Rapport frå verksemda november 2015 Administrerande direktør si vurdering: Rekneskapen etter november er om lag som budsjettert. Prognose for året er vurdert i tråd med budsjettert resultat. Aktiviteten innan somatikk har vore noko høgare enn planlagt i november, og høgare enn budsjettert hittil i år. Også innan psykisk helsevern er aktiviteten høgare enn planlagt, medan den innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling har vore noko lågare enn planlagt hittil i år.
INNHALD 1. Pasientflyt og ventetid... 2 1.1 Ventetid og pasientstraum... 2 1.2 Fristbrot... 4 2. Utnytting av kapasitet... 5 2.1 Mottaksklinikken... 5 2.2 Sengekapasitet... 5 3. Behandlingsaktivitet... 8 3.1 Somatikk... 8 3.2 Psykisk helsevern... 10 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling... 11 4. Kvalitet og pasienttryggleik... 11 4.1 Epikrisetid... 11 4.2 Trygg kirurgi... 12 4.3 Trygg pleie... 13 5. Bemanning og HMS... 15 5.1 Bemanning... 15 5.2 Sjukefråvere... 16 6. Økonomisk resultat... 19 6.1 Oversikt... 19 6.2 Økonomisk resultat november... 19 6.3 Økonomisk resultat hittil i år... 19 6.4 Prognose og risiko... 20 6.5 Likviditet... 20 Side 1
Dagar venta 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved utgangen av november er lågare enn på same tid i fjor for alle fagområda. Alle fagområda oppfyller i november regionalt krav til gjennomsnittleg ventetid for pasientar der helsehjelp er starta for dei ulike fagområda, sjå nærare omtale for kvar sektor. Utviklinga i ventetid for nytilviste pasientar som ventar på start helsehjelp ved månadsskifte dei siste 13 månadane er vist i figur 1. 90 80 70 60 Somatikk Psyk. helsevern vaksne 50 40 30 Psyk. helsevern barn Rusmedisin 20 10 0 nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Alle fagområde. 1.1.1 Somatikk Ved utgangen av november var gjennomsnitt ventetid for alle pasientar som ventar på start somatisk helsehjelp 60 dagar. Dette er 6 dagar kortare enn på same tid i fjor. Etter endring i Pasient- og brukerrettighetsloven med verknad frå 1. november 2015, skal alle mottekne nytilviste pasientar få rett til prioritert helsehjelp. Tidlegare vurderte pasientar som allereie stod på venteliste utan rett til prioritert helsehjelp, vil behalde denne statusen vidare, og ventetidene deira vil bli monitorert separat framover, jamfør tala under. Ved utgangen av november utgjer pasientar som har rett til prioritert helsehjelp 75 % av dei som ventar, dette var 60 % i fjor på same tid. Endringa er om lag som venta som følgje av lovendringa. For pasientane som har fått prioritet er ventetida 39 dagar, 14 dagar kortare enn i fjor. For pasientar med rett til uprioritert helsehjelp er ventetida 124 dagar, 38 dagar lengre enn i fjor på same tid. For dei pasientane som fekk starta helsehjelp frå venteliste i november, var gjennomsnittleg ventetid 60 dagar, det er 5 dagar under det regionale målet på 65 dagar. Utvikling i tal pasientar som ventar ved månadsslutt er knytt til straum av nytilviste til venteliste og avvikling frå venteliste. Dette er vist i figuren under. Side 2
Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av november er 1 045 færre enn i fjor på same tid. Dette til trass for at det i november er det 1440 fleire tilvisingar enn i fjor, samt at det er tatt unna 199 færre pasientar enn det var nytilviste til ventelistene. --På venteliste ved Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar nov 14 nov 15 På venteliste 18 650 17 605 Inn samla 8 249 9 689 Gjennomført samla 8 366 9 490 Figur 2. Utvikling av inn- og utstraum av nytilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde. 1.1.2 Psykisk helsevern vaksne Ved utgangen av november var gjennomsnitt ventetid 31 dagar for dei som framleis ventar på start helsehjelp i psykisk helsevern for vaksne. Det er 13 dagar kortare enn i fjor på same tid. Pasientar med rett til prioritert helsehjelp utgjer 99 % av dei som ventar, i fjor på same tid gjaldt det 92 %. Gjennomsnitt ventetid for desse pasientane er 30 dagar, 8 dagar kortare enn i fjor på same tid. For pasientar med rett til uprioritert helsehjelp er ventetida 126 dagar (gjeld 4 pasientar), dette er 26 dagar lenger enn i fjor på same tid. For pasientar på venteliste som fekk start helsehjelp i november, var gjennomsnitt ventetid 36 dagar, det er innanfor det regionale målet på 45 dagar for denne kategorien pasientar. Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av november er 461, det er 3 fleire enn i fjor på same tid. Det er vist i figuren under. I november er det tatt unna 36 færre pasientar frå venteliste enn det var nytilviste til venteliste. --På venteliste ved Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar nov 14 nov 15 På venteliste 458 461 Inn samla 316 331 Gjennomført samla 269 295 Figur 3. Utvikling i inn- og utstraum av nytilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne. Side 3
1.1.3 Psykisk helsevern for barn og unge Ved utgangen av november var gjennomsnitt ventetid for alle som venta på start helsehjelp 31 dagar, likt som i fjor på same tid. Alle pasientane som ventar har fått rett til prioritert helsehjelp. For pasientane på venteliste som fekk start helsehjelp i november, var gjennomsnitt ventetid 37 dagar, det er 3 dagar kortare enn det regionale målet på 40 dagar. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av november er 281, 34 fleire enn i november i fjor. I november er det tatt unna 62 færre frå venteliste enn det var nytilviste. Det har bakgrunn i høgt tal nytilviste på venteliste, og lågare tal førstegangskonsultasjonar, til trass for høg aktivitet i november. --På venteliste ved Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar nov 14 nov 15 På venteliste 247 281 Inn samla 163 181 Gjennomført samla 121 119 Figur 4. Utvikling i inn- og utstraum av nytilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. 1.1.4 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ved utgangen av november var gjennomsnittleg ventetid 17 dagar, 16 dagar kortare enn i fjor på same tid. Alle pasientane som ventar har rett til prioritert helsehjelp. I fjor i november gjaldt det 96 % av dei som venta. Tal pasientar som ventar ved utgangen av november er 108 pasientar, ein reduksjon på 25 pasientar samanlikna med i fjor på same tid. For pasientane på venteliste som fekk start helsehjelp i november, var gjennomsnitt ventetid 30 dagar, godt innanfor det regionale målet på 40 dagar for desse pasientane. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 5. Dette gjeld alle fagområde. For pasientar som venta ved utgangen av november var det 42 fristbrot, noko som utgjer 0,5 % av pasientane som har fått fristdato. Utviklinga syner ein nokså jamn trend med fristbrot siste året. Dei fleste fristbrota er ved Ortopedisk klinikk (6), Hjarteavdelinga (6), Brystdiagnostisk senter (4), Medisinsk poliklinikk (4), Klinikk for hovud/hals (3) og Avdeling for plastikkirurgi og brannskade (2). Desse utgjer 60 % av alle fristbrot i Helse Bergen. Figuren under syner tal fristbrot for pasientar som har fått starta helsehjelpa. Utviklinga siste år syner om lag det same biletet for føretaket, som for pasientane som fortsatt venta ved utgangen av månaden. I november var det auke i høve til november i fjor. Det kan sjåast i samanheng med at ein større del av pasientane som er på ventelistene i november har fått rett til prioritert helsehjelp og dermed fått ein fristdato. Side 4
