Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 352 Eksempel på dyr Ukjønnet formering Kjønnet formering Beskrivelse Protist, eks. amøbe, tøffeldyr og alger Todeling (encellede protister, eks. amøbe) eller knoppskyting (encellede protister, eks. sporedyr) Utveksling av genmateriale ved konjugasjon, eks. tøffeldyr, haploide kjønnsceller/sporer (+ eller -) hos noen encellede protister, eks. sporedyr og flercellede protister, eks. alger Encellede protister kopierer DNA, deretter deler cellen seg i to. Noen en- og flercellede protister kan ha både ukjønnet og kjønnet formering. Nesledyr, eks. glassmanet Knoppskyting Enkjønnede, indre formering Kjønnet formering der en sædcelle svømmer gjennom vannet og inn i hunnen. Det dannes en larve som fester seg til havbunnen og formerer seg videre ved knoppskyting. Flatmark, eks. flimmermark Fragmentering Hermafroditter med kryssbefruktning To individer befrukter hverandre ved indre kjønnet formering, det dannes en larve som vokser til et nytt individ. Dette individet kan snøre av en del av kroppen, og hver del blir til et nytt individ. Leddmark, eks. meitemark -- Hermafroditter med kryssbefruktning To individer befrukter hverandre ved ytre kjønnet formering gjennom å utveksle sædceller. Det dannes små egg som legges i jorda. Leddyr, eks. krepsdyr (reke) -- Enkjønnede, ytre befruktning Kjønnet formering der sædceller svømmer til hunnens egg. Hunnen går med de befruktede eggene under kroppen inntil larvene klekkes. Reker skifter kjønn i løpet av livet, og er først hann, så hunn. Leddyr, eks. insekt (bie) Partenogenese Enkjønnede, indre befruktning Bidronningen lager egg ved ukjønnet formering (partenogenese), og eggene blir til droner (hanner). Ved kjønnet formering parer dronningen seg med dronene og lager egg som blir til arbeidere (hunner). Ryggstrengdyr, fisk (eks. torsk, ørret) -- Enkjønnede, ytre befruktning Kjønnet formering der hunnen lager enorme mengder med egg som slippes fri, og hannen sprøyter sædcellene over. De befruktede eggene utvikles til larver som etter kort tid kalles yngel. Ryggstrengdyr, amfibier (frosk) -- Enkjønnede, ytre befruktning Kjønnet formering der hunnen legger eggene i vann, og hannen sitter på ryggen hennes og sprøyter sædceller over. De befruktede eggene utvikler seg til rumpetroll og så til små frosker. Ryggstrengdyr, krypdyr (hoggorm) -- Enkjønnede, indre befruktning Hoggorm parer seg ved indre, kjønnet formering. Hunnen føder unger som klekkes fra eggene enten like før eller under fødselen Ryggstrengdyr, fugl (gråtrost) -- Enkjønnede, indre befruktning Hannen sprøyter ut sædceller ved hunnens kloakkåpning. Deretter svømmer sædcellene inn til eggcellene. Hunnen utvikler noen få egg med tykt skall som legges i et reir der de ruges ut. Har yngelpleie. Ryggstrengdyr, pattedyr (bever, menneske) -- Enkjønnede, indre befruktning og fosterutvikling Hannen overfører sædceller til hunnens vagina gjennom en penis. Ved indre kjønnet formering dannes et foster som utvikler seg relativt lang tid i livmoren. Har yngelpleie.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 358 kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Amøber formerer seg ved at de kopierer arvematerialet, og cytoplasmaet blir delt i to. Figur 10.3.1a
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 359 kjønnskjertel med eggceller kjønnskjertel med sædceller meduse sædceller larve den øverste skiven snøres av polyppen danner skiver polypp Generasjonsveksling hos glassmanet: Figur 10.3.5 Den ene medusen er en hunnmanet med eggceller. Den andre medusen produserer sæd celler. Sædcellene befrukter eggcellene. Larvene flyter ut av hulrommet i medusen og fester seg til bunnen. Larven vokser opp til en polypp som ved knoppskyting danner skiver som blir til nye meduser.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 360 a) b) eggstokk testikkel penis kjønnsåpning Flimmermark kan formere seg ved fragmentering eller kjønnet formering. Figur 10.3.2 a) En flimmermark deles i to deler, og delene blir til nye flimmermarker. b) To flimmermarker kan utveksle sædceller. Befruktede egg blir sluppet ut av dyrene.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 362 dronning (2n) det dannes eggceller (n) fra dronningen ved meiose det dannes haploide egg ved meiose ukjønnet formering (partenogenese) droner (n) det dannes sædceller (n) fra haploide droner ved mitose kjønnet formering arbeidere (2n) Dronningen (2n) formerer seg ved partenogenese, og ubefruktede eggceller (n) klekkes til droner (n). Parer hun seg med en drone, blir eggcellene befruktet, og det dannes diploide egg som klekkes til arbeidere (2n).
