MONO EN KANAL FOR NÆRINGSLIVET 1/2011 Innovativ Attraktiv Konkur ransedyktig Ulønnsom Leverer internasjonalt Strand Shipping har et internasjonalt marked. Det har også mange andre Rana-bedrifter. Side 14 PaSS på ryktet! Stemmer speilbildet med virkeligheten? Les mer s. 6-13 Konservativ Kreativ Raus Nyskapende Gammeldags generalforsamling Rnf Stig Frammarsvik ble gjenvalgt som leder i Rana Næringsforening Side 18 Et medlemsmagasin fra:
LEDER er eiendomsskatten urettferdig? I disse dager mottar Ranas innbyggere og næringsliv brev fra kommunen som viser hva vi skal betale i eiendomsskatt i år. I Rana ble eiendomsskatt for boliger og næringseiendommer innført i 1963. Etter vedtak i kommunestyret i fjor, ble alt av eiendommer omtaksert. Sist dette ble gjort var i 1995, men ikke for næringseiendommer. Kommunestyrene i landet bestemmer selv hvilken skattesats de skal legge seg på, dog innenfor 2 og 7 promille. Rana la seg på 2 promille for bolig og 7 promille for næring. Dette vil gi mye høyere eiendomsskatt på næringseiendommer enn tidligere da grunnlagene dette beregnes etter er endret. For eiendomsskatten på næringseiendommer er motivet todelt fra politikerne.her var det nødvendig å få en mer likebehandling av skattleggingen. Takstene på naboeiendommer med samme verdi kunne variere fra kr. 1000 til kr 112.000 i eiendomsskatt. Norkart Geoservice fikk anbudet og har taksert alle næringseiendommer i Rana. De har lang erfaring på området og har nok gjort en grundig og god jobb. Men det er ingen tvil om at takseringen også ble gjort for at kommunen skulle øke sine inntekter. De fleste næringseiendommer får høyere eiendomsskatt i år. I fjor fikk Rana kommune inn 11,5 mill på eiendomsskatten fra næringseiendommer, verk og bruk. I 2011 blir tallet tredoblet. Siden ingen kommunestyrer kan legge seg lavere enn 2 promille, må målet være å legge opp til en skattestruktur som begrenser eiendomsskatten for næringslivet, i stedet for slik som nå, at den ligger så høyt som mulig. Slik beskatningen praktiseres i dag er det tilfeldig hvilken praksis de ulike kommunestyrene legger seg på. Istedenfor å betale enda en avgift burde bedriftene kunne sikret bedriftens eksistens, slik at de kan utvikle seg ytterligere.det er viktig at vi beholder de arbeidsplassene vi har i Rana. Eiendomsskatten bør ikke være ei melkeku for kommunene for å få budsjettene til å gå i hop. Klagefristen er satt til 21. mars. Først da vil vi kunne se om like mange klager som i Narvik. Der klaget hver femte næringsaktør etter deres runde med omtakseringer i fjor. Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Opplag: 1200 Redaksjon: Mye i media AS; Elin Rønning Rigmor Nygård Hansen Ann Kristin Kjærnli Hanssen Grafisk produksjon: Visuell Design AS - VIDE0314 Foto: Rami Abood Skongseng Neste utgave: Mai 2011 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn MONO et magasin for næringslivet i ranaregionen annonsepriser: 1/1 side 11 000,- 1/2 side 8 000,- Bakside 16 000,- Kvartside 5 300,- Annonsereportasjer 16 000,- Pris for medlemskap i Rnf: 1 årsverk: 1 320, pr år 2 5 årsverk: 1 870,- pr år 6 10 årsverk: 3 740,- pr år 11 20 årsverk: 6 050,- pr år 21 50 årsverk: 7 920,- pr år 51 100 årsverk: 12 210,- pr år 101 200 årsverk: 15 510,- pr år 200 300 årsverk: 18 260,- pr år over 300 årsverk: 23 100,- pr år Nyetablere får gratis medlemsskap første året. Personlige medlemmer og organisasjoner 1 100,- pr år + Årlig kontigent 300,- pr år for alle medlemmer Rana næringsforening Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: 75 15 15 95 Postadresse: Postboks 500 8601 Mo i Rana e-post: post@rananf.no annonsekontakt Tommy Pettersen tommyp@polarfakta.no Tlf.: 756 82 615 Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon 993 87 499 eller på e-post post@myeimedia.no eller kontakt RN.
