Rapport frå verksemda mars 2016

Transkript

1 Rapport frå verksemda mars 2016

2 Administrerande direktør si vurdering: Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt i mars, og om lag som planlagt etter første kvartal. Ø-hjelp døgnopphald har vore høgare enn planlagt og elektive døgnopphald har vore lågare enn planlagt. Ein ser også vriding frå dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Innan psykisk helsevern for vaksne er tal opphaldsdøgn som planlagt medan dagbehandling og tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt både i mars isolert og etter første kvartal. I psykisk helsevern for barn og unge er døgnbehandling og tal utskrivingar høgare enn planlagt, medan tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under dei nasjonale krava for alle område unntatt psykisk helsevern for born og unge. Det blir arbeidd med å nå kravet også på dette område. Den økonomiske utviklinga i mars synte eit negativt budsjettavvik på om lag kr. 4 mill. Dette er i hovudsak knytt til noko høgare kostnad enn budsjettert spreidd på fleire kostnadskonti. Ein ser ikkje noko urovekkande i resultatet denne månaden, men det er viktig å ha tett oppfølging på område og på einingar som syner negativ økonomisk utvikling. Etter 1.kvartal syner rekneskapen om lag budsjettbalanse. Inntektene er marginalt lågare enn budsjettert og kostnadssida er om lag som budsjettert. For året totalt sett er det venta ein reduksjon i inntekt knytt til delar av laboratorieverksemda på nærare kr. 40 mill samanlikna med det budsjetterte. Det blir arbeidd med ulike tiltak for å ta dette inn på andre område. Det blir vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett. Årsprognose er difor som budsjettert. Side 1

3 INNHALD 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Utnytting av kapasitet Mottaksklinikken Sengekapasitet Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Epikrisetid Trygg kirurgi Trygg pleie Bemanning og HMS Bemanning Sjukefråvere Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat Økonomisk resultat hittil i år Prognose og risiko Likviditet Investering Side 2

4 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for pasientane som fekk starta helsehjelpa i mars, er lågare enn i fjor i mars og har hatt ei positiv utvikling sett for alle fagområde samla. Når det gjeld dei ulike fagområda, er dei fleste innanfor det regionale kravet frå Helse Vest til gjennomsnittleg ventetid. Unntaket er psykisk helsevern for barn og unge der ventetida er noe lenger enn kravet. Utviklinga siste året for fagområda er vist i figuren under Dagar venta Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Krav somatikk Krav psyk voksne Krav psyk barn. Rusmed 10 0 mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Krav i Helse Vest til ventetider for avvikla (behandla) pasientar - Somatikk: 65 dagar - Psykisk helsevern vaksne: 45 dagar - Psyk. helsev. barn og unge, Rusmedisin: 40 dagar Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Når det gjeld pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved månadsslutt, er ventetidene lågare i mars samanlikna med i fjor for somatisk fagområde. For psykisk helsevern og for rusmedisin er ventetida på same nivå som i fjor på same tid. Utviklinga ved månadsslutt det siste året er vist i figur 2. Kvart fagområde vert nærare omtala nedanfor. Side 3

5 90 Dagar venta Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Figur 2. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for nye tilviste pasientar som fortsatt ventar på start helsehjelp. Alle fagområde Somatisk fagområde Etter endring i Pasient- og brukerrettighetsloven med verknad frå , skal alle nytilviste pasientar få rett til prioritert helsehjelp. Pasientar vurdert før denne datoen, og som allereie stod på venteliste utan rett til prioritert helsehjelp, vil behalde denne statusen også vidare. Ventetidene deira vert monitorert separat. I figur 3 ser ein at ventetida for denne gruppa stig jamt. Denne utviklinga er om lag som venta etter endringa i lova. Denne kategorien pasientar vil ha aukande innslag av pasientar der hastegraden er lågare, ettersom dei som hastar mest vil få starta helsehjelp. Ventande utan rett til prioritert helsehjelp utgjer no seks prosent av alle pasientane som ventar. Dagar Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 3. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for somatiske pasientar som ventar ved månadsslutt. Side 4

