Rundereim Rapportnr.: RRG 2012 14-3 Dato: 16.03.2013 Rapport: Selje Vurdering av skredfaren ved hyttefelt på del av gbnr.: 78/1 Rundereim - revidert Fig.1: Oversyn over tettstaden Rundereim. Hyttefeltet er vist mellom to raude piler nede ved fjorden. I fjellsida, vist med grøn pil; Rundereimselva og Rundereimsfossen. Utløp av storelva i fjorden vist med kvit pil. Blå pil peiker mot Blåfjell medan gul pil peiker mot brattskrent i Rundereimsfjellet. 1
Selje Vurdering av skredfaren ved hyttefelt på del av gbnr.: 78/1 - Rundereim Fig.2: Hytteområde med leiligheitsbygg og småbåthamna. Grøn mark viser område som er ledig for to nye hytter. Barmen i bakgrunnen. 1. Innleiing Etter ønskje frå grunneigar er det gjennom Kvernevik AS, ved Marius Svoren gjort ei synfaring i området 15. mars 2012. Føremålet med synfaringa har vore å vurdere skredfaren for reguleringsområdet. På synfaringa møtte Marius Svoren, Kvernevik AS og Arnt Ove Lunde som representant for grunneigar. Planområdet er på om lag 10 daa. og inkluderer 7 hyttetomter, eit leilegheitsbygg, småbåthamn, naustområde, veganlegg og friluftsareal. 5 hytter og leiligheitsbygget eksisterer allereide. Det skal byggjast 2 nye hytter og fleire naust. På grunn av ønskje om avvikling av Rundereim Hytter, er det meininga å leggje hyttene ut for sal. 2
Fig 3: Oversynskart for Rundereim. Planområde vist med heil linje. Undersøkt område er vist med stipla strek. Bekkeløpa er vist med blå strek. Nordlege bekkeløp har eit begrensa nedslagsfelt, og er vurdert ikkje å ha betydning som flaumbekk. Blå pil viser område som er undersøkt av Naturskadefondet i 1975. Svart femkant er område for tidlegare skredhending (Steinsprang). 3
Fig.4: Planområde: Planskisse for hytteområdet ved Rundereim. Pil peiker mot nord 1. Lokalisering Reguleringsområdet er ein del av gbnr.: 78/1 Rundereim, lokalisert mellom fylkesveg 618 og sjøen. I sør grenser området til utløpet av det nordlege bekkeløpet på Rundereim. På motsett side av fylkesvegen finnes det i dag eit bustadområde i to rekkjer. 2. Geologi topografi Nordlege del av Rundereim er lokalisert på eit avflata nes om stikk ut i Barmsundet. Terrenget er forma i avsatsar. I nedre flate ligg fylkesvegen. Det er så ei mindre brattskrent opp til eit to raders bustadfeltet om lag på kote 25. Herfrå stig det vidare slakt opp til kote 50. Her er det ei form for avflating. Kraftlina er ført fram på eit høgdedrag. I bakkant stig fjellsida opp mot kote 300 til 400 m.o.h.. I denne brattskrenten er det vist mykje oppsprukke og avløyst steinmateriale. Her finn vi også Rundereimsfossen med opphav frå eit platå på Blåfjellet. Denne blir drenert til fjorden gjennom det sørlege bekkeløpet på Rundereim. Berggrunnen i området er ein granittisk gneis. Grovfordeling av lausmassene er vist på fig. 5. Nedre del av området, på nedsida av kraftlina vises med tynt morenedekke. 4
Fig.5: Lausmassekart for Rundereim. Tynt morenedekke er vist med grønt. Raudt er skredmateriale medan rosa er bart fjell. (Kjelde NGU). 3. Tidlegare undersøkingar Tidlegare er det observert ei skredhending i form av steinsprang ved Rundereimsvika. Jfr. skredata frå Skrednett. På vegner av Statens Naturskadefond er det ved Joar Børstad gjort ei synfaring og vurdering av skredfaren med framlegg til sikringstiltak ved Rundereim. Rapporten er datert 12. september 1975. Dette arbeidet gjeld eit område noko sør for det aktuelle reguleringsområde, sør for Rundereimselva. Vist med blå pil på kartfigur 3. Børstad peiker på spor i terrenget som viser at det her har gått skred tidlegare (steinsprang). Losneområde synest å vera i ein nær loddrett fjellvegg, der det mest utsette partiet er på kote 100 moh.. Dette område ligg i foten av Blåfjell. Børstad gjer framlegg om sikring av dei husa som ligg på oppsida av fylkesvegen. Han skisserer ei fanggrøft med ei lengd av 50 til 60 meter, ei høgde på topp voll på 5 meter, ei breidde i topp på 2 meter og ei breidde i grøfta på 4 meter. Husa på nedsida av fylkesvegen vil han ikkje gjere noko med. 5
