SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Kandidat-ID: 7512 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-126 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave I, Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave I, Spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave I, Spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave II Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Emnekode SV-126 Vurderingsform SV-126 Starttidspunkt: 02.12.2015 09:00 Sluttidspunkt: 02.12.2015 12:00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet 02.02.2016 12:55 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE SV-126 02/12-2015 Emnekode: SV-126 Emnenavn: Næringsjuridiske problemstillinger Dato: 02.12.15 Varighet: 09.00-12.00 Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter, herunder også utskrift fra Lovdata som kun inneholder lovtekst / forskrifter. Merknader: Alle spørsmål / problemstillinger skal besvares ut fra relevante lovregler / rettslige prinsipper. Vis til aktuelle lovhjemler der det er mulig. Begge oppgavene og alle spørsmål skal besvares. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 2 av 10
2 OPPGAVE Oppgave I, Spørsmål 1 Lena Larsen ønsker å starte næringsvirksomhet som kommunikasjonsrådgiver. Hun bestemmer seg for å stifte et aksjeselskap, Kommunikasjon AS. Spørsmål 1. 1. Kan Lena Larsen være eneste aksjonær? 2. Hvor mye aksjekapital må det minimum skytes inn i selskapet? 3. Hvor mange styremedlemmer må det minimum være i selskapet? 4. Redegjør kort for fordeler og ulemper ved å drive næring i et aksjeselskap, sammenlignet med å drive næring i et enkeltpersonforetak. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 1 I denne oppgaven om aksjeselskap, benyttes Aksjeloven av 1997, og Foretaksregisterloven av 1985. 1) Ja, det er ingen minimumskrav i henhold til antall aksjonærer i et aksjeselskap, og et et aksjeselskap kan altså ha kun én aksjonær. 2) I henhold til aksjeloven 3-1 (1) om aksjekapital, skal et aksjeselskap ha en aksjekapital på minst 30.000 norske kroner. 3) Aksjeloven 6-1 (1) om styret, sier at selskapet skal ha et styre med ett eller flere medlemmer. Dersom Lena Larsen velger å være eneste styremedlem kan hun altså være det, og i så tilfelle vil hun også være selskapets styreleder i henhold til aksjeloven 6-1 (2) 4) AKSJESELSKAP: Fordeler: Hovedfordelen med et aksjeselskap, er at eieren/eierne ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller gjeld, jf. Aksjelovens 1-2 (1). Likeledes plikter ikke aksjeeierne å gjøre innskudd i selskapet eller selskapets eventuelle konkursbo ut over den summen deres aksje er pålydende, jf. asl. 1-2 (2) Ulemper: Denne foretaksformen er preget av mer regler og byråkrati. Det er mye å sette seg inn i, og mye som skal være på plass for at et aksjeselskap kan startes. Eksempler på dette er opprettelse av stiftelsesdokument (jf. asl. 2-1 (1)) med selskapets vedtekter med informasjon om foretaket (asl. 2-2), tegning av aksjer, melding av selskapet til foretaksregisteret (asl. 2-18, samt foretaksregisterloven 4-1, 1), krav om styre (asl. 6-1) og generalforsamling (asl. kapittel 6), revisor (asl. kapittel 7) i tillegg til innskutt egenkapital (asl. 3-1 (1)) ENKELTPERSONFORETAK: SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 3 av 10
Fordeler: I motsetning til aksjeselskap, er et enkeltpersonforetak en "enklere" foretaksform. Det er ikke så mange regler å forholde seg til, og det er svært enkelt å opprette et slikt foretak. Det er ikke krav til for eksempel styre, generalforsamling eller innskutt egenkapital. Med mindre et slikt selskap har mer enn fem ansatte i hovedstilling og driver med handel med dertil innkjøpte varer, trenger det heller ikke å registreres i foretaksregisteret (jf. foretaksregisterloven 2-1, 7). Med andre ord er det mindre byråkrati ved denne foretaksformen. Det er heller ikke krav om revisor, slik at et lite enkeltpersonforetak som drives i liten skala av eieren av selskapet, uten andre ansatte (eller med få ansatte), kan gjøre dette uten å måtte ha alle de formelle papirabeider på plass som et aksjeselskap må. Ulemper:I motsetning til aksjeselskap, har eieren av et enkeltpersonforetak personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller gjeld. Dette er dermed en mer risikofylt foretaksform i tilfeller der selskapet har gjeld. Eieren står altså personlig til ansvar for selskapets eventuelle gjeld. SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 4 av 10
