Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009 AUD-rapport nr. 1-09

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland 1 Oversikt over sektorane Hordaland har ein stor universitets- og høgskolesektor i nasjonal målestokk målt i tal FoU-årsverk, men mindre enn både Oslo og Sør-Trøndelag (sjå tabell 1). Hordaland har den fjerde største instituttsektoren i landet. Men her ligg både Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus klart føre Hordaland. Når det gjeld FoU-årsverk i næringslivet låg Hordaland på ein sjetteplass i 2005. I tillegg til dei tre fylka som allereie er nemnd, nytta næringslivet både i Buskerud og Rogaland fleire årsverk til FoU enn næringslivet i Hordaland. Universitets- og høgskolesektoren i Hordaland står for 19 % av FoU-årsverka i denne sektoren, noko mindre i instituttsektoren (11 %) og enno mindre i næringslivet (8 %). Tabell 1: Totale FoU-årsverk etter sektor for utførelse, 2005 2005 Totalt Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Oslo 9542 3838 2274 3430 Akershus 3501 1593 1348 560 Buskerud 1497 1438 27 31 Rogaland 1638 1156 243 239 Hordaland 3690 1076 835 1778 Sør-Trøndelag 4368 1160 1339 1869 Troms 1310 182 307 821 Totalt 30511 13814 7276 9422 Kjelde: NIFU STEP For 2007 er det ei auke i totale FoU-årsverk i heile landet (sjå tabell 2). Tabell 2: Totale FoU-årsverk og FoU-årsverk per innbyggjar etter fylke, 2007 2007 Totale FoUårsverk Totale FoUårsverk per 1 000 innbyggjarar Akershus 4 141 8,0 Oslo 11 044 19,7 Buskerud 1 366 5,4 Rogaland 1 751 4,2 Hordaland 3 941 8,5 Sør-Trøndelag 4 831 17,1 Troms 1 522 9,8 Totalt 34 106 7,2 Kjelde: NIFU STEP

Det same mønsteret avteiknar seg når vi ser på FoU-utgifter etter sektor for utførelse per fylke i 2007 (sjå tabell 3). Når vi ser på totale FoU-utgifter er det Sør-Trøndelag som nyttar mest per innbyggjar. tett følgd av Oslo. Sør-Trøndelag nyttar meir midlar enn Hordaland i alle tre sektorane. Skilnaden er størst i instituttsektoren. Tabell 3: FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbyggjar etter fylke, 2007 Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Per capita 1 Kr Akershus 4 753,7 2 711,8 1 435,5 606,4 9 159 Oslo 11 085,5 4 158,8 2 465,0 4 461,7 19 796 Buskerud 1 792,5 1 708,6 41,6 42,3 7 141 Vest-Agder 746,2 520,0 67,1 159,1 4 495 Rogaland 2 037,9 1 448,3 277,4 312,2 4 934 Hordaland 4 455,0 1 321,4 1 020,7 2 112,9 9 622 Sør-Trøndelag 5 904,2 1 953,3 1 716,2 2 234,7 20 863 Troms 1 549,1 172,1 354,5 1 022,5 9 994 Totalt 37 414,5 17 381,7 8 309,9 11 722,9 7 898 Kjelde: NIFU STEP 2 Oversikt over institusjonane og nøkkeltal Tabell 4 viser status for universitet/høgskolar i Hordaland med omsyn til tal studentar, tal årsverk, FoU-utgifter, avlagde doktorgradar, publikasjonspoeng og vitskaplege publikasjonar. Produksjonen ved desse institusjonane er nokolunde i tråd med ressursane til disposisjon, med nokre unnatak: Høgskulen Stord/Haugesund har ein høvesvis betre kvalitet på den vitskaplege produksjonen enn Høgskolen i Bergen, målt i publikasjonspoeng. Norges handelshøgskole har nesten like mange publikasjonspoeng samanlikna med Handelshøgskolen BI, til tross for at BI har nesten dobbelt så mange tilsette. Det er heller ikkje avlagd doktorgrader ved BI i 2008. Tabell 5 viser korleis FoU-årsverka ved universiteta og i høgskolesektoren er fordelte på fagområde. Ved UiB er det forsking innafor matematikk og naturvitskap som har flest årsverk.

