Forskning for tjenesteinnovasjon. Per Egil Pedersen

Forskning for tjenesteinnovasjon Per Egil Pedersen HBV og NHH

Forskning for tjenesteinnovasjon 1. Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) 2. Tjenesteinnovasjon, hva og hvorfor? 3. Forskningens rolle i vareproduksjon 4. Forskningens rolle i tjenestenæringer? 5. Tjenesteinnovasjon hvordan? 6. Implikasjoner 1. For forskningen 2. For virkemiddelbruk og forskningsfinansiering 7. Oppsummering

1. Center for Service Innovation (CSI) Etablert i Juni 2011 for å fremme innovasjon i et utvalg partnerbedrifter i tjenestenæringene, og spre disse erfaringene vitenskapelig og i profesjoner Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Partnere 11 Bedriftspartnere, 3 organisasjonspartnere, 4 nasjonale og 2 internasjonale forskningspartnere Tilnærming Bedriftspartnernes innovasjonsprosjekter basis for all forskning i CSI Primært forskning på virksomhetsnivå 4 Tema Innovasjon i kunde- og merkeopplevelse Åpen og samskapt innovasjon Forretningsmodellinnovasjon Strukturell og regulatorisk innovasjon

2. Tjenesteinnovasjon - hva Tjenesteinnovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede tjenester som tas i bruk for å oppnå økt verdiskaping og/eller samfunnsnytte

Tjenesteinnovasjon hva enda bredere Innovasjoner i de tradisjonelle tjenestenæringene Eks. Tjenesteopplevelsen eller organiseringen Innovasjoner i kunnskapsintensive tjenesteytelser Eks. Metodikker eller prosesser Innovasjoner i tjenesteytelser i vareproduserende sektor Eks. Forretningsmodellen eller tjenestesystemet

1930 1934 1938 1942 1946 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 Tjenesteinnovasjon hvorfor Sysselsettingsvekst Produktivitet Noen får det til Productivity isn't everything, but in the long-run it's almost everything 90 80 Tjenesteyting 70 60 50 40 30 20 10 Industri Primær 0 Sysselsetting, andel av personer sysselsatt

Innovasjon og forskning i tjenestenæringer

Tjenesteinnovasjon diagnose så langt Tjenestenæringene har en produktivitetsutfordring Tjenestenæringene er ikke mindre innovative, men innovasjonene gir ikke ønskede produktivitetseffekter Innovasjon ikke i samme grad forskningsdrevet/forskningsintensiv Har tjenester et produktivitetsproblem men ikke et forskningsproblem? Kunne innovasjonen ha vært mer produktivitetsfremmende hvis den var forskningsbasert? Har forskningen et relevansproblem i forhold til tjenester? Kunne forskningen ha løst tjenestenes produktivitetsproblem hvis den var mer relevant?

3. Forske fram - vareproduksjon

Den heldige treenighet Produktivitet regjeringen blant annet utviklet nasjonale strategier for marine og maritime næringer, reiseliv, miljøteknologi, energi, og på de generiske teknologiområdene nanoteknologi og bioteknologi Finansiering Produkt og prosess Forskning Forske fram Innovasjon

4. Forske på offentlig tjenesteyting

1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 Den uheldige treenighet Produktivitetsproblem 60 50 40 30 20 10 0 Manglende finansiering Uklar sammenheng 700 600 500 400 300 200 100 0 Varehandel Finansiell tjenesteyting Forretningsmes sig tjenesteyting Industri Forskning Forske på Innovasjon

5. Tjenesteinnovasjon hvordan Kilder til innovasjon: Kunden viktigste kilde til innovasjon Heterogenitet mellom tjenestenæringer Overraskende stor betydning av regulering Innovasjonsorganisering og -prosess: Ingen innovasjonsavdeling Mindre formell prosess, mer ad hoc Andre metodikker, eks service design Innovasjonstyper: Bredt sett av innovasjonstyper (ref tidligere) Oftere forretningsmodellinnovasjon Innovasjonsresultater: Oftere kvalitative effekter, vanskeligere å måle og beskytte

6.1 Implikasjoner for forskningen forske for Forske for - mellom forske fram og forske på: Forske fram uegnet når driverne for innovasjon er mangfoldige Forske på er uegnet hvis forskningen er løsrevet fra innovasjon Forske for eksempel fra CSI - tjenestedesign: Kunden er innovasjonskilde - forskning for kundeinnsikt Prosessen er eksperimenterende eksperimentet som basis for innovasjon Metodikkene må utvikles design som basis for metodikkutvikling Innovasjonstypene er sammensatte dynamiske kapabiliteter gjennom utviklingsprogram og effektmåling Sensing Seizing Reconfiguration

6.2 Implikasjoner for virkemiddelapparat og forskningsfinansiering Fortsette som før i den uheldige treenighet eller øke forskningens relevans for tjenesteinnovasjon? Tilbake til markeds- eller systemsvikt? Hensynet til spredning Kriterier for hva som er relevant FoU? Hensynet til innovasjonsrelevans (i-grad) Krav til prosjektinnhold, kundeinvolvering og orientering i alle prosjekter, metodikkutvikling samfunnsvitenskap som design science Egen satsing på forskningsdrevet tjenesteinnovasjon? Program, utlysning, prioritering, f. eks. attraksjonskraft eller sektor, eller tilpasse programmer og kriterier? Eller gå EU-veien mot en etterspørselsorientert innovasjonspolitikk = Ligger NFR I Bergen?

7. Oppsummering Tjenesteinnovasjon må forstås bredt og er relevant for både tjenestebedrifter og vareprodusenter Tjenestenæringer har noen spesielle utfordringer m.h.t. sammenhengen mellom produktivitet, innovasjon og forskning Den heldige treenighet i vareproduksjon blir en uheldig treenighet i tjenesteyting Endret forskningsinnretning kan føre oss fra uheldig til heldig treenighet Det forutsetter en større forståelse for særtrekkene ved tjenesteinnovasjon Tjenesteinnovasjon trenger i større grad forskning som forsker for heller enn forske fram eller forske på En slik innretning har konsekvenser for virkemiddelapparat og forskningspolitikk

Spørsmålsrunde Tusen takk for oppmerksomheten!