Hva kjennetegner en god rapport? Budskapet kommer klart frem Krever struktur God språk Validitet
Struktur kan være: IMRAD = Introduction, Method, Results/Research, Analysis and Discussion
En akademisk rapport eller en vitenskaplig rapport følger som regel en fast struktur (Forside med tittel, forfattere, sted, dato) 1.Tittel 2.Forord (egen side) 3.Abstrakt 4.Introduksjon 5.Relaterte arbeider 6.Teori 7.Caset 8.Metode 9.Resultater 10.Diskusjon/Drøftelse 11.Konklusjon 12.Referanser Avhengig av hva som er målet med det du skriver vil noen dele være mer eller mindre viktige, eller også utelatt. Det er også vanlig at man bruker andre benevnelser på kapitlene.
Tittel: Færrest mulige ord som beskriver innholdet dekkende og presist. Forord: I en rapport er det vanlig med et forord som beskriver det som ligger utenfor selve rapporten. Her beskrives rammene for rapporten, hvor den ble skrevet, i hvilken sammenheng osv. Abstrakt: Skal beskrive det grunnleggende innholdet for leseren: målet, metoder, resultat og konklusjoner. Introduksjon: Presentere feltet som det skrives om, og problemformulering som beskriver hva det er du har fordypet deg i. Problemformuleringen kan gjerne formes som et undersøkelsesspørsmål.
Relaterte arbeider: En oversikt over hva andre har skrevet om tilsvarende problemstillinger. Du skal vise du kjenner og har satt deg inn i faget samtidig som du presenterer det for leseren. Teori: Handler om hvilke teorier du har brukt og ofte vil du redegjøre for metodeteorien du har anvendt. Caset: Her skal caset beskrives. Metode: Denne delen handler om hvordan du har gjennomført gj arbeidet. Hvordan du har gjennomført undersøkelsen, eksperimentet etc.
Resultatet: Omfatter det som du har funnet ut. I enkelt prosjekter kan produktet være resultatet andre ganger er det snakk om resultater fra eksperiment. Diskusjon: Her skal resultatene diskuteres og drøftes. Det kan være vanskelig å holde resultater og diskusjon adskilt. I diskusjonene trekker man gjerne inn andres teorier og arbeider. Konklusjon: Teksten avsluttes gjerne meden en konklusjonen hvor du oppsummerer det viktigste i diskusjonen. Referanser: Til slutt kommer en liste med referanser som du har brukt i teksten. Bare referanser som er eksplisitt referert til i teksten som skal føres opp.
Språkkrav setningsbygging : Ikkeveldig viktig ( Vi skriver ikke poesi) Men språket skal ikke være til hinder Ikke for korte eller lange setninger: 10 20 ord Prøvå å variere språket, setningsoppbygging ogbruk av ord Unngå ord delings feil (Word syndrom) : Norsk rettskrivingsordbok Unngå å lage substantiv av verb: (substantivsyken) Eksempel: Dårlig: Vi gjennomførte testingen i uke 5 God: Vi testet i uke 5.
Fire grunner til å bruke referanser i teksten: Redegjøre for hvilke kilder, teorier, prosjekter eller undersøkelser du bygger på. Dokumentere hva som er egen tankevirksomhet, og hva som stammer fra andre. Leseren av arbeidet skal kunne finne tilbake til referert kilde Leseren av arbeidet skal kunne etterprøve din fortokning av kildene Generelle referanseregler: Allment kjente opplysninger og synspunkter trenger ikke referanser Sitatet skal alltid refereres Alle referanser skal føres to steder: Referansen skal oppgis på det relevante stedet i selve teksten og en alfabetisk referanseliste helt til slutt To systemer for referanser: IEE: med tallreferanser [6] Harvard/APA: med forkortet referanse i parentes i den løpende teksten (Tolsby, 1998) Plagiat = juks = underkjent
Litt om teksten Unngå blåbærstil Eks: Da vi begynte på dette dtt kurset, skulle vi lage et prosjekt. jktvi gikk da til vårveileder som formidlet en oppgave. Så tok vi kontakt med firma Dataskrekk, og snakket med... Alle påstander skal begrunnes: Dt Det er få dt datamaskiner i den norsk skole kl Studenter liker ikke MS Setningsbygging: Ikke veldig viktig. Vi skal ikke skrive poesi....men språket skal ikke være et hinder. En setning bør ikke være for kort eller lang: 10 20 ord. Prøv å variere språket, setningsoppbygging ogbruk av ord.
