Vern mot akutt forurensning 1
Kystverkets beredskapsvakt er tilgjengelig hele døgnet, hele året 2
Kystverket er en statlig etat under Samferdselsdepartementet med hovedansvar for å trygge og utvikle kysten for alle. Kystverket skal bidra til sikker ferdsel, god fremkommelighet og en god nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Kystverket ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning hele døgnet, hele året. Kystverkets beredskapsorganisasjon har som oppgave å forebygge og identifisere akutt forurensning, og påse at ansvarlig forurenser iverksetter nødvendige tiltak når akutt forurensning inntreffer. Dersom ansvarlig forurenser ikke klarer å gjennomføre nødvendige tiltak, kan Kystverket aksjonere på vegne av skadevolder. Forebyggende tiltak Tiltak for å hindre at uhell skjer, er en viktig grunnpilar i norsk oljevernberedskap. Mange av de forebyggende tiltakene rettet mot skipstrafikken, følges opp av andre enheter i Kystverket. Viktige forebyggende tiltak: Kystverkets kontinuerlige beredskapsvakt Utvidet territorialgrense til 12 nautiske mil (Fra 2004) Koordinert overvåkning av skipstrafikken gjennom Kystverkets sjøtrafikksentraler Oppbygging bruk drift av AIS (Automatic Identification System) for fartøyer med farlig last Nasjonal slepebåtberedskap Påbudte farleder samt anbefalt seilingsled ca. 30 nautiske mil utenfor Troms og Finnmark og Vestlandet Koordinert fly- og satellittovervåkning i kyst- og havområdene Utplassering av utstyr og prosedyrer for nødlossing av havarist Kartlegging og kvalitetssikring av nødhavner Mer om dette på www.kystverket.no 3
Beredskap mot akutt forurensning Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Den norske beredskapen er delt inn i privat og offentlig oljevernberedskap. Videre består den offentlige beredskapen av en kommunal og en statlig del. Kystverket har ansvaret for å samordne disse beredskapsordningene. Det gjøres gjennom å: samordne og øve private, kommunale og statlige beredskapsressurser i et nasjonalt beredskapssystem. videreutvikle statens beredskap gjennom blant annet kurs og øvelser, utvikling av nytt utstyr og nye metoder følge opp omfattende nasjonale og internasjonale avtaler om varsling og bistand samt være en pådriver i internasjonalt arbeid innen fagområdet akutt forurensning påse at ansvarlig forurenser eller kommune aksjonerer i henhold til egen aksjonsplikt stille krav til ansvarlig forurenser ved akutt forurensning investere og vedlikeholde beredskapsressurser tilknyttet statlige depoter og fartøyer med en rolle i beredskapssystemet holde oversikt over skipsvrak og eventuelt iverksette tiltak for å redusere miljørisikoen Sørge for en tilfredsstillende nasjonal slepeberedskap 4
Privat beredskap Det er et overordnet prinsipp i forurensningsloven at en potensiell forurenser skal betale både for å etablere sin egen beredskap og for å iverksette skadebegrensede tiltak ved forurensning fra egen virksomhet. Forurenseren er også økonomisk ansvarlig for å iverksette tiltak og erstatning ved skader på miljø og eiendom. Rundt 70 landbaserte industribedrifter, herunder raffinerier og tankanlegg, har mottatt særskilte beredskapskrav fra Miljødirektoratet og etablert beredskapsplaner. Oljeselskapene på kontinentalsokkelen har egne beredskapskrav som følge av HMS- regelverket for petroleumsvirksomheten. For oljevirksomheten på norsk sokkel ligger beredskapsog aksjonsplikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørselskapene er medlemmer av Norsk Oljevernforening for Operatør-selskap (NOFO) som stiller materiell og teknisk personell til rådighet for selskapene. Alle som har etablert en privat beredskap har også bistandsplikt når stat og kommune aksjonerer. Offentlig beredskap Kommunal beredskap Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt overfor mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser, som ikke dekkes av privat beredskap og der forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere. Ansvaret gjelder også der forurenser er ukjent. Eksempler på dette er: tankbiler som har veltet, utslipp fra nedgravde tanker, eller oljeutslipp fra ukjent kilde i en havn. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 32 interkommunale beredskapsregioner, ledet av interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) som dekker samtlige norske kommuner. Statlig beredskap Staten, ved Kystverket, har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I praksis dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller ukjente kilder. Det vil også si at dersom en kjent og ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. 5
Alle som oppdager akutt forurensning plikter å varsle på nødnummer 110 6
