MASTITT OG FOREBYGGING

MASTITT OG FOREBYGGING

Når man skal inn med forebyggende tiltak mot mastitt i en buskap, må man begynne søket etter hva som er årsak til at kua får mastitt. Det er ikke bare en faktor som er årsaken, men som regel flere faktorer som fungerer sammen. Melkemaskin -vakuumnivå, -stabilitet -spenegummi -pulsator -nivellering Oppstalling -båsutforming -hygiene -tilstrekkelig ventilasjon -liggeunderlag Fôring -energidekning -selen/vit.e -proteintilskudd Melkingsrutiner -vask -stimulering -påsett/avtak -tomgangsmelking Avl -utmelkingsegenskaper -mastitt -form jur/spener Andre faktorer -klauver -tråte Figur 1 Spørsmål man bør stille seg (i denne rekkefølgen): Hvilke bakterier er årsak til mastittproblemene? Hvor kommer disse bakteriene fra? Hvordan kan dette reservoaret elimineres eller reduseres? Hvor og når kommer bakteriene i kontakt med jur og spener? Hvordan, hvorfor og når kommer bakterier seg inn i spenekanalen? Hvorfor tas ikke bakteriene hånd om av jurets indre forsvar? Kjenner man svaret på disse spørsmålene, i riktig rekkefølge, blir det lettere å forebygge mastitt. Hvor finner vi mastittbakteriene? Mastittbakterier deler vi gjerne inn i smittsomme mastittbakterier og miljøbakterier. De smittsomme bakteriene finner vi i hovedsak i infiserte jur og spener. Dette gjør at det er mulig å kontrollere reservoaret i form av isolasjon eller utrangering av sjuke dyr og andre smitteforebyggende tiltak. Målet er å redusere eller eventuelt fjerne bakterien. De vanligste smittsomme bakteriene er S. aureus og Streptokokker som dysgalactiae og agalactiae. S. aureus har flere reservoar, fører ofte til stabile infeksjoner og dårlig effekt av antibiotika. I tillegg vil periodevis utskillelse føre til at man ikke oppdager alle smittekildene i en besetning på en gang. Det kreves derfor stor grad av systematikk og tid dersom en skal bekjempe S. aureus. Viktigste reservoar for smittsomme mastittbakterier: Infiserte jur/spener, slimhinner, hud Sår på jur/spener Klauvinfeksjoner, hasesår, sår mellom jur og lår etc. Etterbyrdsrester 2

Figur 2 Påpasselighet ved innkjøp av dyr Smittsomme mastittbakterier Tiltak mot smittereservoar Fjerning av puss, flytninger, etterbyrdsrester Utsjalting eller isolering av kronisk infiserte dyr Sintidsbehandling. Behandling i laktasjon Driftsforhold som gir god kukomfort og lite hudslitasje, sår og rifter på spener, jur og kropp Hygieniske tiltak ved sår og rifter på mennesker, dyr, jur og spener Viktigste reservoar for miljømastittbakterier: Avføring Strø Fôr Vann og jord Miljøbakteriene finnes, som navnet tilsier, i miljøet rundt kua. Kontrollen med reservoaret vil i disse tilfellene være å redusere mengden bakterier i dette miljøet eller på spenespissen. De vanligste miljøbakteriene er E. coli og Str. uberis. Miljøbakteriene er ikke spesielt sjukdomsframkallende og trengs i store doser for å gi mastitt. Det er derfor mulig å kontrollere disse ved å holde mengden nede på et akseptabelt nivå, selv om nivået aldri kan bli null. Hygiene, godt renhold og tørre omgivelser er viktige tiltak for å hindre oppblomstring av miljømastittbakterier. Et godt inneklima er viktig for den generelle helsa til kyrne og for å unngå oppblomstring av uønska bakterier. Temperaturen i fjøset bør ligge rundt 10-13 C, gjerne lavere. Dyra tåler godt lavere temperaturer. Et fuktig fjøs er et godt reservoar for bakterier og er verre å holde rent. Fuktigheten bør ikke overstige 80%. En annen type miljøbakterier er koagulase negative stafylokokker (KNS) som normalt har tilholdssted på slimhinner, hår- og hudlag, inklusiv spenehud og spenekanal. Vi mangler i dag sikre og effektive tiltak mot KNS, men faktorer som optimal fôring, god hygiene under melking og god melkingsteknikk er av betydning. Viktigste reservoar for KNS: Slimhinner Hud/hår Figur 2 og 3 viser aktuelle tiltak mot reservoar av mastittbakterier. Det er viktig å huske på at disse tiltakene som oftest ikke vil være tilstrekkelig dersom det ikke på samme tid settes inn tiltak for å redusere smitteoverføringen. 3