3 OPPGAVE Oppgave I, Spørsmål 2 Etter hvert blir det mange oppdrag for Kommunikasjon AS, og Mari Moen blir ansatt i selskapet for å hjelpe med forefallende kontor- og skrivearbeid, samt å besvare telefonhenvendelser. I hennes ansettelsesavtale blir det skriftlig avtalt at hun skal ha ett års prøvetid. Etter at Mari Moen har jobbet i 7 måneder for Kommunikasjon AS, blir det behov for å kjøpe inn en ny PC med større kapasitet som hun kan bruke. Lena Larsen sørger normalt for alt innkjøp til virksomheten, men hun rekker ikke å kjøpe PC før hun reiser på ferie. Hun gir derfor Mari Moen en skriftlig fullmakt med følgende ordlyd: «Mari Moen har fullmakt til å kjøpe en PC til Kommunikasjon AS.» som hun undertegner og daterer. Hun gir i tillegg muntlig beskjed om at Mari ikke må betale mer enn kr 10 000 for en PC. Mari tar kontakt med en leverandør, og forklarer at hun er kontormedarbeider i Kommunikasjon AS, og hun viser fram den skriftlige fullmakten til selgeren. Han klarer å overbevise Mari om at hun trenger en topp modell som koster kr 25 000. Mari syns det er litt flaut å si at hun ikke kan betale mer enn kr 10 000, så hun nevner ikke dette for selgeren og inngår avtale om kjøp av PC til kr 25 000. Spørsmål 2. Er det inngått bindende avtale om kjøp av PC til Kommunikasjon AS? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 2 I denne problemstillingen må vi til Avtaleloven av 1918, andre kapittel Om Fuldmagt. Lena Larsen har gitt Mari Moen en fullmakt til å kjøpe ny PC til firmaet. Dette er en såkalt oppdragsfullmakt, en uselvstendig fullmakt som er en avtale mellom de to partene, uten at dette er kunngjort til omverden, slik for eksempel en stillingsfullmakt er. Denne fullmakten gjelder kun for dette oppdraget. Mari Moen har fått beskjed fra sin sjef, om at PC-en skal koste maksimalt 10 000 kr. Mari blir av en selger overtalt til å kjøpe en PC til 25 000 kr, en pris langt over den avtalte prisen innenfor fullmakten. Med andre ord, har hun gått utenfor fullmakten, hun har handlet i strid med fullmaktgivers betingelser. Selger var ikke klar over denne restriksjonen av fullmakten, siden det ikke stod noen maksimumssum på fullmakten fra Lena Larsen, og Mari Moen syntes det var flaut å si dette til selger. Dette nevner jeg med tanke på om selger har opptrådt i "god tro", noe som kunne ha vært relevant dersom Mari Moen hadde en stillingsfullmakt. Men siden dette spørsmålet dreier seg om en oppdragsfullmakt er ikke selgers gode tro relevant: SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 5 av 10
11 i avtaleloven nevner i første ledd at at dersom fullmektig har handlet i strid med de forskrifter han har fått fra fullmaktsgiver, og tredeperson burde ha forstått dette, blir rettshandelen ikke bindende for fullmaktsgiver. Dette gjelder imidlertid for stillingsfullmakt, som ikke er tilfellet her, men andre ledd sier videre at fullmakten ikke blir bindende for fullmaktsgiver, når fullmakten bare er meddelt til fullmektig, altså som i dette tilfellet: en oppdragsfullmakt. KONKLUSJON: Det er ikke inngått bindende avtale om kjøp av PC til Kommunikasjon AS, da fullmektig har handlet utenfor fullmakten som fullmaktsgiver ga henne. SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 6 av 10
4 OPPGAVE Oppgave I, Spørsmål 3 Da Lena Larsen kommer tilbake fra ferie og får rede på hva Mari Moen har gjort, så blir hun rasende og sier at hun må slutte på dagen. Mari Moen protesterer på det. Hvis hun må slutte, så har hun i alle fall en oppsigelsestid på 1 måned. Lena Larsen påstår at om hun ikke må slutte på dagen, så kan hun ikke få fortsette mer enn 14 dager. Spørsmål 3. 1. Kan Lena Larsen kreve at Mari Moen skal slutte på dagen? 2. Forutsatt at det ikke kan kreves at Mari Moen skal slutte på dagen, har hun i så fall 14 dager eller 1 måneds oppsigelsesfrist? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 3 Drøftelse: I dette spørsmålet, må vi benytte Arbeidsmiljøloven av 2005, da denne loven sikrer, spesielt i 1-1, bokstav b: å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. I henhold til aml. 14-5 (1) skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. I 14-6, bokstav f, står det at alle arbeidsavtaler skal inkludere prøvetidsbestemmelser, jf 15-3, sjuende ledd: "ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Videre går aml 15-6 (1) inn på at oppsigelse i prøvetiden skal være begrunnet i tilpasning, dyktighet eller pålitelighet. I samme paragraf 15-6, (3) står det at prøvetid kun kan avtales for en periode å inntil 6 mnd. Det fremgår imidlertid av oppgaveteksten at Mari Moen har fått en skriflig avtale om ett års prøvetid, og da denne konflikten oppstår har hun vært i stillingen i 7-8 måneder. I henhold til arbeidsmiljøloven som er en preseptorisk, altså ufravikelig lov, jf. aml. 1-9, har Lena Larsen brutt loven ved å gi sin kontormedarbeider dårligere vilkår enn det loven sier, altså maksimalt 6 måneders prøvetid, og dermed blir det ikke lenger et spørsmål om oppsigelse i prøvetiden. Med tanke på avskjed, må vi til aml 15-4, der det går frem at arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. 