Boligsosial handlingsplan Steinkjer kommune 2011-2014
Innhold Boligsosial handlingsplan...1 Steinkjer kommune 2011-2014...1 Boligsosial handlingsplan 2011 2014...4 0 Forord...4 1.0 Innledning...6 1.1Type plan/behandling...6 1.2 Hva er boligsosial handlingsplan?...6 1.3 Planens målgruppe...7 1.4 Rammer for boligsosial handlingsplan...7 1.4.1 Lov om sosiale tjenester i NAV, kapittel 4...7 1.4.2 Sosialtjenesteloven, kapittel 3...8 1.4.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskrimineringsog tilgjengelighetsloven)...8 1.4.4 Andre statlige føringer...8 1.4.5 Kommunale føringer...9 Overordnet mål for kommunen i kommuneplan 2010-2013...9 1.4.6 Øvrige kommunale planer og vedtak som er relevant for boligpolitikken...9 1.5 Boligtildeling og ansvarsområder...11 1.5.1 Boligkontoret...11 1.5.2 Tildelingskontoret...12 1.5.3 Steinkjerbygg AS...13 2.0 Hovedmål for boligsosialt arbeid i perioden 2011-2014...15 2.1 Boligsosiale mål...15 2.2 Overordnet mål...15 2.3 Delmål...15 2.3.1 Kommunalt disponerte bolig...15 2.3.2 Bistand i boligmarkedet...15 2.3.3 Effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens bolig sosiale arbeid...15 Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 2
2.3.4 Bomiljø i kommunale utleieboliger...16 2.4 Styrende prinsipper...16 2.4.1 En normalisert bosituasjon...16 2.4.2 Boligrådgivning for vanskeligstilte...17 3.0 Bakgrunnsdata for handlingsplanen...18 3.1 Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk...18 3.2 Kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer...18 3.3 Bruken av kommunalt disponerte utleieboliger...20 4.0 Behov for sosiale tjenester knytta til bolig...21 5.0 Hvilke målgrupper bør prioriteres...22 5.1 Flyktninger...22 5.2 Rusmiddelmisbrukere...23 5.3 Tilbakeføring fra institusjon...24 5.4 Økonomisk og sosialt vanskeligstilte...25 5.5 Tilrettelagte boliger...25 6.0 Botid og husleiekontrakt...26 7.0 Behov og tiltaksplan...26 8.0 Bruk av boligvirkemidlene i dag...32 VEDLEGG...33 Kjennetegn ved kommunen...33 Kommuneplan for Steinkjer kommune 2010-2013 punkt 7.1.1 sier:...33 Viktige politiske føringer - norsk boligpolitikk...34 Nytt statlig boligutvalg...36 Husbanken som sentral samarbeidspart...37 Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler...37 Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 3
Boligsosial handlingsplan 2011 2014 0 Forord Det er enhver borgers ansvar å skaffe egen bolig eller beholde egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig, eller beholde egen bolig. Stortingsmelding nr 23 (2003-2004) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet. Boligen utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Sosialtjenesteloven kapittel 3, 3-4 Boliger til vanskeligstilte regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet, samt forpliktelsen til å finne midlertidig botilbud for de som har ett akutt behov for tak over hodet. Videre angir sosialtjenesteloven kapittel 4, 4-2 a-d de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg og/ eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder å fremskaffe bolig og å kunne gi oppfølging. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 4
Steinkjer kommune er sammen med fire andre kommuner i region Midt-Norge gitt mulighet til å være med i et prosjektarbeid i regi av Husbanken: Boligsosialt kompetanseprogram der formålet er å sette fokus på det boligsosiale arbeidet i kommunen, styrke kompetansen i arbeidet og kunne nytte tilskudds- og lånemidler best mulig. Husbanken region Midt- Norge har engasjert Møreforskning i Volda til å gjennomføre dette prosjektarbeidet. Det er oppført en prosjektgruppe i kommunen bestående av 5 medlemmer rekruttert fra politisk nivå, boligkontor, stab rådmann og Nav. Husbanken og Møreforskning la føringer for sammensetning av de kommuale arbeidsgruppene. Det er utarbeidet en felles prosessplan som har vært retningsgivende i vårt arbeid og prosess. En klar målsetting var at kommunen skal ha en ny og oppdatert Boligsosial handlingsplan vedtatt i kommunale organ, når prosjektet er ferdig. Denne planen skal erstatte Boligsosial handlingsplan Steinkjer kommune 2006 2009, vedtatt i kommunestyre 13.12.2006. Ny boligsosial handlingsplan skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike administrative enhetene som utøver boligpolitikken i kommunen. Dermed kan en oppnå en mer målretta bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av boligmassen som kommunen disponerer til utleie. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et perspektiv på 4 år. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlende arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomiske støtte-, låne- og tilskuddsordninger, booppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 5
