HJELPEKORPS Nr. 1-2002 Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps 7. årgang Veien videre...
2 Innhold Side Leder... 2 Redaksjonelt... 3 Utradisjonelt i Levanger... 4-5 Nytt rekrutteringsmateriell... 6 Kinoreklame... 7 Ungdomsgruppa i Gol... 8 Vinn en snøscooter... 9 Tar ansvar lokalt... 10 Skredgruppe på Notodden... 11 Sminkørens side... 12 Nytt fra ambulanse komiteen... 13 SMS... 14-15 Røde Kors på nett... 16-17 Hjelpegutten fra Stavanger... 18-19 Klart for NM i nord... 20 Kåres Kårner... 21 Hvem svarer på hva... 23 Tanker om en genial organisasjon... 24 LEDER: Endring for endringens skyld? Tiden er snart ute, eller er den akkurat begynt? Det sittende landsråd står for valg og om noen måneder er det landsmøte. Noen har sagt ja takk til tre nye år, og kanskje dukker det opp nye ansikter. Det er det dere som avgjør hvem som skal styre hjelpekorpsene de neste årene. Vi har ny redaktør av fagbladet,yngve Tørrestad.Han er vel mest kjent som regionleder øst, og det skal bli interessant å følge bladet videre. Landsrådslederen er fortsatt ansvarlig redaktør,og valget på landsmøtet i oktober vil avgjøre hvem som skal være landsrådsleder i neste periode. Ved årsmøtene i distriktene ble det navneendringer på noen av hjelpekorpsrådene. Noen distriktsråd er erstattet med fagråd e.l., men jeg har fremdeles til gode å se den store praktiske endringen. Navneendring alene gir ingen gevinst, men det virker som enkelte ledere tror nettopp det.det begynner etter hvert å bli vanskelig å undervise i organisasjonsstrukturen til Norges Røde Kors. Det har jeg for lengst gitt opp. I april la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 17, Samfunnssikkerhet. I den fremgår det at statsetatene skal sterkere på banen i redningsarbeid. Det stiller ekstra krav til oss. Skal vi fortsatt være med,må vi kunne kvalitetsstemple tjenestene våre.noen påstår at det er bare tull,vi er så mange at vi er sterke fremdeles.da er det på tide å våkne opp.vi er mange,men hvordan er kvaliteten på det vi tilbyr? Er kvantitet blitt viktigere enn kvalitet? Og, hvilket inntrykk gir en organisasjon som går til alle kanter? Gjennom mine tre år som landsrådsleder har jeg sett veldig mye bra, men også mye som kan bli bedre.vi har et regelverk, vi har ett flagg, vi har sju prinsipper og vi har ett mandat. Hvor lojal er du? Til tider kan det være vanskelig å forholde seg til alt sammen, men vi må alle gjøre vårt beste. Samfunnet rundt oss er i stadig forandring. Forandring kan være nødvendig, til sine tider. Det vil for eksempel være nyttig å endre gamle la-det-skure-og-gå -holdninger. Hjelpekorpsene har en opplæringsplan som legger forholdene til rette for at alle medlemmene våre skal bli kjempeflinke.mange korps jobber da også systematisk med dette,og kommer inn i en god sirkel.klart ungdom vil være med i et veldrevet hjelpekorps! I dette bladet kan du lese om hjelpekorps som har tatt rekruttering og kompetanse på alvor. De har ikke satt copyright på metodene sine, så her er det bare å forsyne seg av gode idéer! Det er sommer og en lang vinter og vår er over. Nå er det skjorta av, - få deg litt brunfarge på kroppen.ta deg en velfortjent ferie med venner og familie. Samtidig er jeg trygg på at vi fortsatt er i beredskap for dem som trenger oss når de trenger oss. Carpe diem Hjelpekorps Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps Utgiver: Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland,0133 Oslo Tlf.22 05 40 00, telefax 22 05 40 40 E-post: hjelpekorps@redcross.no Ansvarlig redaktør: Landsrådsleder Arvid Ryen E-post:arvid.ryen@c2i.net Mobiltelefon 909 87812 Redaktør: Landsrådsmedlem Yngve Tørrestad E-post:yngve.t@online.no Mobiltelefon 932 15961 Telefon 33 31 15 02 Redaksjonens adresse: Munkebakken 5 e, 3110 Tønsberg Annonser: Kontakt redaksjonen eller Norges Røde Kors Hjelpekorps. Grafisk formgivning og trykk: Sandnes A/S,Larvik Opplag:15 500 Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og er ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tilsvarende gjelder også annonser i bladet.
Redaksjonelt: Ny redaktør på veien videre Det er noe som heter at nye koster feier best. Slik er det ikke meningen det skal være med fagbladet du nå holder i hånden. For det er IKKE for å feie bedre at jeg har overtatt som redaktør. Redaktørjobben er flyttet fra en ansatt i sekretariatet (som har mye annet viktig å gjøre) til en frivillig (som har mye annet å gjøre). Men det blir selvsagt en del nytt når en ny redaktør overtar. Slik er det over alt i pressen slik er det med fagbladet Hjelpekorps også.etter over 30 år som journalist så har jeg deltatt i noen ansiktsløftninger og redaksjonelle endringer. Stofftilfanget har vært meget bra, men alle frister ble brutt i beste Røde Kors-stil. Denne organisasjonen er spesialister i å ikke holde frister. Helt fram til siste dag før trykking manglet avtalt stoff. Nytt denne gang er også layout og kreativ utforming som blir gjort av vår totalleverandør av de grafiske tjenestene, Sandnes Mediaproduksjoner AS i Larvik. Jeg synes resultatet er veldig bra. Hensikten har vært å gi bladet et ansiktsløft ikke noe mer. Hovedtema i bladet er rekruttering, og som forsiden viser veien videre. Hvor går hjelpekorpsene etter høstens landsmøte? Hva blir resultatet av Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 17 - et tryggere samfunn? Den blir behandlet i oktober. Hvor mange medlemmer velger noe annet enn hjelpekorps i tiden som kommer, og hvor mange fortsetter? Hvor mange nye kommer i våre rekker? Bladet kan gi deg som korpsmedlem og tillitsvalgt nyttige tips og innspill til å få med flere. Håper jeg. Som det står i vår kolofon rammen som viser bladets utgiver, redaktør,adresse etc. - innlegg i bladet står for forfatterens oppfatning og er ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors / Norges Røde Kors Hjelpekorps. Takk for alle innlegg. God lesning og god sommer, håper vi møtes på veien videre Yngve Tørrestad Redaktør. 3 Vær nøye med egen SIKKERHET Det kommer fra tid til annen henvendelser om at noen av våre mannskaper, enkelte ganger ikke tenker nok på egen sikkerhet. Blant annet er det reagert på at det er observert RKH-mannskap i søk fra båt hvor mannskapene ikke brukte redningsvest. Det burde være kjent for alle at Røde Kors Hjelpekorps setter egen sikkerhet for sine mannskaper i første rekke. Og det skulle heller ikke være mye tvil om at redningsvest skal brukes i blant annet båt og under søks- og redningsaksjoner ved vann. Landsrådet for hjelpekorps ber, så vel mannskap som ledere, om å påse at alle setter egen sikkerhet i første rekke. Vi har hentet et bilde fra Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps som også viser ett av flere sommerantrekk korpsmedlemmer kan bruke. Legg merke til at de to i båten benytter en vest som er som en krage og som blåses opp når den kommer i berøring med vann.denne vesten benyttes av svært mange som arbeider på og ved sjøen.