15-1 og 15-4 må imidlertid følges også ved denne type oppsigelse. 15-1 tar for seg at arbeidstaker har krav på en drøfting av problemet før en oppsigelse, mens 15-4 ta seg av formkrav ved oppsigelse, f.eks (1) at oppsigelse skal skje skriftlig. Ingen av disse vilkårene er oppfylt i dette tilfellet. SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 7 av 10
Vi kan si at Mari Moen har opptrådt uforsvarlig, i og med at hun kjøpte en langt dyrere PC enn det hun hadde fullmakt til, men * problemet løses av at Kommunikasjon AS ikke er bundet av avtalen om kjøp av ny PC til 25.000 kr, i henhold til konklusjonen i oppgave 2 * Mari Moen burde få en advarsel, før hun blir sagt opp. Hvis hun gjentatte ganger opptrer uforsvarlig, er det mer nærliggende å forsvare en oppsigelse, men ikke på grunn av ett feiltrinn. 1) Konklusjon spørsmål 1: Lena Larsen har ikke meddelt en avskjed til Mari Moen skriflig, og kan ikke kreve at hun slutter på dagen. Dessuten fremstår avgjørelsen som forhastet og urimelig, da Mari Moen tross alt ikke har gjort en handling som skader driften eller omdømmet til selskapet. 2) Som nevnt i drøftelsen, er Mari Moen ikke lenger i prøvetiden iht arbeidsmiljølovens 15-6, (3). I prøvetiden er oppsigelsesfristen 14 dager iht aml 15-3 (7). Når prøvetiden er opphørt er oppsigelsesfristen 30 dager jf aml 15-3 (1). Oppsigelsesfristen løper imidlertid fra første dag i måneden etter at oppsigelsen er gitt, jf. aml. 15-3 (4), så avhengig av hvilken dag oppsigelsen ble gitt til Mari, har hun minst 30 dagers frist. SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 8 av 10
5 OPPGAVE Oppgave II Forklar kort hva som menes med 1. Preseptorisk lov 2. Insolvens i konkursretten 3. Inhabilitet i forvaltningsretten 4. Reklamasjon i kjøpsretten Skriv ditt svar her... BESVARELSE OPPGAVE II 1) Preseptorisk lov er en lov som er ufravikelig. Det vil si at det ikke kan avtales dårligere vilkår enn de som loven gir. Eksempler på lover som er preseptoriske er arbeidsmiljlloven, forbrukerkjøpsloven og ferieloven. 2) Insolvens i konkursretten: Insolvens er vilkår for å åpne konkurs, jf kkl. 60. Når en skyldner er insolvent, er han både illikvid (han klarer ikke å betale sine fordringer idet de forfaller, og dette er ikke forbigående) og insuffisient (skyldners eiendeler og kapital er ikke nok til å dekke for gjelden), jf kkl. 61. 3) Inhabilitet i forvaltningsretten: Kapittel 2 i forvaltningsloven, 6 snakker om inhabilitet, kalt ugildhet i denne loven. En offentlig tjenestemann, altså en tjenestemann som skal behandle saker i forvaltningen, er inhabil og dermed ikke skikket til å ta en avgjørelse i en forvaltningssak når han selv er part i saken, når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, når han har vært gift eller forlovet eller fosterforelder til en part, når han er verge eller fullmektig for en part eller har en ledende stilling eller er styremedlem for en part, eller dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Fvl 8 sier videre at det er tjenestemannen som i utgangspunktet selv avgjør om han er ugild. 4) Reklamasjon i kjøpsretten: Reklamasjon står i forhold til mangelsbeføyelsene som kjøper kan benytte seg av når det foreligger en mangel ved et kjøp i henhold til kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Altså, hvis det finnes eller oppstår et problem med kjøpt gjenstand, har kjøper reklamasjonsrett. Kjøpsloven. 32 snakker om reklamasjon, og at kjøper innen rimelig tid etter at han oppdaget mangelen må gi selger beskjed om hva slags mangel det er snakk om. Fristen er to år, jf. kjl. 32 (2) med mindre annet er avtalt. I forbrukerkjøpsloven, for kjøp mellom en person som opptrer i næring og en privtperson, er det 27 som snakker om reklamasjon. Forbruker må også her gi beskjed innen rimelig tid etter at feilen ble oppdaget, men fristen her er spesifisert til minst to måneder. Reklamasjon må skje senest to år etter at forbrukeren overtok SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 9 av 10
tingen, men dersom tingen eller deler av tingen er ment å vare vesentlig lengre, er fristen fem år (med mindre selger har tilbudt bedre vilkår enn dette) SV-126 1 Næringsjuridiske problemstillinger Page 10 av 10