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 HELSE BERGEN HF 55 55 49 51 52 48 41 41 43 42 33 27 27 nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 2014-NOV 2014-DES 2015-JAN 2015-FEB 2015-MAR 2015-APR 2015-MAI 2015-JUN 2015-JUL 2015-AUG 2015-SEP 2015-OKT 2015-NOV Behandla Prognose behandla Ventende 27 27 49 41 41 33 43 48 55 55 51 52 42 72 36 47 55 63 57 54 49 50 72 83 76 87 Behandla Ventande Figur 5. Utvikling i brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Mottaksklinikken Grunna overgang i november til ny dataløysing for pasientdata (KULE/Meona) for Akuttmottak, er det ikkje statistikk for Akuttmottaket tilgjengeleg for november månad. Det er venta å kunne ta ut tal til neste rapportering. 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar er vist i grafen under, for kvar behandlingssektor. I løpet av dei siste 13 månadene har beleggsprosenten vore ganske stabil for psykisk helsevern vaksne, men noko høgare i november 2015 enn i november 2014. Somatisk sektor syner stabil beleggsprosent, og november 2015 er tilnærma lik november 2014. Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) syner varierande og svakt aukande beleggsprosent. Beleggsprosenten for november 2015 er likevel litt lågare enn november 2014. Av klinikkane i somatisk sektor er det Augeavdelinga, Hjarteavdelinga, Nevroklinikken og Medisinsk avdeling som har høgast belegg. Rusmedisin syner ein reduksjon i beleggsprosenten for november 2015 samanlikna med november 2014, men syner samstundes ein auke i belegg dei 3 siste månadene. Side 5
Dagar venta 90 80 70 60 50 40 Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn 30 Rusmedisin 20 10 0 nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 6. Utvikling i beleggsprosent, måndag til fredag kl.11. Tabell 1. Beleggsprosent, måndag til fredag kl.11, etter sektor for pasientbehandling. Sektor Nov. 2014 Nov 2015 Somatikk 93 % 94 % Psykisk helsevern voksne 78 % 85 % Rusmedisin 77 % 72 % Psykisk helsevern Barn og unge 81 % 79 % 2.2.1 Korridorpasientar Av 25.492 liggjedøgn i somatiske avdelingar i november, var det registrert 376 døgn med korridorpasientar (registrert i DIPS kl.07.00 kvar dag). Dette er eit gjennomsnitt på 12,5 pasientar kvar dag og utgjer 1,5 % av liggjedøgna denne månaden. Medisinsk avdeling, Lungeavdelinga og Ortopedisk klinikk er einingane med flest korridorpasientar i november, som vist i tabell 2. Utviklinga i tal korridorpasientar per døgn for somatisk sektor er vist i figur 9, for psykisk helsevern er det vist i figur 10. Innan psykisk helsevern er det Psykiatrisk akuttmottak, Avdeling for stemningslidingar og Avdeling for psykoselidingar som inngår i tala. Side 6
Figur 7. Utvikling i pasientar på korridor, somatisk sektor Innan akuttpsykiatri er det nytta 20 korridordøgn i november. Dette utgjer i gjennomsnitt 0,7 korridorplass per døgn. Av desse var 12 ved Avdeling for psykoselidingar og 8 var ved Avdeling for stemningslidingar. I november var beleggsprosenten ved Avdeling for psykoselidingar 110 % og ved Avdeling for stemningslidingar 103%. Figur 8. Utvikling i pasientar på korridor, akuttpsykiatri Tabellen under viser pasientar i korridor per avdeling for november. Side 7