Det er ikkje kjend om dette sikringstiltaket er utførd. Skredproblema som er omtala har ingen influens i høve aktuell hyttelan. 4. Skredfare generelt skrednett Fig.6: NGU/NVEs aktsemdskart om gjeld fare for steinskred ved Rundereim. Fig.7: NGU/NVEs aktsemdskart som gjeld fare for snøskred ved Rundereim. 6
På NGU/NVE sine skrednettsider er det lagt inn nye data om maskinelt vurderte område for snøskred (juli 2010) og steinsprang/-skred (2009). Sokalte aktsemdskart. I tillegg vil ein på nettsidene til Arealis finne dei gamle skredkarta, faresonekart som dekkjer både fare for snøskred og fare for steinsprang / steinskred. Ved utarbeiding av desse aktsemdskarta er det ikkje tatt omsyn til mogelege sikringsarbeid som alt er utførd. Steinsprang/-skredkartet, maskinelt utarbeidt ved NGU, viser fare for steinsprang og steinskred. Aktsemdskartet for steinskred / steinsprang for Rundereim viser stipulert skredfare ned mot fjorden. Eit mindre areal som om lag tilsvarer reguleringsområdet er på dette kartet vist å vere fritt for steinsprang- steinskredfare. Snøskredkartet er utarbeidt ved bruk av ein datamodell som ut frå helling på fjellsida kjenner att terrengformer der utløysing av snøskred er mogeleg. Frå kvart losneområde er utløpsområdet automatisk berekna. Det er frå NGU si side ikkje gjort feltarbeid ved utarbeiding av karta. Effekten av lokale tilhøve, t.d. skog, utførte sikringstiltak eller andre tiltak er derfor ikkje vurdert. Faresonekartet for snøskred ved Rundereim viser skredfare med utløpsdistansened ned mot fjorden. Fig.8: Svært oppsprukke og laust parti i brattskrent i fjellsida ved sida av Rundereimsfossen. (til venstre). Store område med skredmateriale ned mot kraftlina. Kraftstolpen står på eit lite høgdedrag medan terrenget har ei fordjuping ned mot sør (til høgre), der skredmateriale blir avsett. Rundereimselva føl dalsøkket ned mot fjorden. Skredmasser vil tendere å følgje fordjupninga og elveløpet mot høgre. Blåfjell til høgre for fossen. 7
Fig.9: Del av reguleringsområde sett mot sør. Lausmasser av type tynt morenedekke (grøn mark) mellom fylkesveg og fjorden. 5. Byggtekniske forskrift TEK 10 Vurderingar av sannsynlegheit, konsekvensar og risiko ved flaum og skred er omtala i (TEK 10). Med verknad frå 01.07.2010 er det innført nye føresegner om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) eller TEK 10. Sjå vedlegg 1 og 3. Det er frå same dato utarbeidd formell rettleiar til føresegnene. Rettleiar som gjeld skred er publisert ultimo oktober 2010. Sjå vedlegg 3. 6. Vurdering av skredfaren på tomta Opp mot kote 300 400 reiser det seg ein brattskrent. På nordsida av Rundereimsfossen er det stor grad av oppsprekking med fare for utfall frå avløyste parti. Sjå fig. 8. Skredmasser vil tendere å stanse før kraftlina eller følgje fordjupninga og elveløpet noko mot sør. Det aktuelle reguleringsområdet vil ikkje bli berørd av steinskredhendingar i fjellsida ved kote 300 moh.. Når det gjeld snøskred vurderer ein terrenget sin karakter og eksponeringa mot vest, slik at det ikkje er sannsynleg med oppsamling av snø og fonner som kan skli ut. 8
Fig.10: Rundereim med omsynsone innteikna. Omsynsonegrense mellom S1 og S2 er vist på nedsida av kraftlinja. Eksisterande busetting tilfredsstiller krava til sikkerheitsklasse S2 for skred i TEK 10. Planområde på nedsida av fylkesvegen tilfredsstiller sikkerheitsklasse S3 for skred i TEK10. 9
Fig.11: Bustadfelt på oppsida av hyttefeltet og fylkesvegen. Vi ser Rundereimsfossen med Blåfjell (blå pil) i bakgrunnen. Raud pil viser ustabilt brattheng nord for fossen. Drenering frå dette område vil ikkje berøre det aktuelle hyttefeltet. 7. Klimatilpassing MD 20.10.2010 "Klimatilpasning er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene". Analyse av klimavariasjoner tilbake i tid, viser at i tidsromet for Vetle- istida, gjekk snitttemperaturen på Vestlandet ned. Noko som førte til påfølgjande stor vekst i isbreane, med auka frekvens av og auka storleik på snøskreda, også i ytre Nordfjord. Prognoser om auka temperatur og auka nedbør i framover i tid, skulle då påføre området meir nedbør i form av regn og med snø i høgdeområda. Ein vil derfor i dette område kunne rekne med auka fare for flaum og flaumskred i bekkeløp, steinsprang i fjellsidene og snøskred i høgdeområda. 10