Tabell 4: Nøkkeltal for universitet og høgskolar i Hordaland Tal FoUutgifter Tal Tal FoUårsverk (MNOK) Universitet og studentar årsverk høgskolar (2008) (2008) (2007) 2007 Universitet og vitskaplege høgskolar Tal avlagde doktorgradar (2008) Publika sjonspoeng 1 (2008) Tal vitskaplege publikasjonar (2008) Universitetet i Bergen 13 235 3 327 1 632 1 700,0 233 1 741,2 2 239 Norges Handelshøyskole 2 625 350 114 120,5 15 158,3 162 Statlege høgskolar 1 170 1 258,5 Høgskulen Stord/Haugesund 2 347 246 - - - 53,0 68 Høgskolen i Bergen 5 344 676 - - - 68,3 102 Kunsthøgskolar Kunsthøgskolen i Bergen 297 80 - - - - - Private høgskolar Bergen Arkitektskole 140 16 - - - - - Betanien diakonale høgskole Haraldsplass diakonale høgskole 286 27 - - 4,0 4 435 34 4,5 NLA Høgskolen 647 53 - - 30,9 18 NLA Lærerhøgskolen 638 67 - - 5,5 7 Handelshøgskolen BI 13 356 662 6 2 176,7 189 Kjelde: Database for statistikk om høgare utdanning (DBH), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD), NIFU Step Tabell 5: FoU-årsverk etter fagområde ved utvalde universitet, 2007 Fagområde Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Statlege høgskolar Humaniora 213 390 125 186 145 Samfunnsvitenskap 368 596 137 223 523 Matematikk og naturvitenskap 622 633 222 268 116 Teknologi - 171-757 150 Medisin og helsefag 429 722 267 310 236 Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin - - 56 - - Totalt 1 632 2 512 807 1 744 1 170 1 Publikasjonspoeng er ein indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Publikasjonspoeng framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. 2 Gjelder for 2007

Tabell 6 viser nøkkeltal for dei forskingsinstitutta som inngår i instituttsektoren og som anten har hovudkontor eller avdelingskontor i Bergen. Nøkkeltala tal årsverk, tal forskarårsverk og tal vitskaplege publikasjonar er henta frå NIFU Step. Hordaland har ein liten del av instituttsektoren på landsbasis. Det er berre 7 av 98 forskingsinstitutt som har hovudkontoret sitt i Bergen, det er Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Nansen senter for Miljø og Fjernmåling, Samfunns- og næringslivsforskning, Christian Michelsen Research AS og Christian Michelsens institutt. I tillegg kjem Norsk samfunnsivtenskapelig datatjeneste (NSD) som er eit dataarkiv som formidler data og datatenester til forskingssektoren. Hordaland har ingen regionale forskingsinstitutt. Men det er også ei rekkje forskingsinstitutt som har eit avdelingskontor i Bergen. NOFIMA Ingrediens er dei som har det mest avgrensa området (tidlegare Fiskeri- og havbruksforskning). Dei øvrige avdelingskontora opererer innafor heile feltet til mororganisasjonen. Tabell 6: Nøkkeltal for forskingsinstitutt i Hordaland, 2006 Forskingsinstitutt Tal årsverk Tal forskarårsverk Tal vitskaplege publikasjonar med hovudkontor i Bergen Havforskningsinstituttet 517 222 - Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) Samfunns- og næringslivsforsking (SNF) Christian Michelsen Research AS (CMR) Christian Michelsens institutt (CMI) 112 38 47 - - - 52 41 71 56 46-48 31 33 med avdelingskontor i Bergen NOFIMA Ingrediens (Tidlegare Fiskeri- og havbruksforsking) SINTEF Petroleumsforskning AS Norsk institutt for skog og landskap 140 80 53 98 75 9 107 66 53 IRIS Samfunn 44 38 21 IRIS Teknisk/industriell 175 127 49 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Kjelde: NIFU Step 174 146 77 61 50 23 61 32 10 Blant forskingsinstitutta med hovudkontor i Bergen er det SNF som har størst produksjon, målt i tal vitskaplege publikasjonar i høve til tal forskarårsverk, deretter NIFES og CMI.

Det finst også ei rekkje private forskingsinstitutt i Hordaland. Viktige einingar her er: Norsk Undervannsintervensjon AS (NIU). Blei etablert i 1976 i Bergen og er ei privat stifting der med anna StatoilHydro er eigar. Dei tilbyr tenester innan dykketeknologi, dykke- og undervannsoperasjonar og hyperbarmedisin. Forsking og utvikling er ein viktig del av verkefeltet. StatoilHydro sitt forskningssenter i Bergen. Senteret dekker fagområda geologi og geofysikk, petroleumsteknologi, bore- og brønnteknologi og marin teknologi og feltutvikling. Rådgivende biologer er det største privateigde selskapet som driv med oppdragsforsking innan akvatisk økologi i Norge. Selskapet gjennomfører miljø- og resipientundersøkingar for kommunar og oppdrettsanlegg samt overvaking og undersøkingar knytt til fisk og fiske i elver og innsjøar. 3 Forskingsprofil 3.1 Universitet og vitskaplege høgskolar Universitets- og høgskolelova frå 2005 gjev alle institusjonane i oppdrag å tilby høgare utdanning og utføre forsking og fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå. Universiteta har etter lova eit særleg ansvar for grunnforsking og forskarutdanning. Høgskulane har eit tilsvarande ansvar innafor dei områda der dei tildeler doktorgrad. (jf. Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for 2008 2012.) Universitetet i Bergen (UiB) UiB tilbyr eit breitt spekter av tradisjonelle universitetsfag innanfor samfunnsfag, humaniora, jus, realfag og helseprofesjonar. Universitetet manglar teologi og har heller ikkje særleg mykje økonomiske/administrative fag, eit tilbod som i Bergen blir dekka av NHH. Siste åra har UiB teke opp ein del meir spesialiserte tekniske studiar og lærarutdanningar, men desse spelar framleis ei marginal rolle (jf. Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agder-fylka, Rokkansenteret, 2006). Universitetet i Bergen er hovudeigar i Unifob AS, eit forskingsselskap med 550 tilsette. Unifob AS driv forsking og utvikling innan helse, språk- og informasjonsteknologi, marinbiologi, miljø, klima, petroleumsforsking og samfunnsforsking. Unifob har ei desentralisert organisering og består av avdelingar bygd opp rundt breie faglege tema som er etterspurt i samfunnet: Unifob global Unifob helse - Avdeling for helse, arbeid, livsstil, oppvekst, samfunn Unifob klima - Senter for klimaforskning Unifob miljøforskning Unifob petroleum Aksis - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi Avdeling for beregningsvitenskap Rokkansenteret - Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier. Sars-senteret - Internasjonalt senter for molekylær marinbiologi. Det er også knyttet tre sentre for framragande forsking til UiB. Dette er: Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR): Senteret er eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Senteret integrerer observasjoner av klimaendringer med matematisk modellering og prediksjon av klimaendringer. Den tverrfaglige forskningsaktiviteten i senteret vil ha særlig fokus retta mot

klimaendringar i polarområda, på høge breddegrader og havets betydning for klimaendringar. Centre for Geobiology (CGB): Senter for Geobiologi har som visjon å bruke havdjupet, økosystema på og under havbotnen og utviklinga av livet på jorden til å vise at naturvitenskapen stadig er i utvikling. Centre for Integrated Petroleum Research: Senteret vil skape eit forskingsmiljø kor resultata av grunnforskinga kan danne basis for å forbetre teknologien for utvinning av petroleumsressursane. Hovudtema er auka utvinning med vekt på dynamisk reservoarkarakterisering, oppsprukne reservoar, reservoar monitorering, flerfasestrøm i heterogene reservoar og utvikling av metodar for meir effektiv utvinning. Centre for Medieval Studies: Senter for middelalderstudier (CMS) søker å avdekke noen grunnleggende trekk ved "europeiseringen av Europa" ved å se på Den vestlige kristenhet i middelalderen fra periferien, nemlig Skandinavia og Øst-Europa. Strategisk plan 2005-2010: I strategisk plan for UiB framgår det at UiB skal ha fokus på grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og vidareutvikling av fagdisiplinane. UiB ønskjer å satse både på miljø som tek vare på fagleg breidde og på internasjonalt profilerte fagmiljø med spisskompetanse inn mot tematiske problemstillingar. Dei to hovudsatsingane til UiB er marin forsking og utviklingsrelatert forsking. UiB har høgt tilslag innan EU-forsking når det gjeld miljø, klima og marine fagområde. Marin forsking utgjør 25 35 prosent av universitetet si samla forskingsinnsats. UiBs marine innsats har i relativt liten grad vore knytt til maritim næring (jf. UiB, Strategiske innspill til utvikling av maritimt forskningsprogram). Som ein del av strategien vil UiB satse på framragande fagmiljø med status som Sentre for fremragende forskning (SFF) og tilsvarande forskingsmiljø. Forholdet til omverda UiB ønskjer å styrke samhandlinga med nærings-, kultur- og samfunnsliv og er i ferd med å utarbeide ein handlingsplan for forholdet mellom UiB og omverda. Eit avgjerande tiltak er å styrke instituttsektoren i Bergen og på Vestlandet. Institutta har ei nøkkelrolle i å overføre kunnskap mellom grunnforskinga ved universitetet og det øvrige samfunnet (jf. Utkast til handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen) Norges handelshøyskole NHH tilbyr fulltids økonomisk-administrativ utdanning på alle nivå frå bachelor til doktorgrad. NHH har i tillegg til bachelor- og masterstudium i økonomi og administrasjon, også masterstudium i rekneskap og revisjon, samt eit to-årig masterstudium i International Business. NHH har fem institutt som driv med eigen forsking: Foretaksøkonomi, Fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Samfunnsøkonomi, Strategi og ledelse. I tillegg har NHH to forskingssenter: Nasjonalt senter for ledelse og Senter for etikk og økonomi.