6 Utvikling i tal pasientar som ventar ved månadsslutt, er differansen av nye tilviste til venteliste for start helsehjelp og avvikling frå venteliste. Dette er vist i figur 4. Figuren viser litt høgare tal enn i figur 3 då den viser tal for heile porteføljen av ventande pasientar, det vil seie at også dei pasientane som har fått utsett start på behandling, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista i figur 3, er med i talet. Pasientar som ventar ved utgangen av mars er noko redusert i høve til i fjor på same tid. Dette tyder totalt på ein god gjennomstraum. I 2016 er det teke unna fleire pasientar frå venteliste enn det var nye tilviste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 4. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde Psykisk helsevern vaksne Ventetidstviklinga innanfor vaksenpsykiatrien viser jamn tendens med sesongvariasjon. Alle pasientane på ventelista har no fått rett til prioritert helsehjelp. Det er vist i figuren nedanfor Dagar Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 5. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Psykisk helsevern for vaksne. Side 5

7 Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av mars, er noko lågare enn i fjor på same tid. Det er vist i figuren under. I mars er det tatt unna litt færre pasientar enn det var nye tilviste til venteliste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 6. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Ventetida for dei som ventar ved månadsslutt viser sesongvariasjon, og er om lag på nivå med i fjor på same tid. Alle ventande pasientar har rett til prioritert helsehjelp. Det var også situasjonen gjennom heile fjoråret Dagar Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 7. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av mars er noko høgare enn i fjor på same tid. Det skuldast blant anna at det er tatt unna færre pasientar enn det var nye tilviste i februar og mars. Utviklinga viser Side 6

8 og at straumen av nye tilviste var relativt større i november og desember, enn dei som har fått starta helsehjelpa. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 8. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ventetida for dei som ventar ved utgangen av månadane er jamt låg, og viser god tendens. Alle pasientane som ventar i mars har fått rett til prioritert helsehjelp Dagar Pasientar 0 0 Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 9. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. Side 7

9 Tal pasientar som ventar ved utgangen av mars er litt høgare enn i fjor på same tid. Det er i mars god gjennomstraum ved at det er tatt i behandling fleire pasientar enn nye tilviste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste Inn samla Gjennomført samla Figur 10. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 11. Dette gjeld alle fagområde. Utviklinga syner ein nokså jamn trend med fristbrot siste året. Når det gjeld pasientar som framleis ventar ved månadsslutt, er det flat tendens, med variasjon og mellombels auke i sommarsesongen. Det høge talet for siste månad er venta å bli redusert når etterregistrering i det pasientadministrative systemet er ferdig. Dei fleste fristbrota finn ein ved einingane som er vist i tabell 1 under. Desse utgjer tre fjerdedelar av fristbrota for ventande pasientar ved Haukeland universitetssjukehus i mars. I nivå 2 leiarmøta vert fristbrot diskutert og klinikkane som har flest fristbrot må gjere greie for dette. Figuren syner også tal fristbrot for pasientar som har fått starta helsehjelpa (behandla). Utviklinga månadleg for desse siste år syner om lag det same biletet som for dei ventande HELSE BERGEN HF mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar 2015-MAR 2015-APR 2015-MAI 2015-JUN 2015-JUL 2015-AUG 2015-SEP 2015-OKT 2015-NOV 2015-DES 2016-JAN 2016-FEB 2016-MAR Behandla 53 Prognose 49 behandla 50 Ventende Figur 11. Utvikling i brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. Oversikt for einingane med flest fristbrot blant pasientar som ventar ved utgangen av mars er vist i tabell 1 nedanfor. Nærare undersøking viser at registreringsfeil er grunn til nokre av fristbrota. Til dømes viser tabell 1 at Brystdiagnostisk senter har 14 fristbrot, men 9 av disse var feilføringar. Tilbakemelding er gjeve for at registreringsfeil kan bli retta. Side 8

