Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009



Like dokumenter
St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Skogbruk og klimapolitikk

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Skog som biomasseressurs

Deres ref Vår ref Dato 12/

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Verdens miljødag 2012

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Landbrukets klimabidrag

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Klima- og energiplan Akershus

St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Klima og skog de store linjene

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Veien til et klimavennlig samfunn

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

OD -seminar. Klimakur 2020

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Forvaltning av skogens ressursar

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Kystskogbruket ide og tanke

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk

Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Landbrukets klimautfordringer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Melding om kystskogbruket skritt videre

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Jostein Byhre Baardsen

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Regionalplan for energi og klima

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Transkript:

Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Bakteppe før København: Klimagassutslippene ligger nå over klimapanelets mer pessimistiske anslag For å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustrielt nivå må utslippene reduseres 50-85% under 2000 nivå. Utslippstoppen må nås innen 2015 Betydelige utslippskutt må til De fleste tilgjengelige tiltak for reduksjon og opptak må tas i bruk 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement Norske posisjoner mot København Utvikle nye avtaler som gir incitamenter til klimapositive skogtiltak - f eks mer opptak og lagring i skog inn i regnskapet Karbon lagret i varige treprodukter bør inngå Reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD) Større ambisjoner enn i klimaforliket om det gir resultater i København 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Norske klimamål Pådriver i arbeidet for en ambisiøs klimaavtale ikke mer enn +2 C sammenlignet med førindustrielt nivå Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030 Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse med 10 % Utslippsreduksjoner 15-17 millioner tonn CO 2 i 2020. To tredjedeler tas nasjonalt 1,0-1,5 millioner tonn CO 2 i primærnæring og avfallssektor innen 2020 (SFTs tiltaksanalyse 2007) 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Hovedpunkter i meldingen Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket Vi kan og må - øke karbonopptak i skog og jordsmonn Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima Vi må styrke landbruksrelatert klimaforskning 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement St.meld 39 i forhold til norsk klimapolitikk En klar linje fra MDs klimamelding via klimaforliket til st.meld nr 39 Alle st.meld legges fram av Regjeringen Vurdering av klimapolitikken i ny st.meld i 2010 Klimakur-prosjektet (SFT) danner grunnlag for denne vurderingen sammenlikner alle aktuelle tiltak i alle sektorer i forhold til potensial og kostnadseffektivitet Tiltak fra st.meld 39 inngår 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Regjeringen vil: Skog må inn i internasjonale klimaavtaler Bærekraftig skogbruk; element i norsk bistandspolitikk (REDD) Forsterke virkemidlene for økt aktivitet og økte klimagevinster Øke bruken av tre i samfunnet Prioritere tiltak med positiv klimaeffekt og positiv eller akseptabel effekt for andre viktige miljøhensyn Styrke miljøarbeidet i skogbruket 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement Skogbruk og bioenergi en klimapakke!! Store skogressurser stort handlingsrom Grønne planter er CO 2 -støvsugere - fotosyntesen Nødvendig å øke aktiviteten i skogbruket Bygge opp mer skog som samler og lagrer karbon Øke uttaket av trevirke for økt trebruk og økt bruk av bioenergi Meldinga viser tiltak som tilsammen vil gi en klimagevinst på ca 10 mill t CO 2 Fullt mulig å gjøre mye mer - eller mye mindre 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Skogbruk og bioenergi aktuelle tiltak Større opptak i eksisterende skog og etablere skog på nye arealer Planteforedling Gjødsling Tettere planting Økt avvirkning Mer trebruk Bedre utnytting av GROT Bedre tilgjengelighet til skogarealene Videreføre og styrke miljøregistreringene Økt satsing på FoU og kunnskapsutvikling 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement Skogreisning som klimatiltak Kystskogbruket foreslår 5 millioner dekar i løpet av en periode på 50 år. Klimaeffekt ca 10 millioner tonn CO 2 pr år St. meld 39 synliggjør effekter av skogreisning på 1 million dekar i løpet av 20 år Klimaeffekt på 2,2 mill tonn CO 2 pr år (etter 50 år) Skogreising er et effektivt og billig klimatiltak 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Registrerte motforestillinger mot skogreising Tap eller negativ påvirkning av biologisk mangfold Visuelle effekter Redusert tilgjengelighet Albedo-effekten Tidsaspektet før klimanytte Mer effektivt å satse på skogreising i land med lavere kostnader og lenger vekstsesong? 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement Hva er verst for mangfoldet? Klimaendringer eller skogreising 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Oppsummering Skogbruk bør bli en viktigere del av klimapolitikken - alle aktuelle tiltak er aktuelle Klimaeffekt må avveies mot andre miljøhensyn og positive klimaeffekter må dokumenteres Bygge allianser - det beste må ikke bli det godes fiende Avvente klimakur (nov 2009) og Regjeringens egen vekting av tiltak (ny st. meld 2010) Starte med lavthengende frukter Offentlige rammebetingelser er bedre i 2010 enn 2009 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement Takk for oppmerksomheten 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement