I følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff.



Like dokumenter
IKT i fremtidens skole

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Stegark sosial kompetanse

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Rapport skole: Hersleb

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Studiedag om mobbing

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

PPT for Ytre Nordmøre

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Ungdomstrinn- satsing

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Åfjord vgs Passivhus samarbeid med næringslivet. Eggen arkitekter as

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

Rapport skole: Sælen oppveksttun

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Trine Marie Stene, SINTEF

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Studietur Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

EVALUERING Den gode skole i Sigdal

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 52%

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Min historie som 6 åring. Tung kropp Vondt Taushet

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Mal for vurderingsbidrag

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Mal for vurderingsbidrag

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Verdal kommune Formannskapet sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg ,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Vår referanse Deres referanse Dato /

Motivasjon og mestring for bedre læring

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Månedsbrev mai Valhaug.

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Læringsmiljø Hadeland

Mal for vurderingsbidrag

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Politikk, individ og samfunn

Innhold. 0. Forord Formål 2. Teoretisk forankring a) Mange intelligenser b) Læringsstiler c) Læringsstrategier lære å lære d) Oppsummering

Innholdet i yrkesutdanningen

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene

Tyngdekraft og luftmotstand

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Ståstedsanalyse for videregående skole

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Virksomhetsplan Fåvang skole

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Liv og røre i Telemark Modellspredning, forskning, stimuleringsmidler

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

Barnehagepolitisk offensiv

CD-ORD. Alle kan lese- og skrive med CD-ORD

Bakgrunn/sammendrag foredrag Anne-Grethe Ellingsen Hva skal nå barn med kunst? Konferanse DKS, Hamsunsenteret, 27. mai 2010

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?

Mal for vurderingsbidrag

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Mal for vurderingsbidrag

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Å være kursleder og helsepedagog

Plan for den kulturelle skolesekken

Mal for vurderingsbidrag

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid

Transkript:

LÆRINGSSTILER HVORDAN LÆRER DU?

Hva er læringsstiler? I følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff.

Ann Elisabeth Gunnulfsen

Elementenes betydning for læring De fleste elevene har mellom 6-14 elementer som er betydningsfulle for deres læringen. Noen få voksne har over 14 betydningsfulle elementer i sin læringsstil. En god del mennesker har færre enn 6 betydningsfulle elementer i sin læringsstilprofil. 3/5 av elementene er biologisk betinget. Elementene endre seg gradvis over tid.

Faktorer som påvirker 70% av læringen Persepsjonspreferanse( dvs. om du lærer best visuelt,auditivt,kinestetiskt eller taktilt) Global/analytisk læringsstil Lys Møblering Tid på dagen

De 4 innlæringskanalene Noen lærer best ved å SE (visuell) Og andre ved å HØRE (auditiv) Eller ved å BERØRE (taktil) Og eller ved å BRUKE KROPPEN OG LÆRE GJENNOM EGNE ERFARINGER (kinestetisk)

Visuell preferanse Visuelle personer husker best det de har lest og det de har sett på bilder. De visuelle liker tegneserier,grafer, matriser, fotografier, filmer med mer (Dunn og Dunn 1993, Dunn og Griggs 2003).

Auditiv preferanse Auditive synes det er lett å lære ved å lytte. De husker det de har hørt og kan imitere eller rekonstruere mye av det som er sagt lenge etterpå (Dunn og Dunn 1993). Hvis du husker ca. 75% av innholdet i en 45 minutters forelsning,er du en auditiv type. Muntlige paneldebatter, fortellinger og spørreleker er egnede aktiviteter for auditive personer

Taktil preferanse Taktile lærer bedre når hendene er involvert. De foretrekker å ta notater, skrive på pc eller å bruke annet taktilt læringsmateriell når de skal konsentrere seg. De er ofte flinke med hendene. De liker gjerne forming, baking,tegning, mekking med mer. (Dunn og Dunn 1993).

Kinestetisk preferanse De kinestetiske lærer best når de får være aktive og involvert gjennom grovmotorisk bevegelse eller ved å gjøre egne erfaring. De foretrekker ofte å få bruke kroppen aktivt som erfaringsmedium. Dunn og Griggs (2003) hevder at disse ofte mislykkes i skolen fordi det forventes at de skal sitte stille og lytte i stedet for å være aktivt engasjert i sin egen læring

Regler for læringsstilarbeid: Ingen læringsstil er bedre enn en annens Din stil forstyrrer ikke min stil Læringsaktivitetene bidrar til økt kompetanse og innsikt i egen læring Læreren gir meg oppmerksomhet når jeg ber om den

Læringsstiler, en forskningsbasert undervisningsmetode Det er drevet utbredt forskning på Dunn og Dunns læringsstilmodell for å finne ut om modellen med tilhørende metodikk har effekt på elevenes læring. Forskning viser praktisk talt entydig at læringsstilbasert undervisning og læring har positiv effekt på faglige prestasjoner og holdninger til læring.

Hvorfor bruke akkurat læringsstiler i opplæringen? Hovedmål i Kunnskapsløftet: Skolen møter stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Tilpassing av opplæringen til ulike målgruppers behov er et profesjonelt ansvar

Og fordi at I følge Læringsplakaten skal skolen: stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning fremme tilpasset opplæring fremme det psykososiale læringsmiljøet gjennom økt mestring, trivsel og læring.

Lysgårdens erfaring: Å arbeide læringsstilbasert gir både læreren og eleven en dypere forståelse av egne og andres læringsmåter strategier. En slik forståelse legger grunnlag for toleranse og aksept for at vi lærer forskjellig.

Og fordi Læringsstilbasert læring gir inngang til redefinering av elevatferd som tidligere har vært ofte vært oppfattet negativt.

Nettadresser: Norges Læringsstilsenter: www.norges.laeringsstilsenter.no www.laringsstiler.no ( Ann E Gunnulfsen/ Modum kommune) Learningstyles Network, USA: www.learningstyles.net Sverige: www.larstilcenter.se