10 Tabell 1. Einingane med flest brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som ventar ved utgangen av mars. Eining Tal fristbrot Endokrinologisk seksjon 15 Brystdiagnostisk senter 14 Hjerteavdelingen 10 Plastikkirurgisk seksjon 6 Fødeseksjonen 4 Gastroenterologisk seksjon 4 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Mottaksklinikken Som grafen syner, så er talet på pasientar i akuttmottak jamt høgt. Mars 2016 har det høgaste tal på pasientar per dag, samanlikna med månadane eitt år attende i tid. Figur 12: Pasientflyt i Akuttmottak tal pasientar per dag Gjennomsnittleg opphaldstid per pasient i akuttmottak Opphaldstida i akuttmottak auka noko i mars 2016.Tal for november og desember 2015 er ikkje tilgjengeleg. Dette grunna pilotering av Meona (ny elektronisk kurve) i akuttmottak i desse månadene. Side 9

11 Figur 13. Gjennomsnittleg opphaldstid i minutt per pasient i Akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figuren under. Beleggsprosenten innanfor somatisk sektor har vore særs høg dei tre siste månadene. Det skuldast mellom anna ein auke i talet på ø-hjelp innleggingar dei siste månadene, og at ein del klinikkar har hatt reduksjon i sengetalet som følgje av etablering av dei kommunale ø-hjelp sengene. Det høge sengebelegget gjev seg óg utslag i talet på korridorpasientar, men fylgjer ikkje kvarandre fullt ut. Av klinikkane i somatisk sektor er det Kreftavdelinga, Hjarteavdelinga og Augeavdelinga som har høgast belegg. Beleggsprosent mandag - fredag kl.11 Somatikk PHV Rusmedisin PBU Figur 14. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med. Side 10

12 Tabell 2. Beleggsprosent, måndag til fredag kl.11, etter sektor for pasientbehandling. Sektor mar 2015 mar 2016 Somatikk 97 % 99 % Psykisk helsevern voksne 85 % 83 % Rusmedisin 73 % 69 % Psykisk helsevern Barn og unge 80% 91 % Korridorpasientar Tal korridorpasientar i mars er lågare enn i februar, og syner ein reduksjon dei tre første månadane dette året. Einingane med flest korridorpasientar denne månaden er Hjarteavdelinga, Medisinsk avdeling og Nevroklinikken. Tabell 3. Pasientar på korridor etter avdeling. Mars Korridor Eining Tal % Avdeling for kreftbehandling 4 0,3 % Barneklinikken 0 0,0 % Hjarteavdelinga 81 3,4 % Kirurgisk klinikk 43 1,2 % Klinikk for hovud/hals 4 0,4 % Lungeavdelinga 21 1,6 % Medisinsk avdeling 76 2,6 % Nevroklinikken 60 3,1 % Ortopedisk klinikk 44 1,8 % Voss Sjukehus 50 2,6 % Øyeavdelingen 6 3,2 % Psykiatrisk divisjon 3 0,1 % Sum Helse Bergen 389 1,5 % Utviklinga månadleg i tal korridorpasientar per døgn for somatisk sektor er vist i figur 15. Figur 15. Utvikling i pasientar på korridor, somatisk sektor Side 11

13 Innan psykisk helsevern er utviklinga i talet på korridorpasientar vist i figur 16. Einingane Psykiatrisk akuttmottak, Avdeling for stemningslidingar og Avdeling for psykoselidingar inngår i tala. I mars vart det nytta 3 korridordøgn, alle i Avdeling for psykoselidingar. Bruken av korridorplass er knytt til høg beleggsprosent. I mars var beleggsprosenten 105 % ved Avdeling for psykoselidingar, på nivå med forrige månad. Det er kontinuerlig fokus på å halde belegget nede, ved å fordele dei mest krevjande pasientane rundt i klinikken på mest formålstenleg måte. Figur 16. Utvikling i pasientar på korridor, akuttpsykiatri 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Aktivitet målt i opphald Målt i avdelingsopphald (døgn og dagopphald) er aktiviteten til og med mars lågare enn på same tid i fjor. Dette skuldast at påska i år var i mars, medan i fjor var påska i april. Den polikliniske aktiviteten er om lag som på same tid i fjor, dette til tross for at ein god del elektive døgnopphald og dagopphald i 2016 blir registrert som poliklinisk aktivitet grunna innstramming av registreringspraksis frå Helsedirektoratet. At omlegginga ikkje blir meir synleg i tala, kjem av at Kveldspoliklinikken på Barneklinikken er lagt ned frå og med Tabell 4. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald Mars 2015 Mars 2016 Plan Mars 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. Mars 2015 Hittil per 31. Mars 2016 Plan per 31. Mars 2016 Endring vs. plan DRG-poeng Døgnopphald elektive Døgnopphald ø-hjelp Dagopphald elektive Dagopphald ø-hjelp Polikliniske konsultasjonar Dagkirurgi (inngår i tala over) Samla sett er aktiviteten i Helse Bergen ved utgangen av mars om lag som planlagt, men noko lågare enn på same tid i fjor. Side 12