innhold Litt om mye Side 4 5 Kampen om omdømme Side 6 11 Byutvikling Side 12-13 Satser internasjonalt Side 14-15 Hvordan få en lønnsom vekst Side 16 Hva nå Gallaria? Side 16 Klart for storflyplass Side 17 Styret i Sandnessjøen Side 18 Ny i foreninga Side 19
FORNØYD MED GALLARIA Deltakerne på Gallaria 2010 var godt fornøyd med arrangementet og ønsker et nytt Gallaria i 2011. Det viser ei evaluering Rana Næringsforening har foretatt i etterkant av arrangement blant deltakere under Gallariaen. Det er selvfølgelig en del forbedringsmuligheter på arrangementet, men alt i alt er deltakerne meget godt fornøyde. Vi fikk spesielt gode tilbakemeldinger på årets faglige del med Moods of Norway. Gjenklangen var at dette var det beste foredraget i løpet av alle de fire årene vi har arrangert Gallaria, sier Anita Sollie i Rana Næringsforening. Neste års arrangement blir i januar 2011. MINIGALLARIA 50 deltakere deltok på fagdagen om markedsplan som ble arrangert av bransjegruppe markedsføring og kommunikasjon. Under seansen ble det tatt utgangspunkt i hvilke elementer en markedsplan bør inneholde. På det første seminaret var temaene kundebehandling og intern kommunikasjon. Det var Trine Rimer i Rana Blad som holdt innlegg om kundebehandling, mens Lars Andreas Østvik i Helgelandskraft snakket om intern markedsføring. Deltakerne på seminaret var godt fornøyd med å lære mer om markedsplan. Det var stor rift om plassene, og gruppa har planer om å ha 2-3 fagdager hvert år. Målet er å skape debatt og få en dialog på disse treffene, sier Anita Sollie i Rana Næringsforening. Polarsirkelen Ski inviterte de 20 første påmeldte til minigallarian til skikurs i Klokkerhagen. MONO EN KANAL FOR NÆRINGSLIVET 1/2011 Leverer internasjonalt Strand Shipping har et internasjonalt marked. Det har også mange andre Rana-bedrifter. Side 14 Generalforsamling RNF Stig Frammarsvik ble gjenvalgt som leder i Rana Næringsforening Side 18 PASS på ryktet! Stemmer speilbildet med virkeligheten? Les mer s. 6-13 Et medlemsmagasin fra: Konkur ransedyktig Innovativ Konservativ Kreativ Ulønnsom MONO, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet derav navnet Mono. Her får RanaNær ingsforenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. Raus Attraktiv Nyskapende Gammeldags HI-DAGEN 13. april arrangeres HI-dagen i Mosjøen. Foredragsholdere er blant annet Karita Bekkemellem, Stig Hjerkinn Haug og Bård Eker. Hovedtema vil være tenke, skape, gjøre mulig. Arrangørene håper på at dagen kan være med på å få i gang gründere som sitter på gode ideer. SIGRIDKONGRESSEN Damer fra flere Rana-bedrifter fikk påfyll så det holdt under den årlige Sigridkongressen i Sandnessjøen. Nordlandsbanken hadde satt opp en hel buss med kunder og egne ansatte som fikk god forpleining både på tur og under kongress. Også flere andre damer fra Rana hadde tatt turen til Sandnessjøen denne fredagen. Årets konferansier var Truls Svendsen. Flere konferanseholdere gjorde dagen uforglemmelig, blant annet foredraget Grip dagen med Anne Grethe Solberg. Livsglede og livsmot var tema for konferansen og her fikk nok de aller fleste deltakerene godt med påfyll. STYRET I SANDNESSJØEN Styret i Rana Næringsforening la forrige styremøte til Sandnessjøen. Solveig Sverdrupsen i Sentrum Næringshage informerte om Petronæringshagen som nå er innflyttingsklar på Horvnes. Deretter hadde Kalle Tysnes i Helgeland Vekst ordet, før PipeTech informerte om aktiviteten på Helgeland. Vi sitter igjen med et inntrykk av at det er stor optimisme og en enorm guts i Sandnessjøen. Det var virkelig interessant og inspirerende å høre mer om hva som skjer der, sier daglig leder i Rana Næringsforening, Anita Sollie. REKRUTTERING FOR SOMMEREN? Næringsforeninga og NAV følger opp suksessen fra tidligere år med ei sommerjobbmesse. Fredag 4. mars ble 2. og 3. klassingene ved Polarsirkelen videregående skole, studenter ved Universitetet i Nord-land, samt arbeidssøkende ungdom fra regionen invitert til messa. I tillegg gjør et samarbeid med svensk arbeidsformidling at arbeidssøkere over grensen kom i buss. Bedriftene fikk inn hundrevis av CVer. I år kåret ungdommene Coop (Amfi i fjor) til den mest populære arbeidsplassen under messen. Coop ble også kåret til beste stand (Statoil i fjor). Over hundre stemmesedler ble levert inn. Bedriftene som deltok på messen hadde hele 528 ledige stillinger å by på.
NY RUNDE KVINNOVASJON Kunnskapsparken har satt i gang et nytt Kvinnovasjonprogram. Som i fjor var søkertallene høye, men 20 utvalgte fikk plass. I år er 11 kvinner fra Rana, mens 9 kommer fra resten av Helgeland. Kvinnovasjon Helgeland er et utviklingsprogram for kvinner. Målet er å synliggjøre kvinner og øke andelen kvinnelige ledere og styreledere i regionen. Tema på samlingene er blant annet ledelse, kommunikasjon og temautvikling, organisasjon og endring, styrearbeid og strategi. SPENNENDE LUNSJER Torsdag 17. mars kommer Stig-Joar Olsen til Mo for å tipse næringslivet om mulighetene for nordnorsk samarbeid mot Nordvest-Russland. Han var tidligere banksjef i Sparebank 1 Nord-Norge på Mo. Nå jobber han i bankens region Nordvest-Russland i St. Petersburg. Torsdag 31. mars kommer Eirik Larsen til Mo for å holde foredrag på næringslivslunsjen. Eirik Larsen har mer enn 30 års erfaring som analytiker og megler inne valuta- og rentemarkedet og har omfattende kompetanse innen teknisk analyse. Han er styremedlem i Skandinavisk Teknisk Analyse Forening, hvor han også brukes som foredragsholder. Han stiller også i DnBs faste ukentlige web-tv sendinger. Marte Øverland Daglig leder Parfymeriet på Amfi Robert Varslot Driftssjef Coop Obs Shakeb Syed fra Handelsbanken gjester Mo i Rana 14. april i forbindelse med bankens utgivelse av konjukturrapporten. Shakeb er en kjent makroanalytiker og er jevnlig kommentator om makroøkonomiske spørsmål for medier, blant annet i Dagens Næringsliv. Han kommer spesielt inn på industrien når han kommer til Mo. Hans-Petter Schjelderup fra Harstad forteller om da han fikk 22.000 volt gjennom kroppen og hvordan han klarte å komme tilbake til livet. Han engasjerte seg blant annet i Childrens Burn Care Foundations (www.childrensburncare.com). Torsdag 7. april kan du høre hans historie NY I JOBBEN? Mono ønsker fra neste utgave å dedikere ei side med tekst og bilder til folk som skifter jobb, eller er ny i stillinger i næringsforeningens bedrifter. Det kan være ei flott markedsføring av både bedrift og person. For å få dette til er vi avhengig av tips fra alle medlemsbedriftene. Litt vet vi, og det tar vi med allerede fra denne utgaven. Gunn Tove Ribe, avdelingssjef Visma Ann Kristin Kjærnli Hanssen, prosjektleder Mye i media Jack Inge Sørelv, leder NAV Rana Steinar Skåren, Sentrum Auto Arne Westgård, eiendomssjef MIP Hilde Høgseth, HR-sjef Vale Kersti Østbergh, Adm. dir. AEO. Eduarda Magalhaus, Spiren Design og Foto Monica Paulsen, prosjektleder Kunnskapsparken Jonny Bohlin, banksjef Handelsbanken Merete Karlsen, direktør Helgeland Offshore Gunnar Moe, direktør Rana Gruber Rainer Bergersen, leder Revelheia barnehage Kenneth Bakksjø, hypermarkedssjef Coop Obs Alf Martin Nilsen, leder HK Sveis Følg med både på nett og mail for nye tema på lunsjene. Uansett om det ikke er tema kan vi møtes til en prat rundt lunsjen på torsdag. Her kan alle som ønsker det delta. SØKER TRAINEE Gjennom Kunnskapsparkens Trainee-program søker også Rana Næringsforening en kandidat. Vi ønsker å utvide staben og syntes det kunne vært fint å få plass en trainee, sier Anita Sollie i Rana Næringsforening. Traineeperioden i Kandidat Helgeland varer i 1 år. Traineene er i samme bedrift gjennom hele perioden med muligheter for fast ansettelse etter endt traineeperiode. Samtidig som traineekandidatene følger intern opplæring i bedriften, i tillegg får de delta på et kompetanseprogram som tilbys alle kandidatene. I samarbeid med Nord-Norges EU kontor blir det også tilrettelagt en studietur til Brüssel i traineeperioden. Vi var veldig godt fornøyd med å ha ansatt Elise Bratteng Rønning som trainee i 2010. For Rana Næringsforening er det viktig å få ansatt en person som gjerne ser Rana og næringslivet i litt andre briller enn det styret og jeg gjør. Vi gleder oss til å få på plass en ny person i denne rollen i 2011.
omdømme Kommunene kjemper for omdømmet Mange bedrifter har brukt mye tid på omdømmebygging. Nå kaster også kommunene seg på i raskt tempo i samarbeid med næringslivet. ER VI GODE NOK I RANA? Det er en stadig økende konkurranse i markedet - både mellom regioner og steder for å være mest mulig synlig. Derfor er det viktig å sette Helgeland eller Rana på kartet, sier professor Bjørn Olsen ved Handelshøgskolen i Bodø. Han har skrevet boka Omdømme - rykte, sladder og tøvprat sammen med Johan Olaisen og Jon-Arild Johannessen. Mosjøværingen sitter også i styret i Rana Utviklingsselskap. Hvis et sted har et godt omdømme, sikrer man rekruttering av kompetanse og talenter, man kan styrke markedstilgangen på produkter og tjenester, det kan bli et mer attraktivt område å investere i, og man oppnår bedre forståelse og kan få større gjennomslagskraft i nasjonal politikk, ramser Olsen opp. På skolebenken Omdømme er et suksesskriterium. Det må være en integrert del av utviklingsarbeidet i distriktene, sier Anne Irene Myhr, prosjektleder for Omdømmeskolen i regi av Distriktssenteret. Av landets 430 kommuner har drøye 45 så langt deltatt på Omdømmeskolen, i tillegg til tre regionråd. I 2011 er det tredje året Distriktssenteret arrangerer Omdømmeskolen. Alle kommuner ønsker å øke folketallet. Vi har også en konkurranse om arbeidskraft. De som lykkes er de som arbeider bevisst, strategisk og langsiktig. De som opparbeider seg et godt rykte som faktisk setter seg i bevisstheten til de potensielle tilfl yterne eller etablererne, sier Myhr. Arbeidsplassen betyr mindre enn tidligere når folk bestemmer seg for hvor de vil bo. Nærhet til familie og venner og stedets kvaliteter har større betydning enn for noen år siden, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norsk Institutt for by- og regionforskning. De fleste kan si at de har fin natur, eller at de er en bra barnehagekommune. Men du må finne det spesielle for deg selv og din merkevare og utvikle videre, sier Myhr. Lurt å undersøke Omdømmet skapes i skjæringspunktet mellom forventning og opplevelse. Det er derfor svært viktig at man er samkjørte i hva man skal markedsføre og ikke selger en vare man ikke har. Ønsker du å være noen andre, så må du endre adferd og sette i gang kommunikasjonstiltak som støtter det, sier Myhr. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Ta kontakt med meg på: Visuell Design AS Mobil: 916 01 499
Omdømme er et suksesskriterium for kommunene, sier Anne Irene Myhr, prosjektleder ved Omdømmeskolen. Med et godt omdømme, kan man blant annet få større gjennomslagskraft i nasjonal politikk, ifølge Bjørn Olsen, som er professor ved Handelshøgskolen i Bodø. Hun anbefaler kommunene som vil arbeide med dette å foreta omdømmeundersøkelse, slik at man får riktige svar på hva det er faktiske omdømmet er. En del får svar de mener ikke stemmer. Men da er du likevel nødt til å gjøre noe med det omdømmegapet som faktisk eksisterer, sier Anne Irene Myhr. Omdømme på Facebook Verken hun eller Bjørn Olsen tror at de tradisjonelle markedsføringskampanjene nødvendigvis er de beste generelt for omdømmebygging. Vi har fått en enorm framvekst av sosiale medier, og mye av den eksterne kommunikasjonen foregår fra og mellom innbyggerne selv, eller fra de ansatte i et fi rma. Dersom innbyggerne sier at Rana er en flott plass å bo, både seg imellom og utad, så gir dette troverdighet, sier Olsen. De beste ambassadørene er de som jobber i virksomhetene fra før. Det er viktig å identifisere hvem som er sterke ambassadører og opinionsdannere, og at de er bevisste på sin egen rolle og budskapet de framører, sier Anne Irene Myhr. Det er mye strategi i omdømmearbeid, og ikke noe som gjøres av seg selv. Man må bestemme seg for en strategi, holde fast på den og jobbe over lang tid. Omdømmet bygges ikke over en valgperiode, man trenger flere, sier prosjektlederen. Bør ha beredskap Å bygge omdømme tar tid, mens å rive det ned er fort gjort. Men har du etablert en sterk posisjon, kan du bygge omdømmet opp igjen selv om du har fått en ripe i lakken. Omdømmet man får etter negative nyheter, som for eksempel rådmannssaken, er ikke bare knyttet til selve saken, men også hvordan den blir håndtert, sier Bjørn Olsen. Det er viktig at man framstår som ryddig og ordentlig, og at det ikke tvil om underliggende motiver. Man bør ha en beredskap, slik at man har kompetanse og innsikt i å håndtere slike saker på en måte som gjør minst mulig skade, sier Bjørn Olsen. Ta kontakt med meg på: Visuell Design AS Mobil: 916 01 499 Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!