1.0 Innledning Boligsosial handlingsplan 2011 2014, avløser Boligsosial handlingsplan 2006 2009 som ble vedtatt i kommunestyre 13.12.2006. Steinkjer kommunes boligsosiale utfordringer involverer mange fagområder og enheter i kommunen. I tillegg kommer andre offentlige organer som Husbanken, fengsel, Nav, Namsmannen. Dette gjør at planleggingen og gjennomføringen fordrer avklart rolledeling innad i kommunen, og bl.a. med nevnte organisasjoner. Å skaffe seg bolig er i hovedsak en privat sak. Men det er enkelte som ikke mestrer å skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. Grunnene for dette er kompliserte og må ses i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet og andre områder som helse, rus etc. Boligsosialt arbeid er et utfordrende fagområde. Rollene må avklares mellom fagområdene bolig og sosial. Det sosiale aspektet i dette fagområdet er svært viktig for at det gjennomføres et helhetlig boligsosialt arbeid. 1.1Type plan/behandling For mer avgrensede områder innenfor de hovedområdene som det lages kommunedelplan for, eller som faller utenfor disse områdene, lages det rammeplaner. Boligsosial handlingsplan har status som rammeplan. Slike planer kan behandles mer fritt når det gjelder planprosess, ettersom de ikke er regulert av Plan- og bygningsloven. Boligsosial handlingsplan skal sluttbehandles i Kommunestyret. Rammeplaner er underordnet kommunens økonomiplan men må vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget ved rullering av økonomiplanen og ved utarbeidelse av årsbudsjett. Planen skal gjennomgås en gang i året av Husnemnda og endringer legges frem for vanlig kommunal behandling. 1.2 Hva er boligsosial handlingsplan? Målet med boligsosial handlingsplan er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 6
Gruppen vanskeligstilte er en bred og sammensatt gruppe og det betyr at kommunen må ha en plan som inneholder tiltak på flere nivå. Noen klarer seg med startlån fra kommunen for å komme seg inn på boligmarkedet, mens andre har behov for en tilpasset bolig med tett oppfølging. 1.3 Planens målgruppe Planens overordnede perspektiv er brukergrupper som er omfattet av kommunens boligvirkemidler, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov for bistand for å etablere seg i egnet bolig. Grupper som kan trenge hjelp med sitt boligbehov er: Førstegangs- og andregangsetablerte flyktninger Personer som på grunnlag av bevegelseshemning/ fysisk funksjonshemning må ha fysisk tilrettelegging for å fungere i bosituasjon Personer med langvarig psyksisk lidelse Rusmiddelmisbrukere som har problemer med å etablere/ opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet Personer som har dobbel diagnose både rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse Sosialt vanskeligstilte som for eksempel har problemer på grunn av adferd Personer med andre funksjonshemminger som ikke naturlig hører inn under kategorien nedsatt funksjonsevne, utviklingshemmet, eller psykiske lidelser (for eksempel aldersdemente) Økonomisk vanskeligstilte der økonomien er hovedårsak til boligproblemet 1.4 Rammer for boligsosial handlingsplan Rammen for kommunens arbeid er de til enhver tid gjeldende lover, føringer fra staten, samt Steinkjer kommunes politiske vedtak. Vedrørende bolig til vanskeligstilte er kommunens ansvar regulert i følgende lover: 1.4.1 Lov om sosiale tjenester i NAV, kapittel 4 27: Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 7