REKRUTTERING Utradisjonell satsing i Levanger RKH: Klarert for Norges alvorligste hobby 4 Av Ståle Heimstad & Eddi Tausvik Levanger Røde Kors Hjelpekorps er et hjelpekorps med lange tradisjoner, korpset feiret 50 år i 1998. De siste årene har korpset hatt gjennomsnittlig 20 000 25 000 tjenestetimer, med ca 15 20 aktive. Korpset har vel som de fleste korps, hatt variasjoner når det gjelder aktive. I perioden 1981 1986: Tre tropper med to lag i hver tropp, med gjennomsnittlig ti på hvert lag. Etter dette har medlemstallet gradvis sunket ( i bølgedaler). Levanger er student- og skoleby, hvilket betyr at de som rekrutteres ofte flytter på seg etter endt utdanning, noe som igjen betyr en del gjennomtrekk i korpset. I mai 2000 var korpset kommet i en prekær situasjon: Det var nå kun ca 8 aktive etter en knallhard vintersesong fordelt på 2 lag. Dette betød at et lag hadde vakt på fjellet, mens det andre hadde vakta nede i byen. Med andre ord, lite fri fra korpsarbeid og stor slitasje i forhold til motivasjon og engasjement. Korpset var i krise Bakgrunn for PR og Inntaksopplegg Korpset kalte inn til krisemøte. En arbeidsgruppe bestående av tre personer ble satt ned. Gruppa gikk gjennom en brainstorming : Stikkord som kom opp var: Konkurranseinstinkt, bevisstgjøring på hva denne hobbyen innebar, vi ønsket mindre gjennomtrekk, folk med lengre engasjement (kontinuitet), friluftsinteresserte. Vi ønsket å stille krav og ansvar til de som blir med. Få det til å fremstå som interessant og utfordrende å være med. Tankene kom etter hvert inn på å etablere et system, et slags Inntak, som kunne gi oss en del fordeler i forhold til hvordan vi hadde gjort det tidligere. Noen av fordelene ville være: Bli tidligere kjent med potensielle nye medlemmer, få frem sterke og evt. mindre sterke sider med den enkelte. Inntaket skulle ha et seriøst konsept som ikke hadde som undertone at vi tryglet folk om å bli medlemmer. Dette blir lett sett på som lite seriøst og fremstår uprofesjonelt! På sikt skulle systemet også gi oss en mulighet til å slippe mye dobbeltarbeid.vi kunne tidlig fastslå hvilke kvaliteter hver enkelt nytt medlem hadde uten å bruke et halvt år på å finne det ut. Arbeidet begynner Etter at konseptet begynte å ta form i teorien, la vi det fram til høring for styret i hjelpekorpset og for leder i LRK. Vi fikk 100% oppslutning og la det deretter frem for samtlige medlemmer i LRKH på et korpsmøte. Hensikten med konseptet var altså å engasjere hele hjelpekorpset. Utfallet ble at dette var noe vi skulle jobbe videre med hadde vi egentlig noe valg?!? Gamle RK-ere ble også invitert til et informasjonsmøte slik at vi kunne fortelle om vår nye måte å tenke på. Resultatet ble altså en helt ny profil for rekruttering og aktivt medlemskap i et hjelpekorps.vi ønsket å provosere litt og å appellere til konkurranseinstinktet hos folk for å skape engasjement. Et av hjelpemidlene for å oppnå dette,mente vi var å sette større krav for å få bli med i et hjelpekorps. Vi begynte å utforme inntakskrav! Prosjektet fikk navnet Inntak høsten 2000. Rekruttering Etter hvert som bitene begynte å falle på plass satte vi oss et optimistisk tak på å ta inn kun 15 nye medlemmer. Det var to hovedårsaker til dette: Appellere til konkurranseinstinkt og at vi ikke ville rekruttere flere enn vi kunne følge opp og ta vare på! Utforminga av kravene fortsatte og det ble lagt ned mye resurser i markedsføring. Hele korpset bidro positivt. Fremgangsmåten som ble valgt var å lage infoslipper med en interessant (litt provoserende og utfordrende) tekst, som viste litt av hva som kunne forventes av hjelpekorpsere. På baksiden var det en svarslipp som kunne leveres til korpset. Slippene skulle interesserte legge i postkasser med lås (merket med LRKH), som var strategisk utplassert på skoler, kjøpesentre, møteplasser m.m. Vi var ute og delte ut disse slippene og hadde stands. De hang også der hvor postkassene var plassert. Etter ukentlig markedsføring og innsamling av underskrevne slipper, begynte vi å få noen potensielle kandidater til høstens inntak. De som hadde fylt ut slipp fikk invitasjon til å møte på ett av to informasjonsmøter om LRKH. De ble også ringt opp av oss med spørsmål om de hadde lest innkallinga. Dette ga interesserte et viktig signal: Vi tar hver enkelt på alvor,men krever også at den enkelte viser interesse for å møte opp. Det ga oss samtidig oversikt og en pekepinn på om konseptet fungerte så langt. Forberedelser til Inntaket Når prototypen på inntakstestene var ferdige, dro hjelpekorpsets medlemmer opp til vakthytta på testhelg. I alt 19 korpsmedlemmer ble med denne helga, og alle gikk gjennom testene. Nå var det klart for å holde informasjonsmøter! Begge møtene ble holdt med til sammen ca 25 interesserte. Deltakerne fikk informasjon om hjelpekorpsets funksjon og muligheter for den enkelte, inntakskravene og det maksimale antallet nye medlemmer som fikk begynne etter årets inntak. Vi la vekt på det at alle var velkomne til å prøve seg på inntaket, men det var ikke sikkert alle var kvalifiserte. De som fortsatt var interessert ble innkalt til et kort intervju for å få kartlagt interesser, engasjement, relevant erfaring m.m. Inntaket Kravene ble lagt på et minimum, og det ble lagt vekt på mulighetene for å prøve flere ganger på de fleste testene. Alle testene skal ha utgangspunkt i at det er generelle grunnleggende ferdigheter som testes, dvs at man ikke trenger å ha hjelpekorpsfaglig bakgrunn for å håndtere testene. Alle testene skal likevel ha sitt utspring i en hjelpekorpsfaglig begrunnelse. Det er en grunn til at vi ønsker å se om man klarer å gå i ulendt terreng i ca.8km med sekk! Det er en grunn til at vi vil vite hvilke holdninger man har til taushetsplikt. Vi har forsøkt å gjøre prosessen mest mulig demokratisk. Unntak fra enkelte krav: Det er lagt opp til at folk med for eksempel et handikap skal klare kravene. Forskjellen er at de kun deltar i de testene de skal kunne prestere på lik linje med andre og at kravene er like strenge som hos andre.
- nye tanker - ulik satsing - spennende aktiviteter Samtidig gjør vi den enkelte bevisst på at denne disiplinen må jeg holde meg unna i aktiv / operativ tjeneste. - og det er mitt ansvar! Har man for eksempel en svak/dårlig rygg så skal man IKKE være med på leteaksjon / bære båre. Men man kan godt være sjåfør, sitte i KO, være depotansvarlig, osv. På denne måten mener vi at vi unngår å sette folk i et dårlig lys ved at de har blitt med på noe de ikke har forutsetninger for å klare. De som ikke har noen former for handikap har bare en ting å gjøre: Klare kravene ellers er de ikke klarert til operativ tjeneste. Resultat av Inntaket Det første året gjennomførte ca. 15 inntaket. Av disse ble 10-12 med videre. I 2001 var det ca. 40 som viste interesse. 13 gjennomførte kravene. 