Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til dekanat- og instituttledermøte 8. oktober 2014 Dato: 02.10.14 Samlet høringssvar fra ansatte og studenter ved det Juridiske fakultet: Vurdering av 3+2-modell for Master i Rettsvitenskap UiO Viser til høringsbrev av 26. juni 2014 sendt til vitenskapelig ansatte, fakultetsadministrasjonen og JSU, med mulighet til å gi innspill til fakultetets vurdering av omlegging til 3+2-modell for master i rettsvitenskap. Det er mottatt høringssvar fra Institutt for privatrett (IfP) og Norsk institutt for sjørett (NifS), Institutt for offentlig rett (IOR), Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), fra studentene gjennom JSU, en uttalelse fra Programrådsmøte (PMR) den 2. september 2014, samt et samlet svar fra studie- og eksamensseksjonen. Høringssvarene er vedlagt dette notatet se vedleggsoversikt på neste side. Kort oppsummering av høringssvarene IfP og NifS etterlyser først og fremst mer informasjon i saken og det foreslås at det skal nedsettes en komité som utreder spørsmålet nærmere. I referatet fra allmøtet som ble holdt på instituttet kommer det fram noen ulike synspunkter på saken, der det på den ene siden hevdes at det ikke finnes gode nok argumenter for å endre studiemodell og på den andre siden fremkommer at en omlegging av studiemodell kan gi spennende muligheter med nye fagsammensetninger og tverrfaglighet. Det blir reist spørsmål rundt hvilke konsekvenser et masteropptak vil ha for studentene ved fakultetet og om det går an å se for seg en modell der vi både tar vare på egne studenter og åpner for studenter fra andre høyskoler/universitet. I svaret fra IOR kommer det også fram et behov for et bedre beslutningsgrunnlag for å diskutere saken videre. Det bør legges fram ulike studiemodeller nasjonalt og internasjonalt som kan sammenliknes med vår ordning, og IOR legger vekt på at man vurderer fordeler og ulemper med de ulike modellene. Hva gir den beste juristutdanningen? Det legges videre vekt på sammenlikning av kostnader for de ulike studiemodellene, og at fakultetet bør be om dialog med resten av UHsektoren og KD om konsekvenser for en omlegging til en 3+2-modell. IKRS stiller seg positive til en omlegging med argumenter som økt fleksibilitet og valgfrihet i studiet og bedre mulighet for samarbeid med andre studieprogram. Det står videre at det er liten grunn til å bekymre seg for at en omlegging til bachelor- og masterløp fører til et lavere nivå på lærerne og medfører ikke nødvendigvis dårligere kvalitet på studenter/søkere. SMR fremhever at det både er gode argumenter for og imot en omlegging av studiemodellen til en 3+2-modell. Det vektlegges at det er mulige positive virkninger for internasjonale samarbeid samt for opptak av jusstudenter til HUMR-programmet ved en 3+2-modell. Det fremheves samtidig at det bør påvises tungtveiende faglige argumenter for en omlegging, som ikke er tilstrekkelig utredet. Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

2 Det poengteres også at studentene bør gis tellende dokumentasjon etter uavsluttet løp, og at det bør gis bedre informasjon om mulighetene studentene har til å bygge opp en slik tverrfaglig grad. JSU har bygget videre på høringsforslaget som ble sendt inn i forbindelse med juristutredningen i 2013, og argumenterer at de ønsker en bachelor-exit, men er mer tilbakeholdne når det gjelder en omlegging av studiemodell til 3+2. Hovedargumentene mot en omlegging er at det kan svekke kvaliteten på studietilbudet og at studenter må konkurrere med søkere fra andre lærersteder om opptak til mastergrad. Det stilles også spørsmål til kompetansen til bachelor-kandidatene med tanke på arbeidslivet og at yrkestittelen «jurist» bør forbeholdes dem som har master i rettsvitenskap. JSU avslutter med å presisere at det virker som studentene er ganske fornøyd med dagens tilbud (generalistmodell) og ønsker ikke større endringer i oppbygningen av studiet. PMR ble på sitt møte 02. september bedt om å uttale seg kort om høringen. Ingen i PMR var negative til en omlegging til 3+2-modell, da dette kan gi spennende muligheter for eksempelvis mer spesialiserte studieløp og tverrfaglighet, men det var samtidig tvil med tanke på om dette er riktig tidspunkt i og med at det ikke er så lenge siden forrige studiereform. PMR etterspurte utredninger der vi ser til andre universiteter internasjonalt, samt arbeidslivsrelevansen til bachelorkandidatene. Studie- og eksamensseksjonen presiserer at det er en faglig vurdering som må legges til grunn ved en beslutning og at det samtidig må være vilje og drivkraft blant de vitenskapelig ansatte til å endre studiemodellen. Dersom fakultetet konkluderer med å utrede nærmere, ønsker studie- og eksamensseksjonen å belyse at det er flere hensyn som bør tas. En omlegging av studiemodell, vil få konsekvenser for opptak, utveksling av studenter, undervisningsressurser og eksamen og det vil være behov for informasjonsarbeid og overgangsordninger. Det står videre at det i utviklingen av en ny modell er viktig at administrative hensyn blir ivaretatt og at en omlegging av studiemodell må komme studieprogrammet og studentene til gode. Vedlegg Høringssvar fra IfP og NifS med referat fra fellesmøte (s. 3-6) Høringssvar fra IOR (s. 7) Høringssvar IKRS (s. 8) Høringssvar SMR (s. 9-10) Høringssvar JSU (s. 11-14) Uttalelse fra PMR (s. 15) Høringssvar studie- og eksamensseksjonen (s. 16-20) Saksbehandler: Elisabeth Ulleberg, studieseksjonen elisabeth.ulleberg@jus.uio.no

