Slik blir du lærekandidat 1
Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er å nå alle målene i læreplanen, sikter lærekandidaten mot arbeidsoppgaver innenfor et begrenset antall mål i læreplanen og en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Etter endt opplæring vil lærekandidaten få utstedt et kompetansebevis. En opplæringskontrakt kan i løpet av læretiden endres til ordinær lærekontrakt med fag- eller svennebrev som mål. 2 3
Må jeg ha bestått alle de teoretiske skolefagene? Nei, som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikke krav om at du må ha bestått noen fag i det hele tatt. Avdeling for videregående opplæring anbefaler gjerne at lærekandidaten forsøker å ta programfagene (yrkesteorien). Mange lærekandidater har fullført deler av Vg1 og Vg2, noen få har bestått hele Vg1 og Vg2, mens andre har lite eller ikke noe teori fra skolen. Noen lærekandidater ønsker bare å ta den praktiske opplæringen i bedriften. Enkelte ønsker imidlertid å ta mer teori i løpet av læretida, og det er mulig å fylle på mer teori mens du er i lære. Hvor lang er læretiden? Som for lærlinger vil lærekandidatens tidligere skolegang og eventuell praksis gi godskriving (fratrekk) i læretida. Læretiden kan derfor variere fra ett til fire år. Hvem bestemmer hva jeg skal lære? Når du er elev, kan det være faglærer og den bedriften du har vært utplassert i, som sammen lager en opplæringsplan som passer for deg. Dette vil være tilfelle dersom bedriften har sagt ja til å ta deg inn som lærekandidat og tegne opplæringskontrakt med deg. Det er viktig at du er med på å bestemme innholdet i planen. Utplassering fra skolen er av stor betydning og gjør at du kan finne ut hva du ønsker å jobbe videre med etter at du er ferdig med skolen. 4 5
Må jeg ha gått på skole før jeg kan inngå en opplæringskontrakt? Nei, det må du ikke. Det er mulig å begynne i en bedrift rett fra ungdomsskolen. Avdeling for videregående opplæring anbefaler som oftest ikke dette, da de fleste som er så unge ikke vet hvilket yrke de ønsker og heller ikke har hatt noen kontakt med en bedrift. Det beste er å begynne på videregående skole og få hjelp der til å finne ut hva du ønsker å satse på. Det er mulig å begynne i lære etter både Vg1 og Vg2 og eventuelt Vg3. Er det en øvre aldersgrense for når jeg kan inngå en opplæringskontrakt? Nei, det er det ikke. Akkurat som for lærlinger kan lærekandidater inngå kontrakt uansett alder. Det eneste kravet er at du har fullført grunnskolen eller tilsvarende (fra et annet land). Hva er viktig å ha med i en opplæringsplan? Med utgangspunkt i læreplanen i faget må planen inneholde de arbeidsoppgavene du skal jobbe med. Det mest vanlige er at du og bedriften, eventuelt sammen med faglærer hvis du fremdeles er elev, finner ut hva du skal kunne når du er ferdig med læretiden. Dette kalles en kompetansebeskrivelse. Det er viktig at dette er en kompetanse dere mener du kan oppnå og at bedriften (bransjen) har behov for akkurat den kompetansen når du er ferdig. Kompetansebeskrivelsen kan endres underveis. Det aller viktigste er at du får anledning til å nå så langt som mulig, og da må du og bedriften se på opplæringsplanen og kompetansebeskrivelsen med jevne mellomrom. Dersom det går veldig bra og det ser ut til at du kan oppnå fag-/svennebrev, er det mulig å gjøre om opplæringskontrakten til en vanlig lærekontrakt. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig, slik at du rekker å få tatt opp og bestått teorifag du eventuelt mangler, og at du får den praktiske opplæringen som trengs før du meldes opp til fag-/svenneprøven. 6 7
Hvordan vurderes arbeidet og opplæringen min i læretiden? Underveis i læretiden skal du ha vurdering og rettledning i samsvar med opplæringsplanen din. Det vil si at du skal ha en vurdering av hvorvidt du har nådd målene og hvordan du på best mulig måte skal nå dem framover. Du skal selv delta i vurderingen av ditt eget arbeid (egenvurdering). Slik rettledning og vurdering skjer løpende gjennom hele opplæringen, men minimum en gang hvert halvår skal du og bedriften gjennomføre en samtale. I disse samtalene der du og bedriften også foretar en slik underveisvurdering, er det hensiktsmessig å ta stilling til om opplæringsplanen bør endres. Skal den utvides eller reduseres? Det må dere finne ut av sammen. Hva får jeg i lønn? Lærekandidater får i de fleste bedrifter samme lønn som lærlinger, men denne varierer innen de ulike fag. I de fag det finnes en tariff, bør denne følges. Lønnen er et forhold mellom deg og lærebedriften og fastsettes ved inngåelse av kontrakten. En modell som ofte brukes ved fastsettelse av lønn for lærekandidater og lærlinger er å ta utgangspunkt i en nyutdannet fagarbeiders lønn, for så å fordele denne prosentvis gjennom læretida, eksempelvis: 1. halvår 30 % (av en nyutdannet fagarbeiderlønn) 2. halvår 40 % 3. halvår 50 % 4. halvår 80 % 8 9
