Fjord Champion mars 2005, utenfor Søgne i Vest-Agder

"Prestige 2002 70 000 tonn olje om bord

Nødhavnenes plass i beredskapen mot akutt forurensning i Norge

Kystverket Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet innen forvaltning av og tilsyn med: havner infrastruktur for sjøtransport sjøsikkerhet statlig beredskap mot akutt forurensning aksjoner (tiltak) mot akutt forurensning Kystdirektør Kirsti Lovise Slotsvik

Kystverkets hovedkontor Kystdirektør Økonomi- og administrasjonsavdelingen Juridisk avdeling Kommunikasjons- og informasjonsavdelingen Enhet for IKT, teknisk utvikling og kvalitet Sjøsikkerhetsavdelingen Beredskapsavdelingen Enhet for sjøtransport og havner Tromsø Bergen

Kystverkets regionkontorer Troms og Finnmark Nordland Midt-Norge Sørøst Vest

Kystverkets mål Sikker seilas Rent miljø Fra vei til sjø Livskraftige kystsamfunn Kvalitet i alle ledd Alltid til stede

Sikker seilas sjøsikkerhet Lostjeneste, oppmerking, farledsutbygging, trafikksentraltjeneste, overvåking, navigasjons- og meldingstjenester, Spesiell oppmerksomhet mot fartøy med farlig eller forurensende last Innføring av farledsstandard, oppfølging av seilingsforskrifter Samarbeid med andre aktører nasjonalt, informasjonsutveksling med andre land Internasjonal deltagelse i regelverksutvikling og kompetansebygging

Rent miljø miljøperspektiv i alle aktiviteter Kystverkets roller ved akutt forurensning: Tilsyn (myndighetsutøvelse) Rådgivning Bistand Statlig aksjonsledelse (helt eller delvis) Nasjonal koordinering Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Norsk beredskap mot akutt forurensning grunnpilarer (forurensningsloven) Primær beredskaps- og aksjonsplikt er etter loven tillagt privat virksomhet (fl 40, jf. 41-42) Unntak: Rederinæringa (den operative beredskapen ivaretas av staten) Offentlig beredskap mot akutt forurensning er i hovedsak desentralisert gjennom kommunene (fl 43, første ledd) Kystverket aksjonerer på vegne av staten (fl 43, andre ledd) Kystverket samordner koordinerer/styrer samspillet mellom offentlig og privat beredskap (fl 43, tredje ledd)

Strategi for prioriteringer Liv, helse (befolkning, innsatspersonell) Naturmiljø/-ressurser Næringsinteresser

Nasjonal strategi: ved fare for akutt forurensning eller ved inntrådt akutt forurensning Hindre at en oppstått situasjon utvikler seg til en forurensningssituasjon Stanse lekkasje, foreta nødlossing Mekanisk opptak nær kilden Hindre drift og videre spredning (Kjemisk dispergering som supplement) Strandrensing etter opptak av fritt flytende olje Løpende overvåkning Kartlegging av skadeomfang

Nasjonale samarbeidspartnere Kystvakten

Lokalisering av statens beredskapsutstyr Horten Kristiansand Stavanger Bergen Fedje Solund Florø Ålesund Ørland Bergen Stavanger Hoveddepot Sandnessjøen Bodø Lødingen Tromsø Hammerfest Vadsø Svalbard Oslo Trondheim Svalbard Tromsø Nødlossedepot: Stavanger Ålesund Bodø Hammerfest Mellomdepot: Båtsfjord Honningsvåg Skjervøy Sortland Rørvik/Vikna Kristiansund Haugesund/Bømlo Flekkefjord Kragerø Utstyr for lossing av bunkersolje: Horten, Stavanger, Ålesund, Sandnessjøen, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Vadsø, Longyearbyen

Beredskapens effektivitet begrensninger Operasjonelle ytelsesbegrensninger: Meteorologiske forhold Lys/mørke Kompetanse Responstider: Geografi avstander Infrastruktur Utholdenhet, kapasitet: Personelltilgang Materielltilgang

Forbedringspotensialer Kystverkets bemanning generelt Akutt forurensning som følge av andre stoffer enn olje Kommunal innsats (kapasitet) ved statlige aksjoner Logistikk Depotstyrken Kystverkets rådgivning til kommunene ved statlige aksjoner Kyst- og strandsoneberedskap (metoder, materiell, personell) Tungt oljevernutstyr plassering (fartøy/depoter) Kjemisk dispergering Dataverktøy for styring av strandrenseoperasjoner Nødlosseberedskap

Arbeid med nødhavner i Norge bakgrunn Sjøfartsdirektoratets arbeid fra 1995: Nødhavner Strandsettingsplasser

Arbeid med nødhavner i Norge bakgrunn Sjøfartsdirektoratets arbeid fra 1995 Hendelser i senere tid: Prestige, Erika Arbeid innen IMO og EU: Krav om at medlemslandene skal utarbeide nasjonale beredskapsplaner for mottak av skip som har kommet i vanskeligheter og trenger assistanse, herunder foreta en vurdering av konsekvenser knyttet til bruk av nødhavner (EU-direktiv 2002/59, artikkel 20, IMO guidelines Places of Refuge ) Norsk oppfølging: Utarbeidelse av nasjonal prosedyre for bruk av nødhavn St.meld. nr. 14 (2004-2005): Kystverket gis i oppdrag å videreutvikle og oppdatere sitt planverk for bruk av nødhavner langs norskekysten i samsvar med dagens risiko for miljøskade som følge av akutt forurensning

