Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Markedssituasjonen for RÅK-industrien 3. kvartal 2015 RAPPORT NR. 35 / 2015 29.10.2015

Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 3. kvartal 2015 Avdeling: AHA Dato: 03.11.15 Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Arbresha Shamolli, Øyvind Bråthen, Jon Fredrik Strandrud Rapport-nr.: 35/2015 Forsidefoto: Colourbox.com 1

Innlending Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter for råvarer RÅK-industrien benytter. Landbruksdirektoratet følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for tredje kvartal 2015 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i begynnelsen av oktober. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2014 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2015. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november 2014 - juli 2015. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene 17.04.9010-9099, mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon 17.04 pluss enkelte varenumre under posisjon 21.06. Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 29. oktober 2015. 2

Innholdsfortegnelse Innlending... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer... 5 2 Internasjonal prisutvikling... 7 2.1 Norsk krone svekket seg mot euro... 7 2.2 Ustabilt vær ga prisøkning på korn i juli... 8 2.3 Fremdeles lave meieripriser, men økning mot slutten av kvartalet... 8 2.4 Fugleinfluensa i USA gir høye priser på egg... 10 2.5 Fortsatt nedgang i prisen på svinekjøttsortering... 10 3 Import og eksport av RÅK-varer... 12 3.1 Økt import til høyere verdier hittil i 2015... 12 3.2 Økt eksport av RÅK-varer... 16 3