omdømme Et julekort med portretter av 2000 smilende innbyggere er ett av de mange påfunnene i Odda kommunes omdømmebygging. odda bygger omdømmet med smil Ideén ble kastet fram på et morgenmøte i kommuneadministrasjonen, og Oddas 7000 innbyggere ble siden oppfordret til å sende inn sine bidrag, slik at både Barack Obama, Jens Stoltenberg, Kong Harald og Jørgen Hattemaker skulle få en julehilsen av de sjeldne. Etter tunge år med frafytting og nedleggelse av smelteverket i Odda, skjer det ting i kommunen innerst i Hardanger, innerst i fjorden og innerst i hjertet, som verdensarvkoordinator Arild Traa og næringsrådgiver Pelle Gangeskar skriver når de skal presentere seg. Kursing på Omdømmeskolen i 2009 har endt opp i flere prosjekter, blant annet Smil, Odda!, et ordspill på en tidligere omdiskutert TV2-dokumentar Skål, Odda!, laget av Frode Grytten. Oddingene er kjent for å stå på barrikadene og kjempe for en sak. De er ekte og ærlige. Men vi vil ta tak i det positive i stedet for å henge oss opp i detaljer de er ikke så viktige i den store sammenhengen, sier Pelle Gangeskar, som selv er innflytter etter å ha drømt om å bo i bygda i mange år. Han ser en sammenheng mellom omdømmebygging og det som skjer i næringslivet i området, ikke minst reiselivsmarkedsføring. Her er våre 7000 innbyggere våre beste ambassadører, sier Gangenskar. Vi produserer årsmeldinger, kundeaviser og brosjyrer. Mye i media AS Halvor Heyerdals vei 1, 8626 Mo i Rana Rundingen ved Mo Industripark Telefon:993 87499 www.myeimedia.no
BedRe omdømme enn folk TRoR Rana har et bedre omdømme enn ranværinger tror, mener informasjonssjef Geir Gisnås i Rana kommune. Han viser til en uhøytidelig undersøkelse som konkluderer med at Rana har godt omdømme utenfor Rana. Spør du folk, blant annet i Vefsn, kommer Rana bedre ut enn ranværingene tror. Det har nok sammenheng med sutrekulturen i enkelte grupper. Disse får medieomtale, enten det er blogger eller på nyhetssider, sier Gisnås. Etter to uheldige saker som Terra- og rådmannssaken kjører kommunen nå en motild - kampanje der man prøver å nå ut med positive nyheter minst to ganger i uken. Det er vanskelig for oss å forsvare oss i personalsaker eller saker som er under politietterforskning. Vi må bare fortsette å prøve å få fram det som er positivt. Det som teller er systematisk og langsiktig jobbing. Vi jobber mye med mange positive saker som er til nytte og glede for ranværingene, selv om det ikke alltid er å lese på forsiden av Rana Blad, sier Geir Gisnås. 9 Han tror mange politikere tenker for gammeldags i forhold til valg av bosted. De som kommer hit bare på grunn av jobb, de kommer ikke for å bli. Dersom man ikke har erkjent det, da har man tapt, sier Gangeskar. Han mener veldig mye handler om å tørre å være litt annerledes, og tørre å velge bort noe. Det er vanskelig å være i eliteserien både for bilister og fjellklatrere. Vi har ikke kaffebarer på hvert hjørne og norgespremierer hver helg. Men vi har mye annet. Vi må løfte fram det vi er best på, og for oss handler det mye om tilgjengelighet til naturen hele året jaktmuligheter, Hardangervidda og puddersnø, sier næringsrådgiveren. I tillegg må vi selvfølgelig ha barnehageplasser tilgjengelig og greie resultater på de nasjonale skoleprøvene. Man kan ikke snuble på noe slikt. Akkurat nå lurer oddingene på hvordan de skal markedsføre 167 mål med ledig industritomt. Vi hadde tenkt å få tak i 167 nakne menn med favorittverktøyet sitt. Men akkurat der er vi ikke kommet helt i mål ennå, ler Pelle Gangeskar. Internaviser, pressemeldinger og foto får du hos oss.