14 Figur 17 syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 17. Døgnopphald pr. månad 2015 og 2016 og budsjett Registrert aktivitet Aktivitet målt i DRG-poeng Hittil i år er aktiviteten målt i DRG-poeng om lag som budsjettert. Dagopphald har og færre DRGpoeng enn planlagt, som skuldast endring i registreringspraksis frå dagopphald til poliklinisk kontakt. Poliklinikk syner høgare tal DRG-poeng enn planlagt, men ikkje i same målestokk som lågare tal DRG-poeng for dagopphald. Dette skuldast at polikliniske kontaktar har ein lågare ISF-indeks enn dagopphald. Noko av inntektsbortfallet ved endra registreringspraksis frå dagopphald til poliklinisk kontakt, vert kompensert ved auka eigenandel på poliklinikkane. For døgnopphald er indeksen ved utgangen av mars den same som ved utgangen av mars i fjor. DRGindeksen går vanlegvis opp når alle opphald er ferdig koda (per 1. tertial). Tal DRG-poeng isolert i mars er høgare enn budsjettert. Figur 18 syner utviklinga i DRG-poeng per månad , splitta på døgn og dagopphald/ poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for Side 13

15 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2016 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 18. Aktivitet i 2015 og 2016 målt i DRG-poeng, og budsjett Alt gruppert med grupperar. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 5. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per mars 2016 Mar 2015 Mar 2016 Plan mar 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mar 2015 Hittil per 31. mar 2016 Plan per 31. mar 2016 Innan psykisk helsevern for vaksne var tal utskrivingar frå døgnbehandling høgare enn planlagt per mars, og høgare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdøgn er om lag som planlagt, og litt lågare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdagar dagbehandling er lågare enn plan. Noko av grunnen er skifte frå dagbehandeling til poliklinisk behandling ved Bjørgvin DPS og ved Øyane DPS. Talet på polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er lågare enn planlagt per mars, og lågare enn i fjor på same tid. Innan psykisk helsevern for barn og unge var talet på utskrivingar per mars noko over plan, og om lag som i fjor på same tid. Talet på opphaldsdøgn var høgare enn plan, og 3 høgare enn i fjor. Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld opphaldsdagar dagbehandling, men det er likevel registrert noko behandling per mars. Polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er lågare enn planlagt, og om lag likt med i fjor. Endring vs. plan Vaksenpsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Barne- og ungdomspsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar Side 14

16 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 6. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per mars 2016 Mar 2015 Mar 2016 Plan mar 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mar 2015 Hittil per 31. mar 2016 Plan per 31. mar 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar Talet på utskrivingar var høgare enn planlagt hittil per mars, og om lag som i fjor. Talet på opphaldsdøgn var både lågare enn planlagt og lågare enn i fjor på same tid. Noko av grunnen er lågt belegg ved Tertnes, og ved Floen der kapasitet for døgnopphald vert bygd opp etter omstilling som var ferdig i september i Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld opphaldsdagar med dagbehandling. Talet på polikliniske konsultasjonar som gjev refusjon er vesentleg lågare enn planlagt. Det er venta, knytt til manglande registrering av aktivitet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er betydeleg fleire konsultasjonar enn i fjor per mars. Det er arbeidd for å auke poliklinisk aktivitet i LAR, generell poliklinikk og ved etablering av ambulante tenester. 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Epikrisetid Del epikriser sendt innan sju dagar for pasientar utskrive frå døgnopphald, er i mars 2016 det lågaste for dei siste 13 månadane, for både somatikk og psykisk helsevern vaksne. Det nasjonale målet er at alle epikrisene skal vere sende ut innan sju dagar frå utskriving. Figur 19 syner utviklinga i epikrisetid siste 13 månader. Figur 19. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving Side 15