3 Til fakultetet Dato: 12.09.2014 Deres ref.: Vår ref.: Innspill til 3+2 ordningen fra IfP og NifS Instituttene har blitt bedt om å komme med innspill til 3+2 ordningen. Vedlagt oversendes et referat fra et felles allmøte ved IfP og NifS 8. september 2014. Etter allmøtet kan vi konkludere med følgende: 1. Det er behov for mer informasjon i denne saken. 2. Fakultetet bør nedsette en komité for å utrede spørsmålet nærmere. Komitéen kan vanskelig utredede dette grundig dersom det ikke er noe konkret å utrede. Med hilsen Giuditta Cordero-Moss Instituttbestyrer IfP Trine-Lise Wilhelmsen Instituttbestyrer NifS

4 Innspill til 3+2 ordningen. Referat fra fellesmøte for NifS og IfP 8. september 2014 NifS og IfP arrangerte et fellesmøte om 3+2 ordningen 8. september. Det møtte opp representanter fra begge instituttene. Finn Arnesen redegjorde for prosessen så langt, og viste til underliggende dokumenter. Den etterfølgende diskusjonen viser at det er noe sprikende meninger om temaet. Følgende synspunkter ble presentert i møtet: 1. Vi bør rendyrke en 5-årig integrert mastergrad Finn Arnesen finner ingen gode argumenter for en 3+2 ordning, verken i Strandbakkenutvalgets dokument eller andre dokumenter. Utgangspunktet er derfor at vi bør rendyrke en integrert 5-årig mastergrad. Se for øvrig Finns synspunkter i hans sammenfattede dokument om saken. 2. Vi kan forsøke å rendyrke en 3+2 ordning (med visse begrensninger) Lasse Simonsen er i utgangspunktet positiv til en omlegging til 3+2 med visse begrensninger (begrensningene ligger i at det må etableres regler for våre egne studenter om innpass på ma, i tillegg til at det innføres nasjonale prøver). Det er i utgangspunktet en tung prosess å skulle sette i gang med enda en reform, og det må være klare fordeler med å sette i gang med en ny reform nå. Det må videre kartlegges om rammebetingelsene er uheldige for oss. En omlegging til 3+2 er en fascinerende tanke, og man vil da kunne være med på å rendyrke en 3+2 ordning. Her kan man lage nye spennende og faglige løp; man kan sette sammen privatrettslige fag på en ny måte og for eksempel inkludere sjørett. Man kan utvikle kontraktsrett, lage emner i grenselandet mellom privat og offentlig rett, og man kan inkludere nye temaer som voldgift og tvisteløsninger. Man kan også tenke seg å få inn økonomisk kriminalitet. Det er imidlertid altfor mange løse tråder til at man kan falle ned på en løsning, og det er mange brikker som må falle på plass før man kan ta et standpunkt. (se for øvrig hans øvrige kommentarer under pkt 4). Ellen Eftestøl Wilhelmsen: Hun har erfaring med en 3+2 ordning fra Universitetet i Helsingfors, og ordningen fungerer utmerket. På masternivå er det på 1. året en generell innføring, i tillegg til valgemner. På 2. året er det en spesialisering, samt en avhandling. I forbindelse med skriving av avhandlingen lages det studentgrupper som ledes av en professor. (se for øvrig hennes øvrige kommentarer under pkt 4).