Sammendrag Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - september 2015 var det en økning i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til, på 7 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Det var økning for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer, pizza og sauser. Norsk krone har svekket seg målt mot euro så langt i 2015 er i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen svekket seg i løpet av de tre første kvartalene i 2015. Snittkursen i perioden er 8,82 EURNOK. Kursen som er lagt til grunn ved beregning av tilskuddssatser er 8,40 EURNOK, med unntak av kursen for meieriprodukter som ble oppjustert til 8,58 EURNOK fra 1. juli. Lave priser for meieri høye priser på egg Prisen på meieriråvarer internasjonalt sank ytterligere i årets tredje kvartal. Mot slutten av kvartalet ble det kjøpt inn skummetmelkpulver til intervensjonspris i EU, og prisen kan dermed ikke gå ytterligere ned. Samtidig har vi sett en svak, men stabil, økning i meieriråvareprisene etter kvartalets slutt. EU prognoserer med lave priser ut året, men med en økning i 2016. I markedet for egg er situasjonen en ganske annen. Fugleinfluensa i USA fører til lavere tilbud i markedet, og prisene internasjonalt har hatt en sterk økning i tredje kvartal 2015. Situasjonen i USA er riktig nok i ferd med å bedre seg, men det vil ta tid å bygge opp igjen produksjonen. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 2 prosent i mengde og 10 prosent i verdi hittil i 2015, sammenlignet med samme periode i 2014. Det er frokostblandinger, müsli, yoghurt, deiger og pizza som har hatt størst økning i importert mengde. Siden både norsk produksjon og import av pizza øker vil det si at vi har spist mer frossen pizza hittil i 2015 sammenlignet med samme periode i 2014. Økt eksport fra Norge hittil i 2015 Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 3 prosent i mengde og 7 prosent i verdi i løpet av de første tre kvartalene i 2015, sammenlignet med de samme kvartalene i 2014. Totalt er det eksportert ca. 24 500 tonn til en verdi av ca. 538 mill. kroner i denne perioden. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-september 2015 ble utbetalt tilskudd for totalt 75 533 tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 120 mill. kroner. Dette var en økning på 7 prosent i mengde og 16 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i 2014. Det var økning i mengde for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer, pizza og sauser. Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 7 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. I perioden fra og med 2012 til og med 2014 har derimot mengden pizza vært nedadgående hvert år. Mengden bakervarer (posisjon 19.01 og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 20 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Økningen skyldes hovedsakelig at flere aktører søker om tilskudd for lomper og lefser (varenummer 19.05.9098). Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 54 prosent sammenlignet med samme periode i 2014. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden tilskuddssatser endres årlig er det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, derfor presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg) per tollvare i 2013/14 og jan-sep 2014/15 Mengde 2013 Mengde 2014 Mengde jansep Mengde jan- Tollnr Varebetegnelse (kg) (kg) 2014 (kg) 13/14 (%) sep 2015 (kg) 14/15 (%) 14/15 (kg) 17.04.9010 Marsipanmasse 15 0-100 0 0 0 0 17.04.9091 Karameller 289 257 275 760-5 185 792 186 932 1 1 140 17.04.9092 Pastiller, sukkertøy og drops 540 433 503 949-7 343 762 376 129 9 32 367 17.04.9099 Sukkervarer, ellers 2 165 230 2 014 710-7 1 411 935 1 444 872 2 32 937 Sum 17.04 Sukkervarer 2 994 934 2 794 419-7 1 941 489 2 007 933 3 66 444 18.06.2090 Sjokolademasse i pakninger over 2 kg 2 437 494 2 174 521-11 1 715 471 1 056 210-38 -659 261 18.06.3100 Sjokolade i blokk m. fyll 2 685 184 2 561 813-5 1 707 774 1 723 886 1 16 112 18.06.3200 Sjokolade i blokk u. fyll 9 453 705 9 385 210-1 7 015 155 7 542 725 8 527 571 18.06.9010 Annen sjokolade 10 139 767 9 206 749-9 6 214 705 6 153 259-1 -61 445 18.06.9090 Andre næringsmidler m. kakao 4 667 493 4 447 962-5 3 390 838 3 329 228-2 -61 610 Sum 18.06 Sjokolade 29 383 642 27 776 254-5 20 043 941 19 805 308-1 -238 633 19.01.1010 Næringsmidler for barn, melk 0 0 0 0 0 0 0 19.01.1090 Næringsmidler for barn, ellers 0 0 0 0 0 0 0 19.01.2010 Kakemiks, beholdere inntil 2 kg 565 721 776 617 37 439 168 1 786 508 307 1 347 340 19.01.2091 Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer 512 498 489 432-5 361 420 399 175 10 37 754 19.01.2097 Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m 0 0 0 0 0 0 0 19.01.2098 Andre blandinger til bakverk 2 360 984 2 183 462-8 1 699 649 890 575-48 -809 074 19.01.9098 Blandinger ellers 3 941 593 0 3 111 715 3 662 691 18 550 976 19.01.9099 Andre blandinger 3 735 436 355 870-90 355 870-100 -355 870 Sum 19.01 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. 7 174 639 7 746 974 8 5 967 822 6 738 949 13 771 127 19.02.1100 Ukokt pasta m/egg 0 0 0 0 0 0 0 19.02.1900 Ukokt pasta u/egg 0 0 0 0 370 440 0 370 440 19.02.2091 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt 1 504 917 1 429 683-5 1 045 759 449 922-57 -595 837 19.02.2099 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt 0 64 332 0 35 386 34 603-2 -782 19.02.3001 Annen pasta, kokt 210 182 365 119 74 238 262 887 203 272 648 941 19.02.3009 Annen pasta, ellers 1 102 928 1 112 650 1 780 198 467 848-40 -312 350 Sum 19.02 Pasta 2 818 026 2 971 784 5 2 099 605 2 210 016 5 110 411 19.05.3100 Søte kjeks og småkaker 140 901 73 424-48 8 079 46 381 474 38 302 19.05.3200 Vafler og vafelkjeks 2 111 986 2 358 909 12 1 997 202 2 016 418 1 19 216 19.05.9010 Pizza med kjøtt 21 616 595 20 600 552-5 15 161 561 16 048 180 6 886 619 19.05.9021 Pizza uten kjøtt 732 911 547 511-25 370 344 634 955 71 264 610 19.05.9031 Andre kaker 3 312 819 3 520 973 6 2 398 228 2 177 596-9 -220 632 19.05.9033 Wienerbrød o.l 0 0 0 0 0 0 0 19.05.9092 Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt 0 0 0 0 9 124 0 9 124 19.05.9098 Ellers 1 309 041 5 450 894 316 3 715 167 5 969 576 61 2 254 409 Sum 19.05 Brød, kaker og annet bakverk 29 224 252 32 552 262 11 23 650 581 26 902 229 14 3 251 648 21.03.9010 Majones og remulade 0 1 010 567 0 691 069 1 665 622 141 974 553 21.03.9099 Sauser 1 516 675 2 138 378 41 1 517 247 1 726 780 14 209 534 Sum 21.03 Sauser og preparater for tillaging av sauser 1 516 675 3 148 944 108 2 208 315 3 392 402 54 1 184 087 21.04.1011 Kjøttsuppe (buljong) tørket 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1019 Kjøttsuppe (buljong) ellers 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1020 Grønnsakssuppe 18 739 0-100 0 478 733 0 478 733 21.04.1030 Fiskesuppe 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1040 Supper annet 404 638 417 242 3 310 011 931 766 201 621 755 21.04.1050 Supper m. kjøtt 2 849 650 2 712 932-5 2 017 685 1 486 450-26 -531 235 21.04.1060 Fiskesuppe 0 0 0 0 0 0 0 21.04.1090 Supper annet 1 461 310 1 450 573-1 1 002 438 444 241-56 -558 198 21.04.2001 Homogeniserte næringsmidler for barn 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21.04 Supper og buljonger 4 734 336 4 580 747-3 3 330 134 3 341 188 0 11 055 21.05.0010 Spise-is m. kakao 7 706 041 8 078 632 5 6 528 331 6 376 120-2 -152 210 21.05.0020 Spise-is m. fett 4 559 459 5 269 948 16 4 107 677 3 806 970-7 -300 707 21.05.0090 Spise-is annet 0 0 0 0 0 0 0 Sum 21.05 Spise- is 12 265 500 13 348 579 9 10 636 007 10 183 090-4 -452 917 21.06.9090 Tilberedte næringsmidler, andre 202 727 0-100 0 0 0 21.06.9098 Tilberedte næringsmidler, andre 1 119 863 1 263 996 13 873 015 952 056 9 79 041 Sum 21.06 Tilberedte næringsmidler for øvrig 1 322 589 1 263 996-4 873 015 952 056 9 79 041 Sum totalt 91 434 594 96 183 959 5 70 750 910 75 533 173 7 4 782 263 6

2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 2 2.1 Norsk krone svekket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Gjennomsnittskursen for de første 3 kvartalene i 2015 var 8,82 EURNOK, mot 8,28 EURNOK for samme periode i 2014. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser for 2015 ble det lagt til grunn en kurs på 8,40 EURNOK og 6,19 USDNOK. Satsene for meieriråvarer ble justert fra 1. juli 2015, og Landbruksdirektoratet la da til grunn justerte valutakurser for meieriråvarer på 8,58 EURNOK og 7,64 USDNOK. Figuren under viser kronen målt mot euro frem til 30. september i 2015. De rette linjene er kursene som har blitt lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i 2015. EURNOK 9,8000 9,6000 9,4000 9,2000 9,0000 8,8000 8,6000 8,4000 8,2000 8,0000 7,8000 EURNOK Prognose EURNOK 2015 Prognose EURNOK for meieri fra 01. juli 7,6000 02.01.2015 02.03.2015 02.05.2015 02.07.2015 02.09.2015 Figur 1: Utvikling av kronekurs mot euro og prognoserte kurser, t.o.m 30. september 2015. 2 https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling 7

3. kvartal er preget av at kronen har svekket seg i forhold til euro sammenliknet med 2. kvartal. Ved kvartalets inngang var kursen 8,74 EURNOK mens den hadde steget til 9,52 EURNOK ved kvartalets slutt. Ved innhenting av verdensmarkedspriser i denne rapporten regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg i råvareprisene, og for å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. 2.2 Ustabilt vær ga prisøkning på korn i juli Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri. NIBIO anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Internasjonale priser på korn økte noe mot midten av juli, men har siden gått ned. Prisøkningen i juli skyldtes hovedsakelig ustabilt vær flere steder på den nordlige halvkule, som førte til usikkerhet i forkant av nye kornavlinger. Når avlingene viste seg å bli bedre enn fryktet, gikk prisene igjen ned. Tilgangen på hvete er nå god, men det er likevel knapt med mathvete av de høyeste kvalitetene særlig i Europa. Dette har bidratt til å bremse kornhandelen i starten av sesongen, og kan også på sikt føre til at mathvete av lavere kvalitet heller blir brukt til fôr. De store avlingene har dessuten ført til lite lagerkapasitet noen steder, og press på å omsette korn fra forrige sesong. 2.3 Fremdeles lave meieripriser, men økning mot slutten av kvartalet Landbruksdirektoratet opererer i sine prisinnhentinger med kvartalsvise gjennomsnittspriser på meieriråvarer. Prisen for tredje kvartal er et snitt for perioden juni til og med august. De internasjonale meieriråvareprisene har stort sett vært fallende i hele 2015, selv om det har vært noen svingninger. I tredje kvartal har prisene fortsatt å falle, men fallet har vært noe svakere enn tidliger i år. Prisen på skummetmelkpulver har vært nede i intervensjonspris i EU, og kan dermed ikke gå lengre ned. EU bygger opp lagrene med pulver, dette fører til at prisen stiger saktere enn den ellers ville gjort. Samtidig har det vært en prisoppgang i EU på de fleste meieriråvarene fra uke 36 og frem til i dag. Oppgangen har vært svak, men stabil på ca. 1 prosent per uke. 8

