikre. Egenkapital Ved årets inngang utgjorde egenkapitalen NOK 17,2 mrd. Resultat etter skatter utgjorde NOK 512m. Etter fradrag for utbytte til morselskapet samt omregningsdifferanser, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året NOK 17,2 mrd. Overskuddsdisponering Årets overskudd etter skatter i morbanken på NOK 512m foreslås disponert ved:. avsetning til utbytte på NOK 500m. overføring av NOK 12m til annen egenkapital Det foreslåtte utbyttet på NOK 500m tilsvarer NOK 0,91 (NOK 1,45) pr. aksje. Kapitaldekning og rating Ved utgangen av året var konsernets kapitaldekning 10,0% (10,4%) og kjernekapitalandelen 8,3% (8,2%). Tilsvarende tall for morbanken var 10,5% og 8,8% i 2003. Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8%. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Soliditeten pr. 31. desember 2003 vurderes av styret som god. Rating, desember 2003 Kort Lang Moody's P-1 Aa3 S&P A-1 A+ Fitch-IBCA F1+ AA- Ratingen har ikke vært endret i 2003. Risikostyring Styret i Nordea har hovedansvaret for å sette grenser for og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og policy som styret har vedtatt. Nordea Bank Norge er intergrert i Nordeas risikostyringssystem. Styring og kontroll av kredittrisiko Group Credit and Risk Control har ansvaret for risikostyringens rammeverk. Det består av hovedprinsipper, instruksjoner og retningslinjer og gjelder for hele konsernet og bankselskapene. Rammeverket for SIIR (rentenettorisiko) og likviditetsrisiko er utarbeidet i samarbeid med Group Treasury som har ansvaret for balansestyringen og for fordelingen av rammer for likviditetsrisiko til forretningsområdene. I forretningsområdene består risikostyringen av identifisering, analyse, måling, overvåking og kontroll av risikoen samt rapportering. Forretningsområdene har hovedansvaret for å identifisere og kontrollere risiko innenfor sin virksomhet. Overvåking og kontroll av kredittrisikoen skjer i den kundeansvarlige enheten som fortløpende vurderer kundens evne til å oppfylle sine forpliktelser og identifiserer avvik fra avtalte betingelser og svakheter i kunderesultatet. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at eventuelle sikkerheter ikke dekker Nordeas fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår fra ulike former for utlån, men også fra garantier, remburser og uutnyttede kredittrammer. I tillegg dekker kredittrisiko derivater, landrisiko og oppgjørsrisiko. Analyse av kredittrisiko Utlån til kunder NBNs utlån til kunder økte i 2003 med 4% til NOK 199 mrd (NOK 191 mrd), hvorav 92% (92%) var til låntagere i Norge og andre nordiske land. Utlån til bedrifter utgjorde 60% (65%) av eksponeringen. Personmarkedets andel av eksponeringen økte til 40% (35%), mens utlån til offentlig sektor utgjorde 0,3% (0,4%). Av totalbeløpet var 1% (1%) sikret ved statlige eller kommunale garantier, mens 36,8% (32%) besto av utlån sikret med pant i bolig. Utlån til bedrifter var NOK 120 mrd (NOK 126 mrd) ved utgangen av året. Av dette utgjorde utlån til shipping og flyvirksomhet 16% (16%) av eksponeringen, mens eiendomsselskaper utgjorde 30% (28%). Andel industrivirksomhet var 10% (11%), mens konsulent og servicenæringen utgjorde 19% (12%). Utlån til fiskeoppdrettsnæringen var på NOK 4,7 mrd kroner og utgjorde ca. 4% av utlån til bedrifter ved utgangen av året. I fjerde kvartal var prisen på laks relativt stabil. Likevel er ikke det nåværende prisnivået høyt nok til at de fleste produsentene kan oppnå et akseptabelt lønnsomhetsnivå, og det er fortsatt grunn til å vise forsiktighet når det gjelder denne sektoren i tiden fremover. 8

Utlån til personmarkedet utgjorde NOK 82 mrd (NOK 68 mrd), hvorav 91% (81%) var lån med pant i bolig. Eiendeler i form av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer utgjorde NOK 17 mrd (NOK 19 mrd) og kredittrisikoen relatert til derivater var NOK 11 mrd (NOK 44 mrd). Utlån til offentlig sektor var NOK 0,7 mrd (NOK 0,7 mrd), hvorav 97% (98%) var kommunekreditter. Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kredittinstitusjoner var ved årets utgang NOK 22,8 mrd (NOK 6 mrd), hvorav 100% (100%) hadde løpetid på under ett år. Problemkreditter Bankens portefølje av brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer har økt med 4% (65%) til NOK 7,9 mrd (7,5 mrd) hvorav NOK 7,3 mrd var utlån til bedrifter (6,9 mrd) og NOK 0,6 mrd (NOK 0,6 mrd) til privatpersoner. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer, etter foretatte spesifiserte tapsavsetninger på NOK 2,3 mrd (NOK 2,2 mrd) var NOK 5,6 mrd (NOK 5,4 mrd), tilsvarende 2,8 % (2,8%) av utlånsvolumet. Sammenlignet med tredje kvartal har det vært en nedgang i netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer på NOK 0,4 mrd. Uspesifiserte tapsavsetninger De uspesifiserte tapsavsetningene utgjorde NOK 1 638m, tilsvarende 0,8% (0,9%) av volumet i den porteføljen denne avsetningen skal dekke. Nivået på avsetningen vurderes å være forsvarlig. Eiendeler utenfor balansen Som et ledd i virksomheten finnes eiendeler utenfor balansen i betydelig omfang. Dette gjelder kommersielle produkter som garantier, remburser, kredittrammer m.m., og finansielle eiendeler i form av derivatinstrumenter. De siste omfatter spesielt avtaler om fremtidig veksling av valuta (valutaterminer), avtaler om fremtidige kjøp og salg av rentebærende verdipapirer (renteterminer) samt avtaler om bytte av rentebetalinger (swapper, FRA). Eksponering utenfor balansen utgjorde NOK 88 mrd (NOK 91 mrd), hvorav garantier og remburser utgjorde NOK 22 mrd (NOK 27 mrd). Totalt var eksponeringen for motpartsrisiko for eiendeler utenfor balansen NOK 18 mrd (NOK 20 mrd) ved utgangen av 2003, målt som risikovektet beløp i henhold til kapitaldekningsreglene. Markedsrisiko Markedsprisrisiko defineres som risiko for tapt markedsverdi som følge av svingninger i markedsvariabler, slik som rente, valuta, aksjer og råvarer. De viktigste porteføljene føres til markedsverdi. Markedsrisikoeksponeringen er hovedsakelig relatert til investeringsporteføljen i Treasury. Forretningsområdet Corporate and Institutional Banking er også eksponert for en mindre risiko relatert til sine kunde- og marketmaking aktiviteter. Markedsrisikoen innen Nordea Bank Norge måles med Value at Risk (VaR), ulike standardiserte følsomhetsmål, ulike kombinerte scenariosimuleringer samt stresstester. Eksponering for renterisiko oppstår når det foreligger ubalanse i rentestrukturen mellom eiendeler og gjeld og tilsvarende for utenom balanseposter. Med renteprisrisiko menes de typer av risikoer som kan lede til tap som følge av en endring i markedsverdien av renteprodukter, som er ugunstig for Nordea. De overordnede rammene for renteprisrisiko baseres ved utgangen av 2003 på VaR. I 2002 omfattet VaR bare de lineære instrumentene, og rammene for ikke lineære instrumenter var basert på scenariosimuleringer. Ved utgangen av 2003 var samlet VaR NOK 42,3m (NOK 17,5m for lineære og NOK 3,2m for ikke lineære). Det vises til note 26 når det gjelder rentefølsomhet. Eksponering for valutarisiko oppstår når verdien av eiendeler og gjeld i samme valuta ikke er like store. Overordnede rammer baseres på VaR for lineær risiko og scenariosimuleringer for ikkelineær risiko. Ved slutten av 2003 var VaR-risikoen beregnet til NOK 0,1m (NOK 6,8m). Den ikkelineære risikoen var beregnet til NOK 0,2m (NOK 1,0m). Overordnede rammer for aksjerisiko baseres på VaR for lineær risiko og scenariosimuleringer for ikke-lineær risiko. Ved utgangen av 2003 var lineær risiko beregnet til NOK 3,9m (NOK 5,0m) og ikke-lineær risiko beregnet til NOK 8,9m (NOK 2,5m). Operasjonell risiko I "Operational Risk Policy for the Nordea Group" defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av renommé forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne prosesser, medarbeidere, systemer eller 9

eksterne hendelser. Juridisk risiko og Compliance risiko hører inn under operasjonell risiko. Operasjonell risiko er en naturlig følge av aktivitetene i organisasjonen og av aktiviteter som er outsourced samt i samhandlingen med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring som oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetent personale. Medarbeidere Ved utgangen av 2003 var det ansatt 3 827 (4 362 ) medarbeidere i konsernet. Dette utgjør 3 586 årsverk, sammenlignet med 4 007 årsverk ved forrige årsskifte. Gjennomsnittlig antall årsverk var 3 809 (4 036) i 2003. Antall sykedager i 2003 var 62 778 (57 814), tilsvarende ca. 7,35% (6,6%) korrigert for ferier og permisjoner. Sykefravær under 16 dager har i flere år vært konstant, mens langtidsfraværet har vist en økning. Bedriftshelsetjenesten foretar systematisk gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. De sykemeldte følges tettere opp i henhold til avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Konsernet har i løpet av 2003 gjennomført flere endringsprosesser. Langtidsfraværet har spesielt steget blant kvinnelige ansatte. Dette kan ha sammenheng med at endringsprosessene spesielt har rammet produksjonsavdelinger med høy andel av kvinner, ofte eldre med forholdsvis lav formell utdannelse. Likestilling 49% av de ansatte i Nordea Bank Norge er kvinner. Andelen kvinnelige banksjefer og kvinnelige ledere med personalansvar er henholdsvis 18% og 29%. Kvinneandelen i ledende stillinger har vært forholdsvis stabil de siste årene. Gjennomsnittslønnen for kvinner og menn var henholdsvis NOK 335 500,- og NOK 424 500,- og gjenspeiler at mennene er i overvekt når det gjelder leder- og nøkkelposisjoner. 