5 3. Perspektiver som tverrfaglighet og kjønn bør inkluderes Endre Stavang: Tverrfaglighet er viktig for UiO, og dette bør vektlegges. I de fleste bagradene ved UiO kan man ta valgfrie emner. For jusstudiet vil man da kunne få inn perspektivfagene, og det kan gjøres litt tidligere i studiet enn i dag. Kjønnsperspektivet er viktig spesielt fordi gutter ofte taper i konkurranse med jenter om opptak til høyere grads studier. 4. Vi har for lite kunnskap om hva en omlegging til 3+2 ordning vil føre til før vi kan mene noe om spørsmålet Lasse: Vi trenger mer kunnskap om overgangen fra ba til ma og hva omleggingen fører til for våre egne studenter som søker opptak til ma: Blir det full konkurranse med ba-studenter fra høyskolene/de andre universitetene og ingen nasjonale prøver? Eller kan vi få inn regler hvor vi får inn våre egne studenter? Dersom vi får nasjonale prøver (som iflg Aftenposten 8/9-14 kan bli innført på sikt) vil det ikke være så enkelt for studenter som kommer fra høyskoler som er snille i karaktersettingen, å komme inn og ta plassene fra våre egne studenter. Erik Røsæg: NifS har allerede erfaringer med LLM i Maritime Law, som er gode. Vi trenger ikke å flagge en negativ holdning til spørsmålet nå, men vi trenger å få på plass rammebetingelsene før vi kan si noe mer om temaet. Det som er viktig er at en 3+2 ordning ikke bør bli en lettvint vei til rettsstudiet. Ellen Eftestøl Wilhelmsen: Det er uklart hvorfor fakultetet bør vurdere en 3+2 ordning, og hun savner informasjon om dette. Giuditta Cordero-Moss: Det er vanskelig å ha konkretet meninger her, siden det er så mye usikkerhet rundt temaet. En 3+2 ordning kan bety så mye, og det er ikke konkretisert nok. I utgangspunktet er en 5-årig integrert master bra, og det utelukker ikke spesialisering. Giuditta har ingen prinsipielle motforestillinger mot verken integrert 5-årige mastergrad eller en 3+2 ordning. Det kan imidlertid være nyttig å vite hvordan man vurderer en 3+2 ute i Europa: En del tyske og italienske universiteter har enten aldri innført en 3+2 ordning, eller de har gått tilbake til en 5-årig grad etter en stund. Vi bør ikke tro at 3+2 er den eneste måten å være moderne eller internasjonalt orientert på. 5. Ivareta studenter i distriktene: Fortsette med integrert 5-årig master, og i tillegg lage et tilbud til ba-studenter fra distriktene Erling Selvig: Det er et dårlig utgangspunkt å si blankt nei til en 3+2 ordning; man kan heller velge flere spor. Et viktig spørsmål er hva vi gjør med etableringen av ba-gradene i distriktene og på høyskolene. Dette er antagelig en bevegelse som ikke lar seg stoppe. Er en 3+2 ordning tilpasset ba-studenter fra høyskoler eller andre universiteter? Her bør man se an til fagsammensetninger og valgfrihet for de siste to årene, og tilpasse denne. Man kan tenke seg å videreføre en 5-årig grad slik at flere kan videreføre sin utdanning og samtidig ha et tilbud til de som kommer fra høyskolene/andre universiteter, og gi disse en fullverdig

6 utdannelse. Da vil vi kunne få refleksvirkninger over i vår egen 5-årig masterutdanning. Det vil da være muligheter for å flytte tyngdepunktet opp til viktige fag. 6. Fakultetet bør sette ned en redaksjonskomité for å utrede spørsmålet videre. Trygve Bergsåker: Vi må være offensive og påvirke høringen når den kommer. Erik Røsæg: Vi bør være enda mer offensive enn høringsbrevet, og vi må få inn et par vesentlige punkter før høringsbrevet kommer. Konklusjon: Erling Selvig: I det videre arbeidet bør det opprettes en redaksjonskomité, som bør samle seg om hovedlinjene. Det bør være et felles opplegg hvor alle relevante institutter er involvert. Flertallet mener at en nærmere utredning av rammebetingelsene (herunder økonomiske innvirkninger) for innføring av en 3+2 ordning for våre studenter er nødvendig, og at nedsettelse av en redaksjonskomité vil være et godt utgangspunkt for en videre drøfting av spørsmålet. Utover dette er synpunktene noe sprikende, men dersom man får mer informasjon om temaet vil det muligens bli lettere å komme til en godt begrunnet konklusjon.

7

Universitetet i Oslo Institutt for kriminologi og rettssosiologi 8 Notat Til: Det juridiske fakultet v/elisabeth Ulleberg Dato: 22. september 2014 3+2-modell for Master i Rettsvitenskap UiO Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) stiller seg positiv til en omlegging av rettsvitenskapsstudiet til en 3+2-modell, med følgende begrunnelse: En omlegging vil åpne for større fleksibilitet og valgfrihet, både for juss-studenter som ønsker å kombinere dogmatisk rettsvitenskap med andre perspektivfag og studenter fra andre studieprogrammer som ønsker større innslag av dogmatisk rettsvitenskap i sin utdannelse. En omlegging vil gjøre samarbeid med andre studieprogram lettere. En omlegging vil gi bedre muligheter til å ta deler av utdannelsen i utlandet. En omlegging vil legge bedre til rette for progresjon i studiet enn nåværende ordning. Etter vår erfaring er det liten grunn til å bekymre seg for at en oppdeling i bachelor- og masternivå vil føre til lavere faglig nivå på lærerne. I våre studieprogrammer har det alltid vært et klart skille mellom disse nivåene, uten at det faglige nivået på lærerne på Bachelornivået er lavere. En omlegging vil bedre rekrutteringen til master i rettssosiologi fra rettsvitenskap. Frykten for dårligere kvalitet på studentene, spesielt på grunn av søking fra høgskoler, må undersøkes empirisk før det brukes som argument i diskusjonen. Med hilsen Heidi Mork Lomell Instituttleder