Tabell 2. Pasientar på korridor etter avdeling. November 2015. Eining Pasientar på korridor Tal % Avdeling for kreftbehandling 3 0,2 % Barneklinikken 9 0,6 % Hjarteavdelinga 40 1,7 % Kirurgisk klinikk 26 0,7 % Klinikk for hovud/hals 16 1,8 % Lungeavdelinga 65 5,0 % Medisinsk avdeling 108 3,8 % Nevroklinikken 35 1,7 % Ortopedisk klinikk 60 2,3 % Voss Sjukehus 12 0,7 % Øyeavdelingen 2 0,8 % Divisjon psykisk helsevern 20 0,7 % Sum Helse Bergen 396 1,5 % 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk 3.1.1 Aktivitet målt i opphald Målt i avdelingsopphald (døgn- og dagopphald) er aktiviteten hittil i år høgare enn på same tid i fjor (+2.631 opphald), ei auke på 2,5 %. Den polikliniske aktiviteten er også høgare hittil i år enn på same tid i fjor (+25.603 kontaktar), ein auke på 5,9 %. Tabell 3. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald november 2014 november 2015 Plan november 2015 Endring vs. plan Hittil per 30. november 2014 Hittil per 30. november 2015 Plan per 30. november 2015 Endring vs. plan DRG-poeng 10 910 11 613 11 548 65 118 633 123 032 122 300 732 Døgnopphald elektive 2 550 2 609 2 565 44 25 139 26 045 25 575 470 Døgnopphald ø-hjelp 4 498 4 814 4 857-43 52 405 53 105 53 318-213 Dagopphald elektive 2 574 2 631 2 792-161 26 285 27 370 27 958-588 Dagopphald ø-hjelp 50 62 54 8 551 491 591-100 Polikliniske konsultasjonar 40 274 45 336 43 455 1 881 431 198 456 801 448 181 8 620 Dagkirurgi (inngår i tallene over) 1 091 1 079 1 121-42 10 908 11 107 10 997 110 Talet på døgnopphald er som planlagt i november (+1 opphald), og 0,3 % høgare enn planlagt hittil i år (+257 opphald). I november er den elektive aktiviteten høgare enn planlagt, medan øh aktiviteten er tilsvarande lågare enn planlagt. Etter 11 månader er det elektiv aktivitet som har størst endring med omsyn til planlagt aktivitet. For dagopphald var aktiviteten i november 5,4% lågare enn planlagt (-153 opphald), og hittil i år 2,4 % lågare enn planlagt (-688 opphald). Den polikliniske aktiviteten er 4,3 % høgare enn planlagt i november (+1.881 kontaktar), og 1,9 % høgare enn planlagt hittil i år (+8.620 kontaktar). Figuren under syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for 2015. Side 8
9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2014 2015 Budsjett 2015 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 9. Døgnopphald pr. månad 2014 og 2015 og budsjett 2015. Registrert aktivitet. 3.1.2 Aktivitet målt i DRG-poeng Hittil i år er aktiviteten målt i DRG-poeng 123.032 poeng. Det er 732 poeng høgare enn planlagt. Av samla tal DRG-poeng utgjer HF-finansierte legemiddel 4.741 poeng, pasientar innan ordninga «raskare tilbake» med eiga finansiering 131 poeng og 776 poeng er knytt til utanlandske pasientar som ikkje vert finansiert via ISF-ordninga. For døgnopphald er indeksen ved utgangen av november 1,266, noko som er 0,003 høgare enn på same tid i fjor, men 0,002 lågare enn per 2. tertial 2015 der alle opphald er ferdig koda. Tal DRG poeng i november isolert er 11.613 poeng, 0,6 % høgare enn planlagt (+64 poeng). Figur 10 syner utviklinga i DRG-poeng per månad 2014-2015, splitta på døgn og dagopphald/poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for 2015. Side 9
