ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn 2013-2014 Lærer: Kristin Sandberg



Like dokumenter
ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn Lærer: Kristin

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tall Her inngår: Hele tall, titallssystemet.

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i Matematikk 7. klasse

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Årsplan matematikk for 6. trinn Multi

Veke Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan matematikk for 5. trinn Multi

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

plassere negative hele tall på tallinje

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tavleundervisning

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

KAN MÅ ARBEIDE MER MED

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Lokal læreplan Sokndal skole:

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2014 / 2015

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Lokal læreplan for Matematikk for 8.trinn Skoleåret 2016/2017 Faglærere: Jon-Egil Enger Uke LK-06 - kompetansemål

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Årsplan i matematikk 2016/2017

Naturfag 6. trinn

Naturfag 7. trinn

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Naturfag 6. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

ÅRSPLAN for skoleåret 2015 /-2016 i Matematikk

Tid: uke 34-41, periode 1.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

Årsplan i matematikk 2017/18

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan matematikk for 7. trinn Multi

Transkript:

ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn 2013-2014 Lærer: Kristin Sandberg Uke MATEMATIKK NATURFAG 34 Bli kjent med læreverk, arbeidsmåter, faglig samtaler, repetere. 35 36 37 TALL : Prosent Primtall, sammensatte tall Negative tall 38 MÅLING og ENHETER : 39 Tidsenheter 40 Lengdeenheter Fart Bli kjent med læreverk, arbeidsmåter, faglige samtaler. Naturvitenskapelig forskning. HØYFJELL OG VIDDER Fjellplanter Fugler på fjellet Dyr på fjellet Tilpasningsevne Spor og sportegn NÆRINGSTOFFER OG FORDØYELSE Næringsstoffenes navn og oppgave 41 Høstferie 42 REGNEMÅTER: Fordøyelsessystemet 43 44 45 46 Addisjon /subtraksjon med brøk Felles nevner Divisjon med rest Fordøyelsessystemet hos noen dyr 47 GEOMETRI: 48 49 50 51 Areal til rektangel, parallellogram, og trekanter Måle vinkler Arbeidstegninger Volum og overflate til firkantet prisme MENNESKEHJERNEN Hjernens oppgaver Sanseorganene Øyets oppbygging Synsbedrag ELEKTRISITET: Kobling av enkle strømkretser 52 Juleferie

1 BEHANDLING AV DATA: 2 Sektordiagram 3 Regneark og diagram 4 på datamaskin Sannsynlighet Bygge og teste elektriske gjenstander som bruker magneter og elektrisk strøm Kapittelprøve eller oppgave I disse ukene vil også finnes noe forberedelse til Leirskole. 5 LEIRSKOLE 6 TALL: ENERGI: 7 Avrunding og oversalg Vannkraft 8 med desimaltall Ulike energikilder før og nå Forenkling og utviding Kull, olje, gass av brøk Brøk og prosent Kvadratrot 9 Vinterferie 10 Konsekvenser av vårt energiforbruk 11 MÅLING og ENHETER: 12 Hektoliter 13 Kubikkdesimeter Måleusikkerhet Omgjøring mellom enheter Kapittelprøve/Problemløsning 14 15 REGNEMÅTER: Prosent DEN LANGE KYSTEN: Dyr og planter i strandkanten Levesett i strandkanten Næringskjeder i havet Fugler i fuglefjell Kapittelprøve eller - oppgave STOFFER OG PARTIKLER: Stoffer i fast form, væske og gass 16 Påske 17 Multiplikasjon med flersifrete tall Divisjon med tosifret divisor Multiplikasjon med desimal Overganger mellom ulike faser Partikkelmodell Atom og molekyl Kapittelprøve eller oppgave 18 19 20 GEOMETRI : 21 22 Omkrets og areal til sirkel Speilings og rotasjonssymmetri Perspektiv med ett TENK SELV: Om å gjøre egne valg Om helsefarer ved rusmidler Om helsefarer ved narkotika