Figur 2: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer EU prognoserer med en lav pris på meieriråvarer ut året. Man ser så for seg en økning i 2016, mye på grunn av en antatt høyere etterspørsel internasjonalt. På produksjonssiden har man allerede observert at europeiske bønder har begynt å slakte ut eldre kyr og man antar at produksjonen vil være lavere enn normalt mot slutten av 2015. Samtidig vil bortfallet av melkekvoter gjøre at den vanlige produksjonsnedgangen i første kvartal vil bli mindre i 2016. Totalt forventer man en svak økning i leveransene i begynnelsen av 2016, men også en høyere pris. 3 3 DG Agri - Short-Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets in 2015 and 2016. Autumn 2015 9

2.4 Fugleinfluensa i USA gir høye priser på egg Det har vært en svært sterk økning i prisen på eggråvarer i EU i årets tredje kvartal. Særlig sterk har prisøkningen vært på pulverprodukter. Figuren under viser utviklingen i prisene på eggråvarer siden januar 2014. Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg Prisene på verdensmarkedet er påvirket av de amerikanske prisene på egg. USA er den største eksportøren av egg i verden, og fugleinfluensa her har i 2014 og 2015 ført til en nedgang i eksporten av egg fra USA på 14 prosent i juli 2015, sammenliknet med juli 2014. Dette presser prisene for egg og eggprodukter opp i EU. Situasjonen med fugleinfluensa i USA er i ferd med å bedre seg, men gjenoppbygging til tidligere nivåer kan ta opptil to år. Det kan føre til prispress og økte priser på verdensmarkedet også i månedene fremover. 2.5 Fortsatt nedgang i prisen på svinekjøttsortering Den internasjonale prisen på både storfe- og fårekjøttsortering har i løpet av årets tredje kvartal gått noe opp. Prisnivået er likevel betraktelig lavere enn ved årsskiftet. Prisen på svinekjøttsortering fortsatte nedgangen vi har sett i hele 2015. Figuren under viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien. 10

Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe Prisen på storfekjøttsortering har steget noe i tredje kvartal 2015, men denne økningen skyldes utelukkende endringer i kronekursen. I euro er prisen stabil. Det er ingen entydige signaler i Landbruksdirektoratets kilder om hvordan prisutviklingen vil arte seg fremover. Prisene på svinekjøtt generelt i EU er fortsatt lave som følge av overskuddssituasjonen. Tiltaket med støtte til privat lagring har hatt liten effekt, men prisene har imidlertid tatt seg litt opp på grunn av økt salg til Kina. Dette har likevel ikke gjort seg utslag i sorteringsprisen, som fortsatte nedgangen vi har sett kontinuerlig siden andre kvartal 2014. For fårekjøttsortering viser prisen en oppgang for første gang siden 2013. Verdensmarkedsprisene på lammekjøtt generelt økte også svakt i august, og har hatt en ytterligere oppgang den siste tiden. Denne siste prisoppgangen ses i sammenheng med den muslimske høytiden Eid. Mens den internasjonale prisen på kylling har gått svakt tilbake siden andre kvartal, har prisen på MUK økt relativt sett kraftig. Målt i kroner er likevel prisen ikke høyere enn for et års tid siden. 11