Viktig å synes omdømme Jan Petter Pettersen Et bevisst forhold til merkevarebygging og omdømmebygging har løftet den lokale hytteprodusenten Saltdalshytta til Norges største hytteprodusent. Inntil for ti år siden var Saltdalshytta en liten lokal hytteprodusent. Med nye eiere, nye ambisjoner, nye ideer og stort fokus på merkevarebygging, kom et stort vendepunkt. Produksjonen økte fra 50 hytter i året i 1999, til nærmere 400 i fjor, og bedriften ble en nasjonal aktør å regne med. Markedsføring er viktig. Det er viktig å vise utad hva vi gjør. Det krever at vi er synlige og tilgjengelige for alle som skal bygge hytte. Men det viktigste er at vi har et godt produkt. Det betyr godt omdømme. Fornøyde kunder anbefaler oss vider til venner og kjente og deres påvirkning betyr mye, sier daglig leder ved Saltdalshytta, Jan Petter. I dag har Saltdalshytta 67 ansatte, 60 av stillingene er i Saltdal. Viktig med helhetstenkning Saltdalshytta har vært opptatt av å synes godt på flere arenaer. Ett år sponset de hovedpremien, ei Saltdalshytte, i TV2-serien Farmen. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Ta kontakt med meg på: Visuell Design AS Mobil: 916 01 499
gode PLaneR og RiKTig MageføLeLSe det nytter ikke å være verdens beste, hvis ingen vet om det. dette sier markedsansvarlig i Saltdalshytta, øyvind Skogvoll. ViKTig for BedRifTSeTaBLeRing og BoSeTTing Det er viktig med flaggskip. Saltdalshytta betyr helt klart mye for omdømmet til kommunen. At den suksessrike bedriften har kommunenavnet i bedriftsnavnet, gjør at de også fronter kommunen. Det er vanskelig å måle eksakt, men at en bedrift som Saltdalshytta løfter oss, er helt klart, sier næringssjef i Saltdal kommune, Ivar Skogset. gjør kommunen noe for å følge opp det positive omdømmet Saltdalshytta bidrar til? Omdømmebygging er tema i Saltdal kommune og det er viktig med et godt omdømme både med tanke på bedriftsetablering. Under finanskrisa økte vi annonseringa. Vi tenkte at det var viktig å nå ut til så mange som mulig. Det gjorde at Saltdalshytta gjorde et kjempehopp og vi økte salget i ei tid da konkurrentene opplevde det motsatte. Skogvoll har vært med på å bygge opp merkevarenavnet Saltdalshytta. Først ble han innleid til enkeltprosjekter, deretter ble han fast ansatt. Han har ingen entydig forklaring på hvorfor bedriften har lyktes så godt med å bygge omdømme og merkevare, men mener et godt produkt er alfa omega. Først og fremst må man ha et bra produkt, deretter må man greie å presentere produktet på en bra måte. Kunden ser bare det vi presenterer, derfor er det viktig at presentasjonen er gjennomtenkt og bra. Fornøyde kunder er de beste selgerne, mener han. Langsiktighet og gode planer for markedsføringa trekker han også fram. Å ta bevisste valg i forhold til hvem man ønsker å være og hvordan man vil bli oppfattet, er veldig viktig, mener Skogvoll. I år er de en av sponsorene til verdenscup-sendingene på NRK og får logoen sin eksponert på TV foran hver sending. Dette er en bevisst strategi og en del av vår profil; å være synlig. Det er viktig å tenke helhet i denne prosessen. Annonsering er bare ett av områdene vi satser på, sier Jan Petter. Å gi noen generelle råd til bedrifter som ønsker å vokse fra en lokal til en nasjonal størrelse, syns han er vanskelig, men et godt produkt er alfa omega, deretter må potensielle kunder få vite om produktet. Positivt for kommunen At bedriften gjør det bra og er godt synlig i medier, betyr også at kommunen får positivt omdømme. Jeg er usikker på den effekten, men vi merker jo at Saltdals befolkning er stolte av oss. Og at vi har kommunenavnet med i vårt navn gjør jo at det blir ekstra synlig, sier Jan Petter. Mye i media AS Telefon: 993 87499 www.myeimedia.no Internaviser, pressemeldinger og foto får du hos oss.
omdømme Samarbeid, koordinering og god planlegging har gjort at Steinkjer nå har et godt og attraktivt aktivitetstilbud i sentrum. Vil gjøre noe med Ranas omdømme Vi vil sjekke ut hvem som kan og vil være med å gjøre noe for Mo i Ranas omdømme. Dette sier leder av Polarsirkelen reiseliv, Torbjørn Tråslett. Det var før jul i år han søkte regionrådet om midler til et forprosjekt for å kartlegge hva som kan gjøres for omdømmet til Mo i Rana. Han er opptatt av å finne ut hvem som kan og vil bidra. Rekka over bidragsytere kan bli lang. Vi har tatt kontakt med flere aktører i Rana; både handelsstand, kommunen, næringsforeninga og Kunnskapsparken, men vi hører gjerne fra flere, sier Tråslett. Polarsirkelen reiseliv, Kunnskapsparken og RNF tar nå initiativ til et møte for å avklare interessen for et omdømmeprosjekt i Mo i Rana. Her vil vi både se på innhold, omfang og hvordan et omdømmeprosjekt for byen bør gjennomføres. Det er viktig at vi får til et felles løft og at vi drar i samme retning. Tråslett forteller at halvparten av de ca. 20 000 turistene som er innom turistkontoret spør etter handel, bespisning, overnatting, attraksjoner, kulturtilbud, badeland, aktiviteter og lignende i byen. - Per i dag finnes det ikke noen nettside, brosjyre eller lignede som har samlet en oversikt over tilbudene byen har. Bodø får til å vise alt det de har å by på gjennom sin nettside www.bodo.no. På Mo er vi ikke gode nok til å vise hva vi faktisk har å by på av gode opplevelser, arrangement og lignede. Dette må vi gjøre noe med, sier Tråslett. Aktivitet og arrangement i sentrum er av stor betydning for både befolkning og næringslivet, mener prosjektleder i Campus Steinkjer, Jan Erik Granåmo. Målet med det vi gjør er å bli flinkere arrangører, mer konkurransedyktige i forhold til å få støre arrangement og til sist vil det gi større inntjening, sier Granmo. Det finnes mye kompetanse i organisasjonene, det gjelder bare å systematisere den. Steinkjer har akkurat arrangert NM på ski. I løpet av det kommende året blir det vikingfestival Hilmarfestival, Steinkjerfestivalen og den nordiske folkemusikkfestivalen Nordleik og nordisk kamp i innendørs friidrett. Konflikten kjøpesenter og sentrum har stilnet, for alle ser betydningen av å smarbeid for å få kunder til byen. Dette sier Oddleiv Gulstad, prosjektleder i Kunnskapsparken i Steinkjer. Han mener samarbeid og koordinering har vært avgjørende for den positive utviklinga.