Under denne paragrafen pålegges kommunen en plikt til å finne et midlertidig botilbud for de som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. I Steinkjer kommune er det sosialtjenesten Nav som har ansvar for og finansierer midlertidig botilbud. Midlertidig botilbud kan være så mangt, blant annet støtte for å oppholde seg hos bekjente/familie, reiseutgifter når man skal oppholde seg hos bekjente/familie, overnatting camping/hotell osv. Steinkjer kommune har en bolig på Fergeland som benyttes som midlertidig botilbud. 1.4.2 Sosialtjenesteloven, kapittel 3 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunen har etter dette et medvirkningsansvar, men den enkelte boligsøker har ikke rett til å kreve bolig. 1.4.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 1 sier; Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes. 1.4.4 Andre statlige føringer Målsettinger innen den statlige boligpolitikken: Det finnes en rekke målsettinger innen den statlige boligpolitikken. En av de mer generelle er: Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 8
velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltagelse i arbeidslivet. (Stortingsmelding nr. 20(2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, s.70) 1.4.5 Kommunale føringer Overordnet mål for kommunen i kommuneplan 2010-2013 Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Kommuneplan har følgende gjennomgående tema: Forebygging Miljø Mangfold og toleranse 1.4.6 Øvrige kommunale planer og vedtak som er relevant for boligpolitikken Kommunedelplan for Bistand og omsorgstjenester 2011 2014 Rusmiddel politisk handlingsplan Bosetting av flyktninger Steinkjer kommune har inngått en fireårsavtale med integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å ta i mot 50 flyktninger pr år i perioden 2009 2012. Dette er en økning i forhold til tidligere år og skyldes større tilstrømming av flyktninger til Norge. Steinkjer kommune fikk i 2009 en forespørsel om å ta imot enslige mindreårige flyktninger og vedtok bosetting av 10 i 2010. Bosetting av enslig mindreårige flyktninger krever ofte et mer omfattende offentlig omsorgstilbud. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 9
Steinkjer kommune fikk anmodning om å bosette 35 personer i 2011, hvorav 10 enslige mindreårige. Bosetting av flyktninger behandles i tildelingsmøtet som en søknad. Det gis en leiekontrakt på tre år. Søknad om bytte av bolig innen tre år etter førstegangstildeling behandles av tildelingsnemnda. Bosetting av flyktninger 2011, sak 11/06 Steinkjer kommune inngår avtale med IMDI om bosetting av 35 flyktninger i 2011. I dette antallet inngår 10 enslige mindreårige flyktninger i alderen 16-18 år. Eventuelle familiegjenforeninger som følge av bosetting av enslige, kan komme i tillegg til bosettingstallet, avhengig av tilgangen på boliger. Samarbeidsavtale mellom Steinkjer kommune og Husbanken Region Midt-Norge for perioden 2011-2014. Steinkjer kommune og Husbanken Region Midt-Norge har for perioden 2011-2014 inngått en samarbeidsavtale. Avtalen skal gi en sentral forankring og føringer for samarbeidet mellom Steinkjer kommune og Husbanken Region Midt-Norge. Gjennom formalisert samarbeid vil partene kunne få høyere måloppnåelse innenfor sentrale boligpolitiske områder, enn hver for seg. Det utvikles årsplan for samarbeidsområder innenfor tema som: Boligmasse energiøkonomiske tiltak i kommunal og privat regi Miljø- og energivennlige boliger og bygg Boliger for unge og vanskeligstilte Deltagelse i utviklings- og pilotprosjekter Informasjon til innbyggerne om Husbankens virkemidler Årsplan for 2011 beskriver områdene som Steinkjer kommune og Husbanken Midt Norge skal samarbeide om i 2011. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 10