10 av disse er nå med videre. Erfaringen viser at det er et ganske stort frafall underveis i prosessen. Vi mener likevel at de som blir med videre er klar over hva de går til, og hva som forventes av dem. I forhold til tidligere gir dette klare fordeler: Vi slipper å miste folk midt i den travleste sesongen ved at de da først oppdager at dette er ikke noe for meg. Slike slutter nå allerede under Inntaket eller like etterpå. At vi får med egnede folk understrekes av at vi på de to Inntakene vi har gjennomført, har medlemmer som ikke har bestått alle kravene, men som fortsetter som aspiranter inntil de har kravene godkjent. Dette er viktig:alle deltar likevel på korpsmøter,kan gå kurs, delta på øvelser og trene på viktig disipliner sammen med de andre i korpset. De viser et stort engasjement! Oppfølging gjennom resten av året Når systemet er etablert skal fokus dreies mot å rekruttere 365 dager i året, ikke bare to uker om høsten. Vaktarrangement skal brukes til å dele ut informasjon, både om Inntaksprøver om høsten og om hvor flott hobby dette er. Enhver anledning til å markedsføre hjelpekorpset skal utnyttes! Med andre ord: Fokus på rekruttering - alltid! På denne måten slipper vi også mye dobbeltarbeid. Tanker om veien videre Dette har vært en prosess som må få tid til å sette seg.vi har gitt oss selv fem år på å prøve ut dette konseptet uten for mye forandringer, ved at det gjøres likt fra år til år. Selvfølgelig er det muligheter for små justeringer underveis. Neste naturlige trinn i prosessen (som vi også er i gang med å utforme), er resertifisering / kvalitetssikring av alle aktive medlemmer. Med dette mener vi å årlig (eller hvert annet år?) teste alle aktive medlemmer i disipliner vi skal beherske som operative korpsmedlemmer. Dette kan omfatte å bli testet i disipliner som førstehjelp, samband, kart og kompass, GPS osv. Vi ønsker å understreke at dette har hjelpekorpsets medlemmer selv allerede sagt at de ønsker å innføre. Vi i Levanger er ikke i tvil dette er med på å øke seriøsiteten til hjelpekorpset og våre tjenester over for eksterne samarbeidspartnere som politi, brannvesen, ambulansetjeneste m.fl. Noen tanker til slutt Våre omgivelser har store forventninger til oss. Vi blir regnet som en viktig, integrert del av redningstjenesten i Norge. Det betyr at vi må stille krav til oss selv fra dag én. Det er kanskje ikke plass til alle i alle fall ikke i operativ/uniformert tjeneste.vi driver tross alt med Norges alvorligste hobby. Det skal vi være stolte av! Vi har klart kravene!! Så kan noen selvsagt spørre - setter vi enkelte i et dårlig lys? Er denne praksisen uheldig? Er den ekskluderende? Vi mener at ikke alle kan gå inn førsteelleveren til Rosenborg. For å komme dit må man prestere på et visst nivå. Rosenborg har vel totalt ca. 25 mann i uniform som de kan bruke på banen. Men du verden hvor mange de har rundt seg som føler seg som en del av Rosenborg likevel. De hjelper til med andre ting,rundt banen, med vedlikehold, deltar på brakka på Lerkendal. De er også en del av Rosenborg men ikke ute på gressmatta i operativ tjeneste I regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps er det egne retningslinjer for aspiranter: Alle personer som ønsker å bli medlem i Røde Kors Hjelpekorps, men ikke tilfredsstiller minstekravene, kan søke lokalt hjelpekorps om å bli aspirant. Aspiranter skal betale medlemskontingenten. Aspiranter må underskrive og overholde taushetsløftet. Dersom vedkommende er under 18 år, skal også en forsørger undertegne taushetsløftet. Aspiranter kan gjennomgå Røde Kors Hjelpekorps grunnopplæring. Aspiranter kan ikke stå på alarmplan eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform. Aspiranter kan være med på sanitetsvakter som personell under opplæring, men kan ikke gis selvstendige oppgaver (se for øvrig 4.11 Sanitetsvakter). Aspiranter kan ikke delta i søks- og redningsaksjoner. 5
Nytt rekrutteringsmateriell - tilgjengelig fra august Informasjonsvideo om hjelpekorpset sendes alle korps! Hjelpekorpssekretariatet er nå i full gang med produksjon av en informasjonsvideo om hjelpekorpset.videoen vil gi en visuell smakebit på de aktiviteter som hjelpekorpsene utfører,og vil være egnet til bruk som supplement på informasjonsmøter, som blikkfang på stands og lignende. Informasjonsvideoen skal gi et tidsriktig og realistisk bilde av hva det vil si å være medlem av Norges Røde Kors Hjelpekorps. 6 Nicoline Stavedal fra Bagn Røde Kors Hjelpekorps og Kristian Bryn fra Trysil Røde Kors Hjelpekorps er hovedpersoner i videoen, og vil geleide seerne gjennom mange ulike hjelpekorpsaktiviteter. Det legges vekt på å få fram mest mulig av de aktiviteter som er generelle for alle korps, samtidig som videoen vil vise litt av bredden i Norges Røde Kors Hjelpekorps. Opptakene er gjort med flere korps involvert.vinteropptakene ble foretatt i Oppdal med stor hjelp av Oppdal Røde Kors Hjelpekorps. Oslo Røde Kors Hjelpekorps bidrar i innslag fra ettersøkning - barmark, samband, sminking og sanitetsvakt på idrettsarrangement og konsert. Sommertjeneste med båt og på badestranda er gjort på Tjøme med Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps som aktører. Målgruppen for videoen er ungdom i alderen 16-24 år.det legges stor vekt på at videoen tilpasses målgruppen i form og innhold. Det ferdige resultatet skal gi en høy grad av identifisering. Videoen vil ha en varighet på ca.12-15 min. Alle hjelpekorps får tilsendt en VHS-kopi før skolestart! Ny informasjonsbrosjyre om Norges Røde Kors Hjelpekorps med et felt til å klistre etikett med hjelpekorpsets navn og adresse kommer- Den kan bestilles fra Røde Kors Service fra begynnelsen av august. Et eksemplar blir dessuten sendt alle korps i begynnelsen av august. Lag korpsets lokale brosjyrevariant. Det blir laget en brosjyremal hvor hvert enkelt hjelpekorps kan gå inn og redigere en del av teksten, slik at den i størst mulig grad blir tilpasset eget korps. Malen legges på en CD og sendes alle hjelpekorps i begynnelsen av august. Den kan også hentes fra Korsveien i slutten av juni. Ny plakat egnet til informasjon om hjelpekorpsmøte eller oppstart av nytt førstehjelpskurs kan bestilles fra Røde Kors Service fra begynnelsen av august. Plakat i A3 format - uten tekst, men med bilder kun fra hjelpekorpsaktiviteter. Lik trykk på begge sider. - Egner seg blant annet til å bruke i vindu. Kan bestilles nå. Plakat i A3 format - uten tekst med bilder kun fra hjelpekorpsaktiviteter. Kan bestilles fra Røde Kors Service nå. FRIES plakat i A3 +A4 format - uten tekst med bilder fra ulike Røde Kors aktiviteter deriblant flere bilder med hjelpekorpsaktivitet. Gratis - kan bestilles fra Røde Kors Service nå. Rekrutteringsplanlegging Hjelpekorpsene anbefales å gå igjennom en momentliste med rekrutteringstiltak i forhold til rekrutteringsarbeidet. Momentlisten finnes både i Word- og PowerPointformat. Word-versjonen er sendt alle hjelpekorps pr. post i konvolutt merket rekrutterings-tips. PowerPoint-versjonen er egnet til bruk som diskusjonsdokument på møter og/eller ledersamlinger. Dokumentet kan lastes ned fra informasjonsgruppa til hjelpekorpset på Korsveien. Forslag til tiltaksplan rekrutteringsarbeid. Planen er et hjelpemiddel til å definere korpsets rekrutteringsstrategi, sette tiltak inn i en tidsplan, og fordele ansvar rundt rekrutteringsarbeidet. Planen er sendt alle hjelpekorps. Kan også hentes fra informasjonsgruppa til hjelpekorpset på Korsveien. Idebanken ligger på Korsveien på Internett. Bruk banken aktivt til gjensidig utveksling av gode ideer og tiltak. NB! Ved bestilling av varer anbefaler vi å bestille via nettet på: www.redcross.no/handelsportal
Kinoreklame om hjelpekorpset! Nye medlemmer og en stabil medlemsmasse er viktige forutsetninger for hjelpekorpsenes fremtid. Landsrådet har satt som mål å få 2002 nye, aktive hjelpekorpsmedlemmer i løpet av året. Ut i fra en spørreundersøkelse om rekrutteringsarbeid som ble gjennomført sist høst, gav mange korps tilbakemelding på at skoler er en svært viktig rekrutteringsarena. Mange har hatt positive erfaringer med rekruttering fra videregående skole, en del fra høgskole. Flere mente at man må start tidlig med rekruttering,allerede med elever fra 10.klasse. Personlig oppmøte ved skolen med presentasjon av hjelpekorpset, har gitt god effekt hos mange. Det er sendt ut et brev til alle hjelpekorps, undertegnet sentralt, som hjelpekorpsene igjen kan sende ledelsen på sine lokale skoler.i brevet bes det om imøtekommenhet når representanter fra det lokale hjelpekorpset ber om å få avsatt litt tid i en time til presentasjon av hjelpekorpset eller om plass til en stand på skolen. I spørreundersøkelsen mente svært mange at det er et stort behov for å ha en informasjonsvideo i rekrutteringsarbeidet som kan visualisere en del av hjelpekorpsets aktiviteter. Denne er under produksjon, og vil sendes alle hjelpekorps i begynnelsen av august. Se egen omtale under