avgjørende med samarbeid Noen ganger er det viktig at arrangement ikke kolliderer, men andre ganger ser vi at arrangement utfyller hverandre og finner det lurt å samkjøre dem. Målet er stadig å sette sette ny rekord i publikumstilstrømning. Attraktiv by Steinkjer har blitt en by mange vil bo i. For ti år siden var byen i en omstillingsfase. Folketallet gikk ned og stemninga var laber. Nå ser vi at trenden er en helt annen. Folk ser at byen er attraktiv, de ser at Steinkjer er en by der det skjer mye spennende, både innen næringsliv og kultur, sier Gulstad og legger til at det kan være mange grunner til det som har skjedd, men handelsnæringen har gjort sitt for å lage et levende sentrum. Gode planer Campus Steinkjer jobber med å etablere et godt samarbeid mellom offentlig skole, frivillig idrett og næringsliv. En del av jobben består i å skaffe en oversikt over hvilke arrangement av både nasjponal og internasjonal størrelse byen kan søke på å få, forteller prosjektleder i Campus Steinkjer Jan Erik Granåmo. ViSSTe du at * omtalen Steinkjer fikk i nasjonale medier i forbindelse med NM på ski, er beregnet å være verdt om lag 15 millioner kroner. * Steinkjer er fylkeshovedstad i Nord- Trøndelag. Her finner du blant annet politiet, domstolsmyndighetene, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag. * Steinkjer er landets nest største jordbrukskommune og er handelssentrum i Nord-Trøndelag. Ved å lage en arrangementsplan med tiårsperspektiv skaffer de seg oversikt og gir segselv god tid til å planlegge. En database med informasjon om arrangementet, planlegging og kompetanse avtaler og lignende er også under utarbeidelse. Dette skalvære til hjelp for alle arrangørerei distriktet.
Det går på engelsk i arbeidstida hos Strand Shipping. Gode språkkunnskaper, samt økonomisk forståelse er de viktigste kriteriene for å få jobbe i shippingbedriften. Men arbeidsstokken er så stabil, at det er sjelden det lyses ut stillinger. Stor aktør i europeisk smålast Med om lag 60 prosent av markedet utenlands, er lokaleide Strand Shipping en bedrift som hevder seg i europeisk smålastfart. Målet vårt er å være en markant aktør i Europa på smålastfart på tørrlast. Det er kompetansen som er viktigst, hvor vi ligger betyr ingenting, mener daglig leder Tom Engø. Med PC og telefon kan de jobbe hvor som helst og når som helst. Engø har ledet bedriften i 11 år og oppnådd svært gode resultater. I 2010 omsatte de for om lag 400 millioner. Hovedkundene er industrien i Nord Europa. Etter finanskrisa utvidet de markedet til Baltikum. Det er en tøff bransje og det blir færre og færre lignede bedrifter. De som blir igjen er derimot større. Konjunkturavhengig Shipping er en konjunkturavhengig bransje der toppene er skyhøye og bølgedalene tilsvarende dype. Ofte helt på tvers av analytikernes spådommer. Tida vi er inne i nå er spådd å være god, men for oss er 2011 så langt tyngre enn finanskrisen. Det er vanskelig å overleve som små enheter, men vi vil ikke bli spist. I dag er vi nest størst i Norge, men totalt er vi bare 7-8 lignende bedrifter i hele landet. Våget å satse Vi har våget å satse offensivt og vi har satset på å slå oss sammen med andre aktører for å få større kontrakter. Det har vært viktig. En annen grunn til at vi greier oss fint, er nok at vi skiller oss ut i et ellers ganske konservativt miljø. Vi har en litt uformell
15 Ser mot utlandet Selv om hovedtyngden av markedet ligger i norge, henvender ProLink international seg også mot utlandet. Det er ProLink International som har merket rømningsveiene i den Den norske opera og i nye Holmenkollen. Men bedriften arbeider for å også hevde seg internasjonalt. Produktet Prolink leverer er etterlysende merking av rømningsveier i offentlige bygg, hotell, skip, forsvarsbygg, kraftstasjoner, tuneller og lignende. Tradisjonelt har rømningsveier vært markert med en lysende boks over dører. Med våre produkter kan vi markere rømningsveier langs gulv og fremheve dører og dørhådtak for eksempel. I røyk forsvinner fort de høytsittende skiltene og lysboksene, sier daglig leder Frank Høyen. fakta om STRand SHiPPing etablert i 1988. har ni ansatte. omsetter for om lag 400 millioner. handler tjenester lokalt for 12-15 millioner kroner i året. fakta om PRoLinK international Åtte ansatte. Produserer etterlysende markering av rømningsveier. Produktet har lang holdbarhet og trenger ikke vedlikehold. Hovedmarkedet er i Norge, men de satser på å hevde seg internasjonalt. Satser også noe utenfor Norge Vi kom i kontakt med det amerikanske markedet etter at en brannmann fra Toronto fi kk erfare vårt etterlysende ledesystem på en cruisbåt i Karibien. Etter hendelsen tok han kontakt med Prolink og fortalte om opplevelsen. Han ville gjerne bidra til at produktet kom inn på det amerikanske og canadiske markedet. Prolinks produkter lyser også opp rømningsveier på skip bygget i bl.a Finland og Frankrike. Det utenlandske markedet har på ingen måte tatt av, men vi skaffer oss stadig mer erfaring, sier Høyen. Lovfestet I år kommer høyst sannsynlig en presisering Plan og bygningsloven som gjør at alle nye bygg i risikoklasse 5 og 6 må prosjekteres med lavtsittende ledelinje. Det gjør at markedet for Prolinks produkt vil bli større. I utlandet er ikke dette lovfestet like godt som i Norge, men Høyen tror at regelverket vil utvikle seg i andre land. Vi vil utvikle virksomheten, både når det gjelder produktutvalg og markeder. Målet er også fremover være en av de ledende bedriftene i Norge på dette området. Og vi håper også på økende aktivitet utenfor Norge, sier Høyen.