1.5 Boligtildeling og ansvarsområder Steinkjer kommune har i dag todelt tildeling av bolig. Tildelingskontoret for Bistand og omsorg tildeler omsorgsbolig og tildelingsnemnda med representanter fra Nav, Flyktningetjenesten og Boligkontoret tildeler ordinær kommunal utleiebolig. Steinkjer kommune har utarbeidet kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig. Disse ble første gang vedtatt i kommunestyret i 15.12.99, endret 26.09.01, revidert og vedtatt i Kommunestyret 16.06.10. 1.5.1 Boligkontoret Kommunestyret ønsket et forsterka boligkontor som en sentral aktør i en bedre koordinert boligpolitikk i Steinkjer. Koordinering av boligpolitikken ble behandlet i sak 09/30 og sak 09/92. Boligkontoret er organisert administrativt direkte under rådmannen. Boligkontoret er bemannet med 4,5 årsverk: daglig leder, boligkonsulent, konsulent Husbankens boligsosiale virkemidler, prosjektleder og prosjektmedarbeider for prosjektet Boligsosialt arbeid. Boligkontoret er gitt en sentral rolle, med koordineringsansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen og for bruken av de boligsosiale virkemidlene som kommunen har til rådighet. Oppgavene skisseres slik: Boligsosiale arbeidsoppgaver Operative oppgaver og tjenesteleveranser knyttet til: Boligformidling, boligtildeling, utleie på sosialt og økonomisk grunnlag sammen med tildelingsnemnda. Bo-veiledning/ oppfølging Husbankens virkemidler: informasjon, bostøtte, startlån, tilskudd til etablering og tilpasning Oppgaver i forhold til NAV, Bistand og omsorg, Flyktningetjenesten, Steinkjerbygg AS og andre. Informasjon og samarbeidsoppgaver til Husbanken, private banker og andre. Prosjektlederansvar for 3-årige prosjekt Boligsosialt arbeid, 2009-2011 Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 11
Boligsosial handlingsplan Boligpolitisk melding Sekretariat for husnemnda Boligkontoret som organisasjonen ble etablert 01.10.2009, og medarbeiderne er spredt på ulike kontorer og etasjer, og det bør nå arbeides for å få til en samordning av de ulike funksjonene som er lagt til Boligkontoret. Det vil være viktig for å utvikle boligkontoret som organisasjon. Boligkontoret er politisk knyttet til Husnemnda og er sekretariat for denne. Husnemnda skal løpende utvikle en samordnet boligpolitikk i Steinkjer kommune og fremme forslag overfor formannskap og kommunestyre, herunder Boligsosial handlingsplan og Boligpolitisk melding. Øvrige oppgaver for husnemnda er knyttet mot Husbankens virkemidler og utviklingsområder. 1.5.2 Tildelingskontoret Tildelingskontoret er organisert under avdeling for bistand og omsorg. Kontoret består av leder, 2 sykepleiere, 1 vernepleier, 1 ergoterapeut og 1 merkantil. Tildelingskontoret er et forvaltningskontor som har ansvar for å fatte vedtak om følgende tjenester: Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse Langtidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i eldresenter Avlastningsopphold Omsorgsbolig Trygghetsalarm Dagtilbud Matombringing Støttekontakt i boliger for funksjonshemmede Tildelingskontoret har i hovedsak ansvar for eldre og brukere med fysisk funksjonshemming, psykisk utviklingshemming og psykiatri. Tildelingskontoret Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 12
disponerer 395 omsorgsboliger som de tildeler. 1.5.3 Steinkjerbygg AS Steinkjerbygg AS, er et heleid kommunalt aksjeselskap som eier ca. halvparten av de boligene kommunen disponerer. Den andre halvparten eier Steinkjer kommune selv. Steinkjerbygg AS har siden 01.01.2003 forvaltet alle boligene, dvs. både egne og kommunens. De fleste boligene ligger i sentrumssonen. Steinkjerbygg AS har pr. i dag kun utleieboliger og ingen borettslagsleiligheter. Boligene som forvaltes i regi av Steinkjerbygg AS har ulik standard, innhold og størrelse, og er inndelt i følgende kategorier: Ordinær bolig Bolig med heis/lett tilgjengelighet. Ikke livsløpsstandard. Bolig med heis/lett tilgjengelighet. Livsløpsstandard. Omsorgsbolig frittstående Omsorgsbolig ved eldresenter Bofellesskap (med bemanning) Bofellesskap/ skjermet enhet for demente Bofellesskap med styrket bemanning Boliger tilrettelagt for funksjonshemmede 3 leiligheter for tunge rusmisbrukere Eiermelding 2009 sak 09/135 Steinkjerbygg AS videreføres som egen virksomhet. Selskapet rendyrkes som profesjonell eiendomsutvikler og eiendomsforvalter, mens sosialpolitikken utøves av kommunen. Steinkjerbygg AS skal anskaffe boligmasse etter kommunens behov/bestilling, mens øvrig boligmasse kan avhendes. Steinkjerbygg AS er en viktig samarbeidspartner for Boligkontoret. Det må vurderes et felles elektronisk verktøy for administrasjon av utleieobjekter for Steinkjerbygg AS og Boligkontoret. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 13