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 362 ledd 9 og 10 har åpning for sædceller ledd 14 har åpning for eggceller ledd 32 37, slimproduserende belte sædceller sædceller slim Figur 10.5.1 De to meitemarkene ligger begge slik at den enes ende ligger mot den andres hode, og sædceller (ledd nr. 9 10) fra den ene kan svømme gjennom slimet fra beltet (ledd nr. 32 37) og over til eggcellene (ledd nr. 14) hos den andre og omvendt. De har ytre befruktning og ytre utvikling av det befruktede egget.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 364 vår sommer/høst vinter rogn på bunnen rekelarver (hann) høst hunnreke med befruktede egg, rogn sædceller som kan befrukte eggceller hos en hunnreke vinter hannreke 1 år, vår hunnreke med ubefruktede eggceller hunnreke Hunnrekene legger befruktede egg (rogn) på bunnen om våren. Eggene utvikler seg til hannreker som etter et år er kjønnsmodne og danner sædceller som befrukter en hunns eggceller. Deretter forvandler hannene seg til hunner. Hunnen bærer de befruktede eggene under kroppen hele vinteren før hun legger dem på bunnen om våren.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 365 eggceller sædceller befruktet eggcelle, zygote zygoten deler seg rumpetroll nytt voksent individ Hunnen og hannen parer seg i vann. Hunnen skiller ut eggceller mens hannen sprøyter sædceller over Figur eggene. 10.6.2 Eggene utvikler seg til rumpetroll, og de utvikler seg til frosker. Utviklingen fra befruktning til frosk tar 2 3 måneder.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 368 urinblære bein urinleder fra nyren endetarm sædblære prostata urinrør svamplegeme penis sædleder bitestikkel testikkel pung Formeringssystemet hos mannen.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 369 eggleder eggstokk livmor urinblære bein urinrør klitoris livmorhals endetarm vagina indre kjønnsleppe ytre kjønnsleppe Formeringssystemet hos kvinnen. Figur 11.22
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 370 hypotalamus hypotalamus påvirker hypofysen slik at den danner LH og FSH hypofysen tilbakekopling FSH påvirker stamcellene i testiklene slik at det dannes sædceller testikkel testosteronproduksjon sædcelleproduksjon LH påvirker testiklene slik at de produserer testosteron og sædceller mannen utvikler primære og sekundære kjønnskarakterer FSH og LH påvirker testiklene så de produserer kjønnshormonet testosteron og sædceller. En tilbake koplingsmekanisme mellom hypotalamus og hypofysen i hjernen og testiklene gjør at testosteronnivået reguleres. Figur 11.23
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 371 hode mellomstykke kjerne (n) lysosom hale Figur 11.25
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 372 2n stamcelle til sædblæra meiose bitestikkel n n kveilede rør n n n n sædcelle Sædceller blir produsert ved at en stamcelle (2n) blir til to haploide celler (n) ved meiose. Disse to deler seg igjen og blir til fire sædceller (n). testikkel sædleder Figur 11.24
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 373 2n egganlegg meiose n n n eggcelle Eggceller blir produsert ved at ett egganlegg (2n) blir til en eggcelle og tre andre celler. De tre andre cellene får andre oppgaver og går etterhvert til grunne.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 374 mengde FSH og LH LH FSH mengde kjønnshormoner follikkelutvikling egganlegg gjennomgår meiose follikkel lager østrogen østrogen eggløsning det gule legemet lager progesteron progesteron tykkelse på livmorslimhinne menstruasjon livmorslimhinne bygges blodfylt livmorslimhinne 0 7 14 28 Figur 11.32 Gjennom en menstruasjonssyklus på ca. 28 dager skjer det endringer i hormon nivåene. Dette styrer eggløsningen og livmor s limhinnene. Syklusen gjentar seg så sant det ikke oppstår en graviditet. Da får kvinnen helt endrede hormonnivåer.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 375 Antall meldte tilfeller 25 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 År Kilde: fhi.no Antall tilfeller av klamydia i Norge 1986 2010. Tallene har gått noe ned de siste årene, men det er usikkert om det skyldes færre smittede eller at færre tester seg. Ca. 70 % av de smittede er under 25 år.
Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 382 antenner øye hjerne tarm 5 par føtter klo hjerte eggstokk rugehule Slik er en dafnie bygd.