Fagplan for kunst og håndverk (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Siste revisjon av fagplanen godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Faget kunst og håndverk er forankret i menneskets skapende arbeid med visuell kommunikasjon, kunst, design og arkitektur. Kunst og håndverk er et estetisk fag, et kunst- og kulturfag, et erkjennelses- og danningsfag og et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag. Faget gir allsidige muligheter til personlig vekst og utvikling. Opptakskrav Minstekrav for opptak er generell studiekompetanse. Søkere med lærerutdanning prioriteres. Mål Studiet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Studentene skal utvikle kreative og innovative ferdigheter i arbeid med ulike materialer, redskaper og teknikker i arbeid med to - og tredimensjonale uttrykksformer tilegne seg kunnskap om kunst og formkultur fra fortid og nåtid, fra egen og andres kultur tilegne seg kunnskap om fagets innhold, knyttet til estetisk og praktisk skapende virksomhet arbeide med dokumentasjon og formidling ved hjelp av skriftlige, muntlige og visuelle framstillinger i faget utvikle ferdigheter i allsidig bruk av digitale verktøy relatert til faget tilegne seg kunnskap om forskjellige typer læremidler og faglitteratur utvikle grunnleggende praktisk, fagteoretisk og fagdidaktisk kompetanse for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen utvikle grunnleggende kunnskap om og erfaring med å veilede barn og unge i skapende prosesser i faget vektlegge den estetiske dimensjonen som læringsfaktor i kunst og håndverk ivareta og reflektere over den estetiske dimensjonen i tverrfaglig og flerkulturelt arbeid tilegne seg ferdigheter i allsidig formidling av kunst og formkultur kunne veilede og vurdere elever med ulik bakgrunn i utviklingen av visuell kompetanse og i praktisk arbeid skape et miljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon i grunnskolen utvikle forståelse for fagets plass i skole samfunn og kulturliv Innhold Praktisk skapende arbeid står sentralt og utgjør hovedtyngden i faget, og omfatter arbeid med to og tredimensjonale uttrykksformer. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Arbeidet knyttes til og går parallelt med opplevelse, analyse og vurdering av egne og andres visuelle uttrykk. Dette omhandler samtidskunst og kunst og kultur fra tidligere tider, det dreier seg om mediabilder, barn og unges formprodukter og studentenes egne og medstudenters arbeid.
Evne til faglig didaktisk refleksjon i feltet mellom skapende arbeid og teoretisk orientering blir vektlagt. Besøk på ulike gallerier og museer og samarbeider med sentrale institusjoner om deres tilbud til barn og unge, danner utgangspunkt både for eget skapende arbeid og didaktisk refleksjon. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen er delt inn i tematiske perioder. Arbeidsoppgaver og arbeidskrav i faget er direkte knyttet til disse. Periodene varierer i lengde. Kunst og håndverk er et estetisk fag der hovedvekten legges på skapende aktivitet knyttet til teoretisk forståelse. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse. Fagets utøvende del utgjør hoveddelen av studiet og er karakterisert av skapende og undersøkende arbeidsmetoder, der ulike kunnskapsformer, tankeprosesser og praktisk handling, sansing og opplevelse inngår. Studenten skal erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Øvelse, vurdering, veiledning og faglig drøfting er viktige deler av arbeidsprosessen. Studentene skal slik lære å veilede andre i deres faglige prosesser. Studentene får i oppdrag å undersøke forskjellige fagområder, og presentere dette med tanke på framtidig undervisning. I studiet oppsøker vi institusjoner og fora der fagområdene kunst og formkultur blir belyst. I dette arbeidet er det viktig å se sammenhengen til annet fagstoff og å reflektere over vår felles kulturelle tilhørighet og det flerkulturelle perspektivet som ligger i nesten alle områder av faget. Individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom studieåret. Studietur Studiet inkluderer en tre dagers studietur til København i vårsemesteret for å studere ulike formidlingsgrep i forhold til kunst, design og arkitektur ved sentrale kunst- og kulturinstitusjoner. Danmark har over tid utviklet en variert praksis i formidling av samtidskunst og design. Denne formidlingspraksisen er sterkere utviklet enn i Norge, og det er viktig for studentene å få større innsikt i dette feltet, som vi vet at norske lærere generelt er usikre på. Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene Arbeidskrav og Faglige aktiviteter med krav om deltakelse, under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav. Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting. Praksisopplæring For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. Praksis i grunnskolen er en sentral del av studiet, og studentene skal i løpet av praksisopplæringen få erfaring med undervisning i faget kunst og håndverk. Gjennomføring av praksisopplæring forutsetter et nært samarbeid mellom øvingslærer, faglærer og pedagogikklærer. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre
avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i høstsemesteret kan avlegges: Oppgaver fra høstens arbeidsperioder og logg for høstsemesteret. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Den praktiske produksjonen i samtlige temaperioder gjennom studieåret. Logg med visuelt materiale som følger studentene gjennom hele studiet der det er dokumentert egne arbeidsprosesser og faglige valg. Leveres ved slutten av hvert semester. Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på studietur. Oppgavene og loggene fra høstsemesterets og vårsemesterets arbeidsperioder vurderes i forbindelse med avsluttende vurdering. De gis da en karaktervurdering som resulterer i studiepoeng (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, leverer til ny frist senest én uke etter opprinnelig frist. Studenten må da selv avtale med faglærer. Manglende innfrielse/levering av arbeidskrav regnes som ikke godkjent. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som innfrir arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til én ny innlevering. Studenter må selv avtale ny levering og vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Praktiske innføringer og øvelser, veiledninger, framlegging og faglige vurderinger i løpet av studieåret. Studietur til København. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Studietur, over). Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I helt spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter. Deltakelse i faglige aktiviteter som praktiske innføringer og øvelser, veiledninger, framlegging og vurderinger i løpet av studieåret er nødvendig for at studentene skal kunne utvikle en faglig bevissthet, med både kunnskap og forståelse for fagets praktiske, estetiske og teoretiske grunnlag. I faget er det et integrert samspill mellom praktisk arbeid og teori, mellom skaping og refleksjon over prosess og produkt. Dette er en kunnskap som studentene ikke kan lese seg til. Med utgangspunkt i egne og andres arbeider og skapende prosesser trener studentene sine evner til å utøve faglige vurderinger på både det praktiske, estetiske og didaktiske området. Tilstedeværelse og deltagelse i
gruppens diskusjoner er ikke minst viktig for å utvikle en nyansert didaktisk fagforståelse som er et kompetansegrunnlag i forhold til å skulle undervise i faget. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Det gis én samlet karakter for studieenheten når eksamen i høstsemesteret og vårsemesteret er bestått. Den sammenslåtte (graderte) karakter for vårsemesteret vektes til 100 prosent av den samlede karakteren, mens karakteren for høstsemesteret (bestått) vektes til 0 prosent. Eksamen i høstsemesteret Eksamen består av en individuell muntlig eksamen basert på høstens arbeidsperioder (10 studiepoeng). Studenten skal svare på spørsmål og samtale om temaer som omhandler teoretisk, praktisk og didaktisk kunnskap og forståelse i faget. Karakteruttrykket Bestått / Ikke bestått benyttes. Eksamen vurderes av intern sensor. Eksamen i vårsemesteret Eksamen består av vurdering av oppgavene og loggene fra vårsemesterets arbeidsperioder (10 studiepoeng). Det gis gradert karakter. Denne teller 40 prosent av samlet karakter. Eksamen vurderes av intern sensor. Fordypningsoppgave med selvvalgt tema (10 studiepoeng). Oppgaven består av en skriftlig del og en praktisk del. Det selvvalgte temaet må godkjennes av faglærer. I arbeidet med fordypningsoppgaven er veiledning obligatorisk. Det gis en samlet, gradert karakter for den skriftlige og praktiske delen. Det benyttes ekstern sensor på den skriftlige delen av besvarelsene og intern sensor på den praktiske delen. Denne teller 60 prosent av samlet karakter. Fordypningsoppgaven kan inngå som del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Studentene blir vurdert etter i hvilken grad de har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse. Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten er særdeles bevisst i forhold til valg av materialer, teknikker og formale virkemidler. Viser en fremragende evne til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en fremragende måte. B C Meget god God Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Viser tydelige evner til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en meget god måte Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Viser i noen grad evne til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en god måte. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. Viser begrenset evne til refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en nokså god måte E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser i svært liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. Har tilegnet seg praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse på en tilstrekkelig måte. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter som ikke består fordypningsoppgaven, kan levere omarbeidet og forbedret versjon eller ny oppgave med nytt selvvalgt tema til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Tilsvarende gjelder for studenter med gyldig fravær. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på fordypningsoppgaven, må også velge nytt tema. Oppgavene og loggene fra studieårets arbeidsperioder vurderes som til ordinær eksamen. Ved ny fordypningsoppgave med nytt selvvalgt tema må det selvvalgte temaet alltid godkjennes av faglærer. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. Pensum Kjernelitteratur Dahl, E., Johanson, R.O. og Larsen, E. (1998): Akantus, lærebok i K&H for 8.-10.klasse Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5167-1. (328 s.). Danbolt, Gunnar (2002): Blikk for bilder. Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-046-2. (88 s.). Haabesland, A. Å. og R. E. Vavik (2000): Kunst og håndverk - hva og hvorfor. Fagbokforlag. ISBN 82-7674-6489. (301 s.) Ring Amundsen, Britt (2001): Tegning. Form. Farge. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-13633-8. (97 s.). Teigen, Tom (1998) Farger - en visuell innføring Oslo: Ad Notam Gyldendal ISBN 82-417-0351-1 Samuelsen, Arne Marius (2003)Formidling av kunst til barn og unge. Universitetsforlaget ISBN 82-15- 00095-9, (178 s.) Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturhistorie. Abstrakt forlag ISBN 82-7935-019-5 ( 82 s) Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen, L97 KUF ISBN: 82-7726-411-9, 13 s.
NB! Artikler og visuelt materiale som deles ut i forbindelse med undervisning er å betrakte som kjernelitteratur. Supplerende litteratur Teigen, Tom (1996) Frihåndstegning Oslo: Ad Notam Gyldendal ISBN82-417-0148-9 Giordan, Daniel The art of Photoshop 2006, SAMS ISBN 0-672-32810-0 Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.