14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2014 2015 Budsjett 2015 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 10. Aktivitet i 2014 og 2015 målt i DRG-poeng, og budsjett 2015. Alt gruppert med 2015- grupperar. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 4. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, november 2015 Nov 2014 Nov 2015 Plan nov 2015 Endring vs. plan Hittil per 30. nov 2014 Hittil per 30. nov 2015 Plan per 30. nov 2015 Endring vs. plan Vaksenpsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling 455 409 369 40 4 351 4 311 4 087 224 Opphaldsdøgn 6 569 6 622 6 642-20 81 392 73 714 73 161 553 Opphaldsdagar, dagbehandling 316 332 409-77 4 753 3 090 4 228-1 138 Polikliniske konsultasjonar 6 782 7 592 7 940-348 66 984 77 428 79 165-1 737 Barne- og ungdomspsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling 30 28 17 11 262 286 180 106 Opphaldsdøgn 190 234 357-123 3 762 3 486 3 549-62 Opphaldsdagar, dagbehandling 29 20 28-8 406 288 140 148 Polikliniske konsultasjonar 5 332 5 699 4 684 1 015 52 049 57 928 51 404 6 524 Innan psykisk helsevern for vaksne var tal utskrivingar frå døgnbehandling 6 % høgare enn planlagt per november, og om lag som i fjor på same tid. Tal opphaldsdøgn er 1 % høgare enn planlagt, men 9 % lågare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdagar dagbehandling er 27 % lågare enn planlagt. Talet på polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er 2 % lågare enn planlagt, men 16 % høgare enn i fjor på same tid. Innan psykisk helsevern for barn og unge var talet på utskrivingar per november godt over plan og 9 % høgare enn i fjor på same tid. Talet på opphaldsdøgn var 2 % lågare enn planlagt og lågare enn i fjor. Dette er i hovudsak knytt til høgt tal ø-hjelp / akuttinnleggingar i ungdomsposten i starten av fjoråret. Tal opphaldsdagar dagbehandling er godt over plan, og høgare enn i fjor. Polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er 13 % høgare enn planlagt og 11 % høgare enn i fjor. Side 10
3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 5. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, november 2015 Nov 2014 Nov 2015 Plan nov 2015 Endring vs. plan Hittil per 30. nov 2014 Hittil per 30. nov 2015 Plan per 30. nov 2015 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling 25 31 26 5 290 362 292 70 Opphaldsdøgn 1 197 1 667 2 145-478 21 219 20 634 23 627-2 993 Opphaldsdagar, dagbehandling 2 10 33-23 144 116 326-210 Polikliniske konsultasjonar 868 3 488 7 391-3 903 17 496 34 182 73 731-39 549 Talet på utskrivingar var 24 % høgare enn planlagt per november, og 25 % høgare enn i fjor. Talet på opphaldsdøgn var 13 % lågare enn planlagt, og 3 % lågare enn i fjor på same tid. Opphaldsdagar er både lågare enn i fjor og lågare enn planlagt. Talet på polikliniske konsultasjonar som gjev refusjon er vesentleg lågare enn planlagt. Dette er knytt til manglande registrering av aktivitet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Arbeid knytt til opplæring i rutinar og pasientlogistikk held fram. 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Epikrisetid For somatisk sektor var, ved utgangen av november, 85 % av alle epikrisane for pasientar som var utskrivne frå døgnopphald i november sende ut innan 7 dagar. Innan psykisk helsevern for vaksne gjaldt det for 82 % og for Avdeling for rusmedisin for 95 % av epikrisane. Nasjonalt mål er at 100% av epikrisane skal vere sende ut innan 7 dagar frå utskriving. Figur 11 syner utviklinga innan denne kvalitetsindikatoren siste 13 månader. Figur 11. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving I tabellen under er denne kvalitetsindikatoren for november vist for einingane. Side 11
