Mattilsynets nasjonale kampanjer Brønnbåtkampanjen 2007 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Kapittel 1: Innledning.....3 2.1 Bakgrunn....3 1.2 Målsetning. 4 1.3 Prosjektorganisering..... 4 1.4 Regelverksgrunnlag... Kapittel 2: Forberedelser før kampanjen..... Kapittel 3: Gjennomføring...6 Kapittel 4: Resultater...6 4.1 Skjematisk oversikt over avvik......6 4.2 Avvik fra kravet om å ha regelverk og skriftlige prosedyrer om bord..8 4.3 Avvik fra kravene om rengjøring og desinfeksjon....8 4.4 Avvik fra kravene til dyrevelferd..8 Kapittel : Vurdering av resultater opp mot målsetningen...9.1sikre brønnbåtkompetanse på alle DK.....9.2 Likt tilsyn med alle brønnbåter/biler...9.3 Sikre kompetanse om smitteforebygging og dyrevelferd under transport hos næringen.. 9.4 Få utført tilsyn på alle brønnbåter/brønnbiler.9. Få utarbeidet effektivt tilsynsverktøy..... Kapittel 6: Evaluering av kampanjen... Kapittel 7: Forslag til videre oppfølging for Mattilsynet.. Kapittel 8: Avslutning...11 2
Sammendrag Mattilsynet har i løpet av 2007 gjennomført en tilsynskampanje på området transport av levende oppdrettsfisk, både med brønnbåter og brønnbiler. De fleste inspeksjoner ble utført i perioden oktober til desember. Ved tilsynet kontrollerte inspektørene om brønnbåtene og brønnbilene etterlevde regelverket i den daglige driften. Herunder så inspektørene på om skriftlige prosedyrer var tilfredsstillende, og om de ble fulgt. Det ble foretatt inspeksjoner på ca 80 % av alle godkjente transportenheter. 60 % av de inspiserte båtene og 0 % av bilene hadde mangler ved de skriftlige prosedyrer. 30 % av transportørene kunne ikke redegjøre for hvordan de vasker og desinfiserer transportmidlene. Vask og desinfeksjon er helt avgjørende for smitteforebygging. Det ble ikke observert forhold som var i strid med regelverkets krav til dyrevern. Kampanjen har satt fokus på transport av fisk. Utfordringen fremover er at alle transportører får til gode rutiner for vask og desinfeksjon, at det blir klarlagt hvordan hvert enkelt båt og bil skal rengjøres og desinfiseres, slik at risikoen for smitteoverføring er på et minimum. Ved planlegging av bygging av nye transportmidler må rengjøring og desinfeksjon være med som en viktig faktor for utformingen og valg av materiale. De fleste avvik som ble funnet kunne vært rettet opp i forbindelse med den årlige godkjenningen. Mattilsynet bør få bedre kompetanse på teknisk utforming av brønnbåter/biler og få klare retningslinjer for godkjenning av brønnbåter og biler. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I budsjettdisponeringsskrivet for 2007 ble det bestemt at tilsyn med brønnbåter skulle være en av fem planlagte tilsynskampanjer i 2007. Regionkontoret for Nordland ble tillagt ansvaret for gjennomføringen av kampanjen. En slik kampanje var viktig av flere grunner. For det første utgjør transport av fisk en betydelig dyrevelferds- og smitterisiko. Ved transport av fisk med brønnbåt, er det risiko for smitte fra oppdrettsfisk til viltlevende fisk under hele transporten, og det er risiko for sykdomssmitte fra villfisk og fra oppdrettsfisk i sjø til fisken som transporteres. Fiskesykdommer gir store økonomiske tap hos næringa og store lidelser hos fisken. For det andre har Mattilsynet til nå hatt lite fokus på tilsyn med brønnbåter og brønnbiler. Det er ønskelig at tilsyn med slike blir utført på en mer enhetlig måte 3