Rekrutteringsmateriell I tillegg gav flere uttrykk for at det hadde vært optimalt om det ble sendt en reklamefilm om hjelpekorpset på kino. Etter iherdig arbeid med å finne sponsorer, har nå endelig Norges Røde Kors Hjelpekorps lykkes i å få midler til visning av en infospot på kino. Infospotten vil være på 30 sek., og vises på kinoer der Capa Kinoreklame A/S er kinodistributør. Capa Kinoreklame A/S er Norges eneste distributør av riksdekkende reklame, og sender reklame på ca. 80 kinoer fordelt over Norge - se: www.capa.no. Høsten er erfaringsmessig den desidert beste tiden for rekruttering av nye hjelpekorpsmedlemmer. Da er mange unge på søken etter nye aktiviteter, og hjelpekorpset har best kapasitet til å forstå nødvendig opplæring. Infospoten er derfor planlagt å gå i ukene 34 37, og vi oppfordrer alle hjelpekorps til å være aktive med sitt rekrutteringsarbeid på skoler og i nærområdet ellers - i denne perioden. I avtalen med Capa Kinoreklame A/S inngår gratis sampling ( stand ) på kinoene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Her kan hjelpekorpsene stille med egne folk,og dele ut informasjonsmateriell før og etter forstilling maks. to helger i løpet av de fire ukene. Fredag og søndag er de dagene med høyest antall besøkende. De korpsene som ønsker å benytte seg av denne avtalen i Oslo, Bergen,Trondheim og Stavanger, må snarest gi tilbakemelding til Capa Kinoreklame A/S på telefon 22 888 200, slik at de kan få bestilt plass på kinoene i de aktuelle byene.nb! Det er viktig at de korpsene som sokner til samme by,blir enige om hvilke helg(er) som er aktuell(e) før Capa kontaktes. På andre steder tar hjelpekorpsene kontakt med lokal kino for å høre om de har en avtale om digital reklamefremvising med Capa. Om de har det,kan man,i følge Capa,forhøre seg om mulighet for en gratis stand. Det blir også søkt om plass til infospotten på TV2 s reklamefrie dager i forbindelse med jul, påske og pinse. Kinoer som viser Hjelpekorpsets infospot i uke 34 37: Alta, Arendal, Asker, Askim, Bergen, Bodø, Bryne, Bø, Telemark, Cinemateket, Drammen, Egersund, Elverum, Etne, Fauske, Florø, Fredrikstad, Førde, Gjøvik, Halden, Hamar, Haugesund, Hønefoss, IMAX, Karmøy, Kirkenes, Kongsberg, Kongsvinger, Kragerø, Kristiansand, Kristiansund, Kvinesdal, Larvik, Leknes, Lillehammer, Lørenskog, Mandal, Molde,Moss, Mysen, Eidsberg, Namsos, Notodden, Oslo 5 store, Porsgrunn, Rakkestad, Rana, Rena/Åmot, REST OSLO, Risør, Sandefjord, Sandnes, Sandvika, Sarpsborg, Ski, Skien, Sogndal, Stavanger, Steinkjer, Stord, Svalbard, Svolvær,Tromsø, Trondheim,Tønsberg SF, Ullensaker,Volda,Voss, Ål, Ålesund, Årnes, Nes, Ås Kinoer som kanskje viser infospoten: Farsund, Grimstad, Harstad, Mosjøen, Narvik, Strand, Stranda, Sunndalsøra,Tysvær 7
8 Ungdomsgruppa i Gol Røde Kors Hjelpekorps ei god rekrutteringskilde I mars 2001 vart det starta opp ei ungdomsgruppe i regi av Gol Røde Kors Hjelpekorps. Bakgrunnen for dette var at det var fleire eldre i Gol URK som syntest hjelpekorpset virka attraktivt, men at dei hadde langt att dit aldersmessig.dei vart fascinert av hjelpekorpset og det arbeidet som vart gjort der. Samtidig trengte dei nye utfordringar innan Røde Kors. Daverande NK-korpsleder Tom Rune Skr. Blakkestad fekk med seg Toril Espedokken og Håkon Wøllo og starta opp denne gruppa. Den fekk raskt ni faste medlemmer som møtast annankvar veke. Av Odd Inge Skr. Blakkestad instruktørleder Gol RKH Aktivitetane som står på programmet er mangfaldig. Dei trenar førstehjelp der dei bytar på å være markørar for kvarandre.hjelpekorpsdisiplinar står også på programmet; knutar og stikk, båresurring, snørekjøring, snøskred og ettersøking er emne gruppa kan noko om. Når det gjeld førstehjelp har alle bl.a. tatt Norsk Grunnkurs i førstehjelp, dei var alle aktive deltakarar då instruktørane våre skulle forsøke seg for fyrste gong. Gjennom ungdomsgruppa får dei eit bra innblikk i drifta av Gol RKH. Eit av høgdepunkta i gruppa har vore påsketjenesta til Gol Røde Kors Hjelpekorps på Kontakten. I fjor vart dei gjester, var med i lavvoleiren og fekk den ære å lage frukost til dei garva medlemmane. Som det vart sagt, ein skal tidleg krøkes som god medlem skal bli I år vart dei forfremma til å være ein meir aktiv del av tenesta. Gjengen vart med på øvelsar og fekk testa kunnskapane sine då brødrene Blakkestad sette dei på prøve. Av øvelsar vart blant anna søk med scooter på nattestid (overraskande for både unge og ny-unge medlemmer) og skader i skiløypa. I tillegg til rein førstehjelp ga dette dei eit innblikk i opptreden og framferd på skadested. Fleire vart også med på skredøvelsen der justisministeren vart gjest. Alle fekk ôg anledning til å vere inne i KO ein dag for å sjå og lære korleis me gjer dette, og dei vart plassert på sambandet. Under kyndig og god veiledning vart det gode resultat. Med trening får ein til det meste. Gjennom desse påskedagane fekk dei oppleve kor triveleg me har det i lag og vart frå fyrste stund ein del av gjengen. Ei anna oppleving vart då delar av gruppa vart på Merket i september. Der vart dei med som markørar for NRKH s A-kurs i operativ ledelse. Dette var tre dagar med mykje moro. Fagleg sett gav dette gruppa mykje, då dei fekk sjå korleis ting skjer under aksjonar ved sjølv å vera ein del av det. Gol RKH er veldig fornøgd med denne formen for rekruttering. Me kan lære opp ungdom i eit fint og eige miljø. I tillegg til dei tre tidlegare nemnte ildsjelane vert det også nytta andre medlemmer til å undervise og vera med på aktivitetar. Medlemmane i gruppa tek sjølv del i planlegginga av kveldane, noko som gjer dei ekstra motiverte og ivrige. I vår er det praktiske tema som står på planen, målet er å knytte den erfaringa dei allereie har saman med den teorien dei hadde i vinter, til konstruktiv læring.
Beste korps i rekruttering... får en ny snøscooter! Vær med i trekningen av en Ski-doo Scandic Widetrack snøscooter! Mix-kjeden laget i samarbeid med Norges Røde Kors et sitteunderlag påtrykket Fjellvettreglene. Sitteunderlagene ble solgt i alle Mix-butikkene, og overskuddet gikk i sin helhet til Norges Røde Kors Hjelpekorps! For en del av pengene ønsket Mix å kjøpe en ny snøscooter, Ski-doo Scandic Widetrack (vannavkjølt). 9 Redaksjonen bemerker at Gol RKH er bedt om å skrive dette innlegget etter at samtlige av oss fra landsrådet som var på Golsfjellet i påsken i år, med selvsyn så og opplevde den iver og glede de unge viste ved å få være med på påsketjenesten. Redaksjonen er av den oppfatning at flere bør få kjennskap til dette tiltaket. Interesserte kan henvende seg til artikkelforfatteren. Odd Inge Skr. Blakkestad, Brusvefaret 18 2821 Gjøvik Tlf.: 6118 7105 Mob.: 9309 8127 Fax.: 9317 0181 E-post: odd.blakkestad@netcom.no Red. Scooteren vil bli gitt i gave til ett av de fem hjelpekorpsene som rekrutterer flest nye,aktive medlemmer i løpet av 2002! Rapportering av antall nye medlemmer skal skje til NRKH innen 1.februar 2003. (Nærmere info vil kommer senere.) Siden hjelpekorpsene har så ulikt rekrutteringspotensiale, vil det utarbeides en utregningsmodell for å få en mest mulig rettferdig avgjørelse i utvelgelsen.vinneren må sørge for at scooteren blir benyttet av et hjelpekorps i redningstjenesten. Korps som ikke selv har vintertjeneste må derfor selge den til et hjelpekorps som kan nyttegjøre seg den. Stortingsmelding nr. 17 - utsatt Stortingsmelding nr. 17 - et tryggere samfunn - skulle vært behandlet i juni, men er utsatt til 22. oktober. Årsaken er at politikerne vil ha mer tid på forarbeidet. Meldingen omhandler blant annet hvordan redningstjenesten her i landet skal organiseres i framtiden. Det får også konsekvenser for de frivillige. Meldingen skal blant annet bli retningsgivende for hvordan og i hvilket omfang de frivillige organisasjonene skal brukes i redningstjenesten. Det blir en spennede høst - også i dagene etter landsmøtet i Bergen!!