Å varsle om akutt forurensning Alle som oppdager akutt forurensning plikter å varsle på nødnummer 110. Årlig mottar Kystverket ca. 1300 1400 meldinger om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Kystverket har døgnkontinuerlig vakt som tar seg av slike henvendelser kartlegger, vurderer, rådgir, og pålegger eventuelt tiltak for å begrense skade. For fartøyer til havs varsles nærmeste kystradio eller Hovedredningssentral (HRS). Offshorevirksomheten varsler HRS og eller Petroleumstilsynet. I tillegg finnes det andre særskilte ordninger for varsling, blant annet fra fly. Når varsel er mottatt hos 110-sentral, kystradio og andre, viderevarsles Kystverkets beredskapsvakt. Kystverket vil kunne overvåke, stille krav til forurenser, gi råd eller aksjonere, avhengig av hendelsens karakter og omfang. Statlig aksjon mot akutt forurensning Ved melding om et større tilfelle av akutt forurensning vil Kystverkets beredskapsvakt mobilisere beredskapspersonell og utstyr. Ved oljeforurensning, vil mobiliseringen skje i samarbeid med den berørte region/kommune eller forurenser, i henhold til Kystverkets beredskapsplan mot akutt forurensning. Ved kjemikalieulykker vil også andre ressurser kunne bli involvert. Aksjonens faser: VARSLING Situasjonsvurdering og utarbeidelse av aksjonsmål Mobilisering (personell/utstyr) Begrense videre spredning Skjerming og beskyttelse av prioriterte miljøressurser Bekjemping på skadested Opptak av forurensning Grovrensing Finrensing Miljøundersøkelser for kartlegging av skadeomfanget Videre overvåkning av skadeområdet ved behov En aksjon kan vare fra noen dager til flere måneder og involverer et stort antall personer og materiellressurser. Oljevernaksjoner kan være svært ressurskrevende og medføre store utgifter. 7
Hva skal prioriteres når uhellet er ute? Når man aksjonerer mot akutt forurensning velges tiltak som prioriterer 1) liv 2) helse 3) miljø 4) næringsinteresser Etterfulgt av liv og helse, er det miljøet som skal prioriteres under en aksjon. Egenskapene til stoffene som slippes ut avgjør hvordan forurensninger spres i miljøet og hvilke skader det kan påføre eksponerte miljøressurser. Skade virkningene kan variere fra akutt giftvirkning på levende organismer til mer langsiktige virkninger som nedsatt reproduksjon og endringer i arvestoff. Erfaring fra Norge og andre land har vist at akutte oljeutslipp som skjer nær land i de fleste tilfeller vil medføre olje på strendene. Det er derfor viktig med tiltak som hindrer at oljen spres videre med tidevann og strøm. I strandoperasjonen skal de mest miljøvennlige rensemetodene anvendes for å unngå ytterligere skade. 8
Faktorer som påvirker situasjonen og hvordan den løses Hendelsene som forårsaker akutt forurensing er sjelden helt like.hvordan en oljevernaksjon best kan gjennomføres løses, må vurderes fra gang til gang. Selv om Norge er et av landene i verden som er lengst kommet på beredskap mot akutt forurensing, er der likevel begrensninger for hva som er mulig å få til. En oljevernaksjon påvirkes av faktorer som: Utslippsmengde Type forurensning Sårbarheten til miljøet i området Temperatur Lysforhold Topografi Infrastruktur Forurensede områders tilgjengelighet. For utslipp av olje på sjø er også følgende forhold av betydning: Responstid og tilgang på fartøy Sjøtilstand (bl.a. bølgehøyde og strøm) Vindhastighet og retning Strømhastighet og retning Oljens fysiske egenskaper Avstand til utstyrsdepot Tilgang på materiell og personell Tidevannsforhold Avstand til land Under ekstreme klimatiske forhold blir materiell gradvis mindre effektivt Vind og bølger reduserer oljevernets evne til å samle og ta opp oljen fra sjøen. Derfor forventer man å kunne gjennomføre effektiv skadebegrensning på sjø i om lag 60 prosent av årets dager. Erfaringene fra statlige aksjoner viser at det sjelden lar seg gjøre å få opp mer enn 10 15 prosent av oljeutslippet ved oljeverninnsats på sjøen. Resten fordamper, blandes ned i vannmassene, forvitres eller tas opp når den har nådd land. Ulykker med utslipp av andre kjemikalier enn olje, kan være helt annerledes. Mange kjemikalier vil blande seg med vannmassene, mens andre vil flyte på sjøoverflaten. Valg av metode for å begrense skadene på mennesker og miljø vurderes nøye, og valg av tiltak vil kunne variere fra gang til gang. 9
Kystverkets overvåkningsfly patruljerer norskekysten 600-800 timer årlig 10