Ut i fra det arbeidet som skal gjøres i Boligkontoret ser vi at det vil være viktig med følgende muligheter i det elektroniske verktøyet: Ønskes tilgang til de sist registrerte kontrakter, leietakere og leieobjekter Ønskes tilgang til kontrakter under behandling Ønskes tilgang til andre oppgaver og avtaler Ønskes tilgang til å legge inn meldinger fra brukerne/leietakere Ønskes med grensesnitt mot fakturasystem Leietakere defineres med basisinformasjon som leietakernummer, adresse, kontonummer, osv. Kontrakter som er under behandling, løpende eller avsluttet Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 14
2.0 Hovedmål for boligsosialt arbeid i perioden 2011-2014 2.1 Boligsosiale mål Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt (jf. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1996 (ØSK), art. 11). 2.2 Overordnet mål Innbyggerne i Steinkjer disponerer en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. 2.3 Delmål 2.3.1 Kommunalt disponerte bolig Kommunen disponerer en boligmasse som er differensiert og kan gi et dekkende tilbud til de av kommunens innbyggere som ikke selv, eller ved hjelp av andre boligvirkemidler, kan ivareta sine behov på boligmarkedet 2.3.2 Bistand i boligmarkedet Kommunen gir veiledning og informasjon for å bistå kommunens innbyggere med å kjøpe bolig ved hjelp av Startlån og eventuelt tilskudd kombinert med Startlån Kommunen legger til rette for at de som ikke klarer seg i egen bolig får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig 2.3.3 Effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens bolig sosiale arbeid Boligkontoret plasseres kontormessig som en enhet Utredes om alle kommunale utleieboliger skal tildeles av boligkontoret Grensesnittavtale mellom Boligkontoret og Steinkjerbygg AS ferdigstilles Felles elektronisk administrasjonsverktøy vurderes for Steinkjerbygg AS og Boligkontoret Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 15
2.3.4 Bomiljø i kommunale utleieboliger Kommunen har fokus på bomiljø i kommunale gårder slik at de som leier opplever trygghet og tar medansvar 2.4 Styrende prinsipper Selv om boligsituasjonen er god for de aller fleste, er det noen grupper som har problemer med å skaffe og beholde egen bolig. En god boligfordeling er en forutsetning for at hele befolkningen skal kunne bo trygt og godt, uavhengig av sosiale, helsemessige eller økonomiske forutsetninger. 2.4.1 En normalisert bosituasjon Når normalitetsbegrepet skal defineres legges til grunn at det som er mest utbredt i en befolkning er det normale. Normalitetsbegrepet bygger på at bostedsløse, også de som har rus- og psykiske problemer, har det samme behovet for bolig og støtte som alle andre. Det rådende normaliserings- og integreringsprinsippet bygger på at flest mulig skal kunne bo i ordinære boliger og være en del av det vanlige bomiljøet. Man regner også med at ikke alle skal bo uten støtte og oppfølging, men at noen vil ha behov for tjenester i boligen. Tjenestene og hjelpen skal bidra til å normalisere relasjonen mellom individ og samfunn (Thyness 2004) Vi har normer og regler i samfunnet. Dette er uskrevne lover som er tillært av befolkningen og som man følger (Andenes 1996) En av normene i samfunnet er hvordan man oppfører seg og tar hensyn til naboer, og hvordan man følger de plikter som naturlig finnes i et boligkompleks. Det være seg fellesplikter som vasking av ganger og trapper og etterlevelse av husordensregler. Det er ønskelig at Steinkjer kommune jobber etter normaliseringsmodellen og at den danner grunnlaget for boligsosial tenkning. Her blir helhetlig oppfølging basert på individuell vurdering viktig. Normaliserings- og integreringstankegangen følger også ideologien om selveie ettersom dette er den vanligste boformen blant folk flest. I statsbudsjettet for 2011 er det formulert at Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Trygghet, ansvar, medvirkning og hensynet til godt bygningsvedlikehold er vanlige argumenter for selveie. Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 16