3.2 Statlege høgskolar Dei statlege høgskolane har som mål m.a. å bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentleg forvalting i regionen og å ha ansvar for grunnforsking på område kor dei tildeler doktorgrad (jf. Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for 2008 2012.) Høgskolene er tiltenkt ei sentral rolle i VRI-satsinga (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) som starta opp i 2007. Målsettinga er å kople regionale behov med regional kompetanse. Eit viktig tiltak for å styrke samhandlinga mellom næringslivet og forskingsinstitusjonane er etableringa av nærings-ph.d. Stipendiaten må takast opp på eit program ved ein institusjon med rett til å tildele doktorgrad. Forskningsrådet har også ei forventing om at dei statlege høgskolane vil vere heilt sentrale for realiseringa av måla for dei regionale forskingsfonda. Høgskolen i Bergen (HiB) HiB har sine tyngdepunkt innan lærarutdanning, helse- og sosialutdanning og teknisk utdanning, med 33 %, 30 % og 26 % av budsjetterte studieplassar i 2005 (jf. Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agderfylka, Rokkansenteret 2006). Innan kjerneområdet teknologi, miljø og nyskaping tilbyr HiB profesjonsutdanning i ingeniørfag med spesialisering i undervannsteknologi. I samband med dette driv HiB profesjonsretta forskings- og utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapande virksomhet I samarbeid med UiB er det også under utvikling ei mastergrads utdanning innan undervannsteknologi. Høgskolen har konsentrert delar av forskinga i tre større strategiske forskingsprogram: Kunnskapsbasert praksis Lærarprofesjonalitet DISTECH Software technologies for distributed systems Ifølge stategisk plan skal verksemda ved høgskulen ha ein fagleg aktivitet som særleg tek vare på desse kjerneområda: Teknologi, miljø og nyskaping Helse, omsorg og velferd Kunst, kultur og yrke I tillegg har kvar avdeling to satsingsområde: Avdeling for ingeniørutdanning: Undervassteknologi Programvareutvikling Avdeling for helse- og sosialfag: Samfunnsarbeid og sosial marginalisering Helsefagleg kompetanse i profesjonell praksis Avdeling for lærarutdanning Profesjonskunnskap med vekt på didaktikk Musikkpedagogikk og drama i lærarutdanninga nasjonale knutepunkt Høgskolen har oppretta fire faglege senter med forankring på kvar si avdeling. Dei jobbar med forsking om nye tema og byggjer opp kunnskapsbasar. Nettverksbygging står også sentralt og sentra er meint å skulle styrke samhandlinga med samfunns- og næringsliv.

Senter for nyskaping, knytt til Avdeling for ingeniørutdanning Senteret har eit spesielt ansvar i VRI Hordaland Senter for kunnskapsbasert praksis, knytt til Avdeling for helse- og sosialfag Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, knytt til Avdeling for lærerutdanning Senter for utdanningsforskning, knytt til Avdeling for lærerutdanning Senter for omsorgsforskning, knytt til Avdeling for lærerutdanning Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) HSH har tyngdepunkta innan lærarutdanning og helse- og sosialfag, med 33 % og 26 % av budsjettert opptak i 2005. Tekniske fag og økonomisk-administrative fag utgjer 16 % og 14 %. Høgskolen vil særleg støtte forsking som er kunnskapsutviklande for dei faga dei gir undervisning i, og som er undervisningsrelatert. I handlingsplan for FoU 2004 2012 blir det sagt at satsingsområda for FoU slik dei er definerte i Strategisk plan, skal spissast og formaliserast. Desse satsingsområda er: IKT i Læring Sikkerhet Helsefag Maritim næring Satsingsområda skal vere hovedsiktemåla for forskinga, og vere dei områda som det skal satsast på innan kompetansehevingsprogramma, den forskingsbaserte undervisninga, og der det blir sett som relevant å utvikle nye studietilbud inkludert nye mastergrader. Men andre fagområde der høgskolen har høg kompetanse, og der det er viktige samfunnsmessige behov, skal også prioriterast. 3.3 Private høgskolar Norsk Lærerakademi (NLA) NLA omfattar to private høgskular, NLA Lærerhøgskolen som tilbyr allmennlærarutdanning og førskulelærarutdanning og NLA Bachelor og Masterstudier som tilbyr bachelor- og masterstudier i pedagogikk og kristendomkunnskap og bachelorstudier i interkulturell forståing. NLA Lærerhøgskolen satser bl.a. på pedagogisk utviklingsarbeid og forskningsarbeid som analyserer og utvikler forholdet mellom praksisfelt og teori. NLA Høgskolen driver forskning i kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forståelse. Betanien diakonale høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Tilbyr sjukepleieutdanning