Drangedal: RØDE KORS TAR ANSVAR LOKALT Nattevandrerne har nå inntatt Drangedal. Med ordfører Arnt Olav Brødsjø i spissen gikk de ut på sin første runde 8. mars. Nattevandring i Drangedal har kommet i gang etter initiativ fra Drangedal Røde Kors Hjelpekorps og den lille foreningen har ikke tenkt å stoppe med det... Tekst: Morten Hagen & Eli C. Ducros Foto: Morten Hagen 10 Her er det flere planer på gang for å skape trivsel og trygghet i bygda. Foruten nattevandring ønsker de å starte opp med frivillighetsentral, besøkstjeneste og flyktningeguide. For å få suksess vet Røde Kors i Drangedal at de må spille på lag med politikere, politiet samt andre lag og foreninger i kommunen. Invitasjonen har gått ut og i første omgang har de knyttet til seg 40 frivillige nattevandrere. Ikke vaktbikkjer Nattevandringsprosjektet startet opp med en grundig opplæring av de frivillige vandrerne.det er klare retningslinjer den frivillige må følge om han eller hun ønsker å bli nattevandrer. Dette for å ivareta vandrernes sikkerhet og integriteten overfor ungdom og samarbeidspartnere. Målet med nattevandring er tryggere gater og mindre vold, og dette skal skje uten at vandrerne er vaktbikkjer eller lensmannens forlengede arm. Nattevandrerne skal ikke blande seg inn i konflikter,men skal ved sin tilstedeværelse forhindre at konflikter oppstår. Ordfører Arnt Olav Brødsjø (nr.2 bakerste rekke) var med da nattevandrerne tok sin første runde i Drangedal sentrum 8. mars. Røde Kors-huset er både utgangspunkt og base for nattevandrerne. Ny giv i Røde Kors-arbeidet Drangedal Røde Kors Hjelpekorps viser med sitt engasjement at de er klare for å møte et samfunn i endring. Hjelpekorpset har over tid registrert endringer i sitt frivillighetsarbeid. Som hjelpekorps var de i ferd med å gro fast. Mangel på bl.a nyskapning gjorde at den aktive medlemsmassen var synkende.med ønske om å ivareta det beste av de tradisjonelle aktivitetene samt å utvikle nye aktiviteter, ble Drangedal Røde Kors Hjelpekorps med på Telemark Røde Kors sitt satsingsprosjekt Ny giv for hjelpekorpsene. Ny giv har det blitt i Drangedal og blir det som Røde Kors ønsker,så er nattevandringsprosjektet bare starten.hjelpekorpset inviterer Drangedølene til å engasjere seg for å gjøre Drangedal til en bedre bokommune. Deres sambygdinger har nå sjansen til å bidra via Røde Kors uten å forplikte seg til verken styreverv eller dugnadsarbeid. Ordfører Arnt Olav Brødsjø sier at Røde Kors-arbeidet i kommunen er uvurderlig generelt sett. Nattevandringsprosjektet ser han på som veldig positivt og registrerer med tilfredshet at responsen fra foreldre er også svært god. Tiltaket vil få nødvendig politisk støtte for i Drangedal er døra åpen for Røde Kors. Regionkurs en suksess Det er lang tradisjon i region øst (Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold) og samles til regionkurs på distriktsnivå. Slike samlinger hvor deltagere fra korps i alle distrikter i regionen kan samles og gå på kurs sammen, har for mange vært blant høydepunktene. I mange går var den tidligere sivilforsvarsleiren Kulten i Telemark kurssted. Kultenkursene ble et begrep. I de senere år har Eidene Senter på Tjøme, som eies av Norges Røde Kors, vært arena for regionkursene. I mai ble årets regionkurs i region øst arrangert, og leder for kursene, Karin L. Christiansen er mer enn fornøyd noen gang. Jeg har aldri i min tid som instruktør i Røde Kors Hjelpekorps noe gang sett så gjennomgående og positive skriftelige tilbakemeldinger som årets kursevaluering er, sier Karin. Årets kurs var i Redning barmark,psykisk førstehjelp, Idrettskade og Sminke. I år var det også deltagere med fra region nord, hvor nordligste deltager kom fra Hammerfest.
Skredgruppe redder hjelpekorpset på Notodden 11 Notodden Røde Kors Hjelpekorps har solgt sin ambulanse, sier nei til sanitetsvakter og har kort sagt tatt samling i bånn. Lange bakvakter på ambulansen, uendelige timer på idrettsplassen slet på medlemmene. Til slutt var det bare et fåtall aktive medlemmer igjen og styret visste at noe måtte gjøres før Notodden Røde Kors Hjelpekorps ble historie. Tekst: Per Håvard Hjukse og Eli C. Ducros Hjelpekorpset har gjennom prosjektet Ny giv for hjelpekorpsene i Telemark hatt en strategi diskusjon.der besluttet de å spesialisere seg innen felt som redningstjenesten i Telemark har behov for. Notodden Røde Kors Hjelpekorps satser nå på skred,ettersøking og vannredning. De har etablert en skredgruppe i samarbeid med nabokorpset Gvarv Røde Kors Hjelpekorps. Skredkurs Målsettingen er å ha en operativ skredgruppe for hele Telemark klar i løpet av tre år. For å komme dit kreves det målrettet trening og opplæring. Det løpet har allerede begynt. Gruppen teller i dag 10 12 personer som i løpet av sist vinter har gjennomført både kurs og samlinger. Planen videre er å sende medlemmer på det sentrale Fagkurs skred, som er den høyeste skredutdannelsen innen Røde Kors. På utstyrssiden er det noen investeringer som må gjøres, men det skal være mulig å finne penger til dette og korpset har stor tro på at ikke økonomi skal bli flaskehalsen. Ønsker ikke pent vær Per Håvard Hjukse i Notodden Røde Kors Hjelpekorps sier at skredgruppa allerede har gjennomført noen krevende helgesamlinger. Her øves ikke bare ettersøking i skred, men også vurderinger av vindretninger, le og lo sider, helningsvinkler og oppsamlingsområder for snø.i tillegg øves det på bruk av GPS og graving av snøprofiler og rutsjeblokker. Per Håvard Hjukse sier videre at det er et minus med god sikt på slike samlinger. Han ser helst at gruppa får prøvd seg i skikkelig ruskevær. Forebyggende arbeid og opplæring Innad i gruppa har det vært store diskusjoner om skredopplæringen de gjennomgår er tilstrekkelig i forhold til hva som egentlig skjer. Det hjelper knapt å lære snowboardere og andre som leker seg utenfor løypene 20 graders regelen,når det er brattere heng som er spennende for dem. Når skredet først har gått, kommer redningsmannskapet ofte for sent inn til å redde liv.derfor tror hjelpekorpset på Notodden at det er gjennom forebyggende arbeid og opplæring de kan hindre flest fra å bli tatt av skred. Skredsøker er et effektivt verktøy for raskt å lokalisere personer som er begravd i snø. Medlemmene av skredgruppa bruker dette utstyret,vel vitende om at det krever trening for å bruke utstyret effektivt.skredsøkeren er også en sikkerhet for egne mannskaper som arbeider i skredet. Appellerer til nye medlemmer Notodden Røde Kors Hjelpekorps håper at de gjennom konkrete aktiviteter kan revitalisere gamle medlemmer og appellere til nye. Når hjelpekorpset ser at målet med en operativ skredgruppe er nådd, vil de ta kontakt med Telemark Politikammer for å markedsføre sine tjenester.talsmenn fra politiet har sagt at Røde Kors i dag må spesialisere seg for å bli enda mer attraktive i redningstjenesten.hjelpekorpset på Notodden mener derfor at de nå har tatt noen skritt i riktig retning.
HUDSMINKE Av Wibekke Mulstad 12 Hudfarger Huden er kroppens største organ, og den kan fortelle oss mye om pasientens tilstand! Det er i ansiktet og på hendene at de første tegnene på at pasienten ikke har det bra kan registreres.. Når vi sminker hudfarger er det viktig at vi også husker på å sminke ører, hals, nakke og underarmer. Vi må også huske på å ta hensyn til markørens egen hudfarge. For at markøren ikke skal se ut som en klovn når vi skal sminke en som er blek,så bruker vi ikke hvit farge, men en lys hudfarge. Er markøren mørkhudet, så kan man ikke bruke den samme fargen som på en som er lys. For å sminke hudfarger bruker jeg Kryolan sminkeskrin, svamp, pensel, pudder og pudderkost og ikke minst en fet hudkrem. nedover. Pudre over med transparent pudder. Børst bort det overflødige. Hjerteproblemer; Da sminker du som gusten blek, men med lys blå-lilla tone på lepper, øreflipp, rundt øyner og ved neglbåndene på fingerne. Rød tørr hud: Bruk en lett fuktet svamp med en ren rød kremsminkefarge. Stamp svampen lett mot huden. Det er for å lage porer og ikke streker på huden. Husk halsen og ørene. Pudre lett med transparent pudder over og børst lett bort det overflødige. Rødflammet hud: Som ovenstående, men smink kun i partier som kinn, nese, hake, øreflipper og nedover halsen. Pudre med transparent pudder som børstes lett av. Blåmerker: Et blåmerke som er nytt er lett rødt, men det blir fort mørkere rødt, Senere vil det få en blå-lilla farge hvorpå midtfeltet etter hvert blir lysere. Senere får de et grønnlig midtparti som senere går over i gultoner. Jo eldre blåmerkene er jo mere hudfarget er de i midten og med en gul/grønn ring rundt. Jeg bruker en egen blåmerkeboks som har de rette blåmerkefargene, (denne ser du på fig. 2 i billedserien om brudd i forrige nummer.) Etter å ha lagt på de fargene jeg ønsker med svamp eller med fingrene, pudrer jeg lett med transparent pudder. Lykke til. Når vi sminker hudfarger er det viktig at vi også husker på å sminke ører, hals, nakke og underarmer. Hudtyper Blek, tørr hud: Legg på et godt lag med fet krem,tørk av det overflødige,pudre lett over med hvitt pudder. Bruk pudderkosten lett og børst bort det overflødige pudderet.markøren blir da lett blek,og når du så tar på huden så kjenner du at den er tørr å ta på. Blek, kald klam hud: Smør inn et godt lag med fet hudkrem.tørk ikke bort.pudre lett med hvitt pudder, børst bort det overflødige. Klapp så inn huden med Glyserol eller en egen hudglansgele for å få den klamme kalde følelsen. Gustenblek: Marker rundt øyner, innhulinger under kinnene, ved munnvikene med en beige kremfarge. Deretter bruker du en lett fuktet svamp med en litt lysere beige farge og dra den lett over huden
