Verdiskaping for næringene Signalarkitektur i tre Berit Solli, Arkitektbedriftene i Norge Fredag 13. desember 2013 Fylkesmannen på Hamar
Berit Solli Kommunikasjonsrådgiver i arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge Fortid fra regionalt innovasjons- og næringsutviklingsselskap, Oslo Teknopol (Oslo Business Region) Glad i Østmarka Tilknytning til hele Hedmark Miljøhistoriker Lokalpolitiker innen byutvikling og samferdsel
Disposisjon Arkitektnæringen Signalarkitekturens betydning for stedsutvikling Tre i arkitektur og innovasjon i skognæringen
Arkitekten gir helhetlig form Jobber med helheten på et bygg / en plass / et landskap Arkitekter tenker særlig på mennesket og på bruken Man får høyere kvalitet med bruk av arkitekt Langtidsbruk Flere bruksområder, eks bytte bruk av bygget over tiår Miljøhensyn Materialbruk Norge har ca 4000 arkitekter. De fleste av dem personlig organisert i Norske arkitekters landforbund (NAL). Du må være sivilarkitekt fra arkitekthøyskole (Oslo, Bergen, Trondheim, Ås, utlandet) eller ha femårig Master for å bli medlem av NAL (MNAL).
Arkitektnæringen Arkitektbedriftene i Norge har ca 580 medlemsbedrifter 90 prosent av Norges arkitektkontor/-virksomheter Veldig mange små medlemmer Noen større, tverrfaglige medlemmer: Rambøll, Norconsult, Cowi Noen rene arkitektkontor: Snøhetta (Operaen) Helen & Hard (bibliotek i tre i Vennesla) Lund Hagem (Deichman) A-lab (Barcode, Statoilbygget på Fornebu) Medlemmer på Hamar: Aursand & Spangen, Anderssen + Fremming, Hovde, Vølund, Otto Østli
Lavere omsetning Samlet omsetning for arkitektbedrifter halvert siden 1990 Nesten ikke arkitekttegning av eneboliger lenger Det prosjekteres mindre, isteden bare setter man spaden i jorden og løser problemer på byggeplassen Ingeniører og byggmestre har overtatt mye av arbeidet etter formgivningen (unikt for Norge) IKT med tredimensjonale tegninger osv krever færre arbeidstimer Arkitekter jobber mange gratis timer med konkurranser Internasjonalisering Med EUs tjenestedirektiv kan arkitekter lettere konkurrere internasjonalt Store nasjonale forskjeller på arkitektens rolle og ansvar i byggeprosjektene, arkitekten står relativt svakt i norsk byggekultur Arkitektbedrifter blir større Ved oppkjøp eller organisk vekst Konsolidering drives av krav til tverrfaglighet, internasjonalisering, nærhet til ingeniører Tradisjonelt er arkitektkontor eid av partnere Større kontor blir oftere eid av utbyggere eller eiendomsbesittere
Offentlige innkjøp Det offentlige kjøper arkitekttjenester til skoler, sykehjem, broer, Statsbygg, Forsvarsbygg, alle kommuner Doffin Det offentlige setter ofte ut totalentrepriser der entreprenøren får totalansvaret. Sterkt fokus på innkjøpspris fremfor brukspris over mange år. Prisfokuset fører til interne kamper i byggeprosjektene om ansvar, og tilhørende høyt fokus på avtaler og jus. Vi har laget en veileder for offentlige innkjøp (utdelt)
Disposisjon Arkitektnæringen Signalarkitekturens betydning for stedsutvikling Tre i arkitektur og innovasjon i skognæringen
Hvorfor signalarkitektur? Hva er signalarkitektur? Strålende enkeltbygg? Hva er hensikten med et signalbygg? Stolthet? Selge turistattraksjoner? Selge materialer? Fallossymboler? Skulpturer av kunstnerisk verdi i seg selv?
Signalarkitekturs betydning for stedsutvikling Et yndet tema for professorer og by- & distriktsutviklere Hvert enkelt bygg vs livet mellom husene De første vil si at gaten Grensen i Oslo er arkitektonisk verdiløs fordi den mangler signalbygg, mens de andre vil påpeke at folk myldrer på fortauene Hvor myldrer folk i gaten på Hamar? Samferdselsknutepunkt, butikker på gateplan, steder med flere funksjoner En definisjon på by er at en fremmed føler seg tilpass, eks er det ok å sitte alene på kaffebar Er det mangelen på signalbygg som avgjør mylderet i gaten? Myldrer folk ved Vikingskipet?
Noen refleksjoner fra et annet fylke
Liv på gamleplassen ved havnen
Rådhusplassen i Playa del Carmen, Mexico
Fylkeshymnen
Lurer på Hvorfor bygger man et slikt rådhus? Hva sier et bygg om den som bygger det? Hvilke verdier formidler vi som arealplanleggere og finansiører av kulturhus, idrettsarenaer, domkirkeruiner, museer, høyskoler? Hva kan Hedmark lære av en fontene med fylkeshymnen? Hvorfor er det ingen mennesker på den flotteste plassen? Hvor er folk, isteden? Samferdsel, skjulesteder og ujevnheter, organiske former
Disposisjon Arkitektnæringen Signalarkitekturens betydning for stedsutvikling Tre i arkitektur og innovasjon i skognæringen
Ny trebro over Mjøsa? Statens Vegvesens beslutning SVV har en strategi for God arkitektonisk kvalitet Miljø og energivennlig Kulturmiljø og bygningsarv Være et forbilde Synliggjøre norsk arkitektur Kompetanse og formidling
Arkitekters betydning for skognæringen Skape etterspørsel i mengde Skape etterspørsel i kvalitet norsk tre vs utenlandsk? Skape trykk på innovasjon Skape signalbygg som øker treverks popularitet
Tre vs andre materialer Egenskaper Kan brukes i åtte etasjer Behandles mot brann og andre farer Pris? Miljøvennlig? Transport Gjenbruk Langvarighet Energibruk i bygget (varme, ventilasjon ) Utseende?
Hørt på innovasjonskonferanse på Ås Norsk skog råtner på rot Internasjonal pris på tømmer synker Kvalitet på treet viktig for bruksområde «Hver skogeier eier for lite, innovasjon blir ulønnsomt» Ketony sier kundene vil ha internasjonal sertifisering Norske skogeiere sier kundene ikke trenger det
Takk for meg!