Samhandling i et brukerperspektiv



Like dokumenter
Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Har vi helhetlige tjenester..

Habilitering og rehabilitering

PASIENTENS HELSETJENESTE

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Samhandling for et friskere Norge

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås

Risør Frisklivssentral

L S: S : H i H sto t ri r kk

Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Ungdomsmedvirkning - Tanker og utfordringer. Benedikte Vivaas Kise

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Risør Frisklivssentral

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? - hvor går vi?

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Pasientforløp kols - presentasjon

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf:

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

Samhandlingsreformen -

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Jeg vil helst bo hjemme

Kommunale rettigheter og tjenester

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Brukermedvirkning sett fra fylkesmannen

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

REHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI. Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover?

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Møteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Felles samarbeidsavtale

Psykiatrien i Vestfold HF

Boligens betydning for Helsedirektoratets satsinger

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

Carina Jørgensen Rådgiver for brukererfaring- og involvering Søndre Vestfold DPS

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Felles samarbeidsavtale

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars Helsenettverk Lister

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6

Transkript:

Samfunk: Arbeide for at samhandlingsreformen får den prioritering som er nødvendig for at målsettingene i reformen realiseres Samhandling i et brukerperspektiv Er det pasientens beste som er i fokus?

Samfunk Utskrivningsklare pasienter En av brukerrepresentantenes oppgave er å påse at kommunene tar imot pasientene på en kvalitativ god måte. Vi aksepterer ikke at utskrivningsklare pasienter plasseres i transittmottak, nedlagte skoler og andre billige ordninger

Brukermedvirkning begrunnes på tre måter som en menneskerettighet FN: - Statene bør anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rett til å representere mennesker med funksjonshemning på det nasjonale, regionale og lokale plan. Statene bør også anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rådgivende rolle når det skal tas avgjørelser i saker som gjelder funksjonshemmede. (Standardregel for like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Regel 18. 1-0802B. som en utvidelse av demokratiet En demokratisk borgerrettighet et samarbeidsorgan og et talerør for brukergrupper i helsetjenesten. og for å sikre kvalitet i tjenestene Brukerens reelle medvirkning og innflytelse er et grunnleggende prinsipp jf. Helseforetakslovens 35 annet ledd og vedtektene til RHFenes 14. Eier stiller krav om at brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene og på overordnet og individuelt nivå.

Samfunk: - Brukermedvirkning er en menneskerett, en utvidelse av demokratiet og for å sikre kvalitet i tjenestene. Brukermedvirkning i kommunene på systemnivå Helse- og omsorgstjenesteloven 3 10 Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste Legge til rette for samarbeid med brukergruppens organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten Gjelder medvirkning på systemnivå, men kan også gjelde tiltak på individnivå (enkeltpersoner) Det er et viktig anliggende å få de ulike ledd av helsevesenet til å fungere godt sammen til pasientens beste. - Reell medvirkning? Det skal legges stor vekt på hva brukeren mener, men ut fra de tilbudene og ressursene kommunen har.

Formålsrettet eller forståelsesrettet individuell brukermedvirkning Pasienten skal akseptere legens forståelse av årsakene til symptomene Maktkamp oppstår Tillit svekkes Pasienten avbryter behandlingen Motivasjonen for behandling svekkes Anerkjennelse av pasienten perspektiv skaper tillit Tvetydighet kommer frem Ny erkjennelse blir mulig Forståelse av årsaken til symptomene Motivasjon for behandling øker

Samfunk: Hvordan opplever brukerne brukermedvirkning i helsetjenesten? Pasienter som blir tatt med på råd, er mer fornøyd med sykehusopphold Mange opplever at de i liten grad blir tatt med på råd ved døgnenheter og poliklinikker. (Kreftpasienter) Informasjon om psykiske plager eller egen diagnose er relativt dårlig. (Finner ikke det hos somatiske pasienter.) Innen psykisk helsevern, både døgnenheter og poliklinikker, er en stor andel kritiske til innflytelse på egen behandling. (40 %) Pasienter og pårørende mener at det er et stort forbedringspotensiale i tjenestetilbudet i forhold til brukermedvirkning og informasjonsutveksling

Samfunk: - Regjeringen rettighetsfester brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Mange funksjonshemmede vil dermed kunne ansette og styre sine tjenesteytere. Hvordan brukerne opplever samhandling i helsetjenesten Kreftpasienter gir negative tilbakemeldinger om sykehusenes samarbeid med fastleger, hjemmetjenesten og andre kommunale tjenestetilbud Foresatte ved barne- og ungdomsspykiatriske poliklinikker misfornøyd hvordan de samarbeidet med andre involverte instanser Fastleger kritiske til veiledningen de fikk fra ansatte ved DPS ene. Ventetid får relativt høy andel negative svar blant flere brukergrupper Planlegging for tiden etter utskrivning og oppfølging får også høy andel negative tilbakemeldinger blant flere brukergrupper.

Samfunk: Arbeide for at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsningsområdet i helsesektoren. - Vi krever en opptrappingsplan som inkluderer kommunene. Er rehabiliteringen blitt vannskjøttet i samfunnet? Soria-Moria 1-2005: - Rehabilitering og opptrening til alle som trenger det etter sykdom eller skade Riksrevisjonen - 2012: - Ingen målbar styrking av rehabiliteringsfeltet i perioden 2005 2010 I perioden 2008 2010 ble andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen rehabilitering redusert i tre av fire regioner Brukerorganisasjonenes krav: - Tydeliggjøring av ansvaret for rehabiliteringen

Samfunk: - Vi vil arbeide for bedre samhandling rundt den enkelte bruker Koordinerende enheter på to nivå De koordinerende enhetene i helsetjenesten skal: sørge for at tjenester ses i sammenheng sikre kontinuitet i tjenesteytingen bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene tilrettelegge for brukermedvirkning Kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer.