Ressurser Kystverket har personell med erfaringer både fra nasjonale og internasjonale forurensningsaksjoner. Erfaring og kompetanse er kjernen i beredskapen sammen med tilgang på egne og andres beredskapsressurser. Flyovervåkning Kystverkets overvåkningsfly patruljerer norskekysten 600 800 timer årlig, i samarbeid med Kystvakten og NOFO. Fjernmålingsutstyr i flyet gjør det mulig både å oppdage ulovlige utslipp og beregne forurensningsmengder. Under aksjoner brukes flyovervåkning aktivt for å påvise og kartlegge forurensningens utbredelse, og dermed hvor oljeverninnsatsen bør settes inn. Satellittovervåkning Kystverket benytter seg også av satellittjenester for å kunne oppdage mulig forurensing på sjøen. Dersom satellittene viser tegn til forurensning vil Kystverket kunne sende ut overvåkningsfly eller et fartøy for å få verifisert satellittobservasjonen, og eventuelt iverksette tiltak for å identifisere den ansvarlige for utslippet. Normalt vil denne type observasjoner være ulovlige utslipp. Oppfølging av ulovlige utslipp skjer i samarbeid med blant annet politiet og Sjøfartsdirektoratet. Oljevernutstyr På land: Utstyrsdepot Kystverket har 16 oljeverndepoter langs norskekysten og på Svalbard. Depotene er utstyrt med en depotstyrke på 10 personer og en tilsynsmann. Geografisk plassering av depotene, hvilken type utstyr og mengde som er lagret der, er basert på Kystverkets miljøog beredskapsanalyse i 2011. Beredskapsanalysen angir sannsynlighet for og konsekvenser ved akutt forurensning på de ulike strekningene langs kysten. Til sjøs: Fartøy Kystverket har 6 egne spesialiserte oljevernfartøyer og har utplassert oljevernutstyr på 11 kystvaktfartøy. Mannskapet på disse fartøyene er trent i bruk av utstyret for en eventuell oljevernaksjon. Kystverket har også kontrakt med 35 mindre fartøy tilknyttet depotene. Dette er private båter som skal bistå Kystverket i en oljevernaksjon. Disse båtene har ikke oljevernutstyr ombord, men skal ved en eventuell aksjon benytte seg av utstyret fra oljeverndepotene. Den nasjonale slepeberedskapen består i 2014 av 4 fartøyer som patruljerer hver sine områder langs norskekysten. Dette er private fartøyer som disponeres av Kystverket. Primæroppgaven til slepebåtene, er å hindre båter i å drifte i land. 11
Utstyrsdepoter for oljevernutstyr NOFO-depoter Stavanger Mongstad Kristiansund Træna Hammerfest Kystverkets hoveddepoter Horten Kristiansand Stavanger Bergen Solund Fedje Florø Ålesund Ørland Sandnessjøen Bodø Lødingen Tromsø Hammerfest Vadsø Longyearbyen Kystverkets mellomdepoter Kragerø Flekkefjord Bømlo Kristiansund Rørvik Fedje Narvik Sortland Skjervøy Honningsvåg Båtsfjord Ny Ålesund Store private depoter Statoil Sture Statoil Mongstad Esso Norge Slagentangen 12
Kystvaktens 11 fartøy og Kystverkets 6 egne, er utstyrt med spesialisert oljevernutstyr. 13
Samarbeid Kystverket utveksler jevnlig erfaringer og kunnskap med samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, og har inngått en rekke formelle samarbeidsavtaler, Avtalene forplikter til å yte gjensidig bistand i form av kunnskap og materiell ved behov Nasjonale samarbeidspartnere: Forsvaret, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Sysselmannen på Svalbard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Miljødirektoratet, Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES) ), NOFO og Norsk olje og gass. Det er også inngått særskilte samordningsavtaler med tre store oljeanlegg: Slagentangen, Sture og Mongstad. Kystverket og flere brannvesen samarbeider også med tanke på bistand ved kjemikalieulykker til sjøs gjennom de såkalte RITS- styrkene (Redningsinnsats til sjøs). Internasjonalt samarbeid En aksjon mot akutt forurensning kan være så omfattende at det er behov for internasjonal bistand. Det kan være at andre land ber om norsk bistand eller at Norge anmoder andre land om bistand. Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som bidrar til at anmodninger om bistand kan gjennomføres på en rask måte. Årlige møter og øvelser er en viktig del av det internasjonale arbeidet og Kystverket deltar i en rekke møter for å følge opp disse avtalene. Eksempler på internasjonale avtaler og samarbeidsfora er København-avtalen, Bonn-avtalen, EMSA og EU ERCC European Commission Emergency Response Coordination Centre, Samarbeidet Norge Russland, NORBRIT-avtalen, samarbeid gjennom Arktisk råd, IMO (FNs Internasjonale Maritime Organisasjon) og NORAD. Kystverkets beredskapsavdeling har besøksadresse: Senter for marint miljø og sikkerhet, Moloveien 7, 3187 Horten 14
Varsling av akutt forurensning: Nødnummer 110 Skip varsler via VTS eller Kystradio. Petroleumsvirksomheten varsler gjennom Hovedredningssentralen (HRS) eller Petroleumstilsynet (Ptil). Luftfartøy varsler via lufttrafikktjenesten. Kystradio, HRS/Ptil og lufttrafikktjenesten varsler Kystverket. 33 03 48 00 e-post: vakt@kystverket.no 15
Tlf.: 07847 post@kystverket.no www.facebook.com/kystverket www.twitter.com/kystverket www.kystverket.no 16