Legger seg på ryggen oppi senga.

Et soverom. Midt i rommet står ei halvveis oppredd dobbeltseng. På et nattbort på venstre side ligger en noteblokk, en capo og et glass vann står ytterst på kanten. Det er også et klesskap i rommet og et lite skrivebord som er overstrødd med papirer og bøker. På kontorstolen ved skrivebordet henger et par jeans og et naglebelte. Det siver inn et blålig lys fra vinduet. (22 år, kledd i rutete pysjamasbukse, sort band-t-skjorte og sort hettejakke) Kommer inn på rommet. Går litt rundt før han finner fram et pillebrett fra under madrassen på senga. Ser på brettet. Tar det og fortsetter å gå rundt. Åpner en skuff i skrivebordet og legger brettet der. Setter seg på senga. Ser mot skrivebordskuffen.... nei... glem det... Legger seg på ryggen oppi senga. Hva er det jeg driver med?... Hun kommer jo hjem snart... hva skulle jeg sagt da? (vifter med brettet) Forresten Mia, det er noe jeg har glemt å fortelle deg? Nei... uaktuelt... Stirrer lenge mot skrivebordet. Reiser seg, henter pillebrettet og svelger noen piller. Drikker fra glasset på nattbordet. Tar av seg hettejakka og legger seg under dyna. (21 år, kledd i cordfløyelbukse og langermet genser med sort band-t-skjorte over. Fargerikt skjerf i halsen.) Kikker inn på soverommet. Går inn og lukker døra forsiktig bak seg. Ser at Adrian ligger i senga. Kler av seg og finner fram en hot-pants og ei lang t-skjorte fra under dyna og tar det på seg. Setter seg i senga og brer dyna over beina. Ser på Adrian. Vil legge en hånd på skulderen hans, men ombestemmer seg. Adrian? Er du våken? Svarer ikke. Sukker. Bølgene som slo mot steinene i fjæra og... saltvannet som dryppet fra håret ditt... åh! det er så lett å si alt det der når jeg veit at du ikke hører meg... jeg tror jeg elsker deg... og jeg vil jo at du skal høre det, men... kanskje er det stillheten etterpå jeg er redd for... de få sekundene hvor jeg venter på en reaksjon. Legger seg ned. Snur på seg i senga. Hva sier du? (forbauset) Ehm... ingenting... unnskyld, vekket jeg deg?

Setter seg halvveis opp. Ja. Det går bra det... jeg hadde akkurat sovnet. Pause. Legger seg nærmere. Prøver å ta rundt ham. Du, jeg kom til å tenke på i sommer. Ved havet, da det var bare du og jeg... jeg bare husker hvor fint vi hadde det da. Men nå. Nå er det litt annerledes, og jeg lurer på hvorfor... (fraværende) Ja... kan vi ta det i morgen eller? (legger seg ned) Jada. Mm Du, er det noe i veien eller? Neida... jeg er bare så sinnsykt trøtt. Men du? Det er bare noe jeg har lyst til å fortelle deg. Med mer... minn meg på det i morgen da. Snur seg med ryggen mot ham. Ja... kanskje det. Pause. Gnir en hånd over pannen. Reiser seg brått og løper ut på badet. Lyden av brekninger og rennende vann høres fra badet (off-stage) Setter seg opp og lytter. Kommer inn. Lukker døra. Blir stående midt på gulvet. Ser på ham. Hva er det som skjer?... Er du dårlig?

Hm?... nei... det er bare... det går over det.. Ikke tull da, jeg ser jo at det er noe. Rister på hodet. Tar på seg hettejakka som han har slengt på gulvet. Fryser du? Ja. Kjenner på pannen hans. Du har jo feber. Mulig det. Tar hånden hans. Mulig? Du er glovarm! Har du vondt noe sted? Nei, jeg har ikke det, bare la meg være du. La deg være? Skjønner du ikke at jeg ikke kan la deg være? Du... Mia... Du, tror du ikke jeg har merket at noe ikke er som det skal? Mia, hør her- (reiser seg) Nei, veit du hva, nå skal du høre på meg! Jeg trenger å vite hva som skjer... jeg veit ikke hva jeg skal gjøre lenger.... (lavt)vet du hva? Jeg kan ikke. Du kan ikke hva da?