Nytt fra ambulanse komiteen Aktuelle endringer i forskrifter fra Samferdselsdepartementet Endringer fra 1. mars 2002. Forskrift om opplæring og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Dette er en forskriftsendring som vi også omtalte i forrige utgave av Hjelpekorpsbladet, men er så viktig at vi tar en kort repetisjon.alt vårt personell som er knyttet til ambulansetjeneste,og har vært det de siste to årene, vil kunne få utstedt kompetansebevis mot dokumentasjon. Det samme gjelder de som har gjennomført og bestått et godkjent utrykningskurs. Som følge av denne forskriften er førerkortforskriften også endret. Røde Kors arbeider nå med å se på fremtidige løsninger på hvordan vi skal møte de praktiske utfordringene rundt denne forskriften i vår organisasjon, spesielt med tanke på utrykningspersonellet som nå må ta utrykningskurs. Endringer fra 1.juli 2002. Endring av forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Dette inneber at alle skal bruke godkjent hjelm under kjøring på beltemotorsykkel (snøscooter) og i slede til beltemotorsykkel. Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig vei. I utgangspunktet er det forbudt å bruke beltemotorsykkel på offentlig vei. Men det er åpnet for at ambulanse- og redningstjeneste med snøscooter, fremdeles kan utføres på offentlig vei. Utenom utrykningskjøring skal beltemotorsykkel brukt på offentlig vei nå ikke ha større fart enn 30 km/t. Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på vei ikke åpen for alminnelig ferdsel. Dette betyr at vi nå også har fått trafikkregler utenfor vei. Reglene gjelder kort fortalt hastighetsbestemmelser, bruk av lys, vikeplikt og bruk av signal og tegn. Endring av forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene). Som en følge av endringene for snøscooter og kjøring utenfor vei, er trafikkreglene endret slik at de nye forskriftene passer inn. I tillegg er hastighetsbestemmelsene endret slik av det nå ikke er tillatt å kjøre raskere enn 80 km/t med motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg, selv om veien har særskilt fartsgrense som er høyere enn 80 km/t.det er ikke lenger tillate å bruke kurve-/tåkelys sammen med nærlys. Alle disse forskriftene finner du på Internett: www.lovdata.no. Klikk deg da inn på Samferdselsdepartementet sentrale forskrifter kronologisk register med de nyeste forskriftene først og til slutt inn på aktuell forskrift. Aktuelle forskrifter ligger også på Korsveien for dere som har tilgang til den. Ny utdanning for frivillige ambulansepersonell Som en konsekvens av Stortingsmelding 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap, arbeider vi nå med ny utdanning for vårt frivillige ambulansepersonell. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp, der vi ønsker en felles kompetanse for våre mannskaper. Håpet er at dette samarbeidet vil resultere i et nasjonalt kompetansekrav, der vi selv har vært med å sette kravene. Utdanningen er nå ute på høring i organisasjonen, og høringsfristen er 1.juli 2002 til ambulansesekretariatet i Norges Røde Kors. Ambulanseutvalget i ditt distrikt har fått tilsendt forslaget. Den nye utdanningen blir i underkant av 100 undervisningstimer, inkludert DHLR kurs. Opptakskravene vil være videregående kurs i førstehjelp og ettersøkning barmark eller tilsvarende kurs. Arbeidsoppgaver til de ulike leksjonene skal være besvart før man møter opp til helgesamling, slik at undervisningen kan legges opp mer praktisk enn den er i dagens opplegg. Kurset blir avsluttet med en teoretisk og praktisk prøve, som tidligere. Vi har i denne utdanningen i stor utstrekning strøket emner som er med i kurs som kreves som opptakskrav.vi har i stedet tatt de aktuelle emnene med som et krav til kunnskaper i arbeidsoppgavene som en repetisjon. I løpet av høsten vil den bli godkjent i ambulansekomiteen, og etter planen skal den tre i kraft fra januar 2003. Suppleringsseminar 2002 Den 1.-3.november vil vi arrangere seminar for suppleringspersonellet og invitasjonen vil komme rett over sommeren. I fjor var det så stor påmelding til dette seminaret, at ikke alle kom med.også i år vil vi tilby deltakerene grunnkurs i bruk halvautomatisk hjertestarter. Innholdet i det øvrige programmet er ikke helt klart ennå, men følg med i posten etter sommeren så vil det komme mer informasjon. 13
SMS Erfaringer med i Akershus Røde 14 D-rådet i Akershus RKH mente at tekstinformasjon på mobiltelefon, SMS, måtte være en god måte å varsle på. Etter prøveperioden er vi nøye med å kalle systemet tekstinformasjon og ikke varsling. Varsling gjøres fortsatt sikrest med linjebasert telefon. Av Thorbjørn W. Pedersen Prøveperioden Litt sent oppdaget vi at Telenor Mobil (TnM) tilbød gratis bruk av Universell Meldings-Sentral (UMS), i juni 2001.Vi kastet oss på, opprettet distribusjonslister og sendte SMS- meldinger i stor stil, både i forbindelse med aksjoner og som ren test. krav med tanke på fremtidig vedlikehold og utvikling. Informasjon fra UMS (oftest SMS-meldiger til grupper) er en hurtig og effektiv måte å spre informasjon på.dette korter ned varslingstiden betydelig idet 80% av alarmmottakerene i korpsene allerede har sett informasjonen. Varsling via telefon i henhold til vedtatt rutine kan nå gjennomføres i løpet av 15 minutter, mot tidligere 1 time. Det tar ikke lang tid å sende tekstmeldingen via Internett eller mobiltelefon til 100 mottakere (som vi har i dag),og telefonvarsling går som en lek når mottakeren allerede sitter ved telefonen med blyanten klar, eller har besvart med SMS- melding. I den senere tid har mange etterhvert begynt å bruke SMS som fellesvarsling ved ulike innkallinger og informasjonsbehov. Det finnes svært mange alternativer for varsling via SMS. Fagbladet Hjelpekorps kjenner til at mange har erfaring med dette, både med hensyn til effektivitet og kostnad. Thorbjørn W.Pedersen i Akershus Røde Kors har i lengre tid testet ut og gjort seg en del erfaringer. Redaksjonen i fagbledet Hjelpekorps har derfor bedt Pedersen om å lage en artikkel basert på hans erfaring.. Erfaringene må ikke sees på som en anbefaling, verken fra artikkelforfatteren eller Norges Røde Kors. Red. De første tilbakemeldingene var blandet. Av ti korps fikk vi beskjed fra ett om at dette ikke var populært, fire korps svarte ikke, og fem korps uttrykte at dette definitivt var nyttig og effektivt. Kanskje kom prøvene litt brått på noen, ikke alle er like fortrolige med SMS og Internett. Like før innføringen av tekstinformasjonssystemet hadde AkhRKH opprettet egne hjemmesider på Internett. Dette som en utvidelse av mulighetene for intern informasjon. Bruken i dag Akershus RKH benytter nå tekstinformasjon via TnM UMS (SMS, e-mail, fax og PStekst) i forkant av varslingsrunden, som informasjon til mannskap under aksjoner og ofte til informasjon om avsluttet aksjon. Med 20 gjennomførte større aksjoner i 2001 har korpsene og systemet fått kjørt seg. I tillegg informerer vi om gjennomførte aksjoner på hjemmesidene våre. Erfaringer Det har hele tiden vært en forutsetning at systemet ikke skal kreve spesiell programvare eller spesielt utstyr. Dette er et viktig Problemer og svakheter Svar med SMS- melding er et av problemene. Dersom 100 SMS- mottakere svarer til det nummeret som har sendt meldingen, går telefonen full. Dessuten er ikke alle svar like viktige. Det er nok ikke lett for mottakeren å huske på at meldingen er sendt via en Internettside til 100 eller flere, samtidige mottakere. SMS blir ikke viderekoblet, men må leses av den telefonen som har SIM- kortet som eier nummeret. Mange vakttelefoner i korpsene er viderekoblet, og vi må derfor sende SMS til et stort antall privateide telefoner for å få en rimelig treffprosent. Ikke alle kan ha mobiltelefonen slått på hele tiden, eller av andre grunner oppdages ikke SMS- meldingen i tide. Vi har valgt å sende meldingene fra Telenor Mobil, og deres SMS- server er oftest ganske rask, men det kan forekomme store forsinkelser i systemet, spesielt til andre operatører. Bruk av UMS (Universell Meldings- Sentral) og utsendelse av gruppe- SMS krever et minimum av kunnskap hos operatøren,og en viss fortrolighet med bruk av SMS på