fra innovasjon TiL LønnSoM drift Dahles forretningsmodell tar utgangspunkt i at 6 spørsmål skal besvares på en tilfredsstillende måte. HVA HVEM HVORDAN? Ut fra dette kan det jobbes med en forretningsmodell. HVa skal vi levere? HVeM er kunden? HVeM er venner og fiender? BoKaKTUeLL HVoRdan skal vi selge? HVoRdan skal vi tjene penger? HVoRdan skal vi levere? F O R R E T N I N G S I D É HVoRdan gro etter SPiRing? Vekstfasen i en bedrift kan være vanskelig om virksomheten ikke setter seg klare forretningsmål eller lager en god forretningsmodell i gründerfasen. Mange lever i den tro at den eneste hemmeligheten bak en vellykket etablering er at man har en god forretningside og en god løsning. Så enkelt er det ikke. For hvert nye selskap som lykkes med å nå ei omsetning på 20 millioner kroner, er det mellom tretti og femti selskap som mislykkes. Mye av årsaken er grunnleggende feil som gjøres når selskapenes forretningsmodell utvikles. Har imidlertid bedriften en perfeksjonert forretningsmodell der komponentene behov, målgruppe og unik spisskompetanse er trimmet, kan det gi suksess, mener Dahle. Om lag 20 bedrifter fra Rana og Sandnessjøen hadde fått muligheten til å dukke ned i temaet sammen med Dahle gjennom en workshop. Det var Hemnes-firmaet Easy Roller som ble brukt som case og eier og gründer Torbjørn Skjæran var godt fornøyd med at seminaret brukte hans bedrift for å spisse forretningside og utvikle en forretningsmodell. Jeg tar med meg innspillene til videre utvikling av bedriften. Dette var bra, sa han etter endt kurs. Også de andre kursdeltakerne var fornøyde. Dette er viktig å jobbe med i alle bedrifter, og et godt verktøy å bruke, var budskapet fra de øvrige fremmøtte på workshopen.
ny flyplass Venter på fylkestinget 17 Utredningene fra Luftfartstilsynet og Gravity Consult konkluderer med at det bare finnes ett alternativ for en ny flyplass på Helgeland, og at etablering av storflyplass vil bidra til vekst i hele regionen. Fylket har fått svar på alle spørsmål de trenger for å gi en anbefaling til departementet. I april er det åtte måneder siden vi leverte søknaden om konsesjonsgodkjenning, og det var ikke meningen at denne skulle ligge i en skuff, sier han. Nye arbeidsplasser I begynnelsen av februar ble Luftfartstilsynets utredning offentliggjort. Konklusjonen er at kun Polarsirkelen Lufthavn står igjen som alternativ for ny flyplass på Helgeland. Lars Draagen i selskapet Gravity Consult leverer deres rapport til fylkesråd for samferdsel, May Valle. Foto: Tove Kaspersen/Nordland fylkeskommune Nå forventer daglig leder i Polarsirkelen Lufthavnutvikling, Henrik Johansen, at fylkets representanter tar de nødvendige beslutninger slik at Samferdselsdepartementet kan be Luftfartstilsynet ferdigstille behandlingen av konsesjonssøknaden og få den ut på høring. 22. februar ble rapporten fra Gravity Consult overlevert til fylkesråd for samferdsel, May Valle. I korte trekk konkluderer den med at en ny flyplass vil skape anslagsvis 100.000 nye passasjerer til Midtre og Nordre Helgeland. Fylkesrådet støtter etablering av Polarsirkelen Lufthavn, og fylkesrådsleder Odd Eriksen varslet i november at Fylkesrådet kommer til å kreve at Samferdselsdepartementet tar tak for å få Polarsirkelen Lufthavnutviklings konsesjonssøknad behandlet av Luftfartstilsynet. Fylkesrådet har nå sendt brev til departementet, der de blant annet skriver: For å ikke miste noe tid, forventer vi at departementet umiddelbart gir Luftfartstilsynet i oppdrag å behandle konsesjonssøknaden fra Polarsirkelen Lufthavn. På den måten kan det avklares om det kan gis konsesjon før prosjektet innarbeides i NTP 2014 23. Fylkesrådet i Nordland støtter etablering av Polarsirkelen Lufthavn. Her er de på befaring på Hauan i fjor. Foto: Rami Abood Skongseng.
