Hans Blix foredrag for Sammen mot atomvåpen, Voksenåsen 10. mai 2011 Litt historie Ser på det historiske: utviklingen av en mer human tilnærming til krig og fred fra Europeisk middelalder til multilaterale forhandlinger på 1800 tallet. Slutten av 1800 tallet: fredspolitikk blir en trend mellom stater i Europa. FN fra 1945: Art 2, 4 forbudet mot vold mellom stater Unntaket: når UNSC krever det, eventuelt selvforsvar, er det viktige i fortsettelsen: det var mange som ble glade i 1991 da FN endelig kunne sanksjonere krig i Gulfen. Snakker om dette i positive ordelag. Forhåpningene var høye: eksemplifiserer med verifikasjon avtale USA Russland på tidlig 1990 tall. Rakettskjoldet kom, og ødela den positive atmosfæren. NATOs ekspansjon østover likeså. USA går bort fra ABM avtalen, og senere Irak angrepet. Krigstrøttheten sprer seg i USA etter angrepet i 2003. Dermed kommer 2007: the four hourse men: Minner verden på at den kalde krig er over, og dermed at disse store arsenaler ikke har noen nytte som før. Frykt for spredning. Obamas omfavning av Dunn, Schultz osv i valgkampen 2008 ble dermed også et vendepunkt. Også Mc Cain (med Schultz på laget) inntok tilsvarende holdning. Blix støtter Obamas fredspris. 1
Påpeker smartheten til Obama ved å ikke utplassere rakettskjoldkapasitet i Polen og Tsjekkia. Det at Obama gikk bort fra ICBM skjold, til heller å fokusere på mellomdistanse lettet trykket og la grunnen for den nye START. Litt om krigens utvikling Hva har menneskeheten kriget om? 1. Hellas: kvinnen 2. Grenser 3. Plyndring 4. Religion 5. Kolonisering 6. Åpning for handel 7. Ideologi I dag har vi ikke disse problemstillingene i Europa på samme måte. Selv dekoloniseringskrigene er over. Hva har vi da igjen å krige for? A. India Pakistan, India Kina, Afrikanske grenser. B. Vi kan fortsatt gå til krig for råvarer og energileveranser. I dette bildet er atomvåpen unyttig. Taiwan og India- Kina kan være vrient, men man trenger ikke verdenskrig av denne grunn. 2
Ser en evolusjon mot et mer humant samfunn: avskaffet duellene på 1800 tallet, og vi gir ikke lengre barna ris. Synes det er grusomt og sjokkerende at verden bruker mer enn 1500 mrd USD på det militære (USA har 45 %, Russland 7 %). Skulle heller ha gitt de 100 mrd USD til Kjøbenhavnmøtet slik man ba om i 1995. Hvorfor satses det på hangarskip og topp moderne kampfly? Ser ikke grunnene for dette. Situasjonen etter START: hva er på agendaen? 1. De 200 atomvåpnene NATO har i Europa. De Russiske taktiske atomvåpnene deres argument er balanse mot det konvensjonelle, og de avstår fra førstebruk. Mener det er dumt å få i gang forhandlinger om dette unødvendig. Vil heller som i 1991 parallelle bilaterale samtaler USA og Russland, hvilke ledet til massiv nedrustning av taktiske atomvåpen. Mener Lisboa toppmøtet ikke avklarte denne saken. 2. Videreføring av START: her står stille. 3. ICANW: stor sak i NGO verden, men ikke blant statene. Har respekt for kampanjen, men kan ikke se at statene vil gå mot slike forhandlinger. Når de ikke klarer å videreføre START er dette over- ambesiøst. Det har fortsatt en verdi: særlig som skolering/ utdanning/ folkeopplysning. 4. FMCT: Pakistans motstand er vanskelig å forstå. USA India avtalen: hadde effekt på forholdet til Pakistan, da det lille uranet Pakistan hadde da skulle brukes til våpengradering. USAs tanke om en FMCT med begrensede parter (utelukke Pakistan) synes ikke som den beste løsning. 5. Containment policy: Russlands innringing er kontraproduktiv. 6. CTBT: går ingen vei 7. Raketter/ leveringsmidler: ser ut som om USA og Russland ønsker lavere spenning. Man er alle usikre på Kina. Inntrykket er at NATO sier det må være to kontrollsystem, mens Russland ønsker et felles. Hvorfor trenger vi et rakettregime? Imot Iran og andre røverstater. Trenger vi egentlig noe slikt? 8. Med 2/3 burde statene tillate at saker diskuteres i CD, men at de ikke bindes ved annet enn konsensus. 3
9. Iran and North Korea: ingen av sakene går særlig bra om dagen, selv om Obamas tilnærming er veldig bra. USA hauker: bombingen blir mindre sannsynelig, fordi man er krigstrette. 10. Humilation er noe av det verste man kna ha i internasjonale forhandlinger det å fornedre ved krav leder ingen vei. Imperialistisk. Sporet med at ingen skal kunne anrike fungerer derfor ikke. 11. En ide: Midtøstenkonferansen i 2012: NWFZ. Irans anrikning er viktigere. Saudi følger på. Hva med sone imot både anrikning og atomvåpen? Israel vil få både Egypt og Saudi forsikringer. Vi er ikke der i dag, men om araberne snakker mer om fuel- cycle vil vi kunne komme dit at vi har en mulighet. Hva med FN? (Libya) Jeg synes Libya aksjonen var extremely welcome. Det at P5 klarte å enes var viktig. Dette er noe nytt. Litt som i 1991 (Gulf- krigen). Libya: ville ikke blitt angrepet om de hadde hatt atomvåpen. Dermed ser det ut til at Iran og Nord Korea vil være tryggere med slike våpen. (Angrepet på Libya gjør altså atomvåpen mer rasjonelt). Bakgrunn: Blix 18. mars: for angrepet på Libya 1 "...På FNs toppmøte i New York høsten 2005 skjedde et slags gjennombrudd. Da ble man enige om et tillegg til prinsippet om suverene staters rett til ikke å bli utsatt for intervensjon og annen innblanding utenfra. Det går ut på at hver enkelt stat er forpliktet til å beskytte borgerne innenfor staten. Om den forpliktelsen grovt tilsidesettes, skal FN gripe 1 Morgenbladet: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?aid=/20110318/oaktue LT/703189921 4
inn i siste instans med vold for å opprettholde respekten for menneskerettighetene. Dette er det såkalte Responsibility to Protect- prinsippet, gjerne forkortet R2P. Det er denne nye innretningen som nå testes i praksis..." UNSC: det er lagt opp til å kunne etablere en militær stab. Dette kan vi nå kanskje få til. Positiv til at FN skal bli mer robust. Innlegg og debatt: Gunnar Garbo: De fire intervensjoner som kunne vært unngått: Libya, Kosovo/ Serbia, Afghanistan og Irak. Et hovedproblem med all nessesary means betyr at man ekskluderer alle andre midler enn de militære. Obamas atomfrie visjon etter hans tid tilsier at Obama ikke vil legge alle pinner i kors for å imøtekomme hans versjon. Blix: tror det er ledere man ikke kan snakke med om fred, slik som Mugabe. Er fortsatt ikke særlig kritisk til Obama. Ser det fra et amerikansk innenrikspolitisk perspektiv. Tilman Ruff fra ICANW: Savner den humane virkeligheten/ bakgrunnen for nedrustning Blix ga jo kun det politiske bildet. Disse to forståelsene føles frakoblet. Alexander fra Fredslaget: Hvorfor skal vi stole på at Obamas nye rakettskjold kun søker å beskytte for mellomdistanseraketter, slik Blix påstår? Obama utvikler jo avskjæringsraketter imot ICBM? (Fase fire i rakettskjoldutviklingen i Europa, dvs Phased Adaptive Missile Defense Europe, inkludrere ICBM interseptorer, dvs SM- 3 Block II B) 5
Blix: Om du har rett kan det være luring fra Obamas side. (Beviser påstand etter møtet, og Blix uttrykker dermed at han er enig i Alexanders innvending). Steinar Bryn: Seksten år etter Dayton er det fortsatt krig på Balkan, men uten våpen. Det er et stort gap her skjønner ikke hvorfor vi ikke legger mer vekt på dialog og rekonsiliering. Blix svarer egentlig ikke på utfordringen. Kvelden avsluttes med festmiddag på Voksenåsen. For Sammen mot atomvåpen, Alexander Harang. 6