Det er naturlig å se for seg ulike posisjoner på boligmarkedet: 1. Selveid bolig 2. Privat leid bolig 3. Kommunal leiebolig 4. Krise/ nattplass og korttidsplasser 5. Bostedsløse Boligvirkemidlenes rolle blir å være heisen som kan hjelpe boligsøkere inn i ønsket boligkarriere. Steinkjer kommune har følgende virkemidler til rådighet: Råd og veiledning Boliger, ordinære og boliger til spesielle boligbehov Ressurser til individuell booppfølging Bostøtteordning statlig Lån og tilskudd Bomiljøtiltak 2.4.2 Boligrådgivning for vanskeligstilte Boligkontoret skal drive boligrådgivning og rådgivningen skal rettes mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette omfatter personer som er bostedsløse, bor utilfredstillende, står i fare for å miste boligen, eller som skal hjelpes til å bli mest mulig selvhjulpet i det ordinære boligmarkedet. Boligrådgivningen skal spesielt gis til kommunale leietakere som bistand til videre boligkarriere. Boligrådgivningen skal legge opp til en virkemiddelbruk som er: MÅLRETTET de som trenger bistand får det HELHETLIG forskjellige tiltak sees i sammenheng med hverandre EFFEKTIV mest mulig boligvelferd per krone Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 17
Gjennom boligrådgivning må flere boligsøkende hjelpes slik at de ikke blir boende i kommunal bolig. Det er viktig at ulike grupper motiveres og hjelpes til å få bolig i det ordinære boligmarkedet. 3.0 Bakgrunnsdata for handlingsplanen 3.1 Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Prognoser som det vises til i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune 2011-2014 tilsier ikke at vi vil få vesentlig færre brukere i kommende planperiode. Men med riktige tiltak, spesielt rettet inn mot de unge brukerne (forebygging) og de tunge brukerne (tertiærtiltak - Sneppen bo og kompetansesenter m.fl.) kan en se for seg bedre kontroll med utviklingen og større faglig kompetanse til å løse oppgavene. Følgende faktorer vil ha betydning for utviklingen i Steinkjer kommune: Økning i antall LAR (legemiddel assistert rehabilitering) klienter som følge av endrede statlige inntaksregler yngre pasienter Økning i antall unge med rus og psykiske problemer Økning i antall barnevernssaker Økning i antall som har behov for tilpassede boliger 3.2 Kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer Steinkjer kommune disponerer pr 31.12.2010 779 boliger. Fordelt som 395 omsorgsboliger og 384 ordinære utleieboliger, alle med kommunal tildelingsrett. 1 krisebolig Steinkjer kommune har på bakgrunn av behovsanalyse foretatt i 2010, kommet frem til følgende boligbehov 2011-2014 når det gjelder kommunal utleiebolig. Omsorgsbolig Tildelingskontoret Bistand og omsorg ANTALL 2011 BEHOV 2011-2014 Bofellesskap for eldre 97 107 Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 18
Bofellesskap for funksjonshemmende 37 47 Bofellesskap psykiatri 16 16 Omsorgsbolig eldre (eldresenter) 136 136 Omsorgsbolig funksjonshemmede 33 33 Omsorgsbolig frittstående 76 76 Antall omsorgsboliger totalt 395 415 Ordinær utleiebolig Tildeles Boligkontoret Ordinære utleieboliger med livsløpsstandard/ 4 8 småhus (NAV) Ordinære utleieboliger / bofellesskap ungdom 8 (NAV) Ordinære utleieboliger / bofellesskap rus (NAV) 20 8+1 Ordinære utleieboliger (NAV) 25 Ordinær utleiebolig med livsløpsstandard 100 (Flyktningetjenesten) Ordinære utleieboliger 360 25 Antall ordinære utleieboliger totalt 384 175 TOTALE BEHOV FOR STEINKJER KOMMUNE 779 590 Sak 10/110 Boligsosial handlingsplan for Steinkjer kommune behovsanalysen, gir et bilde av at det er behov for færre boliger i den planperioden vi nå går inn i. Behovsanalysen er utarbeidet i samarbeid med avdelingene Bistand og omsorg, Nav, Helse og rehabilitering og Kultur. De gruppene av innbyggere det nå meldes et mindre behov for bolig til, hører ikke under det som kommunen kan definere som kjernegruppe, dvs. de kommunen har et lovmessig boligansvar for. Imidlertid vil kommunen ofte komme i kontakt med de gruppene det Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 19
