Bygger Europas fineste skole

4 Vinn-vinn på Nøtterøy 7 Kristin Halvorsen redningskvinnen? 8 Bygger Europas fineste skole 15 Tungt engasjement i Glomfjord Kundemagasin Nr 1_2009 Bygger Europas fineste skole

INNHOLD LØSNINGER 08 07 LØSNINGER REDAKSJON Design og produksjon Foto Utgiver Bautas En del av Ramirent Utgave nr. 1 2009 I redaksjonen: Ann-Kristin Ytreberg (redaktør) og Consilio Kommunikasjon Consilio Kommunikasjon AS Dag Nordsveen Damian Heinisch Bautas Bybanekontoret Bergen Bergen Sentrum AS Glomfjord Industripark Finansdepartementet Kjetil Hasselgård 10 08 07 10 12 18 Bygger Europas fineste skole Redningskvinnen? Habitat-løsning Miljøtiltak på skinner Et av Midt-Norges største byggeprosjekter Bautas er Norges største utleier av utstyr og maskiner, med avdelinger over hele landet. Bautas er et selskap i Ramirent-gruppen, Europas nest største utleie selskap. Ramirent er etablert 14 land i Europa. Dette gir Bautas tyngde og en unik tilgang på maskiner og utstyr noe som igjen gjør oss til en meget forutsigbar og leveringsdyktig partner. 2 LØSNINGER / mars 2009

leder «Vårt fokus er å jobbe smartere, og å finne de beste totalløsningene gjennom god kommunikasjon med kundene. Her finnes det mange muligheter til å spare, spesielt dersom man klarer å se helhetlig på prosjekter.» Eivind Bøe, administrerende direktør Tøffe tider er også mulighetenes tider Alle som på en eller annen måte er tilknyttet Bygg og Anlegg, merker nå de tøffe tidene godt. Fremtidsutsiktene er høyst usikre, og fokus på kostnadskutt er presserende. Alle må vi spare, og de fleste presser sine leverandører til å gå ned i pris. I et slikt scenario er det samtidig viktig å ikke se seg blind på enkeltkostnader, men å klare å løfte blikket for å se helheten i kostnadsbildet. Vi i Bautas mener at man ikke bare må ta en titt på hva ting koster, men også hva man skal bruke penger på. Vi tror blant annet at tanken om out-sourcing vil bli mer og mer aktuell, og at bedrifter i større grad vil konsentrere seg om de tingene som gir valuta for kapitalen man bruker på det. Slik sett ser de fleste det fornuftige i å leie utstyr fremfor å eie det selv: Bautas vet hva du trenger, når du trenger det, og vi har en inngående kjennskap til og kompetanse på alt utstyr som trengs. Vårt fokus er å jobbe smartere, og å finne de beste totalløsningene gjennom god kom munika sjon med kundene. Her finnes det mange muligheter til å spare, spesielt dersom man klarer å se helhetlig på prosjekter. Tøffe tider tvinger oss til å bli bedre, og til å skjerpe oss for å se det som virkelig gjelder. Det tror vi er sunt for bransjen vår, og det ønsker Bautas å være en pådriver for. I denne utgaven av Løsninger velger vi derfor å se på mulighetene, og viser til en bredde av prosjekter Bautas har vært med på i de siste månedene, og noen som er i startgropen. For alle utfordringer på små og store prosjekter: VI LØSER DET! LØSNINGER / mars 2009 3

Mot full barnehagedekning med Bautas: Vinn-vinn på Nøtterøy Nøtterøy kommune i Vestfold har en utfordring på linje med svært mange andre kommuner i Norge full barnehagedekning. Kostnadseffektive og smarte løsninger fra Bautas bidrar til at øykommunen snart kan realisere målet om full barnehagedekning. Mandag 27. oktober åpnet Norges første modulbarnehage på Nøtterøy. Riktignok er det ikke den første barnehagen i Norge som må benytte seg av moduler for å sikre plass til barna, men den er den første barnehagen som tar i bruk moduler som er laget etter 2009-standarden. Denne standarden tilfredsstiller de samme kravene som stilles til permanente bygg i forhold til isolasjon og tetthet. Pilotprosjekt Da Nøtterøy kommune i 2008 gikk ut med en anbudskonkurranse om å sette opp moduler til barnehager, falt valget på Bautas. I samarbeid med Hedalm Anebyhus har Bautas utviklet en helt ny type moduler som tilfredsstiller de samme krav som stilles De nye modulbarnehagene på Nøtterøy tilfredsstiller de samme kra 4 LØSNINGER / mars 2009

til permanente bygg. Tidligere er det satt opp tilsvarende moduler til en barnekole i Bø i Telemark. Nå er det altså barna på Nøtterøy som kan glede seg over splitter ny barnehage med alle fasiliteter. Der kommer barnehagen fra himmelen Gullkorn fra barnemunn da den nye barnehagen åpnet på Foynland på Nøtterøy Christian Thaulow, kommunaldirektør Nøtterøy kommune. Vi er så langt svært imponerte over løsningen Bautas har gitt oss, forteller kommunaldirektør for oppvekst og kultur, Christian Thaulow. Dette er et helt nytt produkt som vi nå tester ut her på Teiehøyden barnehage. Forhåpentligvis vil det gi oss gode erfaringer, det har vi i hvert fall gode grunner til å forvente. Vi har også kjøpt en tilsvarende løsning for en annen barnehage her på øya som settes opp noe senere. Et annet meget positivt moment ved denne løsningen er oppføringstiden. Etter at grunnarbeidene var unnagjort, tok det faktisk ikke mer enn tre uker å få opp barnehagen. Arbeidet ble påbegynt 6. oktober og barnehagen ble tatt i bruk 27. oktober, sier Thaulow. > Jeg er overrasket over hvor bra dette er blitt, det er også besnærende i forhold til byggetid. Vi kommer veldig lett til målet når vi kan bruke slike moduler Christian Thaulow, kommunaldirektør for oppvekst og kultur v som stilles til permanente bygg i forhold til isolasjon og tetthet. LØSNINGER / mars 2009 5

Jeg har veldig sans for dette konseptet Roar Jonstang, ordfører Nøtterøy kommune Merete Allum,Teiehøyden barnehage Ordfører Roar Jonstang (t. h.) og Harald Moholt fra Bautas kan glede seg over en splitter ny barnehage på Nøtterøy. Fredag 24. oktober var det offisiell åpning. Fornøyd ordfører Roar Jonstang (H) er ordfører på Nøtterøy, og også han er full av lovord om den nye modulbarnehagen. Full barnehagedekning er et av mange viktige mål for oss. Løsningene vi nå får på plass gir et solid bidrag til at vår kommune i løpet av 2009-10 vil kunne tilby full barnehagedekning. Dette er vi svært tilfredse med. Regjeringen har som kjent fastsatt rett til barnehageplass for alle barn fra 2011. Selv om dette er en midlertidig løsning, er det et meget godt alternativ til å bygge nytt. Økonomisk sett er dette også en god løsning for oss. I første omgang har vi inngått en leieavtale på to år, men det er selvsagt for tidlig å si noe om forløpet etter denne perioden. Akkurat nå er vi bare veldig glade for at dette er realisert, forteller han. Spente brukere Teiehøyden barnehage, som åpnet i 1972, er den eldste barnehagen på Nøtterøy. Fra og med 27. oktober 2008 har barnehagen fått utvidet lokalet med cirka 360 kvadratmeter og kan huse 25 flere barn i splitter nye lokaler levert av Bautas. Det er nesten skremmende å se hvor raskt det har gått fra dette ble planlagt til at bygget står ferdig, sier en imponert styrer Merete Allum ved Teiehøyden barnehage. Disse modulene er utstyrt med alle fasiliteter som trengs for å drive en moderne barnehage. Vi er overbevist om at barna og personalet vil få fine dager her. 6 LØSNINGER / mars 2009

Redningsk Vinnen? Vi har snakket med finansiminister Kristin Halvorsen, som mener bygg- og anleggsbransjen må forberede seg på nedgangstider. Nå håper hun at hun har gjort nok for å dempe fallet. Vi har hatt en enorm vekst de siste årene, og vi må 50 år tilbake i tid for å finne en tilsvarende økonomisk vekst i Norge. Nå ser vi klare tegn på at konjunkturtoppen er passert, og i år kommer vi til å oppleve en nedgang i veksten. Vi vet at bygg- og anleggs bransjen er blant de bransjene som vil merke dette aller best, sier finansminister Kristin Halvorsen. Prognoser fra NAV viser at arbeidsledigheten vil stige fra 1,7 prosent i oktober i fjor, til 2,9 prosent i løpet av 2009. Åpner pengesekken Regjeringen har åpnet pengesekken i flere omganger for å motvirke effekten av konjunkturnedgangen og hindre økt arbeidsledighet. Vi tenker som så at vi må bruke den økonomiske situasjonen i landet til å ut nytte ressursene best mulig. Arbeidsledighet er jo sløsing med ressurser. Det er et stort etterslep å ta igjen på vedlikehold av mange offentlige bygninger, og derfor har vi blant annet innført rentestønadsordningen for skoler og kirkebygg. Dette er positivt for byggenæringen og vil bidra til å opprettholde aktiviteten, sier Halvorsen. I høst vedtok Stortinget et økt forbruk av oljepenger på 14 milliarder kroner i statsbudsjettet for inneværende år, og bankene fikk sin egen krisepakke som skulle bidra til å bedre kredittsituasjonen. Gjennom statsbudsjettet la regjeringen til rette for byggestart på en rekke større, offentlige byggeprosjekter, og i slutten av januar la Halvorsen frem en ny pakke der det blant annet ble bevilget 3,65 milliarder kroner til opprustning av vei og jernbane. Vi har satt i verk mange målrettede tiltak som vi tror vil ha god effekt, men mange er nok fremdeles usikre på om det er nok. Usikkerheten er stor, og for bygg- og anleggsbransjen er det jo blant annet stor usikkerhet knyttet til om utenlandske arbeidere fra EUog EØS-området vil reise ut av landet eller fortsatt bli her, sier Halvorsen. Rød-grønt skattelette Regjeringen måtte lenge tåle kritikk fra opposisjonen for ikke å ta den økonomiske situasjonen på alvor. Kristin Halvorsen avviste før jul de borgerlige partienes krav om skattelette til næringslivet, men i krisepakken som ble presentert i januar ga hun likevel 3,3 milliarder i skattelette til norske bedrifter. I tillegg har Norges bank foretatt kraftige kutt i styringsrenten, og i begynnelsen av februar la regjeringen fram nok en pakke for å bedre bankenes utlånsevne og styrke næringslivets tilgang på kapital. Det er vanskelig å komme med prognoser, og det er umulig å si noe sikkert om utviklingen framover. Vi vet at vi får en nedgang, men vi vet ikke hvor stor nedgangen vil bli. Vi følger med på situasjonen hele tiden, og vil sette inn ytterligere tiltak hvis det viser seg å være behov for det, sier Halvorsen. LØSNINGER / mars 2009 7

Bygger Europas fineste skole Ambisjonene er høye når Vestfold Fylkeskommune bygger ny skole i Larvik; Nye Thor Heyerdahl videregående skole skal bli Europas fineste. Høsten 2009 kan nesten 1700 elever og over 300 ansatte ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik flytte inn i nye lokaler. Skolen blir på hele 26 600 kvadratmeter, og samtidig åpner idrettsanlegget Arena på cirka 7 200 kvadratmeter. Prosjektet er et av Norges største skoleprosjekter, og har en total kostnadsramme på rundt en milliard kroner. Prestisjeprosjekt Det ble utlyst en arkitektkonkurranse i forbindelse med planene om ny storskole i Larvik, og det var det danske arkitekt firmaet Schmidt, Hammer & Lassen som trakk det lengste strået med sitt prosjektforslag Synergi. Bygningsarbeidene utføres av et arbeidsfellesskap bestående av 10 aktører, og med Veidekke i førersetet. Det er viktig for Bautas å få være en del av et så stort prosjekt. Dette er et prestisjebygg, og selvsagt har det også en stor økonomisk betydning, sier avdelingsleder Harald Moholt ved Bautas i Tønsberg. Bautas er tungt inne i prosjektet, og stiller med byggemaskiner og utstyr, elektro, lifter, minikraner, vare- og personheiser. Vi har også levert en toetasjes brakkerigg og et telt med full oppvarming og belysning som fungerer som midlertidige skolebygg. Det praktiske arbeidet ved yrkesfagene gjennomføres i det 900 kvadratmeter store teltet, forteller Moholt. Det var ingen selvfølge at Veidekke skulle velge Bautas som samarbeidspartner på prosjektet. Vi er fristilt fra alle konsernavtaler i dette prosjektet. Det betyr at alle større forespørsler til Bautas også går ut til andre aktører, men det har blitt til at vi har brukt Bautas mye, forteller anleggsleder Nils Jørgen Danielsen i Veidekke. Spennende samarbeidsform Prosjektleder Erland Johansen i Veidekke er tilfreds med arbeids formen i prosjektet. Prosjektet ble utlyst som en samspillavtale. Det innebærer at vi har de prosjekterende med i prosjektgruppa og at vi alle har et felles ansvar for økonomien, sier han. Arbeidet utføres av et arbeidsfellesskap mellom ti ulike leverandører og i et nært samspill med byggherren. Johansen forteller at det er første gang Veidekke jobber på denne måten, men erfaringene er så langt svært positive. Det fungerer veldig bra. Denne måten å jobbe på innebærer at vi legger alle diskusjoner om pris bak oss i første fase. I neste fase kan vi derfor konsentrere oss fullt og helt om å bygge. Det gir et veldig lavt konfliktnivå, hvilket er svært positivt, sier han. 8 LØSNINGER / mars 2009

Midlertidige lokaler: God løsning for oss Halvard Larsen, prosjektrektor ved Thor Heyerdahl videregående skole: Vi er godt fornøyd med løsningene Bautas har kommet med i prosjektfasen. Kontorbrakkene fungerer godt som en midlertidig løsning. Halvard Larsen, prosjektrektor ved Thor Heyerdahl videregående skole, ser frem til å flytte inn i nye lokaler til høsten. Samtidig er han godt fornøyd med de midlertidige lokalene fra Bautas. Det er en løsning som fungerer bra, selv om vi har hatt noen utfordringer i forhold til modulstørrelser samt med å tilpasse lokalene til våre behov. Vi kunne selvsagt leid inn flere moduler, men vi har vært opptatt av å holde kostnadene nede. Jeg ser frem til å flytte inn i permanente lokaler, men dette har fungert bra som en midlertidig løsning, sier Larsen. Også teltet på 900 kvadratmeter har fungert bra som midlertidig skolebygg. Vi bruker teltet som øvingshall for byggfagene, så vi har måttet gjøre noen tiltak i forhold til akustikken, men teltet er vi veldig fornøyd med, sier han. Ny storstue Det nye arenaanlegget får 4000 sitteplasser. Det nye arenaanlegget, som får lokalisering ved siden av skolen, blir Larviks nye storstue. Arenaanlegget vil romme to håndballbaner og får en tribune kapasitet på 4 000 sitteplasser. Dette blir Larvik Håndballs nye hjemmebane. Bygget forbindes med skolebygget gjennom en gangbro fra annen etasje. Anlegget vil også bli brukt som konsertarena og til andre store arrangementer. Anlegget eies og driftes av Vestfold Fylkeskommune gjennom Thor Heyerdahl videregående skole. Den kommersielle delen av virksomheten i arenaen drives av et selskap eiet av Larvik kommune og Vestfold Fylkeskommune. LØSNINGER / mars 2009 9