nye navn i styret Rana næringsforening Stig Frammarsvik Arnbjørn Olsen Anne Berit Loe Wiggo Dalmo Valgkomité: Trine Rimer (leder), Lisbet Flågeng, Gunn Tove Ribe Merete D. Land Espen Haaland Toril Valla Tre nye styrerepresentanter er valgt inn i styret til Rana Næringsforening. På generalforsamlingen som gikk av stabelen på Babettes 3. mars, ble Arnbjørn Olsen (Møbelringen), Wiggo Dalmo (Momek) og Anne Berit Loe (Nav Regnskap) valgt inn i styret. De tre erstatter henholdsvis Trine Rimer, Bjørn Bjørkmo og Per Waage. Stig Frammarvik ble gjenvalgt som leder og styrerepresentantene Merete D. Land, Espen Haaland og Toril Valla har alle ett år igjen av sin valgperiode. Som varamedlemmer kom Veronica Ugedal, Elin Orrhaug og Gunnar Moe inn. Det nye styret i Rana Næringsforening: Stig Frammarsvik ble gjenvalgt som leder (1 år) Daglig leder, Omstillingskompetanse Arnbjørn Olsen (ny styremedlem) Daglig leder, Møbelringen Anne Berit Loe (ny styremedlem) Leder, Nav Regnskap Wiggo Dalmo (ny styremedlem) Konsersjef, Momek Merete D. Land (gjenvalgt) Daglig leder, Visuell design Espen Haaland (gjenvalgt) Daglig leder, Haaland Holding Toril Valla (gjenvalgt) Advokat Varamedlemmer: Gunnar Moe (ny) Direktør, Rana Gruber Veronica Ugedal (ny) Daglig leder, Kvikk Elin Orrhaug (gjenvalgt) Orrhaugen gård
ny i foreninga 19 Denne vaskemaskinen tar 190 kilo, smiler daglig leder Bente Fagerthun. Hun tror det blir lønnsomt å drive et vaskeri i en industriby. Clima startet opp vaskemaskinene sine 1. februar. I en industriby som Mo i Rana er det et stort marked for vasking av skittent arbeidstøy. Vi har sett at det går bra med slike bedrifter. Clima vil holde seg til og spesialisere seg på vasking av matter, mopper og arbeidstøy, forteller daglig leder Bente Fagerthun. Foreløpig er det bare to ansatte, men de håper på å bli fire i løpet av året og rundt seks personer om et par år. Ved siden av vaskingen selger Clima matter med logo til bedrifter. Og som navnet tilsier er Clima også en miljøbevisst bedrift. Vi har energieffektive vaskemaskiner og legger opp kjørerutene ut til kundene slik at de blir kortest mulig. Framover skal vi jobbe mot ulike miljøsertifiseringer, sier Fagerthun. Hvorfor er dere medlem i Rana Næringsforening? Jeg har vært medlem i alle år, uansett hvilken bedrift jeg har drevet. Det å melde seg inn var det første vi gjorde når vi skulle starte opp Clima. På næringslivslunsjene knytter man nettverk og man får være med på det som skjer. For meg er det helt naturlig å være medlem. Hva ønsker dere at Rana Næringsforening skal arbeide med? Sentrumsutvikling, veier også ønsker jeg at de jobber for å beholde industrien, særlig kraftleveransen. Som medlem i Rnf får du: Kontakt med det største forumet for bedrifter i Rana. Bidra sammen med andre til næringsutvikling i Rana og omegn. Delta på de viktigste møteplassene for bedrifter i regionen. Tilgang til viktig og nyttig informasjon om det som skjer i næringslivet. næringslivets viktigste arena Hvis du jobber i næringslivet, er RNF ditt viktigste nettverk. Her treffer du de fl este og mest toneangivende næringsaktørene i regionen vår. Foreningen arbeider aktivt for utvikling av regionen. Vi tilbyr faglig oppdatering, sosiale møteplasser og ikke minst jobber vi mot det offentlige for å skape best mulig vilkår for medlemsbedriftene. Av 847 (en ansatt eller flere) bedrifter er 428 medlemmer i Rana Næringsforening (RNF) per desember 2010. RNF er en interesse organisasjon for næringslivet i Rana og omegn, og er den nærings foreninga med størst prosentvis oppslutning i Nord-Norge. nye medlemmer siden sist: Helgeland Offshore, Bølgen Hotell Nesna, Clima, Wollan Agentur, Offiser Helgeland og TBG Bedriftskontroll Totalt er vi nå 428 medlemmer.
Tekstannonse Spirer videre på Helgeland Med en master i grafisk design og visuell kommunikasjon i bagasjen, reiste Eduarda Magalhães fra Portugal via Arendal til Mo i Rana for å blomstre med Spiren design og foto. Jeg fikk flere tilbud om jobb, blant annet i Oslo, men jeg syns Mo i Rana virket som en koseligere by. Dessuten syns jeg Spiren design og foto virker som en kreativ og spennende bedrift å jobbe i, derfor var valget enkelt, sier Eduarda Magahães på nesten feilfritt norsk. Prisbelønnet Eduarda er utdannet innen visuell kommunikasjon og har erfaring innen mange grener som for eksempel pakningsdesign og branding på nasjonalt og internasjonalt nivå, og bidrar til å komplettere fagkompetansen i Spiren design og foto. Hun har også vunnet priser for arbeidet sitt, forteller Silje Breimo, som er veldig glad for å ha fått Eduarda med på laget. Hun var med på å lage messestanden for Arctic Rein og Vilt som innbrakte pris for beste stand blant småskalaprodusenter innenfor Spesialgrossistens område på SMAKmessen på Lillestrøm nylig. Breddekompetanse Vi ville ha en designer som var ordentlig god og det har vi fått! Eduarda har et komplett uttrykk og enormt bred kompetanse innen faget. Spirens mål er å skape vekst hos dem vi jobber for. Vi gleder oss til å blomstre sammen med henne og å dele kunnskapen hennes med alle våre kunder, sier daglig leder i Spiren, Iren Beathe Teigen. Spiren design og foto AS Adresse: Rundingen, Mo i Rana Tlf: 412 30 296 / 480 21 882 post@spirenett.no www.spirenett.no