9 Høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter i anledning vurdering av 3+2- modell for Master i rettsvitenskap Vi viser til høringsbrev 26. juni 2014 i anledning mulig innføring av en 3+2-modell av masterstudiet i rettsvitenskap ved fakultetet. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har nedsatt en intern komité for å vurdere høringsbrevet, bestående av professor Kjetil Mujezinović Larsen og førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand, og komiteens utkast til høringsuttalelse har vært forelagt øvrige vitenskapelige ansatte og senterets ledelse. SMR har følgende innspill til høringsbrevet: Senterets direktør ledet komiteen som 1. desember 2008 la frem sluttrapporten om oppfølging av NOKUTs reakkreditering, og SMR går av den grunn ikke inn i en vurdering av de momentene som ble trukket frem av komiteen. SMR ser imidlertid at det finnes gode argumenter både for og mot en innføring av en 3+2-modell. For oss er et sentralt moment som taler for en slik modell at det kan ha positive virkninger for fakultetets internasjonale samarbeidsmuligheter. Vi merker oss likevel at det er omdiskutert hvor langt dette argumentet rekker, og vi mener det er nødvendig at det utredes nærmere hvilke virkninger en omlegging vil ha på dette området. SMR har utenlandske ansatte, og fra enkelte av disse har det nettopp blitt fremhevet at mobiliteten hos norske jusstudenter fremstår som mye mindre enn hva som gjelder i andre land. Utover dette vil vi særlig fremheve at det avgjørende for vurderingen må være om det kan påvises tungtveiende faglige argumenter for en omlegging. Det må i denne sammenhengen tas utgangspunkt i rettsstudiet som helhet. Etter vår oppfatning er disse argumentene fortsatt ikke tilstrekkelig utredet. Vi merker oss Finn Arnesens avsluttende kommentar til Strandbakkenutvalgets utredning (s. 5 i Arnesens notat), om at «ingen av de argumentene Strandbakkenutvalget trekker frem, har sitt grunnlag i en oppfatning om manglende kvalitet ved [de] integrerte masterstudiene». Det kan etter vårt syn likevel ikke utelukkes at en omlegging vil ha en faglig gevinst, men dette må vurderes nærmere. Når det er reelle utfordringer og innvendinger mot en slik omlegging, er det desto viktigere at de faglige argumentene for en omlegging er tilstrekkelig tungtveiende. Vi mener at flere av argumentene som trekkes frem for å innføre en 3+2-modell bare strekker til for å begrunne at det bør finnes en bachelorutdanning i juss i Norge, mens de er nøytrale for vurderingen av om dette bør tilbys ved Universitetet i Oslo så lenge tilbudet finnes andre steder. Vi forstår det slik at Strandbakkenutvalgets utredning først og fremst diskuterer behovet for en slik utdanning i nasjonalt perspektiv, og vi støtter i stor utstrekning Finn Arnesens synspunkter på at utvalgets argumenter ikke i nødvendigvis tilsier at 3+2 bør innføres ved UiO. SMR har et tverrfaglig masterprogram, M.phil. in the Theory and Practice of Human Rights, som må antas å ha fordel av en omlegging. Erfaring tilsier at norske jusstudenter i svært liten utstrekning søker opptak til dette programmet, og det kan antas at en omlegging til 3+2 ville føre til at noen studenter med bachelorgrad i juss fra fakultetet vil søke opptak ved programmet. En slik virkning er imidlertid usikker, og det er liten søking til programmet fra

10 bachelorstudenter i juss fra andre institusjoner. Det må imidlertid vurderes nærmere hvordan en omlegging kan påvirke fakultetets internasjonale masterprogrammer, siden disse programmene etter vår oppfatning har blitt trukket for lite inn i vurderingene hittil. Vi mener det er et relevant argument at studenter som ønsker å avslutte jusstudiene etter to eller tre år skal ha en exit-mulighet som gir dem tellende dokumentasjon («bachelor-exit»). Vi tar til etterretning at en slik exit-mulighet allerede finnes såfremt studentene bygger på med et beskjedent antall studiepoeng fra andre fakulteter, men vi mener det er viktig å tydeliggjøre denne muligheten siden vi mistenker at den ikke er godt kjent blant studentene. Det bør muligens også vurderes om dagens løsning for disse studentene er tilstrekkelig god. Uansett mener vi imidlertid at behovet for en slik bachelor-exit ikke er et godt argument for en generell omlegging av rettsstudiet.