Tabell 6. Del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving, per avdeling. November 2015. Eining Del epikriser sende innan 7 dagar Avdeling for kreftbehandling 86,4 % Barneklinikken 93,3 % Hjarteavdelinga 89,2 % Hudavdelinga 93,5 % Kirurgisk klinikk 77,0 % Klinikk for hovud/hals 88,6 % Kvinneklinikken 71,8 % Lungeavdelinga 97,6 % Medisinsk avdeling 80,1 % Mottaksklinikken 79,5 % Nevroklinikken 88,1 % Ortopedisk klinikk 89,9 % Rehabiliteringsklinikken 95,0 % Revmatologisk Avdeling 100,0 % Voss Sjukehus 98,7 % Augeavdelinga 92,2 % Psykisk helsevern, vaksne 81,5 % Rusmedisin 95,5 % Samla Helse Bergen 85,0 % 4.2 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen som del av eit regionalt prosjekt. Gjennomføring av sjekklista vert dokumentert i Orbit og grad av gjennomføring vert monitorert via Styringsportalen. Figur 12 syner prosent inngrep der sjekkliste er brukt, for alle hastegradar. Veke 48, 2015 Øyeavdelingen Hjerteavdelingen Klinikk for hode-hals Nevroklinikken Kvinneklinikken Ortopedisk klinikk Voss sjukehus Kirurgisk klinikk Helse Bergen totalt 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Figur 12. Prosent inngrep der sjekkliste for Trygg kirurgi er brukt. Alle hastegradar Sjekklista for trygg kirurgi inneheld 3 delar. Målet er at sjekklista skal bli brukt ved alle kirurgiske inngrep. Det blir arbeidd aktivt både med å betre registreringa og nå målet i løpet av kort tid. Side 12
Figur 13 viser tydeleg betring frå oktober til november for alle avdelingar samla (69 % for alle tre sjekkpunkt i november, dvs andel godkjent). Ved 88 % av inngrepa var hovuddelen av sjekklista (timeout) utført, det vil seie at målet er framleis ikkje nådd, men utviklinga er positiv. Figur 13. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015. Alle hastegradar 4.3 Trygg pleie Innsatsområdet Trygg pleie i Program for pasienttryggleik i Helse Vest registrerar gjennomført screening av pasientar for fall-, trykksår- og ernæringsmessig risiko. Registreringa vert utført i DIPS. Det er sett i gong eit arbeid med å innføre Trygg pleie, og per.31.12.2015 skal dette vere implementert i alle aktuelle einingar i Helse Bergen. Utviklinga er vist i figur 14 innan dei tre områda. Førebels er det få einingar som er kome i gong, men kurvene viser klar auke på alle tre tiltaka. Side 13
Figur 14. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Fall, ernæring, trykksår. Side 14
5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning 5.1.1 Tilsette og månadsverk Figuren under syner utviklinga i tal tilsette og netto månadsverk. Tala er basert på transaksjonar i lønssystemet. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Det tyder på at føretaket arbeidar jamt med å tilby tilsette større stillingsstorleikar og fulle stillingar. Figur 15. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd. 5.1.2 Faste og mellombelse stillingar Figuren under syner tal stillingar fordelt på faste og mellombelse. Den langsiktige utviklinga syner ein jamn auke i talet på fast tilsette. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Figur 16. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Side 15