Figur 3 Hygienetiltak på fjøset Miljøbakterier. Tiltak som begrenser smittereservoar og smitteoverføring Liggeplass Kvalitet på strø Fôring Beitehygiene Vannkvalitet Melkingshygiene Hvordan kommer bakteriene på spenen? Vi skiller gjerne mellom smitte som overføres under melking og den som overføres mellom melking. Viktigste overføringer er: Melkeorganer Skitne kluter Skitne hender Suging, fluer (sommermastitt) Liggeunderlag Figur 4 Gode melkingsrutiner er viktig. For det første; bruk en klut per ku. Bruker man samme klut på flere kyr er faren stor for at man overfører smitte dersom kua har en infeksjon. Er kua svært skitten bør man bruke flere kluter. Bomullskluter er å anbefale. Etter stimulering skal man melke ut av hver spene for å vurdere utseende på melka. Det er viktig at oppmelkinga foregår med rene hender og i riktig melkingsrekkefølge for å unngå smittespredning. Oppmelking i båsen skal ikke skje. Dette kan være en betydelig kilde for smittespredning. Prøvekopp med en svart plate, hvor man lett oppdager feil ved melka, anbefales. Renholdet av klutene er viktig. Skylling av klutene i vaskevannet fra anlegget er ikke tilstrekkelig, fordi det etter endt vask er lite vaskemiddel igjen i vannet. Det beste er maskinvask i 60 ºC, men ved håndvask er det viktig å bruke svært varmt vann og desinfisere klutene mellom melkingene. Omtegnet etter delaval Smitte kan overføres via melkemaskinen. Den kan overføre mikrober passivt gjennom kontakt mellom spene og spenegummi. For å unngå smitte fra ku til ku er det derfor viktig å ta hensyn til jurhelsestatus med tanke på melkingsrekkefølge. Kviger og kyr med "sunt" jur (lavt celletall) melkes først. Viktigst er det å melke kyr som skal slaktes og kyr med vedvarende høyt celletall (øverst på Helseutskriften), over 500 000, til slutt. 4

Melkemaskinen kan også overføre smitte aktivt gjennom såkalte tilbakeslag (melkedråper som skytes mot spenespissen). Figur 4 viser hva som skjer ved tilbakeslag. Dersom det oppstår et plutselig vakuumfall i organet, for eksempel ved slurping på en spenegummi, vil dette kunne forårsake endring av luftstrømmen i organet over til en annen spenegummi. Melk i organet vil da kunne slynges tilbake mot denne spenen med en voldsom kraft. Dette kan være en innfallsport for mastittbakterier. Mellom melkingene kan overføring skje fra miljøet. Miljøbakteriene utgjør her en konstant smittekilde. Spenen vil være spesielt utsatt når kua ligger. Strøtype, båsunderlag, fuktighet, temperatur og renhold har stor betydning. Miljøbakterier overføres i hovedsak mellom melkingene, men kan også overføres under melking. En viktig årsak er fuktige og skitne spener. God rengjøring og avtørking er måten å redusere dette smittepresset på. Figur 5 viser tiltak man bør sette i verk for å unngå overføring av smittsomme mastittbakterier. Mange av disse tiltakene vil også gi en viss effekt mot KNS. Figur 5 Smittsomme mastittbakterier. Kontrolltiltak mot smitteoverføring Grundig håndvask før melking og etter nedsmitting av hender med mastittmelk Bruk av hansker kan vurderes Rene jurkluter, rent vann og en klut per ku Infiserte dyr melkes til slutt med eget organ eller isoleres fra den friske delen av besetningen 500 50 Celletall Spenedypping Kontroll med fluer og andre mulige vektorer som kan overføre mastittbakterier Hvordan kommer bakteriene inn i juret? For å hindre at mastittbakterier kommer inn i juret, må vi sikre et best mulig ytre forsvar. Smittsomme mastittbakterier har evne til å feste seg i rifter og sår på spenehuden. Derfra er vegen inn i spenekanalen kort. Klarer vi å holde spenehuden mjuk og fri for rifter, reduserer vi dermed risikoen for mastitt. Viktigste invasjonsfaktorer er: Faktorer som skaper store vakuumsvingninger (påsett/avtak, fall på melkeledning, luftinnslipp) Åpen spenekanal etter melking Spenehud med rifter/sår Like etter melking er spenekanalen åpen. Denne perioden forlenges hvis spenen forblir fuktig. Vi anbefaler derfor at man sikrer rask opptørking av spenen og at kua ikke legger seg like etter melking. Dette er særlig viktig med tanke på koliforme bakterier (en type tarmbakterier), hvor båshygiene spiller en viktig rolle. Lekkasje utenom melkingene øker faren for invasjon. Lekkasje fører til at det er en sammehengende melkesøyle i spenekanalen og gir mikroorganismene lettere passasje oppover spenekanalen. Ødem (tråte/stolme) kan være et problem på nykalva kyr/kviger. Et jur med tråte må behandles varsomt. Dette vevet er skjørt og har lett for å få småblødninger, noe som i sin tur vil gi lettere adgang for 5