11 Tanker om juridisk kompetanse og utdanning fram mot 2025, herunder spørsmålet om å innføre en 3+2modell. 1.) Mandat Juridisk Studentutvalg (JSU) er jusstudentenes tillitsvalgte. Det følger av JSUs vedtekter: «1.1 Juridisk studentutvalgs oppgave: Juridisk studentutvalgs oppgave er å ivareta interessene til studentene på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Mellom allmøtene er utvalget øverste politiske organ for fakultetets studenter.» JSUs arbeid for studentene i Oslo er grunnlaget for dette notatet. Notatet er utarbeidet av JSU som helhet og det det tar utgangspunkt i hva som vil komme majoriteten av studentene til gode. Notatet har det klare utgangspunkt i å verne interessene til jusstudentene ved Det juridiske fakultet, UIO. 2.) Utvikling av jusstudiet Det er per dags dato mulig å ta master i rettsvitenskap ved tre norske universiteter, UIB, UIT og UIO. Ved UIO har antall studenter (både vår- og høstinntaket) blitt redusert ned til hhv. 210 og 220 studenter. Med 430 nye studenter hvert år pluss inntak av studenter fra andre læresteder (studentene med bachelor i jus, årsstudium i jus og privatister som søker seg over på universitetet) så er det et nokså greit antall jusstudenter. Dessverre er ikke gjennomstrømningen på studiet like bra. Det kan ha mange grunner. Det er derfor svært mange gode grunner til at en exit-modell, kandidater som går på master, men gir seg etter tre år, skulle gi graden bachelor i jus/rettsvitenskap. Det vil bare gi studentene som i dag går på master i rettsvitenskap et ekstra sikkerhetsnett. Det kan til og med gi ekstra motivasjon til studenter som ønsker å slutte på studiet i en tidlig fase. Med forbehold om at dette medfører store endringer av studiets oppbygning. Det vil dessuten være nokså rettferdig med tanke på at andre studenter på andre læresteder, herunder bachlorstudiene, får en tittel etter 3 års studie på mindre, og muligens mindre anerkjente, læresteder med mindre fagmiljøer. Når det kommer til inndeling med bachelor + master (3+2) er JSU mer tilbakeholden en enkelte andre. Det har to klare grunner. 1.) Svekkelse av dagens tilbud. Skal en slik inndeling være mulig er det en rekke forhold som det må tas standpunkt til. Helt grunnleggende må retten til studieplass være for de som har kommet inn på master i rettsvitenskap. Skal man også ta inn bachelorstudenter ved f.eks. UIO, så vil det medføre nye utordringer. Dersom antallet studenter ved Det juridisk fakultet i Oslo økes betydelig vil det medføre betydelige praktiske utfordringer i undervisning,

12 lesesalsplasser, eksamensavvikling mm. Allerede i dag har fakultet utfordringer med å rekruttere nok interne lærere. Dersom antallet studenter øker så vil det kunne medføre en svekkelse av dagens undervisningstilbudet for studentene s ved Det juridiske fakultet i Oslo. Dersom man innfører bachelorgraden på universitetene så mener JSU at det er naturlig at UIO, UIB og UIT får styringen for hvordan studieløpet skal gjennomføres. Det er de som presumptivt innehar den beste faglige kompetansen og anerkjente fagmiljøene. Det er også et trygghetselement i dette; det er vanskelig å innestå for hva bachelorstudentene lærer på de andre studiestedene og hvilke karakternivå de ligger på sammenlignet med studenter som studerer på ved UIB, UIT og UIO. Paradoksalt nok så foreligger det allerede bachelorgrader i jus. Som vist i kandidatundersøkelsen av studentene på Lillehammer, gjort av Juristforbundet, så ønsket over 90 % av studentene å ta master i rettsvitenskap. Selv om det foreligger en slik mulighet per dags dato er JSUs inntrykk at det er veldig vanskelig å komme inn på universitetene som tilby master i rettsvitenskap. Dersom man lager en 3+2 modell, der man i dag tilbyr master i rettsvitenskap så er det naturlig at studentene ved lærestedene får forrang på deres respektive læresteder dersom de ønsker å bygge på sin bachelor. Studenter som har tatt en bachelor for eksempel ved Høyskolen i Lillehammer vil ha konkurrert om karakterer med studenter med et svakere snitt fra videregående skole enn de som har tatt sin bachelor ved UiO, UiB eller UiT. Kravene til faglig kvalitet vil også presumtivt være lavere. At studenter skal søke seg videre til masternivå på bakgrunn av juridiske karakterer, uavhengig av lærested kan være urimelig overfor fakultetenes egne studenter, og kan man kan oppleve at masterplassene domineres av høyskolestudenter. Et tiltak for å unngå dette, dersom man innfører en 3+2 modell kan være at man i opptak til masternivå i rekkefølge prioriterer: a.) De som kommer inn på master i rettsvitenskap. b.) De som kommer inn på bachelor ved lærestedet og etter tre år søker seg videre på samme lærested c.) Studenter fra andre læresteder som har avlagt bachelor ved andre læresteder. 2.) Behovet for ferdigutdannede jurister med master i rettsvitenskap. Det er naturlig å tro at det kan skje en forandring i hvilke ferdigutdannede arbeidsgiverne etterspør. Selv om det intuitivt er nærliggende å tro at bachelorstudenter vil stille bak ferdigutdannede med master i rettsvitenskap, så er ikke det gitt i alle sammenhenger. Til tross for at det angivelig, jfr. utredningen til arbeidsgruppen, vil mangle 7000 med juridisk kompetanse i 2025. Det er enda tidlig å kartlegge hvor bachelorutdannede jobber. Det er mest nærliggende å tro at en del saksbehandlingsjobber, offentlig etater mm. Er sannsynlige arbeidsplasser.

13 Et alternativ til en inndeling av master i rettsvitenskap er at man hadde lagd bachelorgrader av det arbeidslivet etterspør. F.eks. bachelor i saksbehandling eller lignende. Det kan i alle fall klargjøre hva og hvem som er aktuelle til ulike jobber. Når det i utredningen uttaler at det i 2025 vil være manko på 7000 kandidater med juridisk kompetanse er det uheldigvis litt uklart hva som ligger i juridisk kompetanse. Det er like viktig å diskutere fremtidens oppbygning som å diskutere hvordan man skal sikre en god gjennomstrømning av studenter. Heldigvis har arbeidsgruppen startet en spennende og viktig debatt. En praktisk god løsning ville i så måte vært; fylle opp antall plasser som er ledige ut i fra utgangspunktet inntatte studenter. Med 430 (UIO) studenter som inntas hvert år kunne man sett hvor mange som hadde falt fra i løpet av de tre første årene, og dermed hatt det som utgangspunkt for hvor mange som kom inn fra andre læresteder. Hvorvidt dette ville vært forsvarlig sett ut i fra kvalifikasjoner er en annen debatt. Yrkestittel jurist : Gitt at man går inn for skille 3+2: For at man skal sikre et naturlig skille mellom ferdigutdannede bachelor- og masterstudenter så er det viktig at yrkestittelen jurist blir forbeholdt de som utdanner seg i master i rettsvitenskap. Det vil være en naturlig og nødvendig konskevens av 3+2-skillet. Det vil opprettholde interessen for mastergraden, motivere de som har tatt bachelor til å søke seg videre til master og samtidig sikre at de med mastergrad får forrang i arbeidslivet. 3.) Generalist eller spesialist. JSUs inntrykk er at studenter i master i rettsvitenskap er ganske fornøyde med dagens tilbud. Man har ulike varianter for eksamen, undervisning, byer osv. ved dagens tilbud, herunder UIB, UIT og UIO. Selv om oppbygningen, herunder rekkefølgen på fagene, er nokså forskjellig så er det ikke utenkelig at en 3+2 innføring vil medføre endringer. Fagene som i dag er spredt på ulike studieår må muligens flyttes, og i enkelte tilfeller kuttes. JSU tror at eventuelle endringer i rekkefølgen på fagene, på generelt grunnlag, vil være noe studentene i på UIO ikke vil være veldig fornøyd med. Selv om det blir konkludert med at dagens modell er en generalistmodell så foreligger det valgfrihet ved f.eks. UIO; fem valgfag, ett semiobligatorisk valgfag, pluss valgfritt tema i masteroppgaven. Det er nok til at studentene kan fordype seg i fag og emner de har særskilt interesse for. Det er et godt og nødvendig tilbud til studentene på et ellers hardt studie. Oppsummering:

14 Positiv til exit-modellen. Skeptisk til inndeling med 3+2. Ved inndeling 3+2: Opprettholdelse av dagens modell, herunder generalistmodellen.

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 15 Dato: 26.09.14 Høringssvar fra Programrådet for master i rettsvitenskap (PMR) Innledning PMR ble bedt som samlet organ om å diskutere høringsbrevet for vurdering av overgang til 3+2 modell for Master i rettsvitenskap i møte den 2. september 2014. Referat fra diskusjonen Studiedekanen kunne summere opp at ingen av de studieårsansvarlige uttalte seg negative til en 3+2-utredning, men det var varierende grad av entusiasme for en ny studieordning. Det kom frem flere argumenter. Det ble foreslått at en bør undersøke på hvordan UiO legger opp andre bachelorgrader, med stor grad av valgfrihet som del av de tre første årene. Økt valgfrihet på bachelor kan gjøre større plass for perspektivfag, og at en således styrker tverrfagligheten i studiet. Flere mente at dagens studieordning er en lite tilfredsstillende mellomløsning mellom cand.jur og 3+2. Det ble argumentert for å være i forkant, da det er sannsynlig at vi vil få et krav om å omlegge etter hvert. Men det er uheldig at fakultetet må bruke ressurser igjen på ny studieordning, så kort tid siden sist. Det ble kommentert at en omlegging til 3+2 gir flere spennende muligheter, f.eks mer spesialiserte studieløp, større grad av moderniserte fag som ligger i forskningsfront. Det ble til slutt også poengtert at i en eventuell utredning måtte en se til andre universiteter i Europa og Amerika, og at spørsmålet om hva arbeidsgiverne ønsker av bachelorkandidatene er viktig. Saksbehandler: Kristin Steen Slåttå, sekretær for PMR Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo 16 Dato: 26.09.14 Høringssvar fra studie- og eksamensseksjonen: Vurdering av 3+2-modell for master i rettsvitenskap ved UiO Innledning I dette høringssvaret fra studie- og eksamensseksjonen beskriver vi de administrative forhold som vil kunne bli berørt av en eventuell omlegging til 3+2-modell for master i rettsvitenskap. Vi har organisert høringen som en workshop med de to seksjonene, og baserer dette høringssvaret på tilbakemeldinger som kom fram i dette møtet. Vi har valgt å dele høringssvaret inn i de områdene vi mener det er spesielt viktig at vi fokuserer på i både vurderingen av en omlegging og i et eventuelt kommende endringsarbeid. Vi vil avslutningsvis også komme med noen spørsmål til det videre arbeidet med dette. 1) Faglige fordeler og studiekvalitet for studentene Vi ønsker å presisere at en omlegging av studiemodell må være basert på en faglig vurdering, og den nye studiemodellen bør bygges opp slik at den vil ha noen klare faglige fordeler for både fakultetet og studentene. Vi ser det som en nødvendig forutsetning at det er vilje og drivkraft fra de vitenskapelig ansatte i denne prosessen, siden en omlegging i aller høyeste grad vil berøre dem, både i utviklingen av de enkelte delene av studiemodellen og ikke minst i implementeringen og gjennomføringen av en ny modell. I vurderingen og eventuelt utviklingen av en ny studiemodell mener vi det er svært viktig at vi ivaretar det arbeidet fakultetet har lagt mye tid og ressurser i for å øke studiekvaliteten på studieprogrammet. Dette dreier seg blant annet om tiltak for å bedre læringsmiljøet ved å redusere karakterpress og øke kontakt med de vitenskapelig ansatte, det å innføre alternative vurderingsformer, samt å arbeide målrettet med tiltak for å bedre undervisningskvaliteten og faglige tilbakemeldinger til studentene underveis i studieløpet. Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradr.: Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

17 2 2) Opptak En 3+2-modell vil medføre at studenter med en bachelorgrad i rettsvitenskap må søke om opptak til den toårige mastergraden. I dagens reglement er det ikke mulig å ha et masteropptak med ulike kvoter for søkere med ulik søkerbakgrunn. Forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo gir ikke adgang til dette; http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2014-02-12-130. Fakultetet kan derfor ikke prioritere søkere som har avlagt de tre første årene ved UiO fremfor andre kvalifiserte søkere. Det innebærer at alle kvalifiserte søkere konkurrerer med hverandre og det vil føre til et stort antall søknader, både fra studenter som har avlagt og bestått en bachelorgrad i jus/rettsvitenskap nå, men også alle de som har bestått en bachelorgrad fra tidligere år. Dette vil kunne bidra til å øke den negative konkurransen blant studentene våre og virke negativt på læringsmiljøet. Det kan spekuleres om det er lettere å få gode karakterer i mindre studiemiljøer, hvor man blir tettere fulgt opp av de faglige ansatte. Det er usikkert om det vil bli et rettferdig søkergrunnlag for søkerne. Samtidig reises spørsmålet om studenter som har avlagt forkunnskapskravene ved UiO har dårligere karaktersnitt enn søkere fra en høyskole, og på denne måten vil ha vanskeligheter med å kunne få opptak til master. Universitetet i Bergen opprettet i juni en toårig mastergrad (30 studieplasser), hvor grunnlaget for opptak er en bachelorgrad i rettsvitenskap eller jus fra HiL, UiA eller UiS. I og med at dette er et lokalt opptak, reguleres dette av lokale forskrifter ved det enkelte universitet. Spørsmålet er om UiO kan endre på sine lokale forskrifter, slik at det kan innføres ulike opptaksgrupper, hvor den største gruppen er forbeholdt søkere med avlagt bachelorgrad/forkunnskaper ved UiO, eller om man kan prioritere egne søkere i første søknadsrunde. Dette bør utredes nærmere. Vi ønsker også å poengtere at et masteropptak foretas lokalt på fakultetene og krever dermed økte administrative ressurser. 3) Internasjonalisering: Muligheter for utveksling av studenter En innføring av en 3+2 modell, dvs. etablering av en bachelorgrad i jus, vil gjøre det enklere for studenter å søke om opptak til LL.M.-grader ved utenlandske læresteder. Det må imidlertid fremheves at det hittil også har vært mulig for studenter på mastergraden i rettsvitenskap å få opptak til LL.M.-programmer på bakgrunn av fullført 3. eller 4. studieår. I de landene der det allerede er innført en bachelor- og mastergrad i rettsvitenskap vil en norsk bachelorgrad i juss nok først og fremst kvalifisere til opptak til LL.M.-programmer og ikke til de ordinære nasjonale mastergradene i rettsvitenskap. Det er usikkert om mange studenter med en bachelorgrad i juss ville være interessert i å avlegge en LL.M. i utlandet. En norsk bachelorgrad i juss i kombinasjon med en utenlandsk LL.M. vil ikke nødvendigvis kvalifisere til yrker innenfor domstolene eller advokatbransjen i Norge.