92% av de som arbeider deltid var kvinner. Av nyansettelser i 2003 utgjorde 35% kvinner. Arbeidet med likestilling er en integrert del av arbeidet med organisasjonen og medarbeiderne. Banken har ikke lenger et eget likestillingsutvalg som har dette som primæroppgave, men ønsker at dette skal være en lederoppgave på alle nivåer. Nordeas "Corporate Citizenship Principles" gir følgende overordnede føring: "We do not discriminate based on gender, ethnic background, religion or any other ground." I tillegg er likestilling tema i de ulike personal strategiene som utvikles, for eksempel når det gjelder karriereutvikling og rekruttering til høyere lederstillinger. Det blir en viktig oppgave å poengtere likestillingsaspektet når disse personal strategiene, som er nyutviklet og gjelder den nordiske organisasjonen, implementeres i løpet av 2004. Miljø Nordea Bank Norges direkte påvirkning på det ytre miljø begrenser seg til forbruk av materiell og energi samt produksjon av tjenester som er nødvendige for konsernets forretningsvirksomhet. NBNs sterke fokus på en generell kostnadsreduksjon bidrar til å redusere det samlede ressurs- og energiforbruket. En vesentlig del av bankens eiendommer har energiøkonomisk oppvarming og har systemer for å dempe belysningen utenfor arbeidstid. Avfall blir i størst mulig grad kildesortert for å bidra til gjenbruk av ressurser. Banken har innført retningslinjer for å redusere reiseaktiviteten, blant annet ved å benytte video- og telefonkonferanser i stedet for fysiske møter. Stadig flere av konsernets finansielle tjenester og daglige drift blir utført gjennom elektroniske kanaler, noe som bidrar til lavere ressursforbruk. Indirekte miljøpåvirkning skjer gjennom forretningsaktiviteter som kredittgivning og kapitalforvaltning. Det er gitt retningslinjer for kredittprosessen hvor miljøhensyn skal inngå som en del av risikoanalysen. Tvister Nordea Bank Norge er gjennom sin normale forretningsdrift part i en rekke saker med mindre økonomisk omfang. Skatterelaterte saker er omtalt under Skatter. Implementering av IAS/IFRS Som alle børsregistrerte selskaper i EU skal Nordea gå over til International Financial Reporting Standards (IFRS) fra og med regnskapsåret 2005. IFRS vil være gjeldende ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Ved utarbeidelse av selskapsregnskapene skal lokale norske regler legges til grunn. For regnskapsåret 2003 og 2004 vil regnskapet bli utarbeidet etter lokale norske regler som angitt under "Regnskapsprinsipper" i note 1 i årsrapporten. I Nordea er forberedelsen til overgangen til IAS/IFRS organisert i et tredelt prosjekt: 10

. teori, dvs. utarbeidelse av Nordea konsernets regnskapspolicy ihht. IAS/IFRS,. produksjon, dvs. implementering av endringene ved produksjon av konsernregnskapet,. opplæring, dvs. oppbygging av ny kompetanse i regnskaps- og kontrollenhetene. Innenfor IAS/IFRS pågår det kontinuerlige forbedringsprosjekter med sikte på å skape et endelig regelverk ved implementering i 2005. Med unntak av IAS 32 og 39 som vedrører finansielle instrumenter og forbedringsprosjektene er de nåværende norske reglene i det alt vesentligste blitt oppdatert i tråd med IAS/IFRS. Oppdateringene av de norske reglene og regnskapsstandardene vil fortsette i 2004. De vesentligste endringene som følge av overgangen til et nytt regnskapsregime er forventet å komme som følge av implementeringen av IAS 32 og 39 vedrørende finansielle instrumenter. I tillegg er det forventet en rekke mindre endringer, bl.a. innenfor Leasing (IAS 17) og Pensjoner (IAS 19). Enkelte datterselskaper, som i dag enten er unntatt konsolidering eller konsolideres etter egenkapitalmetoden, vil måtte konsolideres fullt ut (post for post). Nordea vil i løpet av 2004 ferdigstille en analyse av de viktigste regnskapsmessige effektene som følge av overgangen til IAS/IFRS. International Accounting Standards Board, IASB, har gitt uttrykk for at standardene som skal gjelde fra 2005, vil være endelige ved utgangen av første kvartal 2004. Nordea forventer å delta i prosessen med de mer detaljerte kravene til implementeringen av IFRS i den europeiske finanssektoren. Denne prosessen forventes å foregå også etter år 2005. Utsiktene for 2004 Det er forventet økonomisk vekst i Norden i 2004. Veksten i privat forbruk ventes å fortsette. Etterspørselen internasjonalt vil stige og påvirke eksportindustrien positivt. Veksten i bedriftsinvesteringene vil fortsatt være dempet, og dette vil forsinke veksten både i de nordiske og internasjonale økonomiene. En økning i korte renter ventes ikke før tidligst sent på året. Utsiktene for økte inntekter er positive, om enn på et moderat nivå. En moderat økning i det generelle forretningsvolumet ventes hovedsakelig som følge av husholdningssektoren. Høyere volum ventes å kompensere for de pressede marginene i den nåværende lavrentesituasjonen. Nordea forventer å dra fordel av en eventuell økning i de korte rentene i løpet av året. Til en viss grad vil konsernets inntekter også være avhengig av utviklingen på kapitalmarkedet. Skjerpet oppmerksomhet på kostnadsstyring