Definisjon av nødhavn Fritt oversatt fra retningslinjene til International Maritime Organisation (IMO): Sted hvor skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand ivareta sjøsikkerhet sikre liv, helse og miljø Andre begreper: Shelter? Strandsettingsplass? Situasjoner med behov for nødhavn vil i de fleste tilfeller være et statlig ansvar (HRS/Kystverket)

Nasjonal nødhavnprosedyre bakgrunn Oppdrag fra Fiskeridepartementet 27.10. 2003: Utarbeide prosedyre/kriterier for norske myndigheters håndtering av situasjoner hvor det er aktuelt å strandsette/beordre et nødstedt fartøy til nødhavn Prosedyren fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 28.06.2004, EFTAs overvåkningsorgan orientert samme dag Del av Kystverkets beredskapsplan

Nødhavnprosedyren Hensikt: Regulere Kystverkets inngripen ovenfor nødstedte norske og utenlandske fartøyer som truer sjøsikkerheten eller representerer en miljørisiko. Mål: Sikre at de beslutninger som fattes og de handlinger som iverksettes av Kystverket i samarbeid med andre myndigheter for eventuelt å ta i bruk nødhavn eller strandsettingsplass, er best mulig tilpasset den gitte situasjon. Unntak: Prosedyren gjelder for situasjoner som ikke involverer fare for liv og helse. Aksjoner som omfatter liv/helse håndteres av HRS.

Nødhavnprosedyren Prinsipper for beslutning om bruk av nødhavn: Befordring til nødhavn eller strandsetting av skip er tiltak som skal benyttes dersom tiltaket gir en netto sikkerhets- og miljøgevinst Beslutningen tas av Kystverket etter en samlet vurdering av relevante forhold, i samråd med øvrige myndigheter og parter Forhåndsutpekte nødhavner skal tas i bruk dersom dette er hensiktsmessig ut fra lokaliseringen av den uønskede hendelsen Dersom andre nødhavner/lokaliteter må tas i bruk, skal det i beslutningsprosessen foretas ytterligere vurderinger

Nødhavnprosedyren ytterligere vurderinger: Momenter som angår fartøy Fartøyets sjødyktighet (dypgående, stabilitet, fremdrift), skipstekniske forhold Fartøyets last, bunkers (spesielt HNS-last ) Kapteinens/rederiets intensjoner, bergningsselskapets anbefalinger Mulighet for å iverksette skadereduserende tiltak før fartøyet tas inn til nødhavn Fartøyets posisjon i forhold til best egnet nødhavn sett i relasjon til situasjonen Fartøyets eierforhold og forsikringsforhold Eventuelt inngått bergingskontrakt

Nødhavnprosedyren ytterligere vurderinger: Momenter som angår nødhavn Sikkerhet for mennesker rundt nødhavn og innseilingen (brann, eksplosjon, giftighet) Fare for forurensning Nødhavnområdets sårbarhet Innseilingsledens sårbarhet Arealbehov for ulike fartøysstørrelser (Eksempel: 100.000 dwt. min. 1000 meter i diameter) Alternative strandsettingsplasser underveis til nødhavn Forberedelse til strandsetting: beregninger, konsekvenser Eventuelle andre problemer eller konsekvenser for samfunnet bruk av nødhavnen kan medføre Planlagt arbeid med fartøyet krav til infrastruktur med hensyn til nødlossing, dykking, tetting/reparasjoner etc.

Nødhavnprosedyren ytterligere vurderinger: Momenter som angår fysiske forhold Vær, vind Sjø (bølger/svell, strømforhold, tidevann) Navigasjonsmessige forhold (ankringsforhold bunnforhold, sjøkabel, dybdeforhold mv., plass til manøvrering, osv.)

Samarbeidsparter (medvirkende beredskapsaktører) Kaptein, fartøysbesetning HRS, Kystradio Sjøfartsdirektoratet Fiskeridirektoratet Kystvakten Bergingsselskap Rederi Forsikringsselskap Skadestedsleder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for naturforvaltning Rådgivende industribedrifter Giftinformasjonen Fylkesmannen Havnemyndighet, kommune Tilgrensende stater

Side 83: «Prestige»-ulykken har ført til at EU i likhet med IMO har hatt fokus på nødhavnproblematikken. EU-direktiv 2002/59 viser til IMOs retningslinjer om nødhavner og stiller krav om at det blir utarbeidet nasjonale beredskapsplaner for mottak av skip som er i vanskeligheter og trenger assistanse. Kystverket har fulgt opp dette og etablert et planverk, samt kvalitetssikret og oppdatert oversikten over mulige nødhavner og strandsettingsplasser. Det sistnevnte arbeidet er ikke avsluttet.

Kystverkets arbeid med forhåndsvurderinger av nødhavnlokaliteter status Region Vest: Gjennomførte prosessen som del av Safety at Sea (EU-prosjekt) Prosessen avslutta, se kystinfokartet Regionene Sørøst, Midt-Norge og Nordland, samt Svalbard: evalueringsprosessen pågår Region Troms og Finnmark: høring