Habitatløsning HENT bygger sikkert, varmt og raskt under heldekkende tak og vegger fra Bautas. HENT bygger for tiden et spesielt bygg på Fornebu, et såkalt Passiv-hus, i et spesielt miljø. Her har Bautas har levert en WPS-løsning, Weather Protection System. Dette er en takover-tak-løsning som også inkluderer tildekket stillas på alle sider. Kravene til Passivhus er store, og gir utfordringer på flere plan. Et slikt hus er bygget på en måte som krever svært lite energi, det har meget tykke vegger og er tilnærmet lufttett. På normale hus er alt under 100 kw varmeutslipp per kvadrat regnet som bra, men på disse husene er kravet satt helt ned til 63 kw per kvadrat. Kravene fra myndighetene på denne type bygg er blitt skjerpet fra og med 2009. HENT har lang erfaring med å leie fra Bautas, spesielt fra Trondheimsområdet, og valgte derfor å stole på rådet om å bygge inn byggeplassen. De har stor tillit til at løsningen skal fungere optimalt og at den skal kunne øke produktiviteten på byggeprosjektet. Prosjektet er nå en måned forsinket, noe vi regner med å ta igjen ved å bruke denne løsningen, sier prosjektleder Knut Dreier fra HENT. Vi har forventninger om cirka 15 prosent raskere fremdrift. Fordi huset bygges med egne folk som pendler fra Trondheim, er det en god mulighet for å faktisk kunne kvantifisere fordelen med denne løsningen, noe som både HENT og Bautas er interesserte i. Hvor mye man sparer i forhold til været, gjen står jo å se, avslutter Knut Dreier med et smil. Det hører med til historien at vi besøkte prosjektet på en klar solskinnsdag i januar, i det selve 10 LØSNINGER / mars 2009

Taket kan åpnes i tre deler, slik at moduler kan heises inn til alle deler av bygget. huset skulle til å bli bygget. Uken etter kom det 40 cm snø på to dager. Varmeløsningen på innsiden av bygget kvalitetssikres ved hjelp av en termostat som holder temperaturen på et konstant nivå. Derfor er heller ikke snø på taket noe problem, fordi varmen smelter snøen etter hvert. 6 8 mann fra Bautas brukte cirka 1 måned på å sette opp løsningen, som består at et tungt stillas, samt tak-over-tak alt tildekket med kederduk. Her blir det tørt, varmt og fine arbeidsforhold, sier Peder Larsen, prosjektleder i Bautas. Taket holder et strekk på 27 x 60 meter. Taket kan åpnes i tre deler, slik at man kan bruke kran til å heise inn deler overalt på bygget. Hver del av taket som kan flyttes veier mellom 4 og 4,5 tonn, dette er med andre ord en avansert løsning. Stillaset ble bygget opp på de ferdige jernarmeringene til det som skulle bli det ferdige bygget. Det tunge stillaset fjernes etter hvert, og erstattes av deler av bygget. Selve bygget kommer i deler fra leverandøren som igjen blir løftet inn av kraner på utsiden. Prosjektleder Knut Dreier fra HENT (venstre) og prosjektleder Peder Larsen fra Bautas er begge spente og optimistiske i forhold til den avanserte løsningen fra Bautas. LØSNINGER / mars 2009 11

Miljøtiltak på skinner Mindre trafikkproblemer, færre ulykker og renere miljø. Det er ambisjonen når Bergen kommune investerer milliarder i sin nye Bybane. Bautas er med hele veien. Vi har store trafikkproblemer i Bergen, og dette er den beste måten å løse disse problemene på. Vi har lenge hatt problemer med økende biltrafikk samtidig som stadig færre har benyttet seg av kollektivtilbudet. Derfor har det vært bred politisk enighet om at vi trenger en slik utbygging, sier informasjonsrådgiver Rune Jenssen ved Bybanekontoret i Bergen. Moderne trikk Bybanen er en moderne trikkelinje som i stor grad skal gå adskilt fra annen trafikk. Målet er at den skal fylle den tradisjonelle trikkens funksjon ved at den går der folk ferdes, samtidig som den på lik linje med t-banen skal være i stand til å frakte folk raskt over store avstander. Målet på sikt er å bygge ut Bybanen videre både sørover og nordover, og skape et banenett som strekker seg ut til nabokommunene også. Mange er positive til utbyggingen, men den har møtt en del motstand, særlig fra bilistene som må ta en stor del av regninga. Nå har imidlertid trafikkproblemene blitt så store at bilistene ofte ikke kommer seg fra a til b, og de fleste forstår at noe må gjøres, sier Rune Jenssen. Tror på utvidelse Første byggetrinn av den nye Bybanen ble igangsatt i januar 2008, og første delstrekning følger Bergensdalen sørover fra sentrum til Nesttun. Etappen får 15 stasjoner. Første byggetrinn har en kostnadsramme på rundt 2,2 milliarder, og skal etter planen stå klar for passasjertrafikk sommeren 2010. Jeg tror det er realistisk at det blir videre utbygging også, sier Jenssen. Han tror ikke at finanskrise og nedgangstider vil sette noen stopper for de videre planene. Dette er et prosjekt som bidrar til å holde hjulene i gang, og både stat og kommune er innstilt på å holde aktiviteten oppe og motvirke lavkonjunkturen. I tillegg er det et nødvendig prosjekt som sikrer et godt kollektiv tilbud, sier han. Etter planen skal entreprenører til andre byggetrinn hentes inn våren 2010 og utbyggingen startes påfølgende høst. Omfattende prosjekt for Bautas Bybaneutbyggingen er et stort prosjekt, men jobben er delt inn i mange mindre entrepriser. Dette har stor betydning for det lokale næringslivet i Bergen. NCC og Veidekke er inne som to store aktører, men samtidig har vi engasjert en rekke mindre, lokale firmaer. For dem er dette et viktig oppdrag i et relativt langsiktig prosjekt, forteller Jenssen. Bautas benyttes som leverandør til flere av 12 LØSNINGER / mars 2009

Hengestillas: Nye anvend elsesområder Tom Teige Salgssjef Bergen aktørene, og salgssjef i Bergen, Tom Teige, for teller at Bautas har en finger med i spillet langs hele Bybanen. Vi synes det er et veldig flott prosjekt å være med på, dette vil jo på sikt får svært positive konsekvenser for mange mennesker, sier han. Noen utfordringer underveis har vi også støtt på, blant annet viste det seg at traseen til Bybanen passerer så nær en av de største yrkesskolene at elevene har problemer med komme seg til og fra skolen. Derfor har vi bygd opp en gangvei, som også er tilpasset funksjonshemmede, forteller han. Bautas er inne med alt fra brakkerigger og kontorrigger til gravemaskiner, valser, sperremateriell, elektro og midlertidig belysning. Til NCC er det også levert noen teleskoptrucker som skal benyttes gjennom hele prosjektperioden. Bruk av hengestillaser i byggebransjen har nærmest vært fraværende her til lands. Derimot har hengestillaser hatt større anvendelse i industrien. Vi ser imidlertid at dagens konkurranseutsatte marked gjør våre kunder avhengige av å finne nye og effektive løsninger. Vi vet også at hengestillaser er veldig utbredt i byggebransjen i andre europeiske land. Derfor følte vi at tiden nå var moden for også å sette fokus på dette produktet her til lands, forteller Lars-Morten Rostad, produktleder i Bautas. Vi lever av å levere løsninger som gjør våre kunder mer effektive, og har derfor besluttet å øke vår satsning på hengestillaser. Bautas har stor tro på dette produktet og denne satsingen, og i tillegg til å levere og montere, tilbyr vi også nødvendig prosjektering. Med denne satsningen blir vi i stand til å tilby våre kunder ennå mer skreddersydde og komplette adkomstløsninger enn tidligere. Noen bruksområder, hengestillas: Fasadeadkomst Adkomst til himlinger. Jobbing i heissjakter, rundt ujevne fasa- der, ved balkonger etc. Steder der det ikke er behov for høy nytte last Steder der det er behov for kjapt etablert tilkomst. LØSNINGER / mars 2009 13

Bypaviljongen Bergens nye kulturarena Verdens største pepperkakeby fikk æren av å åpne Bypaviljongen i Bergen. Bautas var med under oppføring av den nye Bypavil jongen i Bergen. I desember fikk Bergen en ny kulturarena midt på Torg almenningen. Bypavil jongen blir Bergens regionens nye mobile kultur- og opplevelses arena. Det er Bergen Sentrum AS sammen med flere samarbeidspartnere som står bak prosjektet, og som nå realiserer Bergen Bypaviljong, en ny og representativ arena for arrangementer, folkefester og alle slags positive kultur- og opp levelsesformål. Bautas har hatt en sentral rolle i arbeidet med å reise paviljongen. Trucker, lifter, elektro og bygg varme er blant ingrediensene når Bergens nye kulturstue skal realiseres. Verdens største pepperkakeby Paviljongen ble tatt i bruk for første gang i november 2008 da Pepperkakebyen flyttet inn. En lang og god tradisjon i Bergen har vært Pepperkakebyen som tidligere år har holdt hus i Galleriet kjøpesenter. Etter hvert ble Pepperkakebyen så stor at den vokste seg ut av Galleriet. Da prosjektet ble forsøkt avviklet i 2007, medførte det en massiv protestaksjon. Det var naturlig nok et lite populært forslag å legge ned prosjektet som har engasjert byens skoler og barnehager siden 1991 med å lage pepperkakehus. Det var byens ordfører, Gunnar Bakke som sto for den offisielle åpningen 29. november. Da Pepperkakebyen flyttet inn i Bypaviljongen, krevdes det flere ingredienser enn ingefær og sirup. Her bidro Bautas med verdifull kompetanse, blant annet på varme og byggtørke, og ulike typer utstyr. Riktig temperatur er en av mange avgjørende faktorer for at Pepperkakebyen skal holde seg godt over tid, påpeker prosjektleder i Bautas, Ådne Heimark. Vi har hatt mange spennende utfordringer i forbindelse med prosjektet. I starten hadde vi mange planleggingsmøter der vi diskuterte ulike løsninger og utstyr. Eksempelvis har vi utarbeidet en kriseplan dersom det skulle oppstå fuktighet, og Pepperkakebyen skulle smelte ned, påpeker Heimark. På mange måter er det et utradisjonelt prosjekt, men vi har etter hvert fått god erfaring med utradisjonelle prosjekter. Nå er vi veldig stolte av å ha bidratt i et viktig prosjekt som vil gi god gjenklang langt utover Bergens grenser, av slutter Heimark. 14 LØSNINGER / mars 2009