3.4 Forskingsinstitutt Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) SNF er eit selskap i NHH-miljøet som skal initiere, organisere og utføre eksternfinansiert forsking. SNF utfører forsking og forskingsbaserte utgreiingar for sentrale beslutningstakarar i privat og offentleg sektor. SNF er eitt av Noreg største forskingsmiljø innan anvendt økonomisk-administrativ forsking Verksemda blir drive med basis i eigen stab og fagmiljøa ved NHH og Institutt for økonomi (UiB). Verksemda er organisert i 9 tematiske forskingsprogram: Arbeid og utdanning, Etikk og styring, Finansiell økonomi og økonomisk styring, Globalisering, Klima og energi, Mat og ressursøkonomi, Merkevarebygging, Skatt, entreprenørskap og vekst, Tele og media. SNFs forskingsaktivitetar er nesten i sin heilskap oppdragsforsking, inkludert forskingsprosjekt og program finansiert av Norges Forskingsråd. Sjølv om eininga er spesialisert på anvendt forsking og det meste av aktivitetane er drive fram av etterspurnaden i marknaden, så er ikkje SNF eit konsulentbyrå. I stedet tilbyr dei forskningsbaserte analysar. I ei evaluering initiert av Forskningsrådet (sjå kapittel 4.6), tilrådde ekspertkomiteen at SNF måtte bli enno meir forskingsbasert og jobbe innafor færre område. Christian Michelsens Institutt (CMI) CMI er eit anvendt forskingsinstitutt som fokuserer på tema knytt til fattige land. Verksemda er delt inn i fire tematiske forskingsgrupper: Rights, Democracy and Development Poverty Reduction Peace, Conflict and the State Public Sector Reform Christian Michelsen Research AS (CMR) CMR AS er eit forskingsselskap med primært ansvar for teknologisk forsking og innovasjon på følgjande område: framtidas måleteknologi, computing, energi, og eksplosjonssimulering og risikoanalysar. CMR er eigd av UiB (50 %), Unifob (35 %), Norsk Hydro (5 %), Sparebanken Vest (5 %) og CGG Veritas (5 %). CMR har inngått ein avtale med UiB som medfører at CMR går inn i UIBs randsone som universitetet sin primære samarbeidspartnar innan teknologisk forsking og innovasjon, sidestilt med forskingsselskapet Unifob AS. CMR skal også ha ei sentral rolle i eit samordna opplegg for innovasjon og nyskaping innanfor UiB si randsone. CMR forskar på industriell utvikling, og tilbyr sine kundar analyser av komplekse problemstillingar, så vel som løysingar gjennom prototypar og demonstrasjon. Frå idé til produkt er eit kjenneteikn ved verksemda som plasserer CMR i grenselandet mellom forsking og industri. Havforskingsinstituttet Havforskingsinstituttet har sentrale oppgåver knytt til å undersøkje og overvake fiskebestandar og sjøpattedyr, hav- og kystmiljø og dessutan arbeidet med havbruk og havbeite. Instituttet har hovudverksemda si i Bergen. Hovudansvaret til instituttet er å forske for å kunne gi råd til det offentlege om akvakultur og om økosystema i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsona. Noko av grunnlaget for rådgivinga kjem frå forsking omkring det marine økosystemet, klimasvingingar og menneskeleg påverknad. Instituttet har nær kontakt med havforskarar i andre land. Mykje av det internasjonale samarbeidet skjer gjennom Det internasjonale råd for havforsking (ICES).

Havforskingsinstituttet blir hovudsakleg finansiert direkte over Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett (Kjelde: regjeringa.no) Havforskingsinstituttet er det største marine forskingsmiljøet i Noreg. Havforskingsinstituttet har hovudkontor i Bergen, men viktige delar av aktivitetane føregår på avdelinga i Tromsø, på forskingsstasjonane i Matre, Austevoll og Flødevigen og på forskingsfartøya. Forskingsfartøya er dei viktigaste reiskapane for innsamling av data innan marine ressursar og miljø. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) NIFES er et forskningsinstitutt med forvaltningsoppgåver, knytt til Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet driv forsking knytt til ernæring; fôr til fisk - og fisk som mat og driv rådgiving til støtte for styresmakter, næring og forvalting i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat, både frå fiskeria og akvakultur. Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) NERSC er ei uavhengig, sjølveigande og ideell stifting knytt til UiB, men er ein del av the Nansen Group som har liknande forskingssenter over heile verda. Senteret skal bidra til å forbetre kartlegging, forståing og prediksjon av naturlege og menneskeskapte klimaendringar. Klimaforskinga som blir utført ved NERSCs G.C. Rieber Klimainstitutt er fokusert på studiar og prediksjon av klimavariabilitet over titals til hundreder av år. Modellane som blir nytta er hovudsaklege globale, men analysane fokuserer i stor grad på Atlanterhavet, De nordiske hav og Arktis. Forsking og utdanning av doktorgradskandidatar skjer med anna også i samarbeid med Nansensentre etablert i Russland, Kina og India, samt Bjerknessamarbeidet mellom Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet og NERSC. Finansieringskjelder er Noregs forskingsråd, EU-kommisjonen, Norsk Romsenter, forvalting, oljeselskap, internasjonale organisasjonar, industri NOFIMA Ingrediens NOFIMA Ingrediens er ei forskingsverksemd innan NOFIMA, eit næringsretta forskningskonsern som driv forsking og utvikling for akvakulturnæringa, fiskerinæringa og