Dårlig språk Eksempel: Litt om teksten Dårlig: brukerne var ikke fornøyde Bra: brukerne var misfornøyde Skyv verbet fram i setningen Dårlig: Prosjektet vårt ved avdeling for produktdesign, som var et samarbeidsprosjekt, som ble gjennomført på fire uker med flere prosjektleder, var vellykket. Lær deg kommareglene. Bruk av passiv form / tredje person Tradisjon for bruk av tredjeperson? Eksempel: Programmeringen ble gjennomført i uke 5 Vi programmerte i uke 5 Ønske om intersubjektivitet Bruk personlig pronomen når det har betydning for historien du skal formidle.
Litt om teksten 11 Unngå unødvendige ord: Småord: da, jo, så Superlativer: kolossal, veldig Unngå upresise beskrivelser Brukerne var ganske fornøyde De fleste likte programmet Bruk riktig tid av verbet Vedvarende tilstander beskrives i presens Avsluttede forhold i preteritum eller perfektum Ikke skift unødvendig mellom ulike verbbøyninger Bruk aktiv form Bruk positiv form
Kilde referanse fra: I din tekst: I litteraturlisten: Bok med en forfatter (Sirevåg, 2000: 63) Sirevåg, Torbjørn (2000). Americans: history and life in the., med sidehenvisning Gyldendal akademisk. Horne, H. & Øyen, B. (2005). Målrettet miljøarbeid del 2: Opplæringsteknikker (2. utg.). Oslo: GDR. Merk utgavebetegnelsen: hvis et dokument finnes i flere utgaver, skal den anvendte utgaven fremgå av referanseinnførselen med mindre det er 1.utg. som er brukt. Bok med to forfattere (Hernes og Harman, Hernes, Sigrunn og Bjørn Harman (2000). Mat, kultur, helse: uten sidehenvisning 2000) ressursbok for lærere. Bergen, Fagbokforlaget. Bok med redaktør(er) artikkelsamling (Befring og Tangen, 2001) Befring, Edvard og Reidun Tangen (red.) (2001). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk forl. Et bidrag i en antologi (Holm, 2001) Holm, Marit (2001). Matematikkvansker og aspekter ved opplæring. I Befring, Edvard og Reidun Tangen (red) Spesialpedagogikk. s.304 321. Oslo:Cappelen akademisk forl. Bok med flere enn tre forfattere Første gang i teksten: (Engelstad, Grenness, Engelstad, Fredrik, Carl Erik Grenness, Ragnvald Kalleberg og Raino Malnes (1996). Samfunn og vitenskap: samfunnsfagenes fremvekst Kalleberg & Malnes, oppgaver og arbeidsmåter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 1996) Andre gang i teksten: (Engelstad m.fl., 1996) Publikasjon med seks Bruk kun førsteforfatter f f De seks første forfattenef skal skrives etterfulgt av et al. dersom det forfattere eller flere et al., årstall i teksten. er flere enn seks forfattere. Artikkel med henvisning (Coppieters, 2005: 129) Voppieters, Piet (2005). Turning schools into learning organizations. European Journal of Teacher Education 28(2), June 2005. s. 129 139. Dersom det er supplement settes dette i parantesen for nr: 28(Suppl. 3)
For mer info se bibliotekets sine nettsider: http://www.hiak.no/index.php?&path=nor&file=/forskningog utvikling/bibliotek