18 3 I henhold til UiOs strategi skal alle studieprogrammene på UiO ha mulighet for utveksling, og vi må derfor legge til rette for utveksling på både bachelor- og masterprogrammet. Våre utvekslingsstudenter velger ofte blant vertsuniversitetets bacheloremner når de er på utveksling til tross for at de erstatter emner som teoretisk sett ligger på masternivå. Grunnen til det er at de på noen studiesteder kun får opptak på bachelornivå. En klar inndeling i bachelor- og masternivå ville også gjøre det lettere å plassere de innreisende studentene på korrekt nivå og vi vil kunne stille strengere krav i forbindelse med godkjenning av de utenlandske emnene. Fra studenter som befinner seg på masternivå ville vi da kunne kreve at emnene fra utlandet avlegges på dette nivået. Internasjonalt er det variasjon i hvordan et studieløp i juss er bygget opp og hvordan studentene kvalifiserer til videre studier og til arbeidslivet. Det kan være nyttig å se nærmere på disse ulike modellene gjennom vårt nettverk av utenlandske universiteter og utrede hvilke eventuelle utfordringer de har møtt både med tanke på arbeidslivsrelevans for studier på lavere grad, problematikk knyttet til opptak og liknende. 4) Eksamen og vitnemål Det er blitt diskutert at en konsekvens av en overgang til 3+2 kanskje må medføre felles sensur med andre høyskoler og universitet på bachelornivå, for å kvalitetssikre det faglige nivået hos søkerne til masternivået. Det er i så fall naturlig å se for seg UiO som ledende i et slikt samarbeid, som det største fakultetet blant institusjonene. Et slikt samarbeid vil medføre endringer av dagens rutiner knyttet til oppgaveutvalg, oppsett av eksamensdager, fordeling av sensorer, m.m. En overgang til en 3+2 studiemodell vil medføre økt behov for ressurser knyttet til vitnemålsproduksjon, ettersom det skal utstedes vitnemål ved oppnådd bachelorgrad. Dette vil føre til at det i ny studieordning skal produseres to vitnemål for en gruppe studenter det til nå kun produseres ett. 5) Lærerressurser og undervisningslokaler Det er viktig å vurdere om en ny studiemodell vil føre til et økt behov for interne lærerressurser både til utvikling av fagene og til undervisningsgjennomføringen. Det er per i dag knapphet på interne lærerressurser og det er til tider svært utfordrende for fakultetet å få dekket opp undervisningstimene. Det er også viktig å vurdere hvorvidt endringene som foreslås er gjennomførbare med tanke på våre undervisningslokaler. Det er allerede per i dag knapphet på rom som er godt egnet til ulike undervisnings- og eksamensformer.

19 4 6) Overgangsordninger Vi har per i dag fortsatt overgangsordninger for eksamen fra forrige studiemodell. Med ny studiemodell vil en måtte påregne overgangsordninger, både for undervisning og eksamen. Overgangsordninger er belastende og krever administrative-, vitenskapelige- og romressurser. For eksempel krever ulike eksamener flere oppgavesett og øker arbeidet i oppgaveutvalgene. Vi ønsker også å påpeke at overgang til ny studieordning vil kreve egne ressurser knyttet til utarbeidelse av informasjon til lærere, studenter og potensielle søkere. Oppsummering og noen spørsmål til det videre arbeidet Da det per i dag ikke foreligger noe forslag til struktur og innhold i en eventuell ny studiemodell, er det også vanskelig konkret å vurdere i hvilken grad en omlegging vil medføre endringer av rutiner og oppgaver i studie- og eksamensseksjonen. Vi har i dette høringssvaret likevel forsøkt å belyse flere ulike hensyn som bør tas og hvordan det administrative arbeidet vil kunne bli berørt av en omlegging av studiemodellen. Vi vet av erfaring at selv en liten endring kan ha store administrative konsekvenser, og det vil kreve økte ressurser, iallfall i en overgangsperiode. Vi ønsker å presisere at det i utviklingen av en ny modell er viktig at administrative hensyn blir ivaretatt og at administrasjonen er rådgivende i både utrednings- og endringsarbeidet. Vi mener samtidig at det er den faglige vurderingen som er den førende for både beslutningen og i selve utviklingsarbeidet av en ny studiemodell, og at spesielt hensynet til studentene er tungtveiende, både med tanke på studiekvalitet og arbeidslivsrelevans. Vi ser også at utviklingen av noe nytt vil gi oss mulighet til å forbedre det som ikke fungerer optimalt per i dag. Avslutningsvis ønsker vi å komme med noen spørsmål til den videre prosessen i vurderingen av 3+2-modell hos oss: 1) HVORFOR skal vi endre studiemodell? Er et ønske om 3+2-modell basert på misnøye med dagens modell snarere enn at en 3+2 modell gir faglige fordeler for studieprogrammet, studentene og arbeidslivet? Vil det være mer hensiktsmessig å bruke ressurser på å videreutvikle dagens modell? 2) Er TIDSPUNKTET riktig? Det er kort tid siden studieprogrammet var gjennom en større endring. Både blant vitenskapelige og administrative kan det spores en reformtretthet. I et nytt studiereformsarbeid vil vi ha behov for at de sentrale vitenskapelige ansatte deltar aktivt.

20 5 3) Bør det foretas noen flere UTREDNINGER før beslutningen kan tas? Slik som: Trender og føringer nasjonalt og internasjonalt for jusstudier Jobbmuligheter for kandidater med bachelor i rettsvitenskap/juss Konsekvenser for finansiering av studieplasser Mulighet for å endre Forskrift om lokale opptak (jf. punkt 2 over) Saksbehandler: Elisabeth Ulleberg, studieseksjonen