3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale varegruppene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. I årets rapporter er også osteerstatninger inkludert i utvalget. Denne varen har fått eget varenummer 4 i tolltariffen fra 1. januar 2014, noe som gjør overvåkningen av importen enklere. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det ikke statistikk for osteerstatninger for 2013. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport til og med tredje kvartal i 2013, 2014 og 2015. 3.1 Økt import til høyere verdier hittil i 2015 For årets 3 første kvartaler sett under ett ble det importert 285 772 tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 6,4 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 2 prosent i mengde og 10 prosent i verdi, sammenlignet med tallene for de tre første kvartalene av 2014. Økningen i verdi skyldes blant annet svekket norsk krone. For. 3 kvartal 2015 isolert sett er det en økning i verdi sammenliknet med 3. kvartal i 2014, men en svak nedgang i importert mengde. Det er mineralvann og øl, som utgjør den klart største varegruppen i importert mengde, som har bidratt størst til denne nedgangen i importert mengde for tredje kvartal. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, ca. 50 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. Figur 5: Import av RÅK-utvalget i mengde i 2015 fordelt per land Import fordelt på land 44% 7%10% 27% 12% Sverige Tyskland Nederland Danmark Andre land Tabell 2 og 3 nedenfor viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for årets tre første kvartaler i 2013, 2014 og 2015. Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene. 4 19019091 12

Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer for de 3 første kvartalene I 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 3. kvartal 2013 3. kvartal 2014 3.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 3 364 3 581 4 398 6 % 31 % 23 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 2 367 2 571 2 659 9 % 12 % 3 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 1 388 1 287 - - -7 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 17 114 18 474 17 679 8 % 3 % -4 % Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 15 187 14 248 13 543-6 % -11 % -5 % Sjokolademasse (18.06.2090) 2 599 3 614 3 503 39 % 35 % -3 % Deiger (19.01.2092) 5 143 5 915 7 253 15 % 41 % 23 % Pasta og lignende (19.02) 17 265 18 911 19 298 10 % 12 % 2 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 5 964 6 461 8 902 8 % 49 % 38 % Knekkebrød (19.05.1000) 8 196 8 084 8 199-1 % 0 % 1 % Kjeks (19.05.3100) 9 440 9 419 9 474 0 % 0 % 1 % Kake (19.05.9031) 6 769 6 573 6 552-3 % -3 % 0 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 5 826 6 118 6 483 5 % 11 % 6 % Brødvarer (19.05.9091) 37 151 36 122 36 808-3 % -1 % 2 % Øvrig bakverk (19.05) 20 328 21 945 21 566 8 % 6 % -2 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 711 2 016 2 156 18 % 26 % 7 % Sauser (21.03) 21 535 21 999 22 128 2 % 3 % 1 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 1 377 1 415 1 303 3 % -5 % -8 % Iskrem (21.05) 2 270 2 349 2 206 3 % -3 % -6 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 98 469 85 370 87 256-13 % -11 % 2 % Modifisert stivelse (35.05) 3 685 3 277 3 119-11 % -15 % -5 % Totalt utvalg * 285 760 278 460 284 485-3 % 0 % 2 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 13

Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer for årets 3 første kvartaler i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 3. kvartal 2013 3. kvartal 2014 3.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 43 229 62 093 81 879 44 % 89 % 32 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 63 281 65 977 67 788 4 % 7 % 3 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 51 906 45 411 - - -13 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 667 828 736 488 784 854 10 % 18 % 7 % Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 659 461 701 909 738 676 6 % 12 % 5 % Sjokolademasse (18.06.2090) 54 576 93 126 96 370 71 % 77 % 3 % Deiger (19.01.2092) 98 321 120 123 155 514 22 % 58 % 29 % Pasta og lignende (19.02) 210 457 246 189 300 646 17 % 43 % 22 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 167 924 185 737 263 452 11 % 57 % 42 % Knekkebrød (19.05.1000) 168 259 174 745 181 926 4 % 8 % 4 % Kjeks (19.05.3100) 238 614 247 933 279 840 4 % 17 % 13 % Kake (19.05.9031) 218 371 224 003 233 086 3 % 7 % 4 % Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 142 516 161 446 183 161 13 % 29 % 13 % Brødvarer (19.05.9091) 518 720 542 932 576 323 5 % 11 % 6 % Øvrig bakverk (19.05) 498 776 559 503 590 361 12 % 18 % 6 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 43 552 53 401 59 719 23 % 37 % 12 % Sauser (21.03) 514 354 552 335 605 117 7 % 18 % 10 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 43 060 47 252 46 171 10 % 7 % -2 % Iskrem (21.05) 71 019 84 878 86 756 20 % 22 % 2 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 849 776 919 996 1 006 080 8 % 18 % 9 % Modifisert stivelse (35.05) 33 789 29 155 27 427-14 % -19 % -6 % Totalt utvalg * 5 305 883 5 809 222 6 365 145 9 % 20 % 10 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 14

Størst importøkning for frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter Importen av denne varegruppen, som hører under varenummer 19.04.1098 og 19.04.2010 i tolltariffen, har hatt en økning på 38 prosent i mengde og 42 prosent i verdi i så langt i 2015 sammenlignet med den samme perioden i 2014. Denne økningen er veldig høy sammenlignet med økningen fra tilsvarende periode i fra 2013 til 2014. Importen er økende for begge varenumrene, men det er varenummer 19.04.1098 som er størst både i mengde og verdi. Varenummer 19.04.2010 har nær doblet seg både i mengde og verdi i årets 3 første kvartaler 2015 sammenlignet med de samme kvartalene i 2014. 49 prosent av importen kommer fra Sverige, mens 37 prosent kommer fra Nederland, Tyskland og Storbritannia. I løpet av 2015 er det så langt 106 aktører som har importert frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter. De fem største aktørene står for ca. 76 prosent av importert mengde. Fortsatt vekst i import av fruktyoghurt Importen av yoghurt 5 har økt med 23 prosent i mengde og 32 prosent i verdi hittil i 2015, sammenlignet med samme periode i 2014. Det er importert 817 tonn mer yoghurt i 2015, sammenlignet med 2014. Begge varenumrene bidrar til denne økningen. Importen av yoghurt utgjør 4 398 tonn i 2015, til en verdi av 81,9 mill. kroner. Av importert mengde er det noe over 50 prosent som kommer fra Hellas og Polen. Tyskland, Tsjekkia og Sverige står for ca. 40 prosent av importert mengde. Det er 31 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med tredje kvartal 2015, de tre største aktørene står for ca. 87 prosent av importen. Norsk næringsmiddelindustri står for ca. 50 prosent av importert mengde. Yoghurt er en av varegruppene som har hatt vekst i importen de siste årene. Denne veksten skyldes i stor grad at norske aktører har etablert produksjon i utlandet. Grafen under viser utviklingen i import i perioden 2010 til og med 3. kvartal 2015. Importen for 2015 er ikke direkte sammenlignbart med de andre årene da det er tall for kun til og med tredje kvartal for 2015, mens for de andre er det tall for hele år. 5 Varenummer 04.03.1030 «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og 04.03.1091 «med innhold av smaksstoff eller kakao» 15

Figur 6: Utviklingen i importert frukt- og smakssatt yoghurt for periden 2010-2015. 04.03.1030 er fruktyoghurt og 04.03.9091 er smakssatt yoghurt. Figuren under viser den kvartalsvise utviklingen av importert frukt- og smakssatt yoghurt. Det ble importert mest yoghurt i første kvartal 2015, mens importen har vært fallende de to siste kvartalene. Yoghurt 1. kvartal 2. kvartal 3.kvartal Totalt 2012 1 183 1 022 782 2 987 2013 1 009 1 265 1 090 3 364 2014 1 174 1 146 1 261 3 581 2015 1 528 1 448 1 421 4 398 Figur 7: Kvartalsvis utvikling av importert frukt yoghurt, i 1000 kg Vekst i import av pizza Importen av pizza har økt med 6 prosent i mengde og 13 prosent i verdi i løpet av årets tre første kvartaler i 2015, sammenlignet med samme periode i 2014. Det er varenummer 19.05.9010 (pizza med innhold av pølse, kjøtt eller slakteavfall) og 19.05.9021 (vegetar-pizza) som står for hele økningen. Av importert mengde er det 57 prosent som kommer fra Tyskland. Det er 60 aktører som importerer pizza til Norge, de fire største aktørene står for ca. 81 prosent av importen, og dette er omtrent på samme nivå som andre kvartal 2014. Det har blitt flere aktører i 2015. 3.2 Økt eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 4 prosent i mengde og 7 prosent i verdi i løpet av de første tre kvartalene i 2015, sammenlignet med de samme kvartalene i 2014. Totalt er det eksportert ca. 24 500 tonn til en verdi av ca. 538 mill. kroner i denne perioden i 2015. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark av utvalget av RÅK-varer. Figur 8 viser fordelingen av eksporten per land for andre kvartal 2015. 16

Figur 8:Eksport av utvalget av RÅK-varer hittil i 2015 fordelt per land Eksport fordelt på land Sverige 3% 4% 17% 7% 12% 58% Danmark Finland Nederland Tyskland Andre land Nedenfor presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for relevante perioder. 17

Tabell 4: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer ut 3. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 3. kvartal 2013 3. kvartal 2014 3.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 0 0 0 - - - Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 56 6 8-90 % -86 % 42 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 24 0 0 % - -99 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 800 891 930 11 % 16 % 4 % Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 2 691 2 898 2 898 8 % 8 % 0 % Sjokolademasse (18.06.2090) 1 841 1 412 850-23 % -54 % -40 % Deiger (19.01.2092) 11 0 9 - -15 % - Pasta og lignende (19.02) 114 55 97-52 % -15 % 77 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 187 87 253-54 % 35 % 192 % Knekkebrød (19.05.1000) 291 229 499-22 % 71 % 118 % Kjeks (19.05.3100) 106 123 72 16 % -32 % -42 % Kake (19.05.9031) 303 333 320 10 % 5 % -4 % Pizza (19.05.9010/9021/902 2 og 19.01.2097) 1 780 1 739 2 179-2 % 22 % 25 % Brødvarer (19.05.9091) 1 062 1 006 1 219-5 % 15 % 21 % Øvrig bakverk (19.05) 2 226 2 918 2 650 31 % 19 % -9 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 78 71 21-10 % -73 % -70 % Sauser (21.03) 764 444 369-42 % -52 % -17 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 749 884 674 18 % -10 % -24 % Iskrem (21.05) 111 92 53-17 % -52 % -43 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 9 542 10 364 11 365 9 % 19 % 10 % Modifisert stivelse (35.05) 6 64 1 - -77 % -98 % Totalt utvalg * 22 720 23 615 24 467 4 % 8 % 4 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 18

Tabell 5: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer ut 3. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 3. kvartal 2013 3. kvartal 2014 3.kvartal 2015 13/14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt (04.03.1030/1091) 0 11 8 - - - Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 1 028 163 187-84 % -82 % 15 % Osteerstatninger (19.01.9091) 0 100 5 0 % - -95 % Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 48 791 56 030 66 671 15 % 37 % 19 % Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 111 735 129 420 128 119 16 % 15 % -1 % Sjokolademasse (18.06.2090) 41 875 37 665 26 080-10 % -38 % -31 % Deiger (19.01.2092) 208 2 539-99 % 159 % - Pasta og lignende (19.02) 5 131 5 193 7 218 1 % 41 % 39 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 7 577 1 592 3 930-79 % -48 % 147 % Knekkebrød (19.05.1000) 11 596 12 229 29 196 5 % 152 % 139 % Kjeks (19.05.3100) 4 689 3 488 2 776-26 % -41 % -20 % Kake (19.05.9031) 9 964 11 115 11 256 12 % 13 % 1 % Pizza (19.05.9010/9021/902 2 og 19.01.2097) 35 620 35 951 47 533 1 % 33 % 32 % Brødvarer (19.05.9091) 18 958 17 566 20 400-7 % 8 % 16 % Øvrig bakverk (19.05) 55 158 78 276 77 632 42 % 41 % -1 % Syltetøy/pulp (20.07.9) 1 636 1 864 701 14 % -57 % -62 % Sauser (21.03) 18 547 16 595 16 038-11 % -14 % -3 % Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 37 875 42 845 42 745 13 % 13 % 0 % Iskrem (21.05) 2 271 1 934 1 210-15 % -47 % -37 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 49 775 48 373 54 844-3 % 10 % 13 % Modifisert stivelse (35.05) 163 492 6 202 % -96 % -99 % Totalt utvalg * 462 597 500 804 537 091 8,3 % 16,1 % 7,2 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for 2013. 19

LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA POSTADRESSE: Postboks 1104, 9504 Alta BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta TELEFON: 78 45 70 20 TELEFAKS: 78 45 70 49 E-POST: alta.post@landbruksdirektoratet.no www.landbruksdirektoratet.no