17 Tabell 7. Del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving, per avdeling. Mars Eining Andel sendt <=7 dagar Avdeling for kreftbehandling 77,0 % Barneklinikken 96,5 % Hjarteavdelinga 87,5 % Hudavdelinga 89,7 % Kirurgisk klinikk 74,3 % Klinikk for hovud/hals 92,7 % Kvinneklinikken 64,5 % Lungeavdelinga 99,2 % Medisinsk avdeling 86,3 % Mottaksklinikken 43,1 % Nevroklinikken 80,2 % Ortopedisk klinikk 86,3 % Rehabiliteringsklinikken 100,0 % Revmatologisk Avdeling 96,6 % Voss Sjukehus 85,7 % Augeavdelinga 85,7 % Psykisk helsevern, vaksne 80,1 % Rusmedisin 81,0 % Samla 82,4 % 4.2 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen. Gjennomføring av sjekklista vert dokumentert i Orbit og grad av gjennomføring vert monitorert via Styringsportalen. Målet er ikkje nådd, men utviklinga viser tydeleg betring. Ein ser at det er tendens til at registrert bruk av sjekklista går ned i veker med låg aktivitet. Figur 20. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. Forklaring til kurvene: Side 16

18 Blå søyle: alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista Raud søyle: aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista Punktlinje: prosent registrert bruk av sjekklista Figur under syner prosent inngrep der sjekkliste er brukt, etter eining. Hjerteavdelingen Kirurgisk klinikk Nevroklinikken Voss sjukehus Klinikk for hode-hals Kvinneklinikken Ortopedisk klinikk Øyeavdelingen Helse Bergen totalt Veke 11, % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 21. Prosent inngrep der sjekkliste for Trygg kirurgi er brukt. Alle hastegradar. Fordelt mellom einingane. Det pågår eit arbeid med å sortere ut operasjonskoder/prosedyrar i rapporten der sjekklista ikkje kan brukast. Dette gjev spesielt negativt utslag for Hjerteavdelinga (invasiv kirurgi), medan Thorax-kirurgi har 100% registrert bruk av sjekklista. Figur 22 viser ein auke for alle avdelingar samla, for alle tre sjekkpunkta. Figur 22. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og Alle hastegradar Side 17

19 4.1 Trygg pleie Tiltakspakken Trygg pleie i Program for pasienttryggleik i Helse Vest registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innan innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Pr skulle Trygg pleie ha blitt implementert i alle aktuelle einingar i Helse Bergen. Dette arbeidet legg ein stor vekt på å få i god drift. Utviklinga er vist i figur 23 innan dei tre områda. Kurvene viser klar auke på alle tre innsatsområda. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere i det pasientadministrative systemet (DIPS), medan opplæring i korrekt registrering fortsatt går føre seg for nokre. Medisinsk avdeling, Kirurgisk avdeling og Kvinneklinikken er i gang med å implementere, men har fortatt låg måloppnåing og det er derfor venta ei positiv utvikling i nær framtid. Nedanfor viser utvikling i dei ulike innsatsområde innan Trygg pleie: Side 18

20 Figur 23. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Fall, ernæring, trykksår. Forklaring til kurvene: Blå søyle: Alle pasientar som skal screenast. For «Fall» alle innlagte pasientar som er over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår» alle innlagte pasientar over 18 år Raud søyle: aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle: pasientar som er screena og som ein meiner å være i risikosone Punktlinje: prosent screena Side 19

21 5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning Tilsette og månadsverk Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Dette tyder at leiinga nyttar høvet ved både organisatoriske endringar og naturlege endringar i «arbeidsstokken» til å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar. Tilsette i deltidsstillingar har tilbod om full stilling i føretaket gjennom Bemanningssenteret. Figur 24. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd Faste og mellombelse stillingar Tal mellombelse stillingar er fallande i føretaket samanlikna med tidlegare år og talet på faste stillingar aukande. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Etter endring i overeinskomst med Den norske legeforening, ventar ein å sjå ein auke i fast tilsette legar i spesialisering i åra framover. Tala frå juni 2015 syner at føretaket no tilsett nye legar i spesialisering i faste og ikkje mellombelse stillingar. Figur 25. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Side 20

22 Mellombelse stillingar som del av totalt tal på stillingar i føretaket, viser tydeleg korleis bruk av mellombelse stillingar i føretaket er redusert frå Leiarane brukar nasjonalt rammeverk og føretaket sine eigne særavtalar om arbeidstid i planlegging av arbeidstid gjennom året, noko som opnar for å auka stillingsstorleikar og redusere bruk av mellombelse tilsettingar gjennom året. Rammeavtale for årsarbeidsplanar vart etablert i 2012, og føretaket sin metodikk for bemanningsplanlegging er utvikla til støtte for leiarar i føretaket. I sommarmånadane tilset ein sommarvikarar, noko som gjev ein auke i mellombelse stillingar i juniaugust kvart år frå Figur 26. Del mellombelse stillingar Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala er basert på faktisk utbetaling, slik at tala kan bli endra litt over tid grunna forseinka registrering og godkjenning. Overtid aukar svakt frå Dette er ei venta utvikling når tal tilsette aukar og tilsette i same periode aukar stillingsstorleiken. Figur 27. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. Side 21

23 5.1.4 Del meirarbeids- og overtidstimar Helse Bergen har hatt ein jamn reduksjon i meirarbeid som del av totaltalt arbeidde timar kvart år sidan Grafen under viser utviklinga dei siste fem åra. Føretaket har sidan 2010 meir enn halvert del meirarbeid. Del overtidstimar er nokså konstant. Ein svak auke i talet på tilsette saman med ein svak auke i overtidstimar gjev ein relativt stabil del i bruk av overtid. Utviklinga vert knytt til betre planlegging av arbeidstid og gjev medarbeidarane i føretaket ei meir føreseieleg arbeidstid. Figur 28. Overtid og meirarbeid som prosent av totalt arbeida timer pr år Total stillingsprosent Grafen under syner endring i gjennomsnittleg stillingsprosent for fast tilsette og andelen deltid, med måltalet om 20 % reduksjon i 2011 som den horisontale lina. Dersom ein tek omsyn til deltidstilsette som samtidig tek i mot ytingar frå KLP (uførpensjon, alderspensjon etc) og tilsette med delte stillingsforhold med universitet eller høgskule, vil tala bli ytterlegare betra. Figur 29. Utvikling av andel deltid og total stillingsprosent frå januar 2011 Side 22

24 5.1.6 Kostnadsfordeling Variable lønskostnadar i 1. kvartal er redusert sidan Denne reduksjonen er spesielt tydeleg frå Sidan bruk av meirarbeid er redusert, har overtid auka i prosent av totale lønskostnader over heile perioden. Figur 30. Del variable lønskostnader av totale lønskostnadar for 1. kvartal 2008 til Timefordeling Så langt i 2016 har føretaket brukt svært lite innleige av arbeidskraft. Føretaket sitt bemanningssenter leverer vikartenester som føretaket treng i drifta av sjukehuset. Figur 31. Fordeling av timar utbetalt hittil i 2016 Side 23

25 5.2 Sjukefråvere Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd i Helse Bergen. Grafen har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad, målt frå Personalrådgjevar og HMS-rådgjevar yt bistand og følgjer opp avvik på 2-nivå einingar med auka sjukefråvere. Figur 32. Totalt sjukefråvær dei siste 13 mnd Legemeldt og egenmeldt sjukefråvere Figur under syner korleis legemeldt sjukefråvere har ein tydeleg langsiktig nedgåande trend frå januar Eigenmeldt sjukefråvere har ein aukande trend. Dette er i tråd med intensjonen i IA-avtalen, der det mellom anna er eit mål at arbeidsgjevar skal ta ansvar for ein større del av sjukefråveret. Figur 33. Eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær i prosent frå 2008 Side 24