bakterier. Ved melking av tråtejur må man bruke ekstra god tid på stimulering og passe på å ikke tømme juret de første melkingene. Tomgangsmelking øker den fysiske belastningen på spenen. Spenen blir strekt ekstra, og slimhinnene gnisser mot hverandre når det ikke er mer melk i spenen. Dette kan gi sår i slimhinnene i spenen og juret, og øker risikoen for at bakterier får etablert seg. Figur 5 Ved skeivmelka jur kan det være vanskelig å unngå tomgangsmelking på noen spener. Propping kan være aktuelt i visse tilfeller, men må ikke overdrives! Pass spesielt på å unngå luftinnslipp. For ved tomgangsmelking øker også sjansen for plutselige luftinnslipp ved at spenegummien slipper taket i spenen. Dette er den viktigste årsaken til tilbakeslagspartikler mot spenen (se neste avsnitt). Ustabilt vakuum under spenespiss kan være en betydelig faktor med tanke på invasjon, da det vil kunne føre til tilbakeslag mot spenen (se figur 4). For å unngå dette må melkemaskinen være i teknisk bra stand, men mye gjøres med god melketeknikk. Luftinnslipp ved påsett er her en viktig faktor. Det koster ingenting å justere dette, men det krever en endring av melkingsteknikk. Propp i melkeledning Figur 6 Det samme kan sies om ventilering etter avtak for sending av melk. Også dette fører til uønska vakuumfall på anlegget. Argumentet mange har for å sende luft, er å unngå melkesøl i båsen. Dette kan unngås ved rett avtak. For lite fall på melkeledningen (eller for liten diameter) kan føre til dannelse av melkepropper og uregelmessig vakuum. Dette fører til økt risiko for vakuumfall i organet, som igjen øker sjansen for tilbakeslagspartikler mot spenen. Strømningsretningen av melka kan også endres en periode, noe som kan ha betydning for smittespredning. Hvilket fall man bør ha er avhengig av innvendig diameter på melkeledningen og antall organ i bruk. Viktigste faktorer for etablering: Kuas immunforsvar Hyppig utmelking dersom bakteriene har kommet inn i juret Vitamin- og mineralbalanse Bakteriene etablerer seg Kuas immunforsvar er den viktigste faktoren for å hindre at bakterier får etablert seg i juret. For å ha et optimalt fungerende immunforsvar er ernæringstilstanden til kua viktig. Energiunderskudd, proteinunder/-overskudd, mineral- og vitaminbalansen kan ha betydning. En god og stabil fôring som gir en optimal melkekurve, lite jurtråte og ikke for løs avføring er viktig. Dersom bakterier har kommet inn i juret, vil jevnlig utmelking kunne hindre at bakteriene får etablert seg. Både bakteriene og giftstoffene deres blir skylt ut med melkestrømmen slik at den negative virkningen blir minimalisert. 6

Figur 7 Tiltak mot etablering Avl God fôring Godt husdyrmiljø Hygiene rundt fødsel Tabell 1 (under) gir en oversikt over ulike mastittbakterier og hvilken effekt ulike tiltak har mot disse. Tabellen kan brukes som en rettesnor for å finne tiltak når man har funnet hvilke bakterier som er skyld i mastittene i buskapen. Hvilke faktorer betyr noe for de ulike mastittbakteriene? Bakterier Fjøs/beite- Vann- Ligge- Melke- Melkehyg.- Spene- Sintids- Utrangering hygiene kvalitet underlag maskin melketekn. dypping beh. S. aureus + + + + + + KNS (+) (+)? + + (+)? Str. dysgalactiae (+) + + + + + + Str. agalactiae + + + + + Str. uberis + + (+) + + (+) Koliforme + + + (+) + A. pyogenes +! + (+) (+) (+) (+) + = ingen betydelig effekt + = betydelig effekt (+) = noe effekt HELSETJENESTENS ANBEFALTE BEHANDLINGSSTRATEGI Standard behandling ved alvorlig eller moderat klinisk mastitt skal starte med hyppig utmelking og intramuskulær injeksjon av penicillin. Etterbehandling er fortsatt god utmelking og innsetting av en injektor med penicillin hver kveld, vanligvis i fire kvelder. Andre antibiotika enn penicillin skal kun brukes der svar fra bakteriologiske prøver eller annen begrunnelse, tilsier det. Ved påvist E. coli-mastitt bør det vurderes å ikke bruke antibiotika. Subkliniske mastitter bør fortrinnsvis behandles ved avsining. Unntak er mastitter forårsaket av Str. dysgalactiae og Str. agalactiae. Bare i helt spesielle tilfeller behandles subkliniske S. aureus-mastitter i laktasjonen. Mastitter med koagulase negative stafylokokker (KNS) og miljøstreptokokker bør vanligvis ikke behandles med antibiotika. Ved sintidsbehandling kan intramuskulær injeksjon sløyfes. Forut for sintidsbehandling skal det foreligge bakteriologisk diagnose. For buskaper med et stort forbruk av antibiotika eller der resistente bakterier er identifisert, ønsker Helsetjenesten for storfe å tilby rådgivning som er skreddersydd. Det samme skal skje dersom det gjentatte ganger må avvikes fra standard behandlingsrutine. 7

Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. www.storfehelse.tine.no Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Tegninger: Håkon Aasnes Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars 2001. Opplag: 24 000 Tinetrykk: 04/2001 ISSN: 0802-7331