vil fortsette i tiden fremover. Basert på fremgangen i kostnadsstyringen i 2003 samt de pågående tiltakene for å sentralisere og slå sammen produksjonsprosessene og redusere kompleksiteten ytterligere, ventes de samlede kostnadene i 2004 å bli uendret sammenlignet med 2003 når man ser bort fra kostnader forbundet med overskuddsfordelingsprogrammene i de to årene. Kvaliteten i kredittporteføljen vurderes som god. Det er imidlertid fortsatt grunn til forsiktighet når det gjelder fiskeoppdrettsnæringen i tiden fremover. Basert på den overordnede kredittkvaliteten i porteføljen og de nåværende økonomiske utsiktene forventes det lavere utlånstap i 2004 enn i 2003. Nordea Bank Norge ASA Oslo, 17. februar 2004 Lars G Nordström Markku Pohjola Liv Irene Haug Carl Erik Krefting Styreleder Styrets nestleder Arne Liljedahl Hege Marie Norheim Tom Ruud Baard Syrrist Administrerende direktør 11

Resultatregnskap Konsernet Morbanken Millioner kroner Note 2003 2002 2001 2003 2002 2001 Renteinntekter 2 13 834 16 434 17 771 12 309 14 684 16 477 Rentekostnader 2 8 619 11 651 12 909 7 703 10 517 12 160 Netto renteinntekter 5 215 4 783 4 862 4 606 4 167 4 317 Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 3,12,13 76 94 100 458 242 574 Provisjonsinntekter 3 1 490 1 338 1 590 1 489 1 337 1 454 Provisjonskostnader 3-350 - 342-329 - 350-342 - 316 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 3 219-6 140 219 117 134 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater 3 325 891 681 325 892 681 Andre driftsinntekter 3 220 189 389 115 120 265 Sum andre driftsinntekter 1 980 2 164 2 571 2 256 2 366 2 792 Lønn og andre personalkostnader 4,5,19 2 609 2 241 2 244 2 494 2 120 2 062 Administrasjonskostnader 4 988 1 147 1 379 958 1 109 1 297 Ordinære av- og nedskrivninger 4 267 295 252 253 282 232 Andre driftskostnader 4 387 489 505 378 482 496 Sum driftskostnader 4 251 4 172 4 380 4 083 3 993 4 087 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 2 944 2 775 3 053 2 779 2 540 3 022 Tap på utlån og garantier 6 2 371 1 242 705 2 350 1 225 691 Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - 2 165 - - 2 190 - Driftsresultat 571 1 698 2 348 427 1 505 2 331 Skatter 14 59 670-283 - 85 477-300 Resultat etter skatter 512 1 028 2 631 512 1 028 2 631 Overført (til)/fra Fond for vurderingsforskjeller 21-118 - 546 Overført til Annen egenkapital 21-12 - 307-85 Konsernbidrag 21 - - 39 - Avsatt til utbytte 21-500 - 800-2 000 Totalt disponert - 512-1 028-2 631 Resultat pr. aksje, fullt utvannet (pr. år) (kroner) 0,93 1,86 4,77 12

Balanse Konsernet Morbanken Millioner kroner Note 31.12.03 31.12.02 31.12.03 31.12.02 Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker 3 498 12 312 3 498 12 312 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 7,9 22 805 5 929 27 554 11 776 Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 26 303 18 241 31 052 24 088 Brutto utlån til kunder 7,8,9 202 757 194 703 176 662 168 653 Spesifiserte tapsavsetninger 8-2 292-2 153-2 202-2 084 Uspesifiserte tapsavsetninger 8-1 638-1 633-1 525-1 525 Netto utlån til kunder 198 827 190 917 172 935 165 044 Overtatte eiendeler 7 14 33 10 27 Sertifikater og obligasjoner 7,10 17 111 18 529 17 011 18 335 Aksjer og andeler 7,10,11 313 295 113 61 Sum verdipapirer 17 424 18 824 17 124 18 396 Tilknyttede selskaper 7,12 652 608 652 608 Aksjer og andeler i konsernselskaper 7,13 - - 3 444 5 124 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 7,14,15 812 780 769 704 Varige driftsmidler 7,15 1 228 2 448 1 213 2 384 Andre eiendeler 7 7 473 5 333 7 681 5 663 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 7 3 973 3 991 3 790 3 757 Sum eiendeler 256 706 241 175 238 670 225 795 Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner 16 65 285 54 589 57 300 50 529 Innskudd fra kunder 16,17 111 322 110 978 111 033 112 408 Sum innskudd 176 607 165 567 168 333 162 937 Sertifikater og obligasjonsgjeld 16,18 44 044 39 455 35 100 27 360 Annen gjeld 16 10 030 8 295 9 788 8 300 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 16 4 200 5 516 3 668 4 905 Avsetning for forpliktelser 16 1 179 1 145 1 137 1 099 Sum øvrig gjeld 59 453 54 411 49 693 41 664 Ansvarlig lånekapital 16,20 3 464 4 045 3 462 4 042 Aksjekapital 21 3 860 3 860 3 860 3 860 Fond 21 13 322 13 292 13 322 13 292 Sum egenkapital 17 182 17 152 17 182 17 152 Sum gjeld og egenkapital 256 706 241 175 238 670 225 795 Forpliktelser utenfor balansen 23,25,28 Nordea Bank Norge ASA Oslo, 17. februar 2004 Lars G Nordström Markku Pohjola Liv Irene Haug Carl Erik Krefting Styreleder Styrets nestleder Arne Liljedahl Hege Marie Norheim Tom Ruud Baard Syrrist Administrerende direktør 13