Hva om jeg trenger ekstra oppfølging og faglig støtte i læretida? Bedriften kan søke om økonomisk støtte for å gi deg ekstra oppfølging i læretida. Det kreves en sakkyndig vurdering fra PPT, og du og bedriften må derfor kontakte PPT for å finne ut hvilken støtte som behøves. Avdeling for videregående opplæring kan gi råd og veilede deg og bedriften. Hva skjer når læretiden nærmer seg slutten? Da skal lærebedriften melde deg opp til kompetanseprøve senest 3 måneder før læretiden går ut. Skjema for dette finner du på vår hjemmeside: www.yrke.no. Hva er en kompetanseprøve? Prøve for lærekandidater ved slutten av læretida. Tilsvarer fag-/svenneprøve (som lærlingene har). Kompetanseprøven skal gjennomføres slik at mest mulig av kompetansebeskrivelsen vurderes. Får jeg et fag- eller svennebrev? Nei, det får du ikke, men du får et kompetansebevis. Det er imidlertid anledning til å gå opp til fag- eller svenneprøve som privatist senere, for de som ønsker og klarer dette. Hvorfor bør jeg velge lærekandidatordningen? Fordi opplæringen er helt tilpasset deg (altså den enkelte lærekandidat). Det er det vi kaller individuelt tilpasset opplæring. Fordi det du har lært og vist at du kan (oppnådd kompetanse) gjør at du har store muligheter til å få jobb. Fordi arbeidslivet (bransjen) har bruk for det du kan. 10 11
Spørsmål om fag-/svennebrev Hva er kravet for å kunne oppnå fag- eller svennebrev? Bestått i alle fellesfagene: norsk og engelsk fra Vg2, matte og naturfag fra Vg1 og samfunnslære fra Vg2. Bestått tverrfaglig eksamen i programfagene Bestått praktisk prøve. Hva er Vg1 og Vg2? Vg1 er første året på videregående skole. Vg2 er andre året på videregående skole. Må jeg ha bestått alle de teoretiske skolefagene? Du må ha bestått den tverrfaglige eksamen før bedriften kan melde deg opp til fag- eller svenneprøve. Det er mulig å melde seg opp til fag-/svenneprøve med stryk i inntil to av fellesfagene (f.eks. matte og naturfag). Du må ta disse fagene opp igjen og bestå dem innen to år etter at du avla og besto den praktiske delen av prøven. Hvis ikke, får du ikke fag-/svennebrevet ditt. Kan jeg søke fritak i noen fag? Opplæringsloven åpner for at du kan søke om fritak i inntil to av fellesfagene, hvis du har hatt fritak for vurdering med karakter i grunnskolen eller videregående skole. Det må legges ved dokumentasjon på at du har vært fritatt for vurdering i skolen når du søker om fritak i ett eller to fellesfag. Du kan også søke fritak i inntil to av fellesfagene hvis du har spesifikke lærevansker, f.eks. store lese- og skrivevansker eller store matematikkvansker. I så fall må du ha en sakkyndig uttalelse fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som anbefaler fritak. Denne legges ved søknaden. For å få en slik uttalelse må du selv ta kontakt med tjenesten og be om en time og testing. 12 13
Kan jeg oppnå fag-/svennebrev etter at læretiden er over og jeg har avlagt kompetanseprøve? Ja, det gjelder det samme som for praksiskandidater (privatister). Som tidligere lærekandidat vil imidlertid den (relevante) læretiden du har hatt komme til fradrag, slik at du alt kan inneha mye av den nødvendige 5-årige praksisen for å melde deg opp som privatist. Lærekandidat eller lærling Begreper Lærlinger Lærekandidater Kompetanse Kontrakt Eksamen Skal nå alle målene i læreplanen - full kompetanse Lærekontrakt Fag-/svenneprøve Får opplæring i et begrenset antall mål i læreplanen - kompetanse på et lavere nivå Opplæringskontrakt Kompetanseprøve Eksaminator Karakterskala Dokumentasjon Opplæringssted Læretid Planverk Prøvenemnd Ikke bestått, bestått, bestått meget godt Fag-/svennebrev Godkjent lærebedrift 2 + 2 år eller inntil 4 år med full opplæring i bedrift Lære hele læreplanen for VG3 opplæring i bedrift Prøvenemnd/bedrift Det samme som for lærlinger Kompetansebevis Godkjent lærebedrift - evt. begrenset godkjenning Det samme som for lærlinger Deler av læreplanen - Individuell plan - IP (evt. IOP) Søknad Søknad om læreplass/skoleplass 1. mars på www.vigo.no. Lærekontrakt kan tegnes hele året. Gjelder fra dato den tegnes. Søknad om læreplass/skoleplass 1. februar. Opplæringskontrakt kan tegnes hele året. Gjelder fra dato den tegnes. Overgangsmuligheter Tilskudd Fra lærekontrakt til opplæringskontrakt F-04-03 (basistilskudd). Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, Utdanningsdirektoratet. Fra opplæringskontrakt til lærekontrakt F-04-03 (basistilskudd). Spesialundervisningsmidler. Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, Utdanningsdirektoratet. 14 15
Bedrifter over hele landet trenger ansatte i praktiske yrker. Det er behov for lærekandidater i de fleste bransjer. Akershus har lærekandidater innen følgende områder: Medier og kommunikasjon Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Les mer på nettsidene: yrke.no Akershus fylkeskommune AVO - Avdeling for videregående opplæring Postboks 1194, Sentrum 0107 Oslo Tel: 22 05 50 00 Faks: 22 05 54 34 www.akershus.no postmottak@akershus-fk.no 16