F.v. Arne Stensøy, Driftsleder Bodø Maskinutleie, Bautas, Lindor Lorentzen, Verkstedleder, BIS og Sture Karlsen, Leder Plansenter, BIS. Tungt engasje ment i Glomfjord Det tyske konsernet Bilfinger Berger Industrial Services AG kjøpte i fjor Hydros selskap Hydro Production Partner i Glomfjord. Gjennom et samarbeid med BIS, har Bautas nylig etablert en satelitt i den tradisjonsrike industriparken i Glomfjord. Vi ser på denne etableringen som meget spennende. Samarbeidet med BIS representerer mange muligheter og skjer som en følge av alle de store utbyggingsprosjektene som pågår i industriparken, forteller Stein Petter Hillestad, markedssjef for Bautas i Nord-Norge. BIS blir egentlig vår forlengede arm i Glomfjord Industripark, og gjennom partnerskapet kan vi tilby langt bedre service overfor kundene BIS har i industriparken. Leier anleggsutstyr Den store utbyggingsvirksomheten i Glomfjord krever god tilgang på bygge- og anleggsutstyr. For å få til en mest mulig rasjonell utbygging, er det viktig at utstyr er tilgjengelig. Det er dette som er bakgrunnen for at Bautas nå etablerer seg i samarbeid med oss. Dette innebærer at vi kan yte bedre service overfor bedriftene her i industriparken, kundene våre og selskaper i forbindelse med prosjekter, forteller daglig leder Arnstein Jensen i BIS. Gjennom Bautas kan han dermed leie ut og bygge opp en om fattende produktportefølje: stillas, bygg varme, bygg maskiner, forskaling, heiser, arbeids plattformer, små anleggsmaskiner og mini kraner. Fortsettelsen på et industrieventyr Glomfjord har lange tradisjoner innenfor norsk industri. I perioden 1947-1960 opprettet Hydro Agri Glomfjord industriell infrastruktur (vei, vann og kloakk) innenfor området som i dag kalles Glomfjord Industripark. Infrastrukturen var tilrettelagt for datidens ammoniakk- og gjødselproduksjon. I 1993 ble ammoniakkfabrikken i Glomfjord nedlagt, og nyetablering ene og knoppskytingen i Glomfjord Industripark har kommet i ettertid av dette. Store industribedrifter som REC ScanWafer AS, REC SiTech AS, Marine Harvest Norway AS, PQ Norge Silicates og Meløy BedriftsService AS benytter fremdeles den gamle infrastrukturen, og per i dag er vann- og avløpssystemet tilnærmet fullt utnyttet. Hydro-navnet eksisterer ikke lenger i Glomfjord, men nye virksomheter springer nå frem på den gamle og tradisjonsrike industriparken. Bilfinger Berger Industrial Services AG (BIS) BIS er et internasjonalt ledende selskap innenfor vedlikehold og tjenesteytende virksomhet for prosessindustrien. BIS er et datterselskap innenfor Bilfinger Berger-gruppen med hovedsete i München. Selskapet har om lag 15.000 ansatte og omsatte i 2006 for 1,3 milliarder euro. Foruten Glomfjord, har BIS kjøpt virksomheter av Hydro i Grenland, Rjukan, Holmestrand, Karmøy, Høyanger, Årdal og Sunndal, samt Stenungsund i Sverige og Neuss i Tyskland. Salget innebærer en videreføring av Hydros aktiviteter med en eier hvor disse aktivitetene vil inngå som en del av kjernevirksomheten. LØSNINGER / mars 2009 15

Bautas og SINTEF Byggforsk i samarbeid: Fukt probl ema tikk og byggtø rke på bygge pros Jekter SINTEF Byggforsk i Trondheim er en samarbeidspartner med Bautas, primært knyttet opp til fuktproblematikk og byggtørk. Høsten 2008 holdt Yngvar Dalen fra Bautas og Stig Geving fra SINTEF Byggforsk kurs om byggtørk og fuktproblematikk over hele landet. Det ble åtte kurs og opp mot 60 deltagere på enkelte av kursene. Kursene har vært en nyttig erfaring for oss, fortsatt er det et stort opplæringsbehov i norsk byggebransje om temaet, sier Dalen. For oss er selvsagt samarbeidet med SINTEF Byggforsk verdifullt i den forstand at vi har tilgang på et tungt forskermiljø innenfor et område der vi er engasjert med prosjekter daglig, legger han til. Brenner for fukt og byggtørke I Bautas er vi brennende engasjert i å utvikle kunnskapen om fukt og byggtørke. For tiden er vi aktive pådrivere for å få videreutviklet et svensk dataprogram tilpasset norske forhold og standarder. Det svenske programmet TorkaS beregner tørketider på betongkonstruksjoner. Beregningene i programmet baseres på etablerte teorier og et stort antall tester som er utført ved svenske forskningssenter tilknyttet Lunds Universitet, forteller Dalen. Siden betong finnes i svært mange varianter, har ulike egenskaper, og at det faktisk er forskjeller på betong i Norge og Sverige, er ikke TorkaS et fullgodt alternativ i Norge for å beregne tørketid på betong. Sammen med SINTEF Byggforsk håper vi om ikke veldig lenge å ha et program klart som kan beregne tørketider for betong på norske byggeprosjekter. I Sverige har man så langt fått svært gode resultater som en følge av bruk av TorkaS. Det er også vår målsetting i Norge, avslutter Dalen. 16 LØSNINGER / mars 2009

Yngvar Dalen Salgssjef Varme og tørk Fuktskader på bygg kan reduseres dersom det rettes større oppmerksomhet mot forebygging av dette under prosjekterings og utførelsesfasen. Norsk B yg ning s fy sikkdag 25. november 2008 ble Norsk bygningsfysikkdag arrangert på Hotel Vika Atrium i Oslo. Arrangementet samlet nesten 200 deltagere som hadde kommet for å lære mer om hvordan man kan unngå fuktproblemer eller bedre bygningskroppen med hensyn til energiforbruk. Norsk bygningsfysikkdag er et viktig koblingspunkt mellom forskere og prakti kere. Det er fjerde året dette arrangeres, og det har vært en sterk økning i deltagelsen siden første gang i 2005. Målgruppen er alle med spesiell interesse for bygnings fysikk, og blant deltagerne i år var det representert entreprenører, konsulenter, arkitekter, materialprodusenter, takstmenn og byggherrer. Fuktteknikk i praksis Blant temaene som sto på programmet var fuktteknikk. Yngvar Dalen i Bautas holdt et innlegg som omhandlet tørking og oppvarming i byggefasen. Fuktproblematikk støter vi på daglig, og er følgelig noe vi er svært opptatt av. På norske byggeplasser syndes det mye og skader forårsaket av fukt er som kjent et stort problem. Skadeomfanget på fukt kan reduseres betraktelig, men det må mye voksenopplæring til for å få til dette, påpeker Dalen. Vi i Bautas er sterke pådrivere for å få på plass gode rutiner og verktøy for å demme opp for fuktskader. I dag finnes det for eksempel ingen forskrifter som sier noe om hvordan bygningsmaterialer skal behandles, kun at de skal være tørre når bygget tas i bruk. Anslagsvis 60-80 prosent av alle byggskader skyldes fukt eller følgevirkninger av fukt. Innekli ma relaterte helseproblemer knyttet for eksempel til muggvekst, gjør hverdagen vanskelig for stadig flere. Dette har ført til et sterkt fokus på håndtering av fukt- og muggsoppskader, mens forebygging av fuktskader ikke har fått samme oppmerksomhet. Derfor er det viktig at man retter større oppmerksomhet mot hvordan man kan unngå fuktproblemer med tiltak på prosjekterings- og utførelsessiden. Fukt på bygninger kan komme som et resultat av at bygget ikke er godt nok tildekket under byggeperioden. Alle materialer har den egenskap at de trekker til seg vann, som igjen kan føre til fuktskader senere. Et annet aspekt som er viktig å huske på er at betongen som brukes også innehar mye vann. I dag finnes det nemlig ikke gode nok beregningsmetoder som sier noe om hvor lenge man skal tørke et bygg. Dette gjøres i altfor stor grad basert på antagelser, noe som følgelig ikke er godt nok, sier Dalen. Plusshus Et annet tema som ble tatt opp under seminaret var erfaringer med nye energikrav til hus. Her fikk deltagerne blant annet presentert mange spennende smakebiter på hva det forskes på. Passivhus var et av konseptene som ble tatt opp. Dette er hus som er bygget på en måte som krever svært lite energi, de har meget tykke vegger og er tilnærmet lufttette. Plusshus er et annet konsept som foreløpig er på forskningsstadiet. Disse husene kan produsere mer energi enn hva de bruker. Når vi får se slike hus på det norske markedet er ennå for tidlig å si. LØSNINGER / mars 2009 17

Slik vil det nye hovedkontoret til Sparebank1 Midt-Norge se ut når det står ferdig 20/10 2010, kl. 20.10.! + Et bygg for fremtiden SpareBank1 Midt-Norge har satt seg svært høye miljøambisjoner. Bygget skal bli det mest energieffektive næringsbygget i Midt- Norge. Målsettingen skal nås i et samspill mellom byggherre, entreprenører samt fageksperter i Enova, NTNU og Sintef. Grepene som er gjort på miljøsiden er blant annet: Gjenbruk av materialer og løsøre fra rive- og byggearbeidene. Ulempene for omgivelsene under riving og bygging minimaliseres. Bruk av miljøriktige materialer og løsninger i nybygget. Lavest mulig energibruk - målsetting på under 100 kwh per kvadratmeter per år. Robust og fleksibelt bygg tilrettelagt for framtidige endringer uten store ombygginger. 18 LØSNINGER / mars 2009