informasjon via SMS Kors Hjelpekorps mobiltelefon og bruk av Internett, samt tilgang til ressursene og passord. TnM sin UMS tjeneste er ikke videre rask via Internett. Vi opplever også driftsstopp og timeout. Dette har hittil resultert i en del dobbelsendte meldinger, men også at vi ikke blir fakturert for all bruken. Pris og alternativer Grovt sett koster en SMS- melding kr 1,- (kr 0,75 fra UMS i TnM -nettet), e-mail er gratis, fax ca kr 4,- PS-tekst kr 1,-. Alle disse meldingstypene går samtidig ut fra UMS. E-mail er gratis, kan enkelt sendes til mange, noen har rask tilgang i arbeidstiden, og med større utbredelse av ADSL, også hjemme. E-mail kan også sendes til mobiltelefon som SMS, men mottakeren må abonnere på tjenesten.hastigheten på framsending av e-mail varierer, og er ikke alltid rask nok til hurtig informasjon. Internett hjemmeside er ypperlig til generell informasjon i ettertid, og om planlagte prosjekter i god tid i forveien. Men informasjonsmottakere må selv oppsøke informasjonen. WEB-sider med mer informasjon: Akershus Røde Kors Hjelpekorps hjemmeside: http://www.akhrkh.no/ Tekstinformasjon: http://www.akhrkh.no/ressurser/dokumenter/info_og_varsling.htm AkhRKH gjennomførte aksjoner 2001: http://www.akhrkh.no/aksjoner/aksjoner.html TnM UMS (forenklet og rask): http://telenormobil.no/ums/text/login.do 15 Meldingsadressater kan organiseres i distribusjonslister, slik at deler (område eller stab) kan varsles separat,men dette krever litt ekstra administrasjon og planlegging,samt vedlikehold. NetCom har en liknende tjeneste i MotHer, men den har vi ikke testet inngående. Det er ofte forsinkelse på SMS fra NetCom til TnM-nettet. Utenlandske SMS- tjenester finnes, de er ofte gratis, men meldingene kommer senere fram. SMS- meldinger kan også sendes på andre måter, som via modem direkte til en tjeneste tilknyttet en SMS- server (TnM Aksess). SMS fra MS-Outlook For programmerere finnes også et UMS API fra TnM.Et resultat av dette er en helt ny tjeneste:sending av SMS fra MS- Outlook. En foreløpig test tilsier at dette kan fungere. Outlook brukes av mange, og er ypperlig til å organisere kontaktpersoner i distribusjonslister. Outlook-filer kan enkelt kopieres og importeres på flere PC er. Men tjenesten er ikke så integrert at du kan sende SMS og e-mail samtidig, og Internett må være tilgjengelig. Tele2 har også en vettug løsning med distribusjonslisten lokalt på PC i stedet for på nett. Mere info på: http://www.tele2.no/easysms/index.html Men da må man ha tilgang til PC en med distribusjonslisten og inetrnett når meldingen skal sendes. Dette begrenser hvem som kan sende, og det kan ikke foregå fra mobiltelefonen. Info om UMS: http://telenormobil.no/tjenester/ums/beskrivelse/index.jsp Outlook: http://www.telenormobil.no/omtelenormobil/presse/nyhetsarkiv2002/020129.jsp Netcom MotHer: http://mother.netcom.no/public/index.html Det burde ha vært Det burde ha vært slik at Norges Røde Kors hadde tilbudt alle RK- grupperinger webplass, og operert som ISP (Internett Service Provider) for organisasjonen. Det burde ha vært slik at Norges Røde Kors hadde tilbudt alle RK- grupperinger tilgang til tekst informasjonstjeneste. Både tilgang til å sende SMS til grupper, og motta oppdatert informasjon etter eget ønske, både på SMS og e-mail- liste. Forfatteren Thorbjørn W. Pedersen er ingeniør og teknisk leder hos Morgenstierne Teknisk as. Hans kjepphester er hurtig varsling og motivasjon gjennom informasjon. Han treffes på: th.w.pedersen@morgenstierne.no
16 Faksimile /billedtekst: På www.redcross.no/korsveien finner du alltid oppdatert informasjon og gjeldene lover og regler. RØDE KORS PÅ NETT: Korsveien hjelper deg enkelt Som en av de mest teknologisk oppegående avdelingene i Røde Kors er det viktig at Hjelpekorpset aktivt bruker de mulighetene som er på internett. Et nytt tilskudd er Korsveien. Av Håvard Arntsen Webredaktør i Norges Røde Kors Korsveien er intranettet til Norges Røde Kors hvor landsstyret, landsrådene, distriktsledere, d-rådsledere, ledelsen i lokalforeninger, ledelsen i spesialavdelinger og ledelsen i alenestående spesialavdelinger og ansatte har tilgang. Innlogging til Korsveien blir tilsendt deg på e-post etter at du har fylt ut et enkelt skjema som finnes på www.redcross.no. Alltid oppdatert Poenget med Korsveien er at man skal slippe å lete etter siste utgave av VOVVen, en finner lett den oppdaterte informasjonen om de nye måtene å merke ambulanser på, viktige skjemaer skal ligge der og ikke minst adressen til den som har overtatt som d-rådsleder i nabodistriktet. Skal tillitsvalgte og medarbeidere ta beslutninger på riktig grunnlag, så må de holde seg oppdatert på Korsveien.Korsveien skal være et verktøy som forenkler administrative rutiner og kommunikasjonen mellom alle ledd i organisasjonen. Det som ligger på nettet skal til enhver tid være det som er gjeldende av lover og regler. Tid og ressurser spart Under årets påske ble Korsveien benyttet til å føre den landsomfattende skadestatistikken.på samme måte kan Korsveien brukes til å sammenkjøre rapporter og andre tall som dokumenterer innsatsen i Røde Kors. Systemet er tilrettelagt for å utvides i mange retninger og vil med tiden dekke mange av de rapporteringsrutiner som er i dag. Debatt og bilder Dessuten er det et eget debattfora på Korsveien. Så nå gjelder det ikke bare å snakke med de rette folka, du får spredd ditt syn på en rask og effektiv måte på Korsveien. Det planlegges og at Norges Røde Kors digitale billedarkiv skal gjøres tilgjengelig via Korsveien.
17 Billedtekst/ Faksimile: Norges Røde Kors sine nye nettsider, maler og grafikk til disse ligger på www.redcross.no/download. Oppdatert på nett? Når en surfer rundt på Røde Kors sider i Norge finner en et stort spenn av uttrykksformer, gode historier og omtale av aktiviteter som foregikk i februar 2000. Tiden da internett var noe stort, farlig og ukjent er over. De fleste med evne til å bruke e-post og lage et dokument på pc en, kan også lære seg å lage en hjemmeside. Og det bærer nettet preg av. Enkelhet Røde Kors ere i alle ledd og på alle plan av organisasjonen gjør en innsats som en kan skryte av. Og lokalt er det mange som har lyst til å fortelle om innsatsen til avdelingen på internett.det er bra! Det er bare synd at enkelte ganger kan innpakningen være lite vennlig for publikum. Hvis en lokalforening eller et hjelpekorps først tar på seg ansvaret for å lage internettsider må dette være informasjon publikum kan stole på. Det er bedre å satse på enkle sider som ikke trenger oppdatering, enn store satsinger som krever et utall av timer til vedlikehold. dere å bruke. Med tanke på at vanlige folk ikke skiller mellom de forskjelllige Røde Kors-leddene er det viktig at det er gjenkjennende elementer og et så likt utrykk som mulig på Røde Kors nettsteder. Dessuten er det viktigere å arbeide med selve innholdet på sidene. Det er med teksten dere kan rekruttere flere frivillig og gjøre andre oppmerksom på hvilken viktig innsats Røde Kors gjør. Enhet? Dessuten må en tenke nøye igjennom utseende på sidene. På nettadressen www.redcross.no/download ligger det maler og grafikk som vi sterkt anbefaler