Vi tar det i morgen. Vi tar det nå! Vi tar det i morgen. Nei vi... Adrian! Går bort til vinduet. Finner fram en sigarett og en lighter fra vinduskarmen. Ser ut. Skjelver på hendene når han tenner sigaretten. Pause. Er du ikke glad i meg mer? (stirrer ut av vinduet) Ikke si sånt. Noe må jeg si. Du sier jo ingenting. Har det noen gang falt deg inn Mia, at jeg kanskje gjør det for å spare deg? At du ikke trenger å vite alt som foregår hele tida, hm? Hvorfor det? Tror du ikke jeg takler det? Vet du hva, da tar du feil! Det jeg ikke takler er å ikke vite Adrian. Jeg... jeg vil gjerne hjelpe deg, men du gjør det så jævlig vanskelig! Paus e... Hvis det skal fortsette sånn så veit jeg ikke om jeg- Stumper røyken i vinduskarmen. Snur seg mot henne. Nei, jeg skal ikke holde deg her jeg. (setter seg ned på gulvet) Så du er ikke glad i meg mer? (kommer bort og setter seg ved siden av henne) Jo, det veit du. Hvorfor sier du det, når du ikke engang stoler nok på meg til å fortelle meg sannheten?

Vær så snill, jeg orker ikke... Presser en hånd mot pannen. Pause Legger armen rundt ham. Prøver å kysse ham. Snur seg bort. Adrian? Hva er det? Bøyer hodet. Svarer ikke. (river og sliter i ham) Du! Si et eller annet da! Hva skal jeg gjøre?! Nei... det er bare den jævla hodepinen... det går over... Lener hodet bakover. Lukker øynene. (irritert) Ja, men kanskje du skal legge deg litt da, så får du litt søvn. Nei... jeg må bare sitte i ro litt, så går det over. Jeg er redd for deg, veit du det? Du trenger ikke være redd for meg. Er det rart, sånn som du oppfører deg? Jeg kjenner deg ikke igjen. Du sover ikke om natta, du hører ikke etter når jeg snakker til deg... og tror du ikke jeg legger merke til de røde øynene dine? (ser på henen) Jeg veit det. Det skal bli slutt på det, jeg lover. Pause.

Adrian? Husker du i sommer? Da vi var ute med båten?... Vi gikk i land på den holmen og det var nesten tredve varmegrader. Husker du det? (legger seg ned på gulvet) Jeg veit ikke. Det var den første gangen vi gjorde noe sammen, bare vi... Vi satt på svaberget og så på at sola gikk ned... Bølgene ble farget røde, og du sa at håret mitt så ut som gull i sola... Det gjorde det. Du tok hånden min, og jeg hadde så lyst til å si deg at jeg... Hva da? Nei... ingenting. Men jeg var så lykkelig akkurat da. Jeg tok vare på det øyeblikket sånn at jeg kunne finne det igjen seinere, kanskje på en vinterdag. Men nå er det vanskelig å finne det igjen. (setter seg opp igjen. Legger hånden på armen hennes) Det er der ennå. Ligger bare gjemt et sted. Og så begynte det å tordne, like etter sola forsvant... det braket skikkelig i skyene. Jeg tror vi lo... og telte sekundene fra tordenbraket til lynet... husker du ikke? Jeg husker stillheten etterpå. Er det alt? Det virker så lenge siden. Lukten av hav. Bare det å høre lyden av bølgene og kjenne hånden din rundt min... og den sola. Jeg fryser så jævlig...

Setter seg helt inntil ham. Legger hodet på skulderen hans. Pause. Svar meg bare på en ting, kan du det? Ja? Er du sjuk? Sånn... alvorlig liskom? Tror du det? Jeg veit ikke... jeg har trodd litt forskjellig... men i det siste har jeg vært redd for at det skulle være noe skikkelig ille... at du kanskje hadde fått vite at du kom til å... eller at du var ordentlig sjuk da... Pause Nei Mia... det er ikke det. (setter seg opp) Men hva er det da? Ikke tenk på det nå. Jamen jeg tenker jo på det hele tiden! Hva...? Reiser seg og rekker henne hånden for å hjelpe henne opp. Det er ingenting, du, kom å legg deg. Du står jo i bare undertøyet, det er du som blir sjuk snart. Tar hånden hans. Blir med bort til senga. Legger seg under dyna, ytterst på senga. Legger segved siden av henne. Pause Men Adrian? Mhm?

Jeg elsker deg. Pause Tar hånden hennes. Black.