Fig.12: Hyttefeltet på gbnr.: 78/1 sett frå sør. Nordre bekkeløp på Rundereim er vist med pil. Bekkeløpet går i kulvert under fylkesvegen. Hyttefeltet tilfredsstiller skredfareklasse S3 for skred i TEK 10. 8. Konklusjon Reguleringsområdet er vurdert ikkje å vere skredutsett med omsyn til steinsprang, steinskred eller snøskred. Det vil derfor heller ikkje vere behov for sikringstiltak i høve hyttefeltet. Arealet tilfredsstiller sikkerheitsklasse S3 for skred i TEK 10. Det vil sei at området kan nyttast til funksjonar som tillet opphald av 10 eller fleire personar. Jfr. fig. 12. 11
Fig.13: Planområde ved hyttefelt på Rundereim. Pil peiker mot areal som tilfredsstiller sikkerheitsklasse S3 for skred i TEK10. Bjørn Falck Russenes ingeniørgeolog Referanse: Joar Børstad: 1975 «Rapport over befaring av angivelig rasfarlig fjell bak husene til Rasmus Rundereim, Birger Rundereim, Andreas Barmen, Alf Sneide g Lars Flister, Selje kommune» Statens Naturskadefond. Vedlegg 1: Byggtekniske føresegner (TEK 10) 3,-7 skredfare Vedlegg 2: Rettleiar til føresegn TEK 10 som gjeld 3,-7. skredfare RUSSENES Rådgiver geologi RRG Kontor: 55 10 10 56. Org.nr: 994870866 Bjørn Falck Russenes Mobil.: 906 19 527 E-post: russbf@online.no Sandven Hageby 13 Bankkonto: 3705 16 52399 5229 Kalandseid 12
Vedlegg 1: Byggtekniske føresegner (TEK 10) 7-3 skredfare Vurderingar av sannsynlegheit, konsekvensar og risiko ved skred er omtala i (TEK 10). Med verknad frå 01.07.2010 har Statens Byggtekniske Etat (BE) innført nye føresegner om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) eller TEK 10. Det er frå same dato utarbeidd formell rettleiar til føresegnene. Rettleiar som gjeld skred er publisert ultimo oktober 2010. Føresegn til sikkerheit mot skred (Sitat) 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Vedlegg 2: Rettleiar til føresegn TEK 10 som gjeld 7-3. Innledning Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), løsmasseskred (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og snøskred (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred. 13
Gradering av skredfare etter sannsynlighet Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet på 1/1000. En kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil et skred med denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 1000. år. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. For kvikkleireskred er det med dagens metoder umulig å gradere skredfare etter sannsynlighet. Det er derfor beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred kan oppnås. Til første ledd Kravet gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredtype og størrelse, samt skadefenomenets type. Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning. Når det gjelder fjellskred med påfølgende flodbølge der personsikkerhet er ivaretatt og vilkårene i 7-4 er oppfylt, vil imidlertid bestemmelsen eksempelvis omfatte: 1. Byggverk som må fungere i beredskapssituasjoner. Dette kan være sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning så som telekommunikasjon og energiforsyning. 2. Bygninger med beboere/brukere som ikke kan evakueres ved egen hjelp. Dette kan være barnehager, sykehjem, omsorgsboliger og enkelte rehabiliteringsinstitusjoner. 3. Byggverk og installasjoner som kan medføre akutt forurensning, så som tankanlegg for lagring /omsetting av drivstoff, eksempelvis bensinstasjoner. 14
Til annet ledd - Sikkerhetsklasser for skred Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred i tabellen i forskriften. Kravet er formulert ut i fra at jo større konsekvensen av skred kan være, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. 15
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks vannkraftanlegg, dammer o.l må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kpa 60 kpa. 16