26 5.2.3 Fråværsdagsverk Figuren under syner sjukefråværet målt i faktiske, tapte dagsverk og i brutto månadsverk. Endringane i tapte dagsverk må sjåast i samanheng med auken i tal arbeidde timar. Figur 34. Tapte dagsverk grunna sjukefråvere dei siste sju åra Side 25

27 6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 8. Økonomisk resultat mars Tal i mill. kroner. Rekneskap mars 2015 Rekneskap mars 2016 Budsjett mars Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 253,0 243,9 233,5 10,4 713,3 732,0 724,3 7,8 Gjestepasientinntekt 31,1 12,8 23,4-10,5 74,8 46,9 70,0-23,1 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 46,9 44,1 46,3-2,2 141,5 142,8 148,3-5,5 Anna pasientinntekt 3,9 3,5 3,3 0,2 10,7 11,1 8,8 2,3 Ramme, tilskot, refusjonar 582,7 640,1 634,8 5, , , ,7 22,0 Sals-, leie- og anna inntekt 16,5 18,3 22,4-4,0 49,7 62,0 70,6-8,6 Sum driftsinntekter 934,1 962,8 963,6-0, , , ,6-5,1 Varekostnad medikament -108,6-111,4-108,0-3,4-314,7-338,1-328,2-9,9 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,5-9,0-8,4-0,5-24,3-27,6-25,3-2,3 Lønnskostnad -630,9-666,4-675,6 9, , , ,2 11,1 Innleie av helsepersonell -1,1-0,8-1,0 0,2-4,9-3,3-2,9-0,4 Kjøp av helsetenester -31,8-27,7-25,0-2,7-71,0-72,1-74,2 2,1 Kost utstyr -15,3-8,0-11,9 3,9-39,6-39,1-35,3-3,8 Kost lokaler -25,6-30,7-24,6-6,1-78,4-81,5-74,1-7,5 Avskrivingskostnad -36,4-37,9-37,5-0,4-108,6-111,1-112,6 1,5 Annan driftskostnad -51,9-69,9-64,8-5,1-167,9-180,9-190,0 9,1 Sum driftskostnader -911,2-961,8-956,8-5, , , ,7-0,1 Driftsresultat 23,0 1,1 6,8-5,8 46,2 25,6 30,9-5,2 Netto finansresultat -1,0 0,2-1,5 1,7-4,9-1,9-5,0 3,1 Resultat 22,0 1,2 5,3-4,1 41,3 23,7 25,9-2,1 6.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat mars Rekneskapen for mars viser eit positivt resultat, men noko lågare enn budsjettert. Driftsinntektene i mars er i balanse. Når det gjeld aktivitetsavhengig inntekt er det eit positivt avvik i mars då aktiviteten har vore høgare enn planlagt. Det negative avviket i gjestepasientinntekter er dels knytt til lågare gjestepasientinntekt frå somatisk aktivitet enn budsjettert, samt eit negativt avvik knytt til fylkesdel lab/rtg som følgje av ei omlegging av satsane. Ramme, tilskot og refusjonar har eit positivt avvik. Dette er knytt til forsking som det ikkje er budsjettert for, samt inntektsføring av sysselsettingsmidlar. Avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane syner eit marginalt negativt budsjettavvik i mars. Avviket denne månaden er i stor grad knytt til kost lokalar og annan driftskostnad. Negativt avvik i kost lokalar vert delvis motsvara av positivt inntektsavvik i tilskot (sysselsettingsmidlar). Negativt avvik under annan driftskostnad gjeld i all hovudsak IKT kostnadar og må sjåast opp mot positivt avvik i kost utstyr. Negativt avvik i varekostnad medikament er i stor grad knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp. Kostnadar knytt til løn og innleige er under kontroll med eit positivt budsjettavvik i mars. Negativt avvik i kjøp av helsetenester er knytt til Fritt behandlingsvalg. Denne kostnaden vil bli følgd særskilt opp vidare. Negativt budsjettavvik på kostnadssida må også sjåast opp mot positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot. Side 26