5.1.3 Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala er basert på faktisk utbetaling, slik at tala kan bli endra litt over tid grunna forseinka registrering og godkjenning. Overtid aukar svakt frå 2012. Dette er ei venta utvikling når tal tilsette aukar og tilsette i same periode aukar stillingsstorleiken. Totaltalet på meirarbeidstimar fell. Figur 17. Overtid og meirarbeid siste 5 år 5.2 Sjukefråvere 5.2.1 Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 månader, både for Helse Bergen og for Noreg totalt (kvartalstal frå SSB). I tillegg syner figuren måltala for sjukefråvere frå Helse Vest RHF på 5,5 %, og frå avtalen om inkluderande arbeidsliv (IA). Måltalet frå IA-avtalen er sett til 20 % reduksjon i høve til sjukefråveret for sjukehuset i 2002. Grafen har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnitt i aktuelle månad målt frå 2009. Sjukefråveret i oktober er noko høgare enn sjukefråveret i oktober tidlegare år. Fordelt på yrkesgrupper er det ikkje skilnad i utviklinga i sjukefråveret i oktober. Side 16
Figur 18. Totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd. 5.2.2 Legemeld og eigenmeld sjukefråvere Figur under syner at legemeldte sjukefråveret har ein tydeleg nedgåande trend frå januar 2008. Det eigenmeldte sjukefråveret har ein aukande trend. Dette er i tråd med intensjonen i IA-avtalen, der det mellom anna er eit mål at arbeidsgjevar skal ta ansvar for ein større del av sjukefråveret. Figur 19. Eigenmeld og legemeld sjukefråvere i prosent frå 2008 5.2.3 Fråveredagsverk Figuren under syner sjukefråveret målt i faktiske, tapte dagsverk og i brutto månadsverk. Ein langvarig trend med reduksjon i tapte dagsverk ser ut til å endre seg noko. Dei siste 12 månadane har det vore ein svak auke i tapte dagsverk samanlikna med perioden før. Endringane i tapte dagsverk må sjåast i Side 17
samanheng med auken i tal arbeidde timar. Figur 20. Tapte dagsverk grunna sjukefråvere dei siste sju åra Side 18
6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 7. Økonomisk resultat november 2015. Tal i mill. kroner. Rekneskap november 2014 Rekneskap november 2015 Budsjett november Rekneskap pr. 30.11.14 Rekneskap pr. 30.11.15 Budsjett pr. 30.11.15 Avvik 2015 Avvik Stykkprisinntekt 212,8 232,0 234,2-2,2 2 328,3 2 489,7 2 488,4 1,3 Gjestepasientinntekt 57,2 58,3 53,9 4,4 316,5 292,0 293,2-1,2 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 46,4 48,9 47,6 1,3 467,4 507,4 488,8 18,6 Anna pasientinntekt 2,7 4,7 2,9 1,8 48,4 51,1 41,0 10,1 Ramme, tilskot, refusjonar 551,8 629,9 609,4 20,5 5 917,4 6 603,3 6 520,1 83,2 Sals-, leie- og anna inntekt 20,0 21,1 18,8 2,3 188,1 221,0 219,5 1,5 Sum driftsinntekter 890,9 994,8 966,7 28,1 9 265,9 10 164,5 10 051,0 113,5 Varekostnad medikament -89,6-105,4-94,7-10,7-1 044,8-1 095,7-1 021,9-73,7 Mat, drikke o.a. varekostnader -8,9-9,6-8,6-1,1-92,2-94,0-86,0-8,0 Lønnskostnad -602,9-686,2-682,2-4,0-6 207,9-6 966,7-6 986,5 19,9 Innleie av helsepersonell -2,2-0,9-0,9-0,0-33,3-15,7-11,1-4,6 Kjøp av helsetenester -20,3-17,7-24,8 7,1-248,3-283,9-293,3 9,4 Kost utstyr -11,9-7,8-11,9 4,1-143,5-135,3-131,6-3,8 Kost lokaler -30,1-21,8-23,7 1,9-243,3-261,2-254,5-6,8 Avskrivingskostnad -40,1-42,6-42,2-0,3-403,3-413,7-408,8-4,9 Annan driftskostnad -71,0-82,0-59,0-23,1-644,3-687,7-635,4-52,3 Sum driftskostnader -877,0-974,0-947,9-26,1-9 061,0-9 953,8-9 829,1-124,7 Driftsresultat 13,9 20,9 18,8 2,0 205,0 210,7 221,9-11,2 Netto finansresultat -1,4-0,8-1,5 0,7-10,5-14,1-15,5 1,4 Resultat 12,5 20,0 17,3 2,7 194,5 196,6 206,4-9,8 6.2 Økonomisk resultat november Rekneskapen for november viser eit resultat på kr. 20 mill. Dette er kr. 2,7 mill betre enn budsjettert. Sum driftsinntekter er kr. 28,1 mill høgare enn budsjettert, og sum driftskostnadar er kr. 26,1 mill høgare enn budsjettert. Finanspostane viser eit positivt avvik på kr. 0,7 mill. Driftsinntektene viser eit positivt budsjettavvik på kr. 28,1 mill. Aktiviteten målt i opphald har vore noko lågare enn budsjettert i november, medan poliklinisk aktivitet er høgare enn budsjettert. Tal DRG-poeng er noko høgare enn budsjettert denne månaden, likevel er det eit marginalt negativt avvik i aktivitetsavhengig inntekt som skuldast gjestepasientar. Avviket på Anna pasientinntekt er knytt til sjølvbetalande utanlandske pasientar. Avviket på Ramme, tilskot, refusjonar er i hovudsak knytt til forsking, og har eit tilsvarande negativt budsjettavvik på kostnadssida. Kostnadssida viser eit negativt budsjettavvik på kr. 26,1 mill i november. Avviket på Varekostnad medikament er i hovudsak knytt til medisinar, av dette kr. 4,5 mill til HF-finansierte legemiddel. Avviket på Annan driftskostnad, kr 23,1 mill, er mellom anna knytt til kostnadar utover driftsavtalen med Helse Vest IKT. Delar av dette må sjåast i samanheng med positivt avvik på kost utstyr. I tillegg er det ført nærare 4 mill i tap på fordringar som i all hovudsak er knytt til manglande pasientbetaling. Dei andre avvika er små samanlikna med budsjett og samstundes spreidde på mange kostnadsgrupper. Kostnadane må også sjåast opp mot positivt avvik på inntektssida for Ramme, tilskot og refusjonar. 6.3 Økonomisk resultat hittil i år Rekneskapen per november viser eit marginalt negativt budsjettavvik på kr. 9,8 mill som utgjer 0,1% avvik i høve til totalt budsjetterte driftskostnadar. Sum driftsinntekt er om lag kr. 113,5 mill høgare enn budsjettert. Per november er samla aktivitet høgare enn budsjettert, noko som gjev eit positivt budsjettavvik på aktivitetsavhengig inntekt. Utover dette er avviket knytt til høgare tilskot og refusjonar enn budsjettert, og gjeld særskilt finansierte tiltak, forskingsmidlar og andre aktivitetar som har eit tilsvarande negativt budsjettavvik på kostnadssida. Side 19
Driftskostnadane syner eit negativt budsjettavvik på kr. 124,7 mill. Om lag kr.38,3 mill av avviket på Varekostnad medikament er knytt til HF-finansierte legemiddel. Delar av dette er motsvara av høgare inntekt enn budsjettert. Utover dette er avviket knytt til andre medisinar, implantat, laboratorierekvisita og medisinske forbruksvarer. Lønskostnad og ekstern innleige syner eit marginalt positivt budsjettavvik, noko som viser at føretaket styrer ressursane godt. Delar av det negative budsjettavviket på Annan driftskostnad er knytt til pasientreiser, farmasøytiske tenester frå Apoteka Vest og kjøp av tenester frå Helse Vest IKT. I tillegg er det negative avvik på kostnadssida som må sjåast i samanheng med positive budsjettavvik på inntektssida. 6.4 Prognose og risiko Rekneskapen etter november er om lag som budsjettert. Prognose for året er også vurdert i tråd med budsjettert resultat. 6.5 Likviditet Figuren under viser budsjettert likviditet samanlikna med prognose for 2015 og utviklinga i 2014. 29.desember 2014 blei kassakreditten auka frå 774 til 1261 mill.(pga nye pensjonsreglar). Per 30. november hadde føretaket ein negativ likviditet på om lag 760 mill. som er 249 mill. mindre enn gjeldande likviditetsbudsjett. 1.november blir kassakredittramma redusert til 1092 på grunn av endra pensjonskostnadar. Figur 21. Likviditetsbudsjett og likviditetsutvikling 2015 Side 20