Sparebankkvartalet i Trondheim: Et av Midt- Norges største byggeprosjekter For tiden pågår ett av de største byggeprosjekter i Midt- Norge. SpareBank 1 Midt-Norge skal bygge nytt hovedkontor i Søndre gate i Trondheim, og har valgt Teknobygg og YIT som entreprenører. Bautas er igjen valgt av Teknobygg som leverandør på utleie av maskiner og utstyr. Teknobygg Entreprenør blir totalentreprenør for bygningsmessige arbeider, med unntak av riving. Bygget blir på ca 20 000 kvm. I tillegg til å være kontorsted for 400 medarbeidere i SpareBank1, vil bygget inneholde butikklokaler i første etasje. For byen betyr det nye bygget en revitalisering av et viktig område i sentrum. I arkitektkonkurransen ble det lagt vekt på at bygget skal ha en fremragende arkitektur. Det gjelder både med hensyn til funksjonalitet som Pål Hindenes Prosjektkoordinator kontorbygg og som et bidrag i forskjønningen av Midtbyen. 20.10, 2010, kl. 20.10 Dette prosjektet blir stort og utfordrende for oss, forteller Pål Hindenes, prosjektkoordinator i Bautas. Vi har store oppgaver foran oss til bygget skal stå ferdig. For ordens skyld har man satt offisiell åpning av bygget til 20. oktober 2010, kl. 20.10. Foruten å levere utstyr som klatrere, vareheiser og stillaser, vil prosjektet bli nøye fulgt opp med en prosjektkoordinator fra Bautas. På tilsvarende måte som ved prosjektet ved St.Olavs Hospital (omtalt i denne utgave av LØSNINGER), vil en person hos oss være ett hundre prosent dedikert til å ha en løpende oppfølging av prosjektet. Prosjektet blir krevende på mange måter, vi ser nok for oss å komme opp med mange nye løsninger på hvordan vi skal håndtere oppgavene vi blir tildelt, smiler Hindenes. LØSNINGER / mars 2009 19

Rehabilitering ved St. Olavs Hospital: Full kontr oll i prosje kt fasen Teknobygg Entreprenør AS i Trondheim fikk oppdraget med å totalrenovere Kreftbygget ved St. Olavs Hospital. Bautas ble valgt som leverandør. En av årsakene var fordi løsningen kombinerte god miks av utstyr med en prosjektkoordinator med løpende ansvar for prosjektoppfølging. Teknobygg Entreprenør AS er blant de største entreprenørene i Trondheim. Selskapet kan vise til en ordrereserve for inneværende år på 900 millioner, noe som må betraktes som svært godt i disse turbulente tider. Nå er selskapet i gang med å renovere Kreftbygget ved St.Olavs hospital. Bygget er ikke eldre enn tjue år, men det er i dårlig stand med setningsskader, vannlekkasjer og trekk. Det har også en teknisk standard som er uegnet for framtidas sykehusdrift. Og altfor mange pasienter må dele rom. Kreftbygget forsvinner som begrep etter at rehabiliteringen er fullført ved årsskiftet 2009/10. Da inngår bygget i Gastrosenteret og får betegnelsen Gastro Midtfløy. Smidig løsning Det var først og fremst på grunn av løsningene, gjennomføringsevnen og produktene at valget falt på Bautas, forteller Morten Forbord, anleggsleder hos Teknobygg Entreprenør AS. Løsningen inneholdt en totalpakke med bruk av blant annet stillaser, klatrere, heiser, minikran og søppelramper. Veolia er også med i prosjektet som en kontraktspartner via Bautas, med ansvar for avfallshåndtering på byggeplass. Under planleggingen hadde vi lagt mye vekt på kundens bemanning og produksjonsmønster. Når vi fikk kartlagt logistikken og fremdriftsplanene, kom vi med et løsningsforslag som Teknobygg fant interessant. Vi forhåndsstipulerte også et budsjett for innleie av utstyr. Prosjektet ble satt opp med egen prosjektkoordinator fra oss. Dette var et krav fra kunden, og det passet oss godt, forteller Tommy Gumdal i Bautas. På store prosjekter har vi sett nytten av å ha prosjektkoordinatorer tilstede, ikke minst ser vi at kundene har stor nytte av det. I dette prosjektet har koordinatoren kontroll på all fremdrift og organisering av ansatte fra Bautas og Veolia, i tillegg deltar han i møter og planlegging underveis i prosjektet, forteller Gumdal. Prosjektkoordinatorens rolle er å være kundens rådgiver, blant annet på valg av kostnadseffektive tilleggsløsninger som ofte kan oppstå i rehabiliteringsprosjekter. Her har vi mange ganger kommet opp med andre forslag og løsninger enn hva kunden først hadde tenkt, og for kunden har det i flere tilfeller medført store kostnadsmessige besparelser. Stålkontroll på økonomi Forutsigbarhet og økonomisk kontroll er sentralt i et hvert byggeprosjekt. Bautas har gode simuleringsmodeller nettopp for å ivareta dette. Er det slik at vi fortsatt må ha stillaser på våre fasader, selv om budsjettet er sprengt, ja så må vi ha det. Men vi blir da på et tidlig tidspunkt klar over overraskelsen, og har muligheten til å sette inn tiltak for innsparing på andre områder, sier Forbord. Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan Bautas organiserer sitt arbeid i prosjektet. Det gir oss god kontroll og vi slipper ubehagelige overraskelser underveis. Det kan vi leve med, avslutter Morten Forbord i Teknobygg. 20 LØSNINGER / mars 2009