28 6.3 Økonomisk resultat hittil i år Rekneskapen etter tre månader viser eit marginalt negativt budsjettavvik. Sum driftsinntekt er lågare enn budsjettert, medan sum driftskostnad er om lag som budsjettert. Det negative budsjettavvik i driftsinntekter er i all hovudsak knytt til noko lågare gjestepasientaktivitet hittil i år enn budsjettert. I tillegg vart takstsystemet for fylkesdelar lab/rtg lagt om frå årsskiftet og dette genererer eit negativt avvik på om lag kr 10,1 mill hittil i år. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, dette avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er i balanse hittil i år. Avviket på varekostnad medikament er knytt til andre medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Avviket vert knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. Lønskostnad og ekstern innleie viser eit positivt budsjettavvik per mars. Negativt avvik kost utstyr må sjåast i samanheng med positivt avvik annan driftskostnad, medan negativt avvik i kost lokalar må delvist sjåast i samanheng med positivt avvik i Ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Avviket på dei andre postane kan i stor grad bli sett i samanheng med periodiseringsmessige forhold. 6.4 Prognose og risiko Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2016 er det vidareført eit høgt aktivitetsnivå. Innan somatikk vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Dersom aktivitetsplanen ikkje vert oppfylt kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Per mars er aktiviteten noko høgare enn planlagt. Lønskostnad Kostnader til løn og innleige er noko betre enn budsjettert. Lønsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er risikoen på lønnsområdet både knytt til lønsoppgjeret og til eventuell generell auke i lønnskostnaden gjennom året. Varekostnad Varekostnad medikament viser eit negativt budsjettavvik hittil i år. Dette er delvis knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, og varekjøp som vert motsvara av høgare tilskot enn budsjettert. Erfaringane frå dei siste åra er at varekostnaden har hatt negativt budsjettavvik. Dette vil bli følgd tett opp mot einingane og med omsyn til innkjøp. Medikamentbudsjettet har vore stramt i fleire år, og fleire einingar melder om eit aukande negativt budsjettavvik på denne posten. Prognose Rekneskapen til Helse Bergen er i balanse per mars, med eit marginalt negativt avvik. Det vil framleis vere tett oppfølging av resultat per eining. Eventuelle tiltak for å nå budsjettbalanse vil fortløpande bli vurderte. Prognose for året er sett i tråd med budsjettert resultat. Side 27

29 6.5 Likviditet I desember 2015 vart kassakreditten redusert frå kr. 923,8 mill til kr. 719,8 mill på grunn av lågare pensjonspremie/kostnad. Tilgjengeleg driftskreditt blir ytterlegare redusert med kr. 298 mill frå og kr. 298 mill frå Ved utgangen av mars hadde føretaket negativ likviditet på om lag kr. 264 mill. 6.6 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringa knytt til BUS 2 vert høgare enn planlagt i Det er også ein risiko for at investeringskostnaden for BUS 1og Mottaksklinikken vil bli noko høgare enn budsjettert i Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden. Det negative avviket knytt til BUS 2 vert jamna ut ved lågare investeringar knytt til medisintekniske utstyr. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. Tabell 9 Investeringar 2016 Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr mars Prognose 2016 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Marie Joys hus Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulanser KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler Diverse annet Sum Annet SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler Side 28

30 Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 9 Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr mars 2016 Investeringer Bygg: Prognose Avvik Avsluttes Tid Kost 1.1 Kommentarer Tidsestimatet er innflytting november BUS nov.16 Grønn 16. BUS Grønn Grønn Som planlagt, tid er usikker med så lang horisont. Marie Joys' hus Vår 2016 Grønn Grønn Igangsatt ferdigbefaringer pr medio april. Alt IKT utstyr leveres nytt, noe som gir ca tre mill i merkostnad, men gir besparelse på BUS 1 da det flyttes med. Mottaksklinikk Mai 2016 Grønn Kostnadsbildet er utfordrende. 2 mnd forsinket i hht plan. Teknisk infrastruktur Årlig Grønn Grønn I hht plan Medisinsk teknisk utstyr Årlig Grønn Grønn I hht plan Akseptabelt, tiltak ikke nødvendig Akseptabelt. Tiltak nødvendig, kommenteres. Tiltak nødvendig/påkrevd. Kommenteres. Risikoanalyse Status byggeprosjekt Side 29