For det tredje er det ønskelig å sikre at inspektørene har god nok kompetanse på transport av fisk. Brønnbåter og brønnbiler må godkjennes hvert år. Før Mattilsynet ble opprettet var det Fiskeridirektoratets Kontrollverk som hadde myndighet til å fatte vedtak om årlig godkjenning. Ved opprettelse av Mattilsynet ble kun et fåtall personer fra kontrollverket overført til Mattilsynet, så ved mange distriktskontorer var det nye folk som fikk denne viktige oppgave. Fordi nye folk har fått oppgaven med å godkjenne brønnbåter, er det en stor utfordring å sikre at deres kompetanse på transport av fisk er god nok. Imidlertid er det samtidig en gevinst fordi nye mennesker kan se og vurdere problemstillinger på en ny måte. 1.2 Målsetning. Effektmålet beskriver hva Mattilsynet ønsker som effekt av kampanjen på sikt, mens resultatmålet er det resultat som vi ønsker skal foreligge når kampanjen er avsluttet. Effektmål - Ingen spredning av smittsom sykdom ved transport av fisk - Sikre god fiskevelferd - God sykdomsstatus gir godt omdømme for oppdrettsfisken - Et effektivt tilsyn som er tilpasset regelverket - Mattilsynet blir oppfattet som åpne og effektive av publikum og medier Resultatmål - Sikre brønnbåtkompetanse på alle DK som har brønnbåter/biler i distriktet - Likt tilsyn med alle brønnbåter/biler - Sikre kompetanse om smitteforebygging og dyrevelferd under transport hos - næringen - Få utført tilsyn på alle brønnbåter/brønnbiler - Få utarbeidet effektivt tilsynsverktøy 1.3 Prosjektorganisering Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Direktøren for Mattilsynet, Joakim Lystad Regiondirektør for Nordland, Ragnhild Verningsen Lene Borgan, DK Ytre Helgeland Lisbeth Antonsen, RK-Nordland Are Strøm, DK-Salten Aud Skrudland, DK Ytre Nordmøre Paul Negård, NAS Janneke Solem, HK Siri Haugsnes, HK Geir Smolan, HK Lisa Andersen, DK Ytre Helgeland 4
Referansepersoner: Brønnbåteiernes Forening Veterinærinstituttet Veso Fagforum Fiskehelse 1.4 Regelverksgrunnlag Under kampanjen ble det ført tilsyn med at reglene i følgende forskrifter ble fulgt: - forskrift 20. februar 1997 nr 193 om transport av akvatiske organismer (transportforskriften). - forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (omsetningsforskriften) - forskrift 19. mars 2004 nr 37 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen ( ik-akvakultur) 2. Forberedelser før kampanjen For å planlegge kampanjen ble det i forkant avholdt 3 todagers møter i prosjektgruppen samt flere telefonmøter. Representanter for Brønnbåteiernes forening var invitert til det første møtet, for å gi innspill til deres forventninger til kampanjen. Disse påpekte at Mattilsynet for en stor del har vært fraværende på brønnbåter utover den avtalte årlige godkjenning. Videre formidlet de at båteiere som bruker mye resurser på å etterleve forskriftskrav, anser det som konkurransevridende at noen slipper unna. Bransjen etterlyste også uanmeldte inspeksjoner fra Mattilsynet. Både bransjen og Mattilsynet hadde en mistanke om at det kunne være båter som transporterte fisk uten godkjenning. Prosjektgruppen utarbeidet tilsynsskjema og retningslinjer for tilsyn med brønnbåter. I juni måned ble det utført 4 inspeksjoner for å vurdere om skjemaet og retningslinjene var funksjonelle. Inspeksjoner ble foretatt av prosjektleder, samt inspektører fra DK Nord Helgeland og DK Namdal. I løpet av forberedelsene til kampanjen undersøkte prosjektgruppen i Norsk skipsfartsregister over Live fish carriers for å søke å avdekke om det finnes båter som driver med transport av levende oppdrettsfisk uten å være godkjent. Vi fant ingen båter som transporterte levende oppdrettsfisk uten å være godkjente av Mattilsynet. Det er under utarbeidelse en ny forskrift om transport av akvakulturdyr. Derfor ble det diskutert om kampanjen skulle utføres i 2007 eller utsettes til ny forskrift er trådt i kraft. Vi valgte å gjennomføre kampanjen i 2007 fordi vi anså det som nyttig å samle erfaring fra kampanjen så raskt som mulig.
I løpet av august og september ble det gjennomført fire regionale oppstartsmøter hvor de distriktskontorer som har oppdrettsrelatert virksomhet i distriktet deltok. Kursene var på en halv dag og ble arrangert i forbindelse med andre fagsamlinger for ansatte i Mattilsynet som arbeider med fiskehelse. På oppstartmøtene ble det diskutert hva inspektørene skulle se etter på inspeksjonene, hvordan funn skulle tolkes og hvilke virkemidler som skulle benyttes. Tilsyn med transportmidler skulle så langt det var mulig være uanmeldte og foregå i forbindelse med lossing eller lasting av fisk. Under kampanjen brukte vi Mattilsynets vanlige arkivsystem og samlet alle tilsynsrapporter i prosjektmappen. Brønnbåtnæringa ble løpende orientert av prosjektgruppen om kampanjen ved møter i regi av brønnbåteierforeningen og på Aqua Nor-messen. 3 Gjennomføring av kampanjen. Mattilsynets inspektører gjennomførte inspeksjonene av brønnbåtene og brønnbilene fra 12. september til 3. desember. Kampanjeperioden var først bestemt til oktober og november. Under kampanjen ble det utført tilsyn med 48 transportenheter. Av disse var 41 båter og 7 biler. Ved alle inspeksjoner ble tilsynsskjemaet som prosjektgruppen hadde utarbeidet benyttet. Tilsynsrapporter og varsler om vedtak ble fortløpende lagt inn i Mattilsynets arkivsystem ephorte, hvor de ble samlet i en prosjektmappe. 4. Resultater Under kampanjen ble det utført tilsyn med 48 transportenheter. Av disse var 41 båter og 7 biler. Dette tilsvarer ca 80 % av de transportmidlene som antas å være i drift. I følge mattilsynets fiskebruksregister er det 76 transportenheter som er godkjent for transport av fisk. Så langt som gruppen har funnet ut, er det 16 av disse som ikke er i drift. Prosjektgruppen hadde en målsetning om at alle brønnbåter/brønnbiler som var i drift skulle inspiseres i løpet av kampanjeperioden. I dette kapitlet vil vi først gi en skjematisk oversikt over avvikene som ble avdekket i inspeksjonene. Deretter vil vi kommentere nærmere noen viktige funn. I tilsynsskjemaet som ble brukt under kampanjen, kunne inspektørene krysse av for følgende reaksjonsformer: 0: ikke vurdert/ikke aktuell 1: ingen merknad 2:veiledning om plikt 3:varsling om vedtak 4:hastevedtak/stopp transport 6
Under kampanjen ble det veiledet om plikt til etterlevelse av regelverket for 1 transportenheter og 22 enheter fikk varsel om vedtak. Det ble ikke truffet noen hastevedtak, det vil si vedtak hvor hensynet til for eksempel menneskers eller dyrs helse tilsier at vedtak kan treffes straks uten forhåndsvarsel i henhold til forvaltningsloven. Kun 4 båter fikk ingen merknader. 4.1 Skjematisk oversikt over avvik Totalt 41 båter Oppsummering brønnbåtkampanje % 0 90 80 70 22 22 37 12 22 1 7 22 12 32 20 24 0 02 7 22 60 0 40 30 6 24 9 88 76 76 63 49 39 80 90 9 66 Sum reaksjon 4 Hastevedtak/stopp transport Sum reaksjon 3 Varsel om vedtak Sum reaksjon 2 Veiledning om plikt Sum reaksjon 1 Ingen merknad Sum reaksjon 0 Ikke vurdert/ikke aktuelt 20 39 0 T skriftlige prosedyrer om bord IK gjeldende regelverk tilgjengelig 7 0 0 2 2 Innhold i prosedyrer O 6 når vaskes det og desinf. O 6 dokumentasjon rengj. Dagbok T sjekkliste for gjennomført rengj. 2 O 6 hvordan foregår rengjøring 1 17 Dokumentasjon mengde rengj. Middel Samsvar mlm mengde des.inf. middel og vannmengde Dødfiskhåndtering IK Sikring av fiskevelferd T Godkjenning av brønnbåt 2 2 2 T 9 Dagbok for hvert transportoppdrag 7
Totalt 7 biler Oppsummering brønnbiler % 0 90 80 70 60 0 40 30 20 0 T skriftlige prosedyrer om bord IK gjeldende regelverk tilgjengelig Innhold i prosedyrer O 6 når vaskes det og desinf. O 6 dokumentasjon rengj. Dagbok T sjekkliste for gjennomført rengj O 6 hvordan foregår rengjøring Dokumentasjon mengde rengj. Middel IK Sikring av fiskevelferd Samsvar mlm mengde des.inf. middel og v... Dødfiskhåndtering T Godkjenning av brønnbåt T 9 Dagbok for hvert transportoppdrag Sum reaksjon 4 Hastevedtak/stopp transport Sum reaksjon 3 Varsel om vedtak Sum reaksjon 2 Veiledning om plikt Sum reaksjon 1 Ingen merknad Sum reaksjon 0 Ikke vurdert/ikke aktuelt 4.2 avvik fra kravet om å ha regelverk og skriftlige prosedyrer om bord Det viste seg at flere transportmidler ikke hadde gjeldende regelverk tilgjengelig om bord. Imidlertid hadde de fleste skippere god kunnskap om regelverket. 60 % av båtene og 0 % av bilene hadde mangelfulle eller manglet skriftlige prosedyrer for vask og desinfeksjon, håndtering av dødfisk, oppdatering av hvilke regler som gjelder for transport i regioner som båten trafikkerer og for persontrafikk om bord. 4.3 Avvik fra kravene om rengjøring og desinfeksjon Få transportmidler hadde avvik på når rengjøring og desinfeksjon skal gjennomføres. Imidlertid manglet flere båter og biler prosedyrer for hvordan vask og desinfeksjon skal gjennomføres, eller de prosedyrer som fantes var mangelfulle. Det er også flere som ikke kunne dokumentere hvilken mengde desinfeksjonsmiddel de hadde benyttet, og som ikke kunne vise at det var samsvar mellom benyttet mengde desinfeksjonsmiddel, vannmengden til sirkulasjonspumpene og nødvendig brukskonsentrasjon for effekt av desinfeksjonsmiddel. 4.4 Avvik fra kravene til dyrevelferd Det ble funnet få avvik på punktet som gjelder fiskevelferd. Båtene er gjennomgående godt utstyrt med oksygenanlegg og automatisk telleutstyr. Flere båter har automatisk loggføring av temperatur og oksygeninnhold i transportvannet. Enkelte båter har også måleutstyr og loggføring av andre aktuelle kjemiske parametere. 8
. Vurdering av resultater opp mot målsetningene til kampanjen.1 Sikre brønnbåtkompetanse på alle distriktskontorer som har brønnbåter/biler i distriktet Det er prosjektgruppens klare opplevelse at kampanjen har vært med på å sette fokus på tilsyn med brønnbåter og biler, og gi Mattilsynet en minimumskompetanse på området. I denne sammenheng var oppstartsmøtene et viktig virkemiddel. De fleste deltakere på oppstartmøtene hadde god kjennskap til utfordringer med tilsyn på brønnbåter/biler, men det var også deltakere som ikke hadde grunnleggende erfaring og kunnskap. Den samlede kompetanseutvekslingen og diskusjonene under møtene bidro til at også disse fikk mer kompetanse..2. Likt tilsyn med alle brønnbåter/biler Prosjektgruppen har gått gjennom rapportene fra inspeksjonene. Jevnt over ser det ut til at samme funn har blir behandlet likt. Enkelte rapporter indikerer likevel at virkemidler har blitt brukt litt ulikt, ved at avvik har blitt avdekket uten at det har blitt brukt virkemidler slik retningslinjene anbefaler. En inspektør skal utøve faglig skjønn, og det vil derfor alltid kunne være slik at like funn blir vurdert noe ulikt. Dette viser etter prosjektgruppens oppfatning at Mattilsynet fremdeles må arbeide for at det skal bli utført likt tilsyn med alle brønnbåter/biler, selv om prosjektet må sies å ha bidratt til enhetlig tilsyn..3. Sikre kompetanse om smitteforebygging og dyrevelferd under transport hos næringen. Gjennom tilsynsbesøkene og ved informasjon i forkant av kampanjen har brønnbåtkampanjen bidratt til å sikre og øke kompetansen på smitteforebygging og dyrevelferd hos transportører av fisk. Kampanjen avslørte et stort behov for å sikre kompetanse og vilje til etterlevelse av regelverket for å hindre smitte. Det er alarmerende mye når 60 % av brønnbåter hadde avvik i de skriftlige prosedyrene og over 30 % hadde avvik i innhold av prosedyre og utførselen av rengjøring og desinfeksjon. Med hensyn til vurdering av fiskevelferd under transport var det kun få avvik og ingen vedtak ble varslet. Kampanjen viste at kompetansen på fiskevelferd og ønsket om å sikre fiskevelferden er stor hos brønnbåtnæringa. Andre erfaringer viser at det under transport fra tid til annen skjer dyrevernsmessige uakseptable forhold..4. Få utført tilsyn på alle brønnbåter/brønnbiler I løpet av kampanje ble det utført tilsyn på ca 80 % av alle transportmidler som er i drift. Målsettingen var tilsyn med alle, i ettertid ser vi at det var urealistisk. Det er litt usikkert hvor mange transportenheter som er i drift. Mattilsynets register er ikke godt nok oppdatert over båter/biler som er utgått. I registeret er det 76 enheter 9