meldes et mindre behov for bolig til, da disse gruppene kan ha vansker med å komme inn på det ordinære markedet, både når det gjelder leie og eie. Dette kan blant annet være personer som er sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilt. Behovsanalysen sier en nedgang på ca. 200 ordinære utleieboliger og samtidig har kommunen en venteliste for denne gruppen på 37 personer. Om dagens boligmasse skal ned med ca. 200 boliger vil det være viktig at vi setter inn tiltak som gjør at leietakerne får mulighet til å kjøpe den boligen de bor i. Dette kan skje gjennom f.eks. et fra leie til eie prosjekt, opprettelse av borettslag innenfor dagens boligmasse eller at leietaker kjøper bolig i det private marked. 3.3 Bruken av kommunalt disponerte utleieboliger Kommunal bolig er et knapphetsgode. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å vurdere hvilke grupper av søkere som har størst behov. Når det gjelder etterspørsel etter kommunal bolig er den stor. Boligkontoret mottok 270 søknader til kommunal bolig i 2010 og tildelingskontoret mottok 168 søknader på omsorgsbolig. Pr 31.12 2010 sto det 37 personer på venteliste for ordinær kommunal bolig og 150 personer på venteliste til omsorgsbolig. Kommunen har nå fokus på at ordinære kommunale utleieboliger(384) er ment som midlertidige botilbud for vanskeligstilte, og det gis tidsbestemt leiekontrakt for leieforholdet. Omsorgsboligene(395) er knyttet til en eller annen form for tjeneste og denne boligtypen gis med tidsubestemt leiekontrakt, det vil si at bosituasjonen blir mer permanent. I søknads og tildelingsfasen er det viktig at det foretas en individuell kartlegging av søkeren. Bolig kan da være ett av flere aktuelle tiltak. Tiltak kan f.eks. handle om oppfølging på forskjellige felt som omhandler det å bo, eller hjelp til å koordinere ulike tjenester, som vedkommende har behov for. Å sette inn tiltak for å hjelpe folk, skal være en del av det å få tildelt kommunal utleiebolig. Søknadsskjema for ordinær kommunal utleiebolig skal revideres for å sikre at alle relevante data innhentes som grunnlag for kartleggingen. Tildelingskriteriene er revidert og ble godkjent i kommunestyret juni 2010. Det er mulig at terskelen for tildeling av kommunal bolig fortsatt er for lav, og at tildelingskriteriene må Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 20
vurderes på nytt. Kommunale boliger skal tildeles de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. At noen blir vanskeligstilt på boligmarkedet kan skyldes: Utestengning fra leiemarkedet på grunn av etnisk eller sosial tilhørighet Behov for bolig med fysisk tilpasning som ikke finnes i det ordinære boligmarkedet Behov for tjenester i et omfang som ikke kan ytes individuelt i privat bolig Rus/psykiatri 4.0 Behov for sosiale tjenester knytta til bolig Lov om sosiale tjenester(i-1/93) gir rettigheter til alle uansett diagnose og brukergrupper. Loven gir rett til praktisk og personlig hjelp til alle som fyller vilkårene. Det samme gjelder pasientrettighetsloven (1999-07-02 nr. 63). Rusmisbrukere har fått stadfestet sine rettigheter i Stortingsmeldingen Omsorg 2000 (St.meld. Nr. 28 (1999-2000) Innhold og kvalitet i omsorgstjenestene). Meldingen omhandler tjenester til alle som mottar helse- og sosialtjenester i kommunene. Tjenestemottakere defineres som mennesker med hjelpebehov av større eller mindre omfang, og som kommunene etter lovverket har plikt til å hjelpe. Dette gjelder også mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusproblemer. Rusmisbrukernes behov og rett til omsorgstjenester blir fremhevet i meldingen. Retten til individuell plan (IP) er stadfestet i kommunehelsetjenesteloven kap 6, 6-2 a, sosialtjenesteloven kap 4, 4-3a og pasientrettighetsloven kap 2, 2-5, og gjelder alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. En individuell plan er en overordnet plan som skal sikre at den enkelte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få et helhetlig tilbud. Individuell plan er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få utarbeidet en individuell plan dersom de ønsker det. Den som får utarbeidet en plan har rett til å medvirke i arbeidet, og tjenesteapparatet skal legge til rette for brukermedvirkning Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Side 21