Hjelpekorpsgutten fra Stavanger som ble GENERA Jan Egeland ble født i Stavanger i 1957 av en mor som nå kan se tilbake på 65 års medlemskap i Røde Kors. Det var også mor som førte unggutten Jan inn i organisasjonen. - Jeg husker min første URK-leir på Sandeid Sivilforsvarsleir i slutten av 1960 årene. Det var da jeg fikk lære førstehjelp for første gang, og jeg husker spesielt godt en søt ung jente med mørkt hår som var markør og som alle ville holde i hånden. Hun hadde en blødning som det var viktig å holde høyt, smiler Egeland da han forteller om den realistiske øvelsen. Tekst og foto Yngve Tørrestad 18 Jan Egeland ble med i hjelpekorpset i Stavanger og husker tilbake på tiden i korpset med stor glede. Han ble i korpset i tre år i hele gymnastiden mens han gikk på Kongsgård Gymnas i Stavanger. Spesielt husker han de mange flotte turene til hjelpekorpshytta i Hunnedalen som Røde Kors eide. Han tenker tilbake på de mange ettersøkningsaksjonene han fikk være med på, både om sommeren og om vinteren. Selv om det bare ble tre år i korpset, så husker han tilbake på store og krevende aksjoner på fjellet, langs sjøen og ellers i terrenget. Og så kommer han heller ikke utenom de mange sanitetsvaktene korpset hadde. Store og små, i helger og på kvelder. Jeg opplevde virkelig det viktige beredskapsarbeidet og det sosiale samholdet som hjelpekorpsene står for den dag i dag også, sier Egeland. VALGTE RØDE KORS ARBEID SOM YRKE På slutten av 70 tallet kom Jan Egeland i kontakt med Hans Høegh som da var president i Norges Røde Kors. Det var på den tiden Jan Egeland var student og formann i
SEKRETÆR Amnesty International i Norge. Den gang hadde de to organisasjonene et nært samarbeid. Jan Egeland var også journalist mens han studerte, og fikk anledning til å blant annet studere humanitær rett i væpnet konflikt med et stipend fra Henry Dunant Instituttet i Geneve i 1980 og 1981 en kunnskap Jan Egeland har hatt god bruk for senere. Etter studiene fikk han tilbud om arbeid ved instituttet i Geneve, og ble der i to år. Deretter gikk turen til Norges Røde Kors som informasjonsleder og utenlandssjef, før Utenriksdepartementet ble arbeidsgiver. I tiden som informasjonsleder ble det god kontakt med hjelpekorpsene, sier Egeland og forteller om at han også fikk anledning til å besøke tjenesten på Golsfjellet i påsken. Også den gang som nå, inviterte vi blant andre pressen med på realistiske demonstrasjoner om påskefjellets mange farer, sier Egeland. POLITIKEREN JAN Jan Egeland er sønn til Kjølv Egeland som var Kirke- og undervisningsminister på slutten av 70-tallet. Han var skolemann og først og fremst en skole- og kulturpolitiker, men også aktiv humanist. Og det var han, sammen med mor, som lærte meg å ha et aktivt engasjement lokalt, nasjonalt og internasjonalt, forteller han. Utenriksdepartementet ble arbeidsplassen til Jan Egeland i sju år. Og som politikersønn ble det også politikk på den unge Røde Kors gutten. Jan smiler når han stolt forteller om ringen som er sluttet. - Jeg hadde nemlig gleden av å være statssekretær for utenriksminister Thorvald Stoltenberg for over ti år siden, forteller han. Nå har de to et annet samarbeid som vi kjenner, og som baserer seg på en solid erfaring hvor lagspillet er en viktig faktor. I dag er ikke Jan Egeland partipolitisk aktiv. Det kan jeg ikke i den jobben jeg har nå, sier han. Nøytralitet og upartiskhet nærmest lyser ut av øynene hans når han presiserer nettopp dette. Jan Egeland er gift med Ann Kristin Sydnes også hun en fagperson med ekspertise på forholdene i den tredje verden. I motsetning til sin mann så ble hun regjeringsmedlem og utviklingsminister. TELEFON FRA KOFI ANNAN Under en vandring i Jotunheimen ringte mobiltelefonen til Jan Egeland. I den andre enden kom beskjeden -Det er generalsekretæren i FN som ringer er du klar for en samtale? Det var han, og Kofi Annan spurte om Jan ville bli hans spesialutsending til Columbia. - En bedre mann å jobbe for enn Kofi Annan er det vanskelig å finne jeg hadde hatt en del kontakt med han i arbeidet i Utenriksdepartementet, sier Egeland. Det ble to år i Columbia som ferdsmegler og ferdsutsending for FN. Jeg synes det var slitsomt å ha familie i Oslo og bo og arbeide i Columbia, så jeg ble mer enn glad da jeg ble anmodet om å søke jobb som generalsekretær i Norges Røde Kors og selvsagt stolt da vårt nåværende landsstyre ansatte meg, smiler Egeland stolt. HJELPEKORPSENES FRAMTID Organisasjonen snakker om endringer. FRIE er for mange et skjellsord for andre en viktig rettesnor. Meningene er delte. Endringsprosesser fører til mye frustrasjon. Mange er redd for at man kan komme til å radere bort hjelpekorps gjennom ulike interne og eksterne prosesser. Hva har så vår nye generalsekretær å si til det mon tro? Jan Egeland svarer: - Våre flotteste frivillige enheter må videreutvikles og styrkes. Ingen ledd i organisasjonen skal svekkes gjennom den modernisering som landsmøtet i 1999 tok initiativ til. Jeg mener at noe av det viktigste vi har, og det beste vi har å vise til, er vår beredskap. Det er svært viktig å være beredt på mange typer hendelser, som for eksempel noe så alvorlig, og for de fleste dramatisk, som en forsvinning er. Når Jan Egeland blir minnet på at hjelpekorpsene tross alt er helt spesielle i Røde Kors sammenheng, både med tanke på kompetansekrav, synlig innsats gjennom oppdrag, gjennom vakter og lignende, og ikke minst hjelpekorpsenes behov for gjennomgående struktur og kommandolinjer, ja da svarer han: - Vi må opprettholde en god beredskap og en operasjonell struktur som fungerer, men vi må også forenkle der det er mulig. Han er enig når vi spør om det til nå ikke har blitt vel mye organisasjon i endring i forhold til frivillighet i endring. Jo, sier Egeland det har nok blitt litt mye bokser og organogrammer. Det er en svakhet at det blir for mye organisasjonsdebatt og for lite aktivitetsdebatt. Men jeg snakker som embetsmann i organisasjonen. Det er de frivillige, landsmøtet, som skal bestemme struktur og styring i tiden som kommer. Når vi avslutter med å spørre om generalsekretæren kan tenke seg å delta aktivt i en hjelpekorpsaksjon, for eksempel ved å bli med å gå søk kom svaret kontant: Ja selvsagt om jeg har tid. Det er slik vi svarer vi andre i hjelpekorpsene også 19
Klart for NM 2002 i nord Region Nord ble i 2001 tildelt ansvaret for årets NM for Hjelpekorps.Troms RKH D-råd tok på seg arrangør-ansvaret, og startet arbeidet med å finne et velegnet sted for arrangementet. Det ble snart klart at det var to steder som egnet seg;tromsø og Harstad-området, da disse stedene lå i nærheten av stamflyplasser.valget falt etterhvert på Harstad-området, da det her finnes tre aktive hjelpekorps som er vant til nært og godt samarbeide: Harstad, Skånland og Kvæfjord RKH. Harstad Røde Kors har en godt organisert lokalforening som mer enn gjerne stiller opp når det trengs.tettstedet Borkenes i Kvæfjord kommune, nabokommune til Harstad, har de nødvendige fasiliteter når det gjelder innkvarteringen og banketten m/ premieutdelingen. 20 Og så har vi Kvæfjord-marka da; kjent i det meste av sør-fylket for sin storslagne natur, og med kjempefine løypenett for både vinterlige og sommerlige friluftsaktiviteter!derfor falt det naturlig å legge orienteringsdelen hit. Kvæfjordhallen blir senter for bespisning, samt bankett/premieutdeling. Her vil det også bli kiosk-drift den tiden som ansees nødvendig. Kvæfjordhallen vil også være oppmøtested for alle som kommer, for bl.a. registrering og tildeling av overnattingsrom i Ungdomsskolen, som ligger vegg i vegg med hallen.kvæfjordhallen har et meget godt utstyrt kjøkken, samt garderobe- og dusjanlegg. Lørdag 24 aug. går turen til Harstad ( 16 km ) hvor det blir offesiell åpning, før oppstart av ringløypa. Denne blir lagt innenfor byens sentrum.vi har her lagt vekt på at vi vil eksponere oss (Røde Kors) maksimalt, da vi ser på et slikt arrangement som svært viktig for å rekrutere nye medlemmer. Etter en forhåpentlig flott og godt gjennomført NM -innsats, går turen tilbake til Borkenes, hvor vi gjør oss klare for bankett og premieutdeling. Søndag kommer ganske sikkert dagen etter i år også, og da må man igjen si : ha det, sees til neste år??!! Kanskje kommer -? Arvid? Eli-Merethe? Olav? I hvertfall tror jeg at jeg kommer! Kommer du? Dere er i hvertfall hjertelig velkommen alle som har lyst, og vi skal gjøre hva vi kan for at du skal få en fin NM - helg her nord! Hilsen for NM - kommiteen 2002, Knut Nilsen, leder Fagbladet HJELPEKORPS rant over av stoff!!! Det er en redaktørs største ønske å ha nok stoff når et blad skal utgis. Denne gang fikk redaksjonen inn utrolig mye godt og interessant stoff. Men det måtte velges. Hovedtema i bladet er som man ser, rekruttering, så denslags stoff ble prioritert. Dere som har sendt stoff - ikke fortvil, det er ikke kastet, men lagt i venteboksen til en senere utgivelse. Når det gjelder stoff vi får tilsendt - vær så snill og skriv kort og send oss bilder. Bilder som sendes elektronisk bør værer på minimim 300 dpi. Men vi tar mer enn gjerne papirkopier og dias. Og så husk - det er viktig at sakene dere skriver om illustreres med bilder av mennesker dersom mennesker er sentrale i saken. Frist for innsendelse av stoff til neste blad er 1. november!! Vær vennlig - hold fristen. Yngve Tørrestad redaktør.