oppført, men 16 av dem har prosjektgruppen fått opplyst at de er utgått som transportører av levende fisk, flere enheter har det ikke lykkes å få klarhet i om de skal i drift igjen. Sett i lys av at ikke alle transportmidler er i oppdrag til en hver tid, at noen er i utlandet, og at de forflytter seg hele tiden, er vi fornøyd med det antall tilsyn som ble gjennomført. Med tilsyn med skjønnsmessig 80 % har vi et godt grunnlag for å si noe generelt om næringen. Mistanke om at brønnbåter/biler transporterer fisk uten godkjennelse, er ikke blitt bekreftet. Alle transportmidlene som ble kontrollert var godkjente... Få utarbeidet effektivt tilsynsverktøy I forbindelse med kampanjen ble det utarbeidet tilsynsskjema til bruk ved uanmeldt tilsyn og retningslinjer for tilsyn. Under kampanjen var det få spørsmål fra inspektører som gikk på forklaring av skjemaet og veilederen. Skjemaet og retningslinjer har fungert godt. På tilsynsskjemaet var det god plass for beskrivelser av funn. Dette er bra for tilsynet, men vanskeliggjør bruk av skjemaet til statistisk behandling. Imidlertid skal skjemaet først og fremst være et hjelpemiddel for tilsynet. Det ble ikke utferdiget noen retningslinjer for den årlige godkjenning, fordi fokuset i kampanjen var satt til den daglige driften av transportmidlene. Imidlertid ble det avdekket en del avvik som burde ha vært håndtert i forbindelse med den årlige godkjenningen av transportmidlene, for eksempel at 60 % av brønnbåter og 0 % av brønnbiler hadde avvik i de skriftlige prosedyrene. Dette viser at det er behov for å utvikle nytt tilsynsverktøy som kan brukes i forbindelse med den årlige godkjenningen. 6. Evaluering av kampanjen. Etter prosjektgruppens oppfatning var det behov for en kampanje på dette området nå. Funnene har vist at det fremdeles er behov for tilsyn med denne næringen. Samarbeidet i prosjektgruppen har fungert godt, og prosjektgruppen har opplevd stor interesse og motivasjon fra Distriktskontorene. Dette var særlig tydelig på oppstartmøtene hvor det var aktiv diskusjon og stort engasjement for tilsyn med fisketransport. Mattilsynets inspektører ble møtt med velvilje og positiv engasjement fra næringen ved inspeksjonene. 7. Forslag til videre oppfølging for Mattilsynet. De fleste av de avvik som er funnet under kampanjen, kunne ha vært avverget ved å stille større krav til transportmiddelet ved godkjenningen. I forslaget til ny transportforskrift er det foreslått godkjenning for år. For å sikre at transportenheten kan rengjøres og desinfiseres effektivt bør transportøren sammen med søknad om godkjenning vedlegge prosedyrer og dokumentasjon på at rengjørings- og desinfeksjonsmetoden er effektiv for transportenheten.
De enkelte distriktskontorer har ikke utstyr til å etterprøve for eksempel hvor mye vann som trengs for at sirkulasjonspumpen virker, eller om rørene innvendig er av en slik beskaffenhet at de lett kan rengjøres. Enten må distriktskontorene, eventuelt noen av distriktskontorene, utstyres med kamera til inspeksjon av rørgate og vannmåler til bestemmelse av nødvendig volum til desinfeksjon av rørsystemet, eller også må det fremlegges dokumentasjon fra uhildet instans på at rengjørings- og desinfeksjonsmetode er tilstrekkelig. Regelverket må i tilfelle endres for å sikre hjemmel til å kreve denne dokumentasjon. Mattilsynet må utarbeide retningslinjer for godkjenning av brønnbåter/biler hvor det fremgår hvilken dokumentasjon som er nødvendige for at godkjenning skal kunne gis. Informasjon som prosjektgruppen mener bør følge søknad om godkjenning: 1. Hvor mye vann som trengs for at sirkulasjonspumpen fungerer og dermed hvor mye rengjøringsmiddel og desinfeksjonsmiddel som skal tilsettes for å få en effektivt renhold. Dokumentasjon på at rengjøringen og desinfeksjonen er tilstrekkelig. 2. Inspeksjon av rørene innvendig med en beskrivelse av beskaffenheten, rust, spisse vinkler, ansamling av organisk materiale med mer. 3. Skriftlige prosedyrer i henhold til forskrift. 8. Avslutning Generelt kan det sies at de fleste transportører har stor forståelse for det praktiske omkring transport av fisk, og legger vekt på at fisken skal ha gode forhold. Det mangler en del på prosedyrer og rutiner omkring rengjøring/desinfeksjon og det som går under smitteforebyggende tiltak. Mattilsynets inspektører kan bli enda mer enhetlig ved bruk av reaksjoner på avvik. Mattilsynet og næringa må jobbe for at vi får en felles forståelse av regelverket. 11