Samfunk: - Vi arbeider for at kommunene tar i mot pasientene på en kvalitativ god måte 7-3: - Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabilitering Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere Skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet Ansvar for individuell plan med brukermedvirkning Jevnlig dialog med brukerne og for eksempel med Rådet for funksjonshemmede i kommunen Brukerne vil sjekke ut hvordan kommunene ivaretar sitt ansvar (En femtedel av kommunene har fremdeles ikke opprettet en slik enhet)

Samfunk: - Velferd er å være trygg på at du får et godt helsetilbud, uavhengig av hvor du bor i landet. Oppgaver i koordinerende enhet På systemnivå i kommunen: Skriftlige planer som sikrer formålet med forskriften På individnivå: Medvirke til samordning og at brukernes ønsker og behov ivaretas gjennom hele forløpet Formidle hjelpemidler Ergonomiske tiltak ved tilrettelegging (sørge for bistand fra andre relevante instanser og etater) - Dersom brukeren er blitt feilbehandlet, ikke fått IP, kan man klage til Helsetilsynet for vurdering.

Samfunk: - Vi vil arbeide for bedre samhandling rundt den enkelte bruker Individuell plan er et godt verktøy - Det er brukerens tjenester som skal planlegges, ikke brukerens liv. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter - helse og omsorgstjenesteloven, - spesialisthelsetjeneste loven - og psykisk helsevernloven - har rett til å få utarbeidet en individuell plan Med IP har pasienter erfart at de blir mer bevisst på hvordan de selv kan bidra i rehabiliteringsprosessen Men kun 17 % av pasientene har fått en individuell plan

Samfunk: - Vil arbeide for de nye helsetjenestene for hjemmebasert oppfølging Hjemmemonitorering et samhandlingsprosjekt Nå kan behandlingen og omsorgen flyttes hjem til pasienten Sykepleier våker over pasienten gjennom sensorog nettverksteknologi Kommer både pasienter, samfunnet, sykehus og kommune til gode Det hjelper pasienten å mestre egen sykdom

Samfunk: - Vi vil arbeide for at sosiale helseforskjeller reduseres Folkehelse helse i alt vi gjør Fylkeskommunen Fylkeskommunen er tillagt rollen som pådrivere for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er tverrsektorielt Hvert enkelt vedtak som politikerne gjør, vil kunne ha positiv eller negativ innvirkning på helsen vår Egen omsorg Hver enkelte av oss tar et ansvar for egen helse Det betyr: Røykeslutt, at vi er fysisk aktive, spiser sunt og at vi bygger et sosialt nettverk som er støttende.

Samfunk: Arbeide for at det etableres lærings- og mestringssentra også på kommunalt nivå. Frisklivsentraler og lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud skal være ett av utviklingsområdene for frisklivssentralene (Revidert veileder for kommunale frisklivssentraler) LMS-tilbud for personer med kroniske sykdommer og lidelser med stor utbredelse i befolkningen og andre tilbud som fremmer mestring av egen helse LMS-tilbud for personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse

Samfunk: Arbeide for en tettere samhandling mellom frivillig sektor og myndighetene, for å løse viktige velferdsoppgaver Samhandling om læring og mestring Helseforetaket 4.1 Gradvis overføring og utveksling av kompetanse over tid, både innen fag, metode og helsepedagogikk. Felles ansvar: 4.1.1 I fellesskap skal partene lage en plan hvert år for kurs- og kompetanseutvikling 4.1.1 Helseforetak og kommunen er forpliktet til å gi pasienten forsvarlig behandling og opplæring når partene har ansvar for pasienten, og i overføringen mellom helseforetak og kommune. Kommunene 4.1.3 Ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen får lærings- og mestringstilbud 4.1.3 Skal sikre tettere oppfølging av pasienter i de store diagnosegruppene og deres pårørende, som diabetes, overvekt, kols, angst og depresjon, demens, smerte og stress, muskel- og skjelettlidelser og rusproblematikk 4.1.3 Snarlig opprette kontaktperson, senest 1. september 2012?

Brukernes velferdsplattform Arbeid - Flere funksjonshemmede i arbeid - Velferd er å få delta i arbeidslivet på like vilkår som alle andre. Liv - Gi oss rett og en inntekt å leve av - Velferd er å vite at de rettighetene jeg har innfris, uavhengig av hvor du bor i landet, slik at jeg kan være trygg på at jeg kan leve et selvstendig og verdig liv. Helse - Reduser de sosiale helseforskjellene øk kompetansen i kommunene Konkrete forventninger til en ny regjering: (Helse) - Like gode tilbud uavhengig av kommunetilhørighet - Øremerkede midler for å styrke helsetjenestene i kommunene - Evaluering av samhandlingsreformen med en konsekvensanalyse for de med nedsatt funksjonsevne - Prinsippet om profesjonsnøytralitet i kommunehelsetjenesten må bort - Krav om nasjonale standarder og normer for hvordan de kommunale helsetjenestene skal utformes