matindustrien. Nofima blei etablert 1.januar 2008 og erstatta tidlegare Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv. Hovudkontoret er i Tromsø, mens forskingsverksemda er lokalisert til seks ulike stadar. NOFIMA Ingrediens er lokalisert i Bergen (tidlegare Fiskeriforsking). Nofima Ingrediens leverer forsking, analysetenester og pilotproduksjonar til ingrediens-, havbruks-, næringsmiddel- og farmasøytisk industri. Kjerneområda er marin bioprospektering, råstoffkunnskap, biproduktutnytting, fôr og ernæring, og prosessering av ingrediensar og fôr. SINTEF Petroleumsforskning AS SINTEF har hovudkontor i Trondheim. SINTEF Petroleumsforskning AS er lokalisert i Trondheim, Stavanger og Bergen. Dei skal dekke behov for oppdragsforsking og teknologiutvikling innan kartlegging og utvinning av petroleumsressursar. Instituttet får basisløyving frå Noregs forskingsråd. Inntekter frå oljeselskap, industri, serviceselskap, styresmakter og Noregs forskingsråd.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) NIVA blei oppretta i 1958 og er i dag ei stifting med eit styre oppnemnd av Miljøverndepartementet (MD), Norges forskningsråd og NIVAs ansatte. NIVA skal utføre forsking, undersøkingar, utviklingsarbeid og utgreiingar innan bruk og vern av vann, og formidle informasjon. Arbeidet skal leggjast opp med langsiktige perspektiv og med vekt på tverrfaglege spørsmål. NIVA skal særleg dekkje nasjonale behov, men også belyse internasjonale vannfaglege spørsmål kor instituttet har særlige føresetnader. Forskinga blir finansiert gjennom prosjekt frå Noregs forskingsråd, EUs forskingsprogram samt instituttet si eiga grunnløyving. NIVA har hovudkontor i Oslo og avdelingskontor i Bergen, Grimstad, Hamar og Trondheim, samt ein storskala marin forskingsstasjon ved Drøbak. Norsk institutt for skog og landskap Instituttet skal forske og framskaffe informasjon om skog, jord, utmark og landskap i Norge. Videre formidler instituttet kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Norsk institutt for skog og landskap blei oppretta 1. juli 2006 ved ei samanslåing av Skogforsk (oppretta 1917) og NIJOS (1988). Samstundes blei Norsk genressurssenter oppretta som ein del av det nye instituttet. Instituttet har hovudkontor på Ås og regionkontor i Bergen, Steinkjer og Bardufoss. IRIS International Research Institute of Stavanger IRIS skal drive nasjonal og internasjonal oppdragsforsking innan nærings- og samfunnsliv, og bidra til kunnskapsutvikling, nyskaping og til forskingsbasert undervisning ved Universitetet i Stavanger (UiS). IRIS tilbyr forsknings- og konsulenttenester innan følgjande område: IRIS-Biomiljø: Miljøaktivitetane er konsentrert om det akvatiske miljøet med fokus på marint miljø og miljøpåverknad frå landbruket og industrien. Ein stor del av forskinga relaterer seg til miljøproblem i petroleumsindustrien. IRIS-Samfunns- og næringsutvikling: Knytt til omstilling og utvikling av bedrifter og organisasjonar, med område som: arbeid, helse og velferd, politikkutforming, innovasjon, kvalitetsleiing, organisasjonsleiing, læring i organisasjonar og helse, miljø og tryggleik. IRIS-Petroleum, feltanvendelse: IRIS har lang erfaring med forsking innan boring og brønnproduksjon, og driver eit av verdas mest avanserte laboratorium innan bore- og brønnteknologi, Ullrigg bore- og brønnsenter (UBBS). IRIS-Petroleum, FoU: Modellering, styring og kontroll av boreprosessen, brønnkontroll, dypvatnshydraulikk, brønnvæsker (-teknologi), innovative brønnkonstruksjonskonsept, risikostyring i bore- og brønnoperasjonar, reservoarkarakterisering og geo-modellering. IRIS-Gass og energi: Utvikling av teknologi for anvendelse av naturgass. IRIS har hovudkontor i Stanvanger og avdelingskontor i Bergen og på Stord.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) NIKU er eit nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innan kulturminneforsking. Instituttet leverer tenester, utgreiingar og bruksorientert forsking til med anna offentleg forvalting, kommunar, tiltakshavarar, eigedomsutviklarar og eigarar av verdfulle kunstgjenstandar. Målet er å bidra til vern, bruk og formidling av kulturminne, kulturmiljø og landskap gjennom eit kombinert fokus på kunnskap, bevaring, verdiskaping og opplevingar. Insituttet for basisløyving frå Noregs forskingsråd. Oppdragsinntekter og forskingsløyvingar frå Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, andre direktorat og departement, Noregs forskingsråd og industri. NIU har hovudkontor i Oslo, med distriktskontor i Bergen, Tønsberg, Trondheim og Tromsø. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er eit frittståande og uavhengig statleg forskingsinstitutt med tilknytting til Landbruks- og matdepartementet. NILF skal bidra til god ressursutnytting samfunnet og til eit godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutningar og for økonomiske avgjersler knytt til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukt. NILF har ei eiga forskingsavdeling som ivaretek forsking og utgreiing vedkomande landbrukspolitikk, matvareindustri og marknad, føretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. NILF har hovedkontor i Oslo og tre distriktskontor: Bergen, Trondheim og Bodø. Distriktskontora er NILFs kontaktpunkt til landbruksnæringa og styresmaktene i sitt distrikt. Dei er sentrale i arbeidet med driftsgranskingane og når det gjeld å skaffe oppdrag på regional basis. Basisløyving og prosjektløyvingar frå Noregs forskingsråd. Forvaltningsstøtte frå Landbruks- og matdepartementet. Inntekter fra offentlege og private organisasjonar. 4 Forskingstema 4.1 Marin forsking Bergen marine forskingsklynge blei etablert i 2008 og er eit forpliktande samarbeid blant sentrale aktørar innan marin forsking og utdanning i Bergensregionen. Her er om lag 700 forskarar og tekniske årsverk kopla saman. Målet er å svare på regionale, nasjonale og globale utfordringar innan klima, miljø og ressursar, teknologi og helse. Ved hjelp av tverrfagleg samarbeid, høg fagleg kompetanse og høgteknologisk utstyr er ambisjonen at det nye samarbeidet Bergen marine forskingsklynge skal plassere Bergen i førarsetet for marin forsking også internasjonalt. Gjennom grunnleggjande og anvendt forsking skal Bergen marine forskingsklynge presentere innovative resultat som igjen kan vere med på å legge grunnlaget for rådgjeving i høve til næringsliv og forvalting. Partnarane er åtte bergensbaserte forskingsinstitusjonar: Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, CMR, Helse Bergen, NERSC, NIFES, NOFIMA, UNIFOB. Dei avdelingane ved Unifob som inngår i Bergen marine forskningsklynge er: Bjerknessenteret for klimaforskning (Unifob klima) Unifob naturvitenskap Sars international center for marine molecular biology

4.2 Maritim forsking Norges Rederiforbund har invitert UiB til å kome med innspel til utvikling av eit maritimt forskingsprogram. Det følgjande er ei oppsummering av svaret UiB gav til Rederiforbundet. 28. november 2008. UiB sin marine innsats har i relativt liten grad vore knytt til maritim næring. Samarbeidspartnarane Bergen marine forskingsklynge driv på si side med forsking innafor maritime næringar, først og fremst Høgskolen i Bergen, CMR og Norsk senter for maritim medisin (NSMM). Høgskolen i Bergen driv profesjonsretta forskings- og utviklingsarbeid i samband med spesialiseringa i undervannsteknologi i ingeniørutdanninga. Ved CMR pågår det per i dag forsking som er relevant for maritim sektror, m,a, teknologiutvikling. CMR gjer også FoU-prosjekt for organisasjonar som har behov for å tilby webtenester med kartgrensesnitt til mange interne eller eksterne brukargrupper. Teknologien er først og fremst retta mot maritim sektor og med spesialiserte funksjonar innan statistikk, overvaking eller sikkerheit på sjøen. CMR er også vertsinstitusjon for SFI Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology innan måleteknologi innan petroleum, fiskeri og miljø. NSMM har med anna som oppgåve å initiere og sjølv utføre forsking innan maritim medisin. UiB ser store moglegheiter for at marint-maritimt samarbeid kan hevde seg godt og gje opphav til interessante forskingsmoglegheiter, spesielt interessant vil det vere å byggje vidare på fagområde som kan inngå i ei langsiktig satsing. Døme på slike fagområde er Avansert maritim transport og miljøvennleg teknologi, Sikker sjøtransport langs kysten og Undervannsteknologi. 4.3 Energi I Bergen er det fleire tunge aktørar innan forsking på energi, både på olje og gass og på fornybar energi. Olje og gass Sentrale aktørar innafor petroleumsforsking er Centre for Integrated Petroleum Research (Unifob), SINTEF Petroleumsforsking som har eit avdelingskontor i Bergen og StatoilHydro sitt eige forskingssenter. Det er usikkert om det er noko samarbeid mellom disse tre einingane. I 2005 gjekk Universitetet i Stavanger (UiS), International Research Institute of Stavanger (IRIS), Lyse, Statoil og Norske Shell saman om å etablere Risavika Gass Senter på Sola. Målet med gassenteret er å gjere det mogleg for industrielle aktørar å teste ut teknologiar og produkt relatert til miljøvennleg bruk av naturgass på demonstrasjonsnivå og i større skala. Det vil også vere mogleg å teste ut teknologiar som framleis er på forskings- og utviklingsstadiet, og bruk av spelvarme og elektrisitet som aktivitetane produserer. Fornybar energi Dei viktigaste aktørane på dette feltet er UiB, CMR og Unifob. Desse samarbeider tett innafor ulike satsingar. I februar 2009 peikte Forskingsrådet ut åtte forskingssenter for miljøvennleg energi (FME). Kvart senter får inntil 20 millionar kvart år i 5 år, med moglegheit for forlenging til åtte år. Desse sentra skal vere i teten internasjonalt på kvart sitt område og bidra til å gjere miljøvennleg energi lønsamt. To av sentra er knytt til CMR i Bergen. Det var søknadane om å bli FME innan vindkraft og CO2-lagring