forsvinningspunkt Bevegelse i koordinatsystem Kapittelprøve/Problemløsning 23 BEHANDLING AV DATA: 24 Eksperimenter 25 Gjennomsnitt, typetall, median Regneark med sparing og lønn Tenk selv fortsetter NATURVITENSKAPELIG FORSKNING OG FORSKERE Kapitteloppgave : Velg en naturvitenskapelig forsker og skriv om han/henne. Læringsstrategier brukt i Matematikk og Naturfag: Forelesning Faglige Samtaler Individuelt arbeid / studieteknikk Læring gjennom samarbeid Kreativt arbeid Praktisk arbeid, arbeid med konkreter Problemstillinger / undring /hypoteser / utføre forsøk Bruk av nettressurser / IKT Egenvurdering Om arbeidet i Matematikk : Vurderingskriterier: Beskrivelse av Grunnleggende ferdigheter i faget og Faglige kompetansemål finnes beskrevet i læreplanen Kunnskapsløftet, under kapittelet Matematikk. http://www.udir.no/kl06/mat1-03/hele/grunnleggende_ferdigheter/ og http://www.udir.no/kl06/mat1-03/kompetansemaal/?arst=372029323&kmsn=1537014183 Det er oppnådd kompetanse i forhold til dette som er gjenstand for vurdering. Følgende nyttes for å skaffe oversikt over oppnådd kompetanse: Faglige samtaler. Samtaler omkring matematiske emner, bruk av ord og uttrykk Små tester Kapittelprøver Kapitteloppgaver Arbeid i bøkene Lekser Muntlige framføringer Evne til å søke og tolke, systematisere og presentere informasjon Elevens egen vurdering av sitt arbeid, gjennom samtaler og gjennom små skriftlige notater i arbeidsbøker.

Litt om Hjemmelekser i matematikk : Elevene får lekser i matematikk til tirsdag og torsdag. Leksene til skal skrives i Hjemmebok, noen ganger løses på Itslearning. Oppgaver som er løst feil, må rettes før neste lekse. Det er viktig å lese tilbakemeldingene lærer gir. I blant ønskes underskrift fra foreldre på at elevens arbeid er sett. Det forventes at elevene jobber minst 30 min med sine matematikklekser. Dersom noen elever sliter veldig med leksene, er det lurt om foreldre skriver en kommentar til lærer på en gul lapp i lekseboken, evt sender en mail. Det finnes masse god ekstra øving på nettsider som ligger under læringsplattformen Itslearning. Verd å tenke på: Elevene skal ha matematikk i mange år på skolen. Det er viktig å kunne henge med. Faget bygges opp "sten på sten". Vær grundig! Det er viktig at både lærer og foreldre hjelper eleven med å bygge opp selvtillit og glede i faget! Se etter matematikken i hverdagen, den er der! Bruk den! De er viktig at et godt faglig grunnlag blir lagt i barneskolen. Det arbeid som legges ned her, påvirker eksamensresultatet i 10. klasse og i videregående skole. Vi ønsker at elevene skal være uredde i møte med matematikken, at de skal unngå for mange faglige hull slik at de kan fly lykkelig videre i møte med utfordringer i matematikkens verden. Da er matematikk veldig gøy!

Om arbeid i Naturfag : Vurderingskriterier: Beskrivelse av Grunnleggende ferdigheter i faget og Faglige kompetansemål finnes beskrevet i læreplanen Kunnskapsløftet, under kapittelet Naturfag. Det er oppnådd kompetanse i forhold til dette som er gjenstand for vurdering. Følgende nyttes for å skaffe oversikt over oppnådd kompetanse: Faglige samtaler. Samtaler omkring naturfaglige emner, bruk av ord og uttrykk Kapittelprøver Kapitteloppgaver Arbeid i bøkene Lekser Muntlige framføringer Elevens egen vurdering av sitt arbeid Kunnskap om naturvitenskapelig tenkemåte Evne til å søke informasjon Evne til å kunne relatere ulike naturfaglige emner med hverandre Hjemmelekser : Lekser i Naturfag gis helst som leselekse eller lekser på Itslearning Verd å tenke på: Naturfaglig kunnskap hjelper oss å forstå vår plass på jorden. Natur i alle former finnes rundt oss, og vi er en del av den. Vi har nytte av den og er avhengig av den. Og den gir glede. Vi utvider vår horisont når vi utforsker den og lærer oss å bruke den med respekt. Naturkunnskap hjelper oss med følelse av tilhørighet. Egenvurdering i matematikk og naturfag Elevene får utdelt egenvurderingskjema som de skal ha i permene sine. Her vil de ha oversikt over faglige mål og de kan notere ned prøveresultater og kompetanse de mener er oppnådd etter hvert emne som er ferdigbehandlet. Lærer vil snakke med eleven og notere i skjemaene, slik at eleven kjenner at han/hun er i dialog med læreren om sin faglige utvikling.