Noter Alle tall er i millioner kroner, hvis ikke annet er angitt. 1 Regnskapsprinsipper 2 Renteinntekter og rentekostnader 3 Andre driftsinntekter 4 Andre driftskostnader 5 Antall ansatte, lønn og annen godtgjørelse 6 Tap på utlån og garantier 7 Spesifikasjon av eiendeler 8 Engasjementer med kunder 9 Ansvarlig lån 10 Plasseringer i verdipapirer 11 Konsernets beholdning av aksjer og andeler 12 Tilknyttede selskaper 13 Aksjer og andeler i konsernselskaper 14 Skattekostnad og utsatt skattefordel 15 Varige driftsmidler og goodwill 16 Spesifikasjon av gjeld 17 Innskudd fra kunder 18 Forfallsstruktur på obligasjonsgjeld 19 Pensjoner 20 Ansvarlig lånekapital 21 Egenkapital 22 Mellomværende med foretak i samme konsern m.v. 23 Poster utenom balansen 24 Valutaposisjoner 25 Betingede forpliktelser 26 Forfalls- og reprisingsstruktur på diverse balanseposter 27 Kapitaldekning 28 Finansielle derivater 29 Gjennomsnittlig rente på balanseposter 30 Aksjer og aksjeeiere 31 Segmentrapportering 14

Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser og god regnskapsskikk. Dersom annet ikke er nevnt, omfatter notene konsernet. Ved anvendelsen av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form, under forutsetning av at annet ikke er spesifikt angitt i lov, forskrift eller uttalelse fra Kredittilsynet. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter Nordea Bank Norge ASA med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Datterselskaper defineres som selskaper hvor banken direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Nyervervede datterselskaper inngår fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås, og avhendede datterselskaper konsolideres frem til avhendelsestidspunktet. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernselskapene eier mellom 20 og 50 prosent, og hvor eierinteressen gir grunnlag for betydelig innflytelse. Disse selskapene vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper er vist i note 12. Datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i morbankens selskapsregnskap. Forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen etter egenkapitalmetoden og anskaffelseskost inngår i fond for vurderingsforskjeller. Fondet reduseres med utbytte og konsernbidrag som ligger innenfor selskapets resultater i eierperioden. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i morbankens regnskap fremgår av note 12 og 13. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Interne mellomværende og transaksjoner mellom selskapene i konsernet elimineres. Utenlandske datterselskapers og avdelingsbankers resultatregnskap omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Balansen omregnes til kurser på balansedagen. Den differansen som oppstår ved at inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital, er ført som korreksjonspost til egenkapitalen. Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier Etter tapsforskriftene består posten "tap på utlån og garantier" av konstaterte tap, endringer i spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte tapsavsetninger, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. I balansen presenteres akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger hver for seg. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført frem, ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger bokføres ved åpning av gjeldsforhandling/konkurs, ved iverksettelse av rettslig inkasso, dersom det er tatt utlegg hos kunden av banken eller av andre, etter foretatt utpanting, ved mislighold, eller dersom engasjementet er så tapsutsatt at det er overveiende sannsynlig at engasjementet blir misligholdt i løpet av ett år. Et engasjement anses som misligholdt når det ikke betjenes som avtalt, og senest når det har vært sammenhengende overtrukket i 90 dager. Dette gjelder dog ikke dersom misligholdet skyldes andre forhold enn manglende betalingsevne. Mislighold kan også omfatte engasjementer hvor det er gitt avdragsutsettelse eller tilleggskreditter. Dersom ansvar etter garanti blir gjort gjeldende mot banken og det ikke kan dekkes innenfor bevilgede rammer, anses hele engasjementet som misligholdt. Ved fastsettelsen av tapsavsetningen tas det hensyn til sikkerhetens verdi og kundens økonomiske situasjon for øvrig. Sikkerheter blir vurdert til antatt realisasjonsverdi. Inntektsføring av renter og provisjoner på misligholdte engasjementer stanses. Renter og provisjoner som er inntektsført i inneværende år, men ikke betalt, tilbakeføres. Dersom det er avtalt redusert rente på lånet, føres enten nåverdien av rentetapet som konstatert tap på utlån, eller det foretas spesifisert tapsavsetning som for misligholdte engasjementer, etter en konkret vurdering av kundens økonomiske stilling. Dersom sikkerheten vurderes som tilstrekkelig til å dekke det totale engasjementet, inklusive renter og provisjoner, fortsetter inntektsføringen. De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latente tap i den del av porteføljen som ikke er identifisert som misligholdt eller tapsutsatt, og som dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetningene. For å fastslå størrelsen på de latente tapene i porteføljen av bedriftsengasjementer, klassifiseres disse i forskjellige risikokategorier etter en konkret vurdering av de enkelte bedrifters tilbakebetalingsevne. Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar utgangspunkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er for tap basert på sammensetningen av risikokategorier, erfaringstall for øvrige utlån, en vurdering av bankens sikkerhetsmessige dekning, prisutviklingen for de viktigste typer sikkerheter, endringer i porteføljens størrelse og kvaliteten på bankens kredittgivning og engasjementsoppfølging samt forventninger om den økonomiske utviklingen fremover. Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer. Slike eiendeler klassifiseres som kortsiktige. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til virkelig verdi. Eventuell mindreverdi i forhold til pålydende på utlånet, tap ved senere realisasjon eller nedskrivninger for verdifall på slike eiendeler klassifiseres som konstaterte tap og inngår i netto tap på utlån. Eventuelle gevinster ved realisasjon og reversering av tidligere foretatte nedskrivninger klassifiseres som revurdering av overtatte eiendeler og inngår i netto tap på utlån. Leasing Leasingavtaler hvor konsernet er utleier er i all hovedsak finansielle leasingavtaler. Disse behandles regnskapsmessig 15

som utlån, og rentedelen av leien føres som renteinntekt, mens avdragsdelen behandles som nedbetaling på utlånene. Øvrige leieavtaler er klassifisert som anleggsmidler og leieinntektene inngår i andre inntekter. Leasingforpliktelser kostnadsføres som leiekostnader, da konsernet ikke har finansielle leasingforpliktelser. Factoring Konsernet finansierer kundefordringer, og har engasjementer både med overtatt og ikke overtatt kredittrisiko. Transaksjonene klassifiseres som utlån og fordringer på balansens eiendelsside, mens den ikke-finansierte del av fordringen behandles som gjeld. Finansielle instrumenter Med finansielle instrumenter menes produkter både på og utenom balansen. Balanseproduktene omfatter verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, sertifikater og obligasjoner, mens utenombalanseproduktene er instrumenter avledet av disse, såkalte derivater. Derivatene omfatter valuta-, rente-, egenkapital- og råvareinstrumenter. De vanligste avtalene er terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), bytteavtaler (swapper), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og opsjoner. Det finnes også ulike kombinasjoner av disse avtalekategoriene. Finansielle instrumenter behandles regnskapsmessig forskjellig avhengig av om instrumentene klassifiseres som omløpsmidler i handelsporteføljen, øvrige omløpsmidler eller anleggsmidler. Handelsporteføljen Finansielle instrumenter som er anskaffet for å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger og som omsettes i et aktivt og likvid marked inngår i handelsporteføljen. Finansielle instrumenter i handelsporteføljen vurderes til markedspris daglig og resultatendringen tas inn i regnskapet i form av netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer eller valuta og finansielle derivater. For beregning av virkelig verdi benyttes børsverdi for alle finansielle instrumenter med unntak av aksjeopsjoner, hvor det benyttes teoretiske priser. Porteføljen av omløpsaksjeopsjoner og omløpsaksjer vurderes samlet, og resultatet presenteres på linjen for netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer i resultatregnskapet. Øvrige omløpsmidler (Bankporteføljen) Andre kortsiktige finansielle instrumenter inngår i øvrige omløpsmidler og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom instrumentet inngår i en portefølje som er sammensatt for å redusere risiko, foretas vurderingen på porteføljenivå. Enkeltinvesteringer som er utsatt for betydelig og varig verdifall skilles ut fra porteføljen. Behandling av aksjer ervervet for sikring av engasjementer (konverterte engasjementer) er beskrevet under avsnittet om Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier. Underkurs på nullkupongsobligasjoner, sertifikater og obligasjoner med vesentlig lavere kupongrente enn markedsrente, blir periodisert som renteinntekt. Anleggsmidler Finansielle instrumenter som er klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Anleggsobligasjoner som holdes til forfall, er bokført til kostpris justert for amortisert over- eller underkurs. Over- eller underkurser blir periodisert som en korreksjon til pålydende rente. Obligasjonene skrives ned i den grad det er usikkert om obligasjonen blir innfridd. Behandling av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er beskrevet under konsolidering. Interne resultater som følge av transaksjoner mellom handelsporteføljen og ordinær bankvirksomhet elimineres ikke. Sikring Dersom hensikten med en avtale på transaksjonstidspunktet er å avdekke rente- og valutarisiko i bankens ordinære virksomhet, og det er nær sammenheng mellom instrumentene med hensyn til priskorrelasjon og løpetid, behandles instrumentet regnskapsmessig på samme måte som balanseposten det er ment å sikre. Det vises til note 10, 11 og 28 for ytterligere informasjon om verdipapirer og finansielle derivater. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger foretatt før 1999, fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er lavere, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Avskrivninger på varige driftsmidler Ordinære avskrivninger er basert på driftsmidlenes antatte økonomiske levetid og periodiseres lineært. Følgende avskrivningssatser er benyttet: Maskiner, inventar, transportmidler: 10-20 % Bygninger: 1,5-3,5 % Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. Pensjonskostnader Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Netto pensjonskostnader inngår i lønn og andre personalkostnader i resultatregnskapet, mens netto pensjonsforpliktelser inngår i avsetning for forpliktelser i balansen. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter markedskurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Tidsavgrensninger Inntekter resultatføres når de opptjenes. Utgifter sammenstilles med inntektene, slik at kostnadene resultatføres i samme regnskapsperiode som tilhørende inntekter. Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen oppføres som gjeld. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres på balansedagen og føres som fordring. 16

Inntektsføring av renter på misligholdte engasjementer er omtalt under prinsipper for behandling av misligholdte engasjementer. Aksjeutbytte inntektsføres det år de mottas. Ved beregning av gevinster/tap ved salg av aksjer som ikke er i handelsporteføljen, benyttes gjennomsnittlig kostpris for aksjene. Gevinster/tap ved salg av eiendeler bokføres når konsernet har oppgitt sin økonomiske interesse i eiendelen, og når det har skjedd en vesentlig overføring av risiko til kjøper. Etableringsgebyrer periodiseres som renteinntekter over lånets løpetid, i den utstrekning de overstiger kostnadene i forbindelse med etablering av lånet. Skatt Skattekostnad er resultatskatt sammenstilt med regnskapsmessig resultat og består av betalbar skatt og utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt underskudd til fremføring. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skatt beregnes på nettogrunnlaget etter utligning. Utsatt skattefordel på skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som ikke inngår i utligningen, balanseføres dersom det er sannsynliggjort at denne kan realiseres gjennom fremtidig inntjening. Under-/overkurs på langsiktige innlån Under-/overkurs på lange innlån periodiseres som rentekostnad over innlånets rentebindingsperiode. Tilbakekjøp av egne obligasjonslån for nedregulering av utestående lånebeløp bokføres som en reduksjon i utestående lån. Ved tilbakekjøp av egne obligasjoner for videresalg som et ledd i markedspleie klassifiseres disse som omløpsobligasjoner. Det beregnes ikke gevinst eller tap ved tilbakekjøpet. Gevinst eller tap ved videresalg klassifiseres som rentekostnad og periodiseres over resterende løpetid. 17

Note 2 Renteinntekter og rentekostnader Konsernet Morbanken 2003 2002 2001 2003 2002 2001 Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 686 1 166 1 134 1 058 1 523 1 785 Renter på utlån til og fordringer på kunder 12 125 14 303 15 327 10 297 12 246 13 376 Renter på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 1 007 869 1 241 937 819 1 184 Andre renteinntekter 16 96 69 17 96 132 Sum renteinntekter 13 834 16 434 17 771 12 309 14 684 16 477 Renter på innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 424 2 884 2 250 1 264 2 838 2 396 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 3 922 5 864 7 300 3 927 5 897 6 495 Renter på utstedte verdipapirer 2 138 2 479 2 157 1 377 1 381 2 053 Renter på ansvarlig lånekapital 70 139 413 70 118 356 Andre rentekostnader 1 065 285 789 1 065 283 860 Sum rentekostnader 8 619 11 651 12 909 7 703 10 517 12 160 Note 3 Andre driftsinntekter Konsernet Morbanken 2003 2002 2001 2003 2002 2001 Aksjeutbytte fra omløpsaksjer 5 22 20 5 - - Aksjeutbytte fra anleggsaksjer 8 21 17 8 20 17 Andel resultat fra tilknyttede selskaper 63 51 63 63 51 78 Andel resultat fra konsernselskaper - - - 382 171 479 Sum utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 76 94 100 458 242 574 Garantiprovisjoner 140 152 158 140 153 158 Kredittformidlingsprovisjoner 23 30 27 24 30 30 Verdipapiromsetning 262 102 293 262 102 294 Forvaltningstjenester 67 81 230 67 81 92 Elektronisk betalingsformidling 640 631 550 640 631 550 Manuell betalingsformidling 228 207 211 228 207 211 Salgsprovisjoner forsikring 37 38 39 37 38 40 Øvrige provisjoner og gebyrer 93 97 82 91 95 79 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1490 1 338 1 590 1 489 1 337 1 454 Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra verdipapiromsetning -42-49 -59-42 -49-58 Avgitte provisjoner forvaltningstjenester - - -12 - - - Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra betalingsformidling -307-292 -257-307 -292-258 Avgitte andre gebyrer og provisjonskostnader -1-1 -1-1 -1 - Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester -350-342 -329-350 -342-316 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på sertifikater og obligasjoner 216 105 152 216 105 152 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på aksjer og andre verdipapirer 3-111 -12 3 12-18 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 219-6 140 219 117 134 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta 255 884 352 255 885 352 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på finansielle derivater 70 7 329 70 7 329 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater 325 891 681 325 892 681 Driftsinntekter egne eiendommer 53 54 43 67 70 57 Diverse andre inntekter 114 115 330 18 46 205 Gevinst ved salg av varige driftsmidler 53 20 16 30 4 3 Andre driftsinntekter 220 189 389 115 120 265 Sum andre driftsinntekter 1 980 2 164 2 571 2 256 2 366 2 792 18

Note 4 Andre driftskostnader Konsernet Morbanken 2003 2002 2001 2003 2002 2001 Lønnskostnader 1 829 1 665 1 711 1 745 1 574 1 572 Pensjonskostnader 488 289 221 477 280 209 Arbeidsgiveravgift og andre direkte personalkostnader 292 287 312 272 266 281 Sum lønn og andre personalkostnader 2 609 2 241 2 244 2 494 2 120 2 062 Honorarer 97 126 444 94 125 437 EDB-kostnader 519 539 440 508 527 408 Porto, telefax, telefon 92 93 105 89 91 102 Rekvisita 22 28 36 19 25 32 Markedsføring 111 142 175 109 136 160 Personalrelaterte kostnader 86 134 139 82 127 126 Andre administrasjonskostnader 61 85 40 57 78 32 Sum administrasjonskostnader 988 1 147 1 379 958 1 109 1 297 Ordinære avskrivninger 264 295 250 253 282 232 Nedskrivninger 3-2 - - - Sum ordinære avskrivninger og nedskrivninger 267 295 252 253 282 232 Leie- og driftskostnader banklokaler 143 136 154 143 135 153 Driftskostnader egne eiendommer 61 81 117 59 78 120 Driftskostnader overtatte eiendommer - - 5 - - 5 Andre driftskostnader 167 234 183 160 231 172 Tap ved salg av varige driftsmidler 16 38 46 16 38 46 Sum andre driftskostnader 387 489 505 378 482 496 Sum driftskostnader 4 251 4 172 4 380 4 083 3 993 4 087 19

Note 5 Antall ansatte, lønn og annen godtgjørelse Antall ansatte/årsverk 2003 2002 2001 Antall ansatte pr. 31.12. 3 827 4 362 4 334 Antall årsverk pr. 31.12. 3 586 4 007 4 096 Gjennomsnittlig antall årsverk 3 809 4 036 4 070 Godtgjørelse til administrerende direktør og tillitsvalgte Godtgjørelse til styret 508 593 589 Godtgjørelse til representantskapet 148 133 142 Godtgjørelse til kontrollkomiteen 558 558 593 Lønn og andre innberetningspliktige fordeler til administrerende direktør i 2003 utgjorde totalt 2 430 422 kroner, hvorav 2 299 770 kroner var kontantlønn. Administrerende direktør har en egen pensjonsavtale som fra fylte 60 år gir rett til pensjonsutbetaling på 70 prosent av kontant årslønn. Styret har rett til å be administrerende direktør om å fratre sin stilling fra samme tidspunkt. Administrerende direktør har rett til å kreve at opptjente pensjonsrettigheter kontantavregnes ved fratreden. Det er innbetalt 166 225 kroner i premie for administrerende direktør til bankens ordinære tjenestepensjonsordning i 2003. Kostnaden i forbindelse med administrerende direktørs pensjonsordning utgjorde ca. 1,6 millioner kroner i 2003. For administrerende direktør og ledende ansatte er det inngått avtaler om en variabel lønnskompensasjon basert på oppnådde resultater. Dette avtales som en andel av vedkommendes ordinære lønn. Se note 19 for spesifikasjon av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse. Konsernet har i løpet av året kostnadsført 4,1 millioner kroner inkludert merverdiavgift i godtgjørelse til sine eksterne revisorer. Godtgjørelsen fordelte seg med 2,9 millioner kroner for revisjon og 1,2 millioner kroner for rådgivning og annen assistanse. Tillitsvalgte og ansattes låneforhold pr. 31.12.2003 (1 000 kr) Ledende ansatte Adm. direktør Baard Syrrist 1 379 Regionbankdirektør Alex Madsen 2 941 Regionbankdirektør Egil Valderhaug 1 199 Leder av Corporate Division Øivind Solvang 2 000 Styret 4 920 Representantskapet Lars G Nordström (formann) - Sum medlemmer av representantskapet 17 381 Kontrollkomiteen, sum - Samlede utlån til funksjonærbetingelser (inkludert lån til ansatte i andre Nordea selskaper og pensjonister) utgjorde 3,4 mrd. kroner, hvorav ca. 2,5 mrd. kroner er til konsernets nåværende ansatte. Det har vært en positiv rentemargin på 17,5 mill. kroner på disse lånene i 2003. Bidraget er inkludert i netto renteinntekter. 20