som fekk gjennomslag, og CMR skal vere vert både for Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og SUbsurface CO2-storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS), med Unifob og UiB tungt inne i begge sentra. CMR skal samarbeide med både industripartnarar, organisasjonar og ei rekkje forskingsmiljø utanfor Bergen. Høgskolen i Bergen har jobba for å opprette ei eiga sivilingeniørutdanning retta mot energi og miljø. Opprettinga av dei to forskingssentera blir sett på som eit viktig skritt for å byggje opp eit godt fag- og forskingsmiljø på feltet, noko som er avgjerande for å etablere ei slik utdanning. Vidare har industrien og forskingsmiljø i 2009 gått saman om å etablere Norsk senter for dyp geotermisk energi. Senteret skal ha base ved Universitetet i Bergen. Unifob og CMR er andre sentrale deltakarar frå Bergen. Senteret skal også ha deltaking frå forsking og næringslivet i heile landet. Dette senteret fekk avslag på søknaden om å bli FME-senter. Grunnen er at jordvarme ikkje er eitt av dei prioriterte områda. Senteret skal planlegge og koordinere forsking og utviklingsarbeid innan djup geotermisk energi i Noreg, dvs. den termiske energien frå berggrunnen på større djup enn 1 km. 4.4 Klimaforsking Det er etablert eit samarbeid om klimaforsking mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling gjennom Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR). 4.5 Samfunnsforsking Det er ikkje noko organisert samarbeid eller utveksling mellom forskningsmiljøa i Hordaland når det gjeld samfunnsforsking. Den eininga som jobbar mest utadretta innafor dette feltet er Rokkansenteret. Dei har tre forskingsgrupper som i houvdsak blir finansiert av prosjekt- og programløyvingar: Sosial- og helsepolitikk Kultur, teknologi og kjønn Demokrati, forvalting og velferd Største oppdragsgivar er Noregs forskingsråd med ca. 70 % av inntektene. Offentlig forvaltning står også for ein stor del av inntektene gjennom konkrete forskings- og utgreiingsoppdrag. Arbeidet skjer vanlegvis i nær kontakt med universitetet sine eigne miljø. Rokkansenterets viktigaste formidling skjer gjennom dei vitskaplege publiseringskanalane. Senteret har også eigen skriftserie. 4.6 Økonomisk forsking Bergen har eit stort forskingsmiljø innan økonomisk forsking ved NHH og UiB. SNF trekkjer på desse miljøa i den anvendte forskinga. Institutt for økonomi ved UiB har spesialisert seg på følgjande område: Industriell organisering og økonomisk organisering, Trygdeøkonomi, Helseøkonomi og Ressurs, miljø og utvikling. Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH har som sine forskingsområde: Industriell organisering, Internasjonal Økonomi, Arbeidsmarknadsøkonomi, Offentleg økonomi, Social Choice and Experiments, Makroøkonomi, Ressursøkonomi og landbruk.

Institutt for foretaksøkonomi har som sine forskingsområde: finans, forsikring, planlegging og kontroll og kvantitativ ledelsesøkonomi. Forskinga har spesielt vore sterk innan teoretisk og analytisk arbeid. I det siste (2006) har anvendt og empirisk forsking blitt meir viktig. Norges forskningsråd initierte i 2006 ein fagleg gjennomgang av den økonomiske forskinga i Noreg, kor kvalitet og relevans skulle evaluerast i eit internasjonalt perspektiv. Det blei sett ned ein internasjonal ekspertkomité. Komitéen vurderte bidrag frå dei norske fagmiljøa 3 innan samfunnsøkonomi og finans med fokus på åra 2001-2005. I evalueringa blei den anvendte økonomiske forskinga i SNF vurdert til very good. Berre Frischsenteret oppnådde same høge vurdering av dei anvendte økonomiske forskningsinstituttene. SNF samarbeider nært med fagmiljøa ved NHH og UiB. Desse blir også vurdert i framste rekke. Det samfunnsøkonomiske fagmiljøet ved NHH blir klassifisert som excellent, mens NHHs fagmiljø i finans blir vurdert som very good, noko som også er tilfelle med Institutt for økonomi ved UiB. Alle dei tre institutta blir vurdert til å vere blant dei beste i høvesvis Skandinavia og Norden. Hovudutfordringa for desse institutta er å spesialisere seg ytterlegare og rekruttere nye medarbeidarar. 3 Dei anvendte økonomiske forskningsinstitutta som blei vurderte, var forutan SNF, Institutt for samfunnsforskning (ISF), Transportøkonomisk institutt (TØI), Forskningsavdelingen i Norges Bank, Frischsenteret og Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå.

Kjelder: Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for 2008 2012 Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agder-fylka, Rokkansenteret, 2006 Strategiske innspill til utvikling av maritimt forskningsprogram, svarbrev frå UiB til Norges Rderiforbund. Utkast til handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen, 09.02.09 Heimesidene til universitet, høgskolar og forskingsinstitutt NIFU Step, Instituttkatalogen NIFU Step